Om 1 måned, 8 dager og 10 timer er jeg på vei til Arusha, Tanzania!! ÆÆÆÆÆ. Det høres kanskje ut som om det er lenge til, eller kanskje det høres ut som det er veldig kort til. Jeg klarer ikke å tenke om det er lenge eller ikke, for meg virker det bare veldig surrealistisk. Det er rart å tenke på at snart blir drømmen min virkelig og kan får gjøre det jeg vil og det jeg brenner for.

Hva brenner jeg for? Jeg brenner for livet, å hjelpe andre og kjærlighet. Man kan aldri garantere noe i livet, derfor mener jeg at man virkelig må benytte seg sjansen til å leve livet og følge drømmene sine. Jeg er så heldig som har blitt oppvokst i en familie der jeg alltid har følt meg trygg og hatt noen å snakke med. Jeg har hatt det ganske lett og jeg har heller ikke opplevd så mye vondt. Derfor brenner jeg for å hjelpe andre. Jeg vil at barn skal få kunne være barn, de skal ikke se alt det grusomme som skjer. Hvis vi tar flyktning krisen som et eksempel så er det ikke noe tvil om at disse barna har mistet den uskyldige barndommen dems der de skal lære og utvikle seg. I stedet ser de sult, nød og lidelse hver eneste dag. Jeg mener at det er noe man må få endret på. Og jeg vet at det er flere som mener det samme, men man vet egentlig ikke hvor man skal starte. Og det vet ikke jeg heller. Jeg husker da jeg var 11 så jeg en gutt som hadde det vanskelig med familien sin, og jeg sa til mamma at jeg ville hjelpe, men jeg viste ikke hvordan. Og mamma smilte mot meg og sa at jeg hadde et godt hjerte og at jeg ville finne en måte der jeg fikk hjulpet de som trenger det. Verden er full av hat, og derfor tror jeg så sterkt på kjærlighet. Uansett form av kjærlighet, det er noe av det fineste som finnes. Tenk om vi hadde brukt halvparten av kreftene våres på å være irritert til å heller smile og være snille. Da hadde verden blitt et bedre sted. Man kan også bli såra i form av kjærlighetssorg og det er ikke en god følelse, og det er mange som har opplevd det. Men den følelsen er så spesiell, kjærlighet er spesielt og det vinner over alt.

Vanskelig og usikkert , ja det er det. Jeg har en drøm men hvordan skal jeg klare å jobbe med den drømmen jeg har? Det er veldig rart at jeg nå må begynne å tenke på sånne voksen tanker, om for eksempel hvordan jobb jeg vil ha meg og hvordan utdannelse jeg da må ta. Som sagt kan jo ikke jeg garantere for at den tanken jeg har hatt i hodet mitt blir akkurat slik i virkeligheten. Men det er derfor jeg drar på denne turen her, og tar dette friåret. Nettopp for å kanskje få litt mer peiling på hvordan jeg skal få drømmen min til å bli hverdagen min slik at jeg kan jobbe med noe jeg elsker. Ja det hadde kanskje vært sikrere om jeg hadde søkt juss, blitt en advokat og sittet på et kontor. Men da hadde jeg ikke gjort det jeg elsker og det jeg vil. Derfor er det så viktig å følge drømmen uansett om det blir vanskelig. Jeg er kjempe nervøs og usikker på dette året mitt nå og det som kommer videre. Men jeg får ikke gjort noe mer enn å gjøre mitt beste. For drømmen min er jo å hjelpe barn,, og det er det jeg skal nå i Afrika og kanskje i Vietnam også.


Så der er drømmen min, jeg er på god vei til å snart få den i oppfyllelse. Jeg har fikset flybilletter og alt som skal være fiksa med det. Alt som står igjen nå er vaksiner av ulike slag, pakke og finne ut av hvor jeg skal bo og hvor jeg skal jobbe. Jeg skal som sagt bo med en vertsfamilie så jeg får nok snart beskjed om hvem de er osv. Jeg gleder meg veldig.

Pakkeliste kommer snart.

- CORNELIA

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Vi har vel alle kjent på den "hva nå?" følelsen. Og det er helt naturlig. Det er også det jeg føler nå sent på fredagskvelden. Så litt late night tanker får vel være lov?

For sannheten er at jeg har spurt meg det spørsmålet i det siste og jeg har rett og slett ikke klart å svare på hva er det som skjer nå? Og som nevnt tidligere er jeg en person som liker å ha kontroll, så når jeg ikke klarer å svare på det "hva nå" spørsmålet blir jeg litt forvirra. Det er kanskje en av grunnene til at jeg drar til Tanzania. For å komme meg vekk fra hverdagen og det normale og oppleve noe som ikke jeg har så mye kontroll over. Det er sette ting i perspektiv er viktig når man går gjennom den "hva nå" følelsen.

Helt ærlig så har den følelsen vært hos meg lenge, selv om jeg har vist hva som skjer har jeg in the heat of the moment ikke klart å se videre. Og det kan være ganske leit og det er lov å gråte. Det er mange som tror at om man gråter så er det et tegn på svakhet, men jeg tror det er motsatt. Gråting er et tegn på sterkhet og viser at du er en person som lar deg ha de følelsene som kommer når du gråter. Psykologi læreren min kalte meg for et åpent overmenneske, og jeg skjønner ikke helt hva han mente, men jeg tror det har noe med at jeg er åpen om følelsene mine. Og trust me, jeg er følsom. Men det er en av mine sterkheter er at jeg er følsom. Det er noe positivt og så deilig å kunne let it go og gråte også komme sterkere tilbake. Dette mener jeg 100%. Så om noen kaller deg for en baby når du gråter, så kan du gråte litt til og tenke at du er sterk. For det er du!

Så derfor kan svaret til spørsmålet mitt (om vi skal holde det til følelser) at denne turen blir en følsom berg- og- dalbane. Det er nettopp her det med perspektiv kommer inn. Mens jeg driver å stresser om ting som virker ganske katastrofale så er det barn som har det langt verre. Og jeg sier ikke at mine følelser ikke er viktige, for det er de. Det er jo de tingene jeg opplever som er med på å utvikle min identitet så derfor er det lov for meg å kjenne på den "tomhet" følelsen eller "hva nå" følelsen.

Men det er fortsatt viktig å sette det inn i perspektiv og tenke på hvor heldige vi er. Og vi  kan jo få ulike perspektiver med folk i Norge, der folk opplever ulike kriser som kanskje er litt mer alvorlig enn de problemene jeg har. Men i Norge er vi utrolig heldige for at vi har gratis skolegang, eller noe så enkelt som tak over hodet. Det er dette jeg mener med å sette ting i perspektiv. Og jeg tror denne turen jeg skal på nå kommer til å hjelpe mye med det.

Det jeg håper på er at dette friåret mitt kommer til å hjelpe meg med å lette litt på den "hva nå" følelsen som jeg har hatt boblende inni meg. Jeg er en 18 år jente (som har hele livet foran seg) og et friår rett rundt hjørnet. Og ja, jeg trodde kanskje jeg hadde alt i kontroll i det ukontrollerte livet jeg lever i. Men jeg har nettopp blitt ferdig med 13 års skolegang, og jeg har ikke så mye peiling på hvor jeg skal gå videre. Men jeg har en drøm og denne drømmen er så stor og verdifull for meg så den overvinner all frykt for fremtiden jeg har. Jeg vet at jeg skal jobbe med denne drømmen for resten av livet mitt så når det kommer til april neste år når det er frist for å søke på studier, skal jeg ha funnet noe jeg vil som hjelper meg med å komme nærmere drømmen min.

Det med "hva nå" er noe som skjer i livet, og vi skal føle på det, men det er viktig at den ikke blir der. For da kan fort ting bli negativt og det har jeg også kjent på. Så sammen skal vi vel klare dette? Det går jo helt fint at vi ikke vet alt. Men det jeg vet er at nå denne fredagskvelden så har jeg kanskje ikke vært den normale glade Cornelia. Jeg har vært litt lei meg, noe som er lov. Jeg har kjent på den "hva nå" følelsen og følt meg ganske nytteløs, sånn om at det er ikke noe mer etter "hva nå". Og disse tankene er røde tanker, dårlige tanker som ikke skal være lenge inni meg, men fortsatt viktig at jeg lar de følelsene være der her og nå. Også våkner jeg opp i morgen og får en bra dag. Hovedsaken er at jeg vil så gjerne og skal, ja jeg SKAL klare alt jeg har drømmer og planer om. Kanskje det blir noen hindringer på veien her og der. Men da prøver jeg igjen når tiden tillater det også slår jeg sterkere til. Mer enn det får jeg ikke gjort.

Jeg er intet mer enn ett menneske, jeg har 2 velfungerende lunger, tarmer, magesekk og et hjerte som har det litt vondt. I'm only human og denne "hva nå" følelsen skal bli fikset. Og et kort svar til hvordan den skal bli fikset, er gjennom at jeg forbereder meg så mye jeg kan til denne turen, er med venner og familie og etter hvert (snart) reiser til Tanzania for å gå etter drømmen min.

Hvis dere er i samme båt selv, er det bare å si det! Vi mennesker er skapt til å være med andre mennesker og hjelpe hverandre. Og dette er terapi for meg, det å skrive og dele mine tanker.

Nå er jeg trøtt og skal legge meg under dyna. Håper alle har en fin kveld hvor enn dere er, sweet dreams.

- CORNELIA

Likes

Comments

Hei hei! I det siste har jeg tenkt mye på reisen min og hva det lønner seg å bruke tid på. Jeg har planlagt masse og funnet ut av hva jeg må spare til selve turen og betale i forkant. Det er ulike ting jeg må prioritere og friåret mitt har vært i tankene mine i en god stund nå. Jeg tenkte jeg skulle dele noen tips jeg har til dere som kan hjelpe med å gjøre reisen litt lettere!

- Finn dine 5 mål for reisen. Det er greit å vite hva du skal bruke tiden din på når du er på reisen din. Hva er det som er viktig for deg å se, er det noe du MÅ se? skriv det ned og ta med listen på turen din.

- Hva er reiseruta di? Hvor skal du og hvilke land skal du først til? Det er på tide å finne et kart og tegne eller skrive hvor du skal, her kan det være fint å tenke over rekkefølge på turen. Hvis du bare skal til ett land kan du printe ut et kart av det området.

- Lag en liste. Denne lista burde inneholde litt av alt, men mest om hvor du skal og hvor lenge du skal være der. Denne lista hjelper til senere planlegging.

- Budsjett. Dette er et ord som ikke mange liker, fordi det virker så komplisert. Men det er ikke det. Du kan lage et enkelt budsjett ved å skrive ned hva du trenger, for eksempel vaksine og hvor mye det koster. Så må du ha flybilletter, da skriver du ned det og hvor mye det kommer til å koste deg. Så du lager to kolonner, den ene for hva du trenger og den andre for hva det koster. Til slutt regner du total summen og det blir budsjettet ditt. Så kan du lage ett budsjett på selve reisen, altså mat og losji osv.

- Spar!! For å få til budsjettet må du ha penger og det klarer du ikke uten å spare. Jeg har laget min egen sparekonto som jeg kaller for friår. Denne kontoen har jeg i tillegg til den originale sparekontoen som foreldrene mine har tilgang til og brukskontoen min som jeg bruker vanlig. Det jeg gjør er at hver gang jeg får lønning eller penger setter jeg det inn på friår kontoen min slik at pengene mine blir der. I tillegg har jeg kun 1000 - 1500 i måneden som jeg bruker vanlig. Dette er min begrensning. Da vet jeg hva jeg kan bruke pengene mine til og noen ganger må jeg droppe å bli med på noe som koster penger. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å spare så masse, men etter jeg lagde friår kontoen min i februar ish har alle jobbpengene mine gått inn der og jeg har spart opp en del som jeg er veldig fornøyd med. Det er noe med å kunne si at man har betalt for turen selv som er litt digg.

- Research på praktiske ting der du skal. Hva er tidsforskjellen, hva er valuta kursen, type stikkontakt osv.

- Finn inspirasjon til reisen. Jeg elsker å lese bøker, og det finnes mange bøker om ulike land og kultur. For dere som ikke liker bøker, er film alltid et alternativ. Hovedpoenget er å finne informasjon om landet du skal til slik at du er litt forberedt.

- Lag en mappe enten på datamaskinen eller papir. Her lagrer du alt av informasjon du finner. Og budsjettet kan også være nyttig å ha i denne mappen. Da er alt lagret på ett sted og lett å finne når du skal forklare til foreldrene dine hva og hvor du skal. Foreldrene dine burde kanskje allerede vite det før du begynner å planlegge turen da... haha

- Undersøk om hvilke vaksiner og visum du må ha. Jeg må ha en del vaksiner som må tas før jeg drar. Mens når det gjelder visum får jeg et arbeids visum siden jeg skal teknisk sett jobbe. Men det er greit å vite om de voksne tingene som pappa alltid har hatt ansvar for som jeg plutselig må tenke på selv nå.

- Lag en pakkeliste og checkliste! Disse listene skal bli bestevennene dine og være med overalt! Jeg skal lage en mer detaljert pakkeliste av det jeg skal ha med når turen min nærmer seg... som den gjør.

Håper disse tipsene hjelper deg, om du også skal reise. Og det er bare å komme med noen requests om hva jeg skal skrive innlegg om, jeg skriver om stort sett alt :)

-CORNELIA

Likes

Comments

Det er ikke lett å planlegge noe som skal være et friår, for det skal jo være litt spontant og fritt. Men noe kan man planlegge. Jeg skal reise alene, noe som kan både være morsomt, men også litt skummelt. Derfor fant jeg en organisasjon som heter Projects Abroad Norge som har mange ulike frivillige prosjekter rundt i verden. Gjennom denne organisasjonen får jeg en del av planleggingen allerede dekket, men det er masse jeg må gjøre selv.

Det første man må vite når man skal planlegge en tur er jo selvfølgelig hvor man skal. I mitt tilfelle blir det Arusha i Tanzania som er en by som ligger ca 1000 meter over havet. Det er jo mange fantastiske steder å dra til, men det viktigste er at man velger et sted som interesserer deg. Om du liker safari, regnskog, vinter, storby osv. Finn noe som passer til den du er og det du vil.

Da kommer man til hva, altså hva skal man? Jeg skal være frivillig arbeider for et menneskerettighets prosjekt også skal jeg jobbe frivillig med barn i barnehjem og steder der barn trenger hjelp. Jeg tenkte lenge på backpacking og det ser jo utrolig morsomt ut det og! Alt er jo lov. Men det er greit å vite litt hva man skal i forkant så man kan forberede seg på det. Jeg er i allerfall en person som liker å ha litt kontroll, eller nei jeg liker å ha stål kontroll på alt. Så for meg er det viktig at jeg vet hva jeg skal når jeg først skal være borte så lenge.

Ja, hvor lenge blir jeg borte? Hakke peiling. Altså jeg har et friår, så jeg tenker jeg går der jeg føler for. Meeeen jeg vet jo noe da. I Tanzania skal jeg være bort totalt i 8 uker. Dette er 8 uker med organisasjonen, deretter kan det hende at livet fører meg noen andre steder. Men startdatoen er i allerfall 1. september. Ja det er ganske snart, og jeg begynner å kjenne på den følelsen at shit! jeg skal reise bort haha!

Hvordan jeg reiser blir jo da med fly, en ganske lang flytur. Jeg har fortsatt ikke kjøpt flybillett så det burde jeg jo gjøre snart. Vaksiner, pakking osv går også under hvordan. Hvordan skal jeg få til dette? Skal jeg pakke i en stor tur sekk (anbefales) eller skal jeg være heftig diva med en stor rosa trille koffert (anbefales ikke). Hvordan handler om hvordan du reiser, hvordan du skal få med deg det du trenger, om du reiser med en organisasjon eller en gruppe eller backpacking. Jeg liker at jeg skal reise med projectsabroad fordi det er tross alt første gangen jeg skal reise alene og da er det like greit at jeg gjør det med noen som vet hvordan man gjør det. Altså nøkkelordet er hvordan.

Mamma derimot, liker ikke at jeg skal reise alene, hun ville heller at jeg skulle reise med noen. Så det er bare å ta kontakt om dere vil reise dette året så drar vi sammen et sted! Men, jeg anbefaler at man er klar over hvem man skal reise med. Om det er alene, eller sammen med noen. Eller i mitt tilfelle: alene, men sammen med en organisasjon.

Sist men ikke mins, hvorfor? Hvorfor reiser jeg? Dette kan bli sitt eget innlegg, men jeg skal prøve å ta kort versjonen. Det er drømmen min. Helt siden jeg var 11 (7 år siden) har jeg hatt lyst til å hjelpe barn som ikke har vært like heldige som meg og de fleste andre barna i Norge. Etterhvert som jeg har hatt psykologi, menneskerettigheter og vært i styret for sos barnebyer har denne drømmen vokst. Jeg vil hjelpe disse barna. Tenk at det er så mye elendighet i en verden som kan være så fin. Tenk at det er barn som har sett foreldrene sine dø rett foran dem. Tenk at det er barn som har blitt kidnappet eller tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Dette er urettferdig og strider mot alle menneskerettighetene. Menneskerettighetene er universelle, det betyr at de skal være der for alle, men sånn er det ikke. Disse barna vet ikke en gang hvilke rettigheter de har. Det er det jeg vil lære dem. Det er drømmen min. Jeg vil bli kjent med barna, får høre deres historie og formidle denne historien til resten av verden. Jeg vil vise dem hvilke rettigheter de har, og hjelpe dem til å fullføre deres drømmer. For én ting jeg tror på er at dreams do come true if you believe.

Det er fortsatt masse igjen å planlegge, men dette er de viktigste tingene jeg skal tenke på.

-CORNELIA

Likes

Comments