Jeg føler meg som ett dødt menneske. Jeg går rundt i min egen lille boble og klarer ikke helt å finne veien ut. Det er en enorm klump i magen konstant, jeg venter nesten bare på en skikkelig smell. Jeg er redd for morgendagen, jeg er redd for å ikke føle meg god nok, jeg er redd for å føle meg utrolig ensom.

Dette er første 17.mai på kanskje 10 år hvor jeg ikke skal spille i korps, det er første 17.mai hvor jeg faktisk har takket ja til å jobbe på gamlehjemmet og ikke minst det er første 17.mai jeg virkelig har gruet meg til.

De siste årene har ikke 17.mai vært en god opplevelse, selv om jeg spilte i korps og måtte tidlig opp kjente jeg ensom på kvelden. Kroppen har vært sliten og psyken har vært på bunn. Det er kanskje en av grunnene til at jeg gruer meg ekstra mye til 17.mai i år. Jeg er så redd for å få tilbake disse tidligere følelsene, jeg er så redd jeg skal gråte i år også.


​Og jeg må jo selvfølgelig ikke glemme bunaden. Festplagget som er elsket og hatet på engang. Personlig synes jeg bunaden er et fint plagg, men temperaturen ute har alt å s, enten blir den for varm eller for kald, det er aldri noe i mellom. 

Men, selv om angsten skyhøy skal jeg prøve å kose meg imorgen. 

  • 11 lesere

Likes

Comments

Hei, det første innlegget på en blogg er alltid vanskelig. Man vet aldri helt hvordan man skal begynne og om noen i det hele tatt vil lese hva jeg skriver.

Men hvem er jeg?
Kort fortalt, jeg er ei 20 år gammel jente som kommer fra ei bygd utenfor Kristiansand. Dette kommer til å være en personlig blogg, men jeg kommer nok til å ha hovedfokus på psykisk helse. Jeg har blitt psykisk i mange år nå, både med angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg har opplevd mye, både på godt og vondt. Jeg vil være åpen og ærlig, for jeg mener det er viktig. Psykisk helse er et tabu og jeg mener det må mer fram i lyset, det er ikke bare kjendiser som sliter og alle er ikke så "ekstreme" som det ofte blir fremstilt i media og bøker.

Jeg vil vise meg selv og dem rundt meg at livet blir bedre. Livet er ikke så mørkt som jeg kanskje tror, jeg vil ikke la fortiden ødelegge for meg mer. Jeg vil leve igjen, og jeg kommer til å ta med dere på veien.


Følg meg gjerne videre, og gi meg gjerne tilbakemeldinger.
Husk livet blir bedre❤

  • 10 lesere

Likes

Comments