blader, farger, mørke kvelder, høstluft, kulde, skjerf, kåper, duftlys, bøker, gresskar, paraply, skogstur, sopp, kakao, rim, musikk i øret, halloween, endelig ha en unnskyldning for å sitte inne, netflixmaraton, te, suppe, regnværsdager, votter, norske epler, vakkert landskap, tenne opp i peisen

Likes

Comments

Kjære tanker.

Hvorfor får dere meg alltid til å føle meg sånn?

Hvorfor forteller dere meg at jeg er en dårlig person, at jeg er mislykka?

Hvorfor roper dere alltid at jeg ikke er god nok?

Hvorfor sier dere at jeg er verdiløs og håpløs - mindre verdt enn andre?

Hvorfor hvisker dere i øret mitt om at jeg ikke fortjener å spise?

Hvordan kan dere si at jeg ikke fortjener å leve?

For det vet jeg nemlig at jeg gjør. Innerst inne vet jeg at jeg er verdt noe, at jeg fortjener å ha et godt liv, like mye som alle andre. Jeg vet at jeg ikke blir en dårlig person av å spise god mat. At jeg burde nyte mat og alle andre gleder i livet. At jeg er mer enn den egoistiske taperen dere påstår at jeg er.

Men du, du stygge stemme, som jeg aldri inviterte til å bo inni hodet mitt, du er så sterk. Du skriker alt du kan komme på av stygge kommentarer hvert øyeblikk av dagen. Du gjør hver dag, hvert måltid, til en kamp. Det var du som fikk meg til å mislike meg selv så inderlig.

Du er sterk, veldig sterk. Men vet du hva? Jeg kan være sterk, jeg og. Sterkere enn deg. Ikke akkurat nå, men om en stund. Jeg lover meg selv at jeg skal begynne å bygge meg selv opp igjen. For hver dag som går, skal jeg skal jeg drepe denne onde stemmen, litt etter litt. Hvis jeg gir deg mer kontroll enn du allerede har vil du ødelegge meg fullstendig. Og innerst inne vil jeg ikke at det skal skje. Det kommer ingenting godt av selvdestruksjon, jeg vet det, jeg vet det. Og derfor skal jeg kjempe.

Du er bare en tanke, en følelse - ikke et ekte menneske som har evnen til å røre meg. Du kan ikke gjøre meg noen ting. Du er ikke ekte, du finnes bare i hodet mitt. Så lenge jeg husker det, kan jeg klare dette. Jeg kan de, men da må jeg ha troa på meg selv. Jeg er faktisk sterk nok.

I dag prøvde jeg virkelig å gå utenfor min nokså trange komfortsone ved å ikke høre på deg, og vet du hva?
Denne dagen har vært bedre.

Likes

Comments