Studiekrav M7-5:

Gruppeoppgave i helsepolitikk: Kvinnehelse

Tale Theis, Jessica Pat og Aysel Mina Mercan


BIS 2014 B, Gruppe 6





Antall ord: 2727

Dato: 23. 05. 16



Innholdsfortegnelse


1.0 Innledning

   1.1 Avgrensning …………………………………………....…..……………....…....……. 2

   1.2 Begrepsavklaring ……………………………………………….….…….…...…........ 2

2.0 Oppgave 1: Alternativ 4 - Kvinnehelse …………………..………………….......……… 3

   2.1 Norge - barseldødelighet og den økonomiske utviklingen ………………...………. 3

   2.2 Norge - andre faktorer for å redusere faren for at moren dør i barsel? …...…….. 4

   2.3 Tanzania - barseldødelighet og den økonomisk utviklingen ……………...………. 5

   2.4 Tanzania - andre faktorer for å redusere faren for at moren dør i barsel? ……… 7

   2.5 Norge vs. Tanzania ……………………………………………………………..……. 8

   2.6 Konklusjon  …………………………………………….…...…………………..……. 9

3.0 Oppgave 2 ………………................................................................................................ 10

4.0 Oppgave 3 .………………………..…………………..…………………………..……. 11

5.0 Oppgave 4 .………………………..………………………………………...…….……. 12

6.0 Litteraturliste …………………………………………………………....…..………… 13



















1.0 Innledning

I dette kapittelet blir avgrensning og begrepsavklaring presentert.


1.1 Avgrensning

I denne oppgaven følger vi oppgaveteksten til studiekrav M7-5, der vi har fått alternativ 4 om kvinnehelse i oppgave 1. Ut i fra det har vi valgt å ta for oss et av verdens rikeste land, Norge, og sammenlignet dette med et av de fattigste landene i verden, Tanzania. Vi velger kun å fokusere på barseldødelighet og økonomisk utvikling (BNP).


1.2 Begrepsavklaring

Barseldød: er dødsfall hos kvinner i barsel, det vil si under graviditeten eller i forbindelse med en fødsel. I følge WHO er barseldød definert som dødsfall hos mor innen 42 dager etter avsluttet graviditet, der årsaken er relatert til eller gjort verre av graviditeten eller behandling gitt i forbindelse med denne, men ikke dødsfall som skyldes ulykker eller tilfeldigheter (23).


Bruttonasjonalprodukt (BNP): BNP per innbygger er lik summen av alle varene og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. Denne summen deles her på antall innbyggere i landet (2). I teksten forkorter vi bruttonasjonalprodukt per innbygger til BNP.


De forente nasjoner (FN): er en internasjonal organisasjon etterfølger av Folkeforbundet, som står for å stoppe krig og danne en plattform for dialog (19).


Verden helseorganisasjon (WHO): er et organ under FN. Organisasjonens mål er at alle mennesker skal oppnå en så god helse som mulig (20).







2.0 Oppgave 1 - Alternativ 4:

Kvinnehelse. Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Gjør rede for i hvilken grad en kan si at barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske utvikling, eller om det er andre faktorer som er viktige for å redusere faren for at moren dør i barsel?


2.1 Norge - barseldødelighet og den økonomiske utviklingen.

Barseldødligheten var mye høyere i Norge begynnelsen av 1900 tallet, grunnet mangel på medikamenter, kunnskap, utstyr og tilgjengelighet til helsehjelp. Mødredødeligheten i Norge på tidlig 1900 tallet lå på om lag 900 per 100 000 levende fødte (12). På begynnelsen av 1900 tallet ble den norske økonomien bedre og dermed levekårene bedre. Informasjon om viktigheten ved god hygiene ble også mer allmennvite og dermed ble infeksjoner radikalt redusert.


(9).


Mødredødeligheten i Norge ble radikalt mindre da antibiotika kom på markedet. Antibiotika kunne kurere barselfeber. En annen sentral grunn for at barseldøden minsket var muligheten til å gjøre blodoverføringer, grunnet store mengder med blodtap. Nedgangen av barseldød kan stort sett knyttes opp til medisinske gjennombrudd (10).


Selv om enkelt sosialpolitiske tiltak ble innført i Norge i begynnelsen av 1900 tallet var det ikke før etter andre verdenskrig den utviklingen av velferdsstaten først gikk oppover. Velferdsstaten gav folket trygder som: barnetrygd, syketrygd, allmenn arbeiderstyrt og arbeidsledighetstrygd. Disse trygdene ble samlet i folketrygden i midten av 1960 tallet (16). Utbyggingen av velferdsstaten var basert på arbeiderpartiet og det borgerlige partiets politiske enighet. Kostnadene for utviklingen av velferdstilbudet ble finansiert gjennom økning av skatten i 1960 og 1970 årene (16). Velferdsstaten gave økt behandlingsmuligheter og vaksinasjoner.  Det ble bygget flere sykehus og helsestasjoner. Det gjorde at reiseveien ble kortere, og det ble lettere å søke helsehjelp (12).


Norge er nå et av verdens rikeste land på grunn av naturressurser som vannkraft, olje, naturgasser og fiskeri/havbruk. Den gode økonomien har ført til at Norge kan ha den velferdsstaten vi har til dags dato (15). Mødredødeligheten i Norge i dag er blant den laveste i verden og har blitt lavere de siste tre tiårene. Det dør rundt 4 kvinner under fødsel i året og det vil tilsvar rundt 7 kvinner per 100 000 levendefødte (9). Dette kan vi anta er resultat av lettere tilgjengelighet til helsehjelp, bedre økonomi, mer avansert utstyr og god kunnskap.  


2.2 Norge - andre faktorer for å redusere faren for at moren dør i barsel?

Et trygt fødetilbud er bygget på kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Den er utarbeidet etter stortingsmelding nr 12 (2008-2009). Den setter krav til organisering, oppgaver, funksjonsfordeling og krav til god kunnskap innenfor svangerskap, fødsel og barselomsorg (8). Helsedirektoratet formidler dermed at barseltiden skal være påregnet av kontinuitet og helhetlig helsetjenester for kvinner, både friske og syke.  

Innleggelses perioden for pasientene har blitt kortere de siste tiårene. Dette medfører at det blir en økt belastning på helsepersonellet i kommunene for å ivareta både mor og barn. For at dette skal være gjennomførbart må kommunen både ha resurser og kunnskap for å håndtere dette (8). Helse og omsorg tjenesteloven inneholder flere forskjellige lover som er rettet mot krav på forsvarlig pasientsikkert og kvalitet (11). Loven sier i paragraf §3-2. 2 at kommunen har plikt til å tilby svangerskap og barselomsorgtjenester.  


Den mest sentrale årsaken til barseldødelighet i Norge er svangerskapsforgiftning. Symptomer på dette er høyt blodtrykk og eggehvite i urinen. Dersom blodtrykke til den fødene er forhøyet over lengre tid kan dette med føre til hjerneblødning. En måte å forebygge dette på er ved å ta vitale målinger regelmessig, observere og opprettholde en god kommunikasjon med pasienten (10).


2.3 Tanzania - barseldødelighet og den økonomisk utviklingen.

De fleste kvinner som dør som følge av graviditet, fødsel og barsel bor i utviklingsland. I utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder. FNs femte tusenårsmål er å redusere svangerskaps-relatert dødelighet. Undermålene deres var å redusere mødredødeligheten med tre firedeler og å sikre universell adgang til reproduktiv helsetjenester. Antall mødre som dør under svangerskap eller fødsel har gått ned i alle deler av verden. Siden 1990 har den globale mødredødeligheten sunket med 45 prosent, og mesteparten av reduksjonen har foregått etter år 2000 (1).


Områder med høy barseldødelighet gjenspeiler hvordan tilgangen er til helsetjenester. Dette understreker gapet mellom rike og fattige. Nesten all mødredødelighet forekommer i utviklingsland. Det er også store forskjeller for kvinnene i de landene når det gjelder høy eller lav lønn, og om de bor på landet eller i byen. Kvinnen har også i gjennomsnitt flere graviditeter enn kvinnen i industriland. På bakgrunn av gjennomsnittet fører dette til at kvinnen i utviklingsland har større sjans for barseldød fordi de utsetter seg for risikoen flere ganger, enn det kvinnen i industriland gjør (22). Sammenligner vi fruktbarhetstallet mellom Tanzania og Norge, så ser vi at antall barn per kvinne i Tanzania er ca. 2,5 ganger høyere (7).   


Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyser at de fem vanligste dødsårsakene er blødning etter fødsel, sepsis, usikker abort, hypertensjon og langvarig eller forhindret fødsel. Det er funnet at nesten hele 75% av alle barseldødsfall skyldes disse fem årsakene. De fleste barseldødsfall er mulig å forebygge hvis helsevesenet har løsninger for å forebygge eller behandle komplikasjoner (23). Kvalifisert helsepersonell er leger, jordmødre og sykepleiere. De er trent i å sette en diagnose og behandle fødselskomplikasjoner så vel som vanlige fødsler. Statistikker som FN får inn er en indikator og skaper grunner til å begynne med tusenårsmål. Indikatoren er et mål på helsesystemets evne til å yte tilstrekkelig omsorg for gravide kvinner (5).


Tanzania er et av verdens fattigste og bistandsavhengige land, med begrensende naturressurser. I 1960- og 70-årene var Tanzania det landet som kunne vise størst fremskritt på det sosiale området, men ikke innen økonomi. Etter en beskjeden økonomisk vekst i 70-årene, ble det tilbakeslag i 80-årene. Tanzanias økonomi avhenger fortsatt i stor grad av landbruket, som 2002 stod for ca. 45% av BNP og sysselsatte ca. 80 % av yrkesbefolkningen. Mangelfull elektrisitetsforsyning er et vesentlig hinder for økonomisk utvikling i Tanzania. Dårlig produksjon fører til at man ikke klarer å dekke landets behov. Deler av landet har dårlige kommunikasjon, særlig i sentrale innlandsområder. Kun en mindre del har fast dekke og veinettet har relativt dårlig forfatning (17).


På statistikken ser vi en nedgang på barseldød i Tanzania. Det høyeste registrerte antall døde var i 1990 med 910 per 100 000 levendefødte. Fra 1990 til 1995 ser vi enn liten nedgang, men der etter går tallene ned gradvis. Vi ser også at det går en nedgang fra 2010 til 2013, men den er ikke like stor som årene før. Året 2013 viser den laveste barseldødligheten på 410 per 100 000 levendefødte.

13275562_10206792094776733_1497175118_o.jpg

(6).


Målet for BNP brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land og her er det uttrykt i amerikansk dollar (3). I søylediagrammet på Globalis ser vi at Tanzania sin BNP har økt fra 172 til 998 US Dollar, mellom årene 1990 til 2014. Statistikken viser en relativ jevn linje fra 1990 til 1995, deretter øker BNP og holder seg likt til 2004, men vi ser helt klart at BNP øker mest fra 2005 til 2014.

13241543_10206792094696731_1175549288_o.jpg

(3).


Statestikkene viser kun tall og ingen garantert sammenheng. Vi ser er en økning i BNP og nedgang barseldødelighet. Ifølge WHO er kvinner i et land med høy inntekt, på flere legebesøk med kvalifisert helsepersonell for å sjekke tilstanden til seg selv og barnet sitt. Kvinner som bor i land med lav inntekt har kun 40% av dem fått helsetilbud etter hva som er anbefalt (22). Dette gir oss en grunn til å anta at en økning i velferd fører til bedre helsetjenester. Norge hadde som sagt høy barseldødelighet før naturresursene våre tatt i bruk, som førte til god økonomisk vekst.. I følge statistikken ser vi at BNP i Tanzania øker, og på tallene til barseldødeligheten synker, og det skjer på samme tidsrom. Utifra dette ser det ut til at påstanden at økt velferd fører til mindre barseldød. Disse statistikkene kan vise oss hvordan et land utvikler seg basert på tallene og gjør det mulig å sammenligne med andre land.


2.4 Tanzania - andre faktorer for å redusere faren for at moren dør i barsel?

Det er viktig at alle fødsler er ivaretatt av dyktige helsearbeidere fordi behandlingen de gir kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for moren og barnet. Det er viktig å forebygge uønskede og altfor tidlig svangerskap, fordi det kan ha sammenheng med barseldød. Alle kvinner, inkludert unge trenger tilgang til prevensjon, trygge aborttjenester og oppfølgning etter abort som er lovregulert (23). En av delmålene til tusenårsmålet nr. 5 er kunnskap og bruk av prevensjon både hos gifte og ugifte kvinner og tenåringsmødre (15-19) (1). Fattige kvinner som bor på avsides områder er minst sannsynlig for å få helsehjelp. Tanzania er et av de landene som har områder med lavt antall kvalifiserte helsearbeidere. Andre faktorer som hindrer kvinner å motta eller søke behandling under svangerskap og fødsel er problemer som avstand til nærmest helsetjeneste, utilstrekkelige tjenester, mangel på informasjon for kvinnen, kulturelle praksiser og fattigdom. Det er ca. 51% av kvinnene som faktisk får tilgang til helsepersonell under fødsel, men samtidig er det flere millioner kvinner som gjennomgår graviditet og fødsel uten kvalifisert helsepersonell. For å bedre og fremme mødrehelsen må barrierer som begrenser tilgangen til helsetjenester identifiseres. Målene for å forebygge barseldød til “Global Strategy and ending Preventable Maternal Mortality”:

- Ta opp forskjeller i helsevesenet knyttet til behandling av gravide kvinner og nyfødte.

- Kartlegge årsakene til helsesvikt relatert til barn og kvinner, både under graviditet og etter fødsel.

-Styrke helsesystemer til prioritere kvinner raskere når det er nødvendig.

- Prøve å etablere en ansvarfordeling så det sikrer kvalitet på arbeidet (24).


2.5 Norge vs. Tanzania

Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Hvert år dør ca. 500 000 kvinner som følge av graviditet eller fødsel. 99 % av alle dødsfall blant mødre og nyfødte skjer i utviklingsland, hvor mer enn 50 % av alle fødsel skjer uten noe form for assistanse fra helsepersonell (18).


I Norge har vi et støtteapparat vi benytter oss fra vi finner ut av vi venter barn til barnet vokser opp til en viss alder. Følgende tilbud som svangerskapskontroller, ultralyd og generelt god oppfølging av både kvalifiserte og kompetente leger og jordmødre, er noe av de tilbudene vi kan benytte oss av. Som resultat av dette er barseldødeligheten også veldig lav her til lands med 4 per 100 000 levendefødte, i forhold til Tanzania der 410 per 100 000 levendefødte (6). Selv om tallene er høy, kan vi bemerke oss på at som nevnt tidligere at året 2013 viser den laveste barseldød i Tanzania. Barseldødelighet kan være en indikator for hvordan levekår i et land er. Det kan være en sammenheng at jo høyere barseldødeligheten er, desto dårligere er tilgangen på samfunnsgoder som matforsyning, utdanning og helsetilbud,  men dette er noe vi antar.


Tanzania er et land der tidlig bortgifting av unge jenter og tenåringsfødsel relativt normalt, mens i Norge er dette langt fra normalt men i strid mot mennesket og loven. Dette er noe som er grove brudd på de menneskerettighetene vi kaller reproduktive og seksuelle rettigheter. Sist oppdatert fra 2007 er det registrert 128 levendefødte per 1000 fødsler blant unge kvinner 15-19 år i Tanzania (4).


2.6 Konklusjon

Vi ser at statistikkene kan vise en viss grad av sammenheng i landet og dermed anta at barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske utvikling. Faktorer som god økonomisk vekst i et land er viktig for utvikling. Å vite hvordan man skal ta i bruk naturresursene i et land kan være bidra til en økonomisk vekst, og dermed fremme helsen ved at levevilkårene blir bedret. Vi kan anta at dette spiller en rolle for barseldødeligheten i Tanzania. Som nevnt tidligere viser statistikken, under lik tidsperiode, at økt BNP og nedgang i barseldød kan ha en sammenheng. Norge har lovpålagt helsehjelp, som betyr at du får hjelp ved behov. Når helsesystemet har gode løsninger, hjelper det å forebygge sykdommer og komplikasjoner. Dette er noe utviklingsland har lite av og det “Global Strategy and ending Preventable Maternal Mortality” prøver å utvikle for å fremme mødrehelsen. De har også kartlagt årsaker og hvilke faktorer som spiller inn på hvorfor ikke kvinner i utviklingsland får hjelp under graviditet, ved og etter fødsel/abort. FN kommer med delmål for tusenårsmål nr. 5 for å synke antall barseldød og gi kvinnene bedre helsetjensester i utviklingsland.






3.0 Oppgave 2


Helsepolitikk: WHO sin definisjon på helsepolitikk omhandler beslutninger, planer og handlinger som må tas tak i for å nå gode helse må innenfor et samfunn (21).


Helsetjeneste: Er fellesbetegnelse på alle private og offentlige institusjoner og virksomheter i samfunnet som har til formål å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom å yte pleie og omsorg til syke mennesker eller å rehabilitere og attføre pasienter etter sykdom og skade (14).























4.0 Oppgave 3

Redegjør for hvorfor denne problemstillingen er relevant for en sykepleierstudents forståelse av helsepolitikk.


Hvorfor denne problemstillingen er relevant for oss sykepleierstudenter, er fordi det er viktig å ha forståelse for folkehelse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt (13), samt øke vår kunnskap om temaet. Kunnskap og forståelse av helsepolitiske problemer vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Norge er et rikt land med høy levestandard. Vi lever i et land med et godt helsevesen, der vi som kvinnelige innbyggere ikke trenger å bekymre oss for om vi har mulighet til å føde på sykehus med høyt kompetente helsepersonell til stede dersom det skulle skje noe. I motsetning til andre fattige land dør mange barn og mødre i sekundet verden rundt nettopp på grunn av bl.a. manglende tilbud, ressurser, helsepersonell og ikke minst kunnskap. Det er veldig relevant å for sykepleierstudenter å reflektere over helsepolitikk og folkehelse så vi kan følge med på utviklingen som både skjer i Norge og i utlandet. Ferdig utdannet sykepleiere og jordmødre utgjør en viktig ressurs for et lands nasjonale helsesystem. Det har mye å si for en å føde under trygge forhold på en helseklinikk. Med denne problemstillingen oppnår vi som sykepleierstudenter forståelse av dette helseproblemet. Som sykepleiere skal vi være engasjerte i helsepolitisk utvikling, og vi kan være med på å løse dette problemet ved å gjøre en forskjell. Med dette gjennom støtte og arbeid, samt engasjement i helsepolitikk, kan vi bidra til at mødre- og barnedødeligheten går ned/blir løst/bedrer seg.











5.0 Oppgave 4

Vis med eksempler hvordan en sykepleier kan anvende denne forståelsen til å påvirke dagens helsepolitikk.


  • Holder seg oppdatert innen eget fagområde, og kan buke sitt sykepleiefaglige kunnskap til forandring, og følger med i verdensbildet.

  • Er politisk aktiv og engasjert i helsepolitikk ved å f. eks. delta i politiske debatter og valg/avstemninger eller beslutte seg til/auksjonere sammen med store kjente organisasjoner, støtteauksjoner, demonstrasjoner eller underskriftskampanjer.

  • Er opplyst og deltar aktivt i den offentlige debatten med sin engasjement og overbevisning i det temaet det måtte gjelde.

  • Er engasjert og arbeider i den sosiale og helsepolitiske utvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.



















6.0 Litteraturliste


  1. FN. (2016). Status: Tusenårsmål 5. Hentet fra http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Redusere-svangerskapsrelatert-doedelighet/Status-Tusenaarsmaal-5

  2. Globalis. (Utdatert). BNP per innbygger. Hentet fra http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger.  


  1. Globalis. (Utdatert). BNP per innbygger i Tanzania. Hentet fra http://www.globalis.no/Land/Tanzania/(show)/indicators/(indicator)/182/(country2)/306.


  1. Globalis. (Utdatert). Fødsler blant unge kvinner (15-19 år). Hentet fra http://www.globalis.no/Land/Tanzania/(show)/indicators/(indicator)/544.


  1. Globalis. (Udatert). Fødsler med kvalifiserte pleiere. Hentet fra http://globalis.no/Statistikk/Foedsler-m-kvalif.-pleiere.


  1. Globalis. (Utdatert). Mødredødeligheten i Tanzania. Hentet fra  http://www.globalis.no/Land/Tanzania/(show)/indicators/(indicator)/406/(country2)/306.


  1. Globalis. (Utdatert). Statistikk over Tanzania. Hentet fra http://www.globalis.no/Land/Tanzania/(show)/indicators/(country2)/291#sub-list-11.


  1. Helsedirektoratet. (2010). Et trygt fødetilbud.(s. 1,4 og 18). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/245/Et-trygt-fodetilbud-kvalitetskrav-til-fodselsomsorgen-IS-1877.pdf.


  1. Jentoft, S. Nilsen, V. O., Hansen, D. R. (2011). Hvor mange kvinner dør i svangerskap?. Hentet fra http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap.


  1. Kjønnsforskning (2014). Norske mødredødsfall kan unngås. Hentet fra http://kjonnsforskning.no/nb/2014/04/norske-modredodsfall-kan-unngas.


  1. Lovdata. (2011). Helse og omsorgstjenesteloven. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_4.


  1. Nordhagen, R. Major, E. Tverdal, A. (2014). Folkehelse i historien. Hentet fra http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/folkehelserapporten/folkehelse-i-historien.


  1. Norsk Sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. ICNs etiske regler. Oslo: NSF. Hentet fra https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf.  


  1. Store medisinske leksikon. (2014). Helsetjeneste. Hentet fra https://sml.snl.no/helsetjeneste.


  1. Store norske leksikon. (2016). Norge. Hentet fra https://snl.no/Norge.


  1. Store norske leksikon. (2015). Velferdsstat. Hentet fra https://snl.no/velferdsstat.


  1. Store norsk leksikon. (2014). Økonomi og næringsliv i Tanzania. Hentet fra https://snl.no/%25C3%2598konomi_og_n%25C3%25A6ringsliv_i_Tanzania.


  1. Unicef. (Utdatert). Mor og barn. Hentet fra https://www.unicef.no/mor-og-barn.


  1. Wikipedia. (2016). De forente nasjoner. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_nasjoner.


  1. Wikipedia. (2016). Verdens helseorganisasjon. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_helseorganisasjon.  


  1. World Health Organization. (Utdatert). Health policy. Hentet fra http://www.who.int/topics/health_policy/en/.


  1. World Health Organization. (Utdatert). Health statistics and information system. Hentet fra http://www.who.int/healthinfo/statistics/indmaternalmortality/en/.


  1. World Health Organization. (2015). Maternal mortality. Hentet fra  http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs348/en/.






  • 23 lesere

Likes

Comments