Spørsmålsrunder

Da åpner jeg kommentarfeltet, slik at jeg kan kjøre en spørsmålsrunde 😊 Vet ikke hvor lenge jeg holder det åpent eller om jeg i det hele tatt får noen spørsmål, så me får sjå! Still de også på facebook, vil du det.

Merk; kritikk er lov, men da skal det være saklig. Jeg får Ole til å gå igjennom kommentarene før jeg leser de, så stygge kommentarer er det ikke vits i å komme med, de vil bli sletta før jeg leser de 😊

Likes

Comments

Personlig

Har du blitt stoppet av politiet fordi de ville skryte av kjøringen din? Nei? DET HAR JEG!

Å hei, hvor det går! Akkurat på denne timen hvor jeg ganske sårt trengte bekreftelse på om jeg kjører bra eller ei, var det nettopp det jeg fikk ❤

Kjøretimen i dag var jeg først litt usikker på. Jeg har jo hatt Storm alene to ettermiddager/kvelder på rad, og den fyren der skal jo helst ligge oppå nesa di når han sover. Jeg er vant til at han ligger hos Ole, og vi har stor seng, så jeg merker ikke så mye til han. Men når han ligger som limt inntil kroppen min hvorpå jeg ikke kan røre på meg, fikk jeg ikke mye søvn i natt. Sov litt i bilen på vei til Oslo, men langt ifra nok. Så jeg var skeptisk til kjøringen i dag, men det gikk SUPERT!

I dag skulle jeg lese skilt, hovedfokuset var på at jeg skulle se om vi var på forkjørsvei eller ikke, og om jeg hadde vikeplikt eller ikke. Dette gikk veldig bra, og ikke lenge etter timen hadde startet, så jeg at Ole fulgte etter oss i bilen 😂 Hadde dog bedt han om det, for å få litt info om jeg kjører bra eller ikke. Men jeg ble faktisk litt overrasket når jeg så han i speilene, trodde jo ikke han faktisk skulle gjøre det. Forrige kjøretime ble jeg litt satt ut når jeg skulle se etter forkjørsvei skilt, og gjorde det dermed litt dårlig. Men i dag var jeg veldig bevisst på det, og det gikk kjempe bra!

Og så skjønner du, sååå.........

Så dukker politiet opp bak oss, kjørelæreren ba meg stoppe og slippe de forbi, da de var under utrykning. Men de kjører aldri forbi. "Er det oss de vil tak i?" Og så ser jeg at han kommer ut av bilen, går mot vinduet mitt, and I´m like WTF DO I DO? Jeg tar da ned vinduet, hilser på ham, også sier han til meg; alle andre kjørte feil der, kun du som kjørte riktig, så det bør du ta med deg! Altså. Politiet stoppe meg for å gi meg skryt for kjøringen min. Altså altså altsååå, HALLO! 😃😃😃 Det er jo ingen andre som står høyere på rangstigen enn de, også får jeg SKRYT for kjøringen MIN?!

Kjørelæreren sa til han at jeg kjørte med venstrefots gass og med styrekule, og da fikk jeg jo bare enda mer skryt! Hahaha, tror kjørelæreren ble litt satt ut ho og, var andre gang ho hadde blitt stoppet av politiet på TYVE år, også var det fordi jeg skulle få skryt for kjøringen min? Hihi! Ho sa at dette måtte jeg dele offentlig, da dette var STORT! Ho bemerket at det var midt i Oslo by, også var det KUN grunnet min gode kjøring! STJERNE I BOKA!

Så nå er jeg fornøyd 😊❤ Neste time blir dobbelttime, da jeg skal øve på å bytte felt. Så får vi se hvordan det går! Men who cares, har fått skryt for kjøringen min av politiet jeg så! 😃 I´m doing great!


Likes

Comments

Storm

Jeg har faktisk ingen praktiske hjelpemidler rundt eller ved Storm, men tankegangen min er ett stort "hjelpemiddel". Så jeg tenkte da jeg kunne forklare hvordan jeg gjør vanskelige oppgaver lettere for meg/oss å gjennomføre 😊

Rule number one; har du ikke troa på deg selv, kommer du ingen vei.

La oss starte med når vi står opp. Det første jeg gjør, er at jeg planlegger. Hvor skal jeg gå, hva må jeg gjøre før jeg går(åpne dører f.eks), hva må jeg gjøre mens jeg går. Er Storm trøtt? Er han grinete? Er han våken? Er han blid? Hva har jeg på meg, er det i dag bedre for meg å ta av meg det jeg har på meg fordi han virker urolig? Eller går det greit at jeg har på meg pysjen fordi han virker salig? Neste steg er å ta med seg Storm. Få han ned til enden av sengen hvis mulig, eller så er han nå der så tett inntil at det letteste er å ta han fra der du reiser deg opp? Greit, du tar han opp. Se igjen på veien videre, forsikre deg igjen at det ikke er noe der - gå.

Er det noe i gangen du må ta hensyn til og få med deg når du går? Er det noe inne på badet som er lagt kronglete til slik at veien din til stellebordet blir "utrygg" når du holder Storm? Hvis så, sett han ned, flytt det eventuelle som "ødelegger" veien, eller be Storm komme til deg ved stellebordet. Du har satt han ned, ber ham om å komme til deg. Om du tror han vil gå ifra deg i dag fordi han er urolig, lukker du døren før du går til stellebordet. Du kan også ta han opp før du går til stellebordet. Da må du tenke på måten du skal løfte og holde ham på. Hvilke vei er det enklest at han står? Ansiktet i mot deg? Ryggen i mot deg? Velg hva du tenker er enklest i forhold til hva du har rundt seg som beina hans kanskje kan røre.

Er det ikke noe i din vei mot stellebordet, kan du bare gå i mot det, gjøre det samme som du gjør hvis det var noe der. Hva kan beina hans røre, hva kan han få tak i? Hvem side er enklest for deg å legge han ned på i dag? Hvilket humør er han i, og hvilken side er da best? Hva ligger på stellebordet? Er det noe du må flytte på? Du må legge han langt nok inn, så tilpass stellebordet før du legger han ned, men pass på at du ikke setter han for langt ut på kanten i mens, han kan skli og falle. Stellebordet kan jeg også rydde samtidig som jeg rydder bort dette som lå i veien på gulvet.

Vel ryddet, gjenstår bleiebytte, tannpuss og påkledning. Legg en hånd på Storm, sett på vannet. Ta opp vaskekluter, separer disse i fra hverandre mens vannet blir varmt. Pass på hvor du står, ikke stå for langt unna slik at han kan rulle rundt. Bleier og klær har jeg allerede plassert nærme stellebordet slik at jeg kan ta det fra der jeg står. Hold en hånd på Storm, se an humøret hans, finn ut om du må være kjapp, eller om du kan ta en "koselig vask". Ta deretter vaskekluten på Storm, vask og tørk ham. Det neste du gjør, er igjen å se an humøret. Nå skal bleien på, så da må du igjen planlegge. Hvordan ligger han når du skal ta den på, ligger han slik at det er en viss fall fare der? Legg han dermed lenger inn, rydd unna klær og diverse før du skal snu han mens du tar på bleien.

Bleien er på - tannpuss neste. Marker deg igjen humøret hans. Mer blid? Mer glad? Velg hvordan du plasserer deg etter humøret hans. Er han urolig og "sparkete", plasserer du deg slik at han ikke har sjans til å sparke deg bakover. Velg deretter om du mener du må holde hendene hans nede, eller om det går greit å pusse de uten at du gjør det. Gjør det ikke det, holder du armene nede, plasserer deg utenfor sparke sonen, holder hodet hans rolig mens du pusser.

Deretter er det klær. Velg hva som er enklest å kle på han etter humøret hans. Klær har du allerede lagt frem, så velg det settet du tenker er enklest etter dagens humør. Er han urolig og vrir mye på seg, lønner det seg å kanskje ta en body i dag, eller en heldress. Alt ettersom hvor urolig han er. Deretter kommer sokker. Ikke det enkleste med en baby som sparker og er urolig. Ta derfor de nyeste sokkene du har til ham, de er lengst og størst, enklere å få på en baby som sparker i fullt firsprang. Deretter er du ferdig. Se igjen an gulvet og veien ut av badet. Er det enklest å sette han ned ved stellebordet, eller er det lettere å bære han ut fordi det er mye han kan ta med seg og leke med på gulvet?

Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige. Jeg har mange andre løsninger enn de som nevnes her, jeg har løsninger på hva jeg gjør hvis kroppen min er teit, hva jeg velger å gjøre først hvis han er urolig, hvordan jeg skal gjøre de forskjellige ting, hvilken arm det er enklest å støtte ham opp med i dag . . . . . det er mye. Jeg er glad jeg er kreativ og løsningsorientert. Alt varierer fra dag til dag, også fra sted til sted. Han kan være rolig i senga, men bli urolig når han kommer inn på badet, for eksempel. Det jeg har skrevet over, er både og. Mest urolig. Han er veldig sjeldent det, men nå fikk du bli med på en dag hvor han er litt av det.

Som du ser, jeg har skrevet mye og detaljert, og dette var kun én løsning og andre trivielle "kanskje" løsninger. Jeg hadde planer om å ta hele dagen, men jeg innså at da ville dette bli veldig langt. Jeg tenker på flere forskjellige måter, jeg observerer også det rundt meg/oss og veien videre godt. Hvilken vei skal vi velge i dag.

Merk; joda, det er mange tanker og løsninger, jeg har garantert fundert litt på alle sammen, men dette er på ingen måte slitsomt for meg. Jeg har gjort det slik i det som i år blir 9 år nå, og nå er jeg så vant til det at jeg egentlig ikke tenker over det. Jeg har med meg en ekstra nå, det skal sies. Men det utfordrer bare hjernen min litt ekstra, nå er det en til å tenke på 😊 Og det har faktisk gjort at jeg har fått mer "tenke plass" i hjernen nå, da jeg har dyttet andre idioter ut til fordel for hjertet mitt 💙

So that´s that! Jeg kan sikkert lage flere løsninger også, bare skrik ut, så gjør jeg det 😊 Men ikke nå, nå skal jeg sove!


Likes

Comments

Storm

Nå bryter jeg egentlig regelen min om å ikke blogge på kvelden/natten, da jeg ganske ofte klarer å vinkle det negativt/trist, uten at det nødvendigvis behøver å være det.

But shit same.
Den uka her, har jeg hatt Storm alene i fire dager. Alene som i etter barnehagen alene. Og det har gått kjempe bra. Ikke som i at det ikke har gått bra før, men som i at nå har jeg hatt lyst til det. Vært komfortabel med det. Selvfølgelig har jeg hatt lyst til å være med han, jeg er komfortabel rundt og med han, MEN - jeg tror nesten du må oppleve det og stå i min situasjon, men det har IKKE vært en god følelse når Storm går til døren skrikende og gråtende etter pappaen sin. Jeg har også ofte måtte jobbe ganske hardt med det for å få han til å gi seg, men det er kanskje bare noe jeg selv har følt. Den uken her derimot, den.

Denne uken har han vært kjempe enkel. Litt oppstarts trøbbel på mandag, men det løste seg lett. Han har vist seg mer åpen mot meg, akseptert at nå er det bare meg og mamma, pappa er ikke her akkurat nå. Jeg må samtidig se litt mer åpent på det at han er så pappadalt. Jeg mener - Ole gjør mye mer fysisk med han enn hva jeg gjør, og da blir det jo en sterkere tilknytning der, Ole "bruker" han mer. Men han viser at han stoler på meg, kommer til meg for å bli løftet opp, og er fornøyd når jeg løfter han opp.

Men denne uken her, den har vært noe for seg selv. Han har vært så mye mer... jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det. Han gikk til døren for å lete etter pappa i starten av uken, i dag har han ikke gjort det en eneste gang. I dag opplevde jeg også noe nytt. Hvis Ole f.eks går på badet og forsvinner ut at Storm sitt syne, skriker han til og går etter. Akkurat den har jeg syntes har vært sur lenge, han gjør aldri sånn med meg. Frem til i dag.

Jeg og min pappa hadde hentet han i barnehagen, vi kom hjem hvor han fikk testet bilen sin, og så skjer det - jeg går rundt hjørnet på vei til badet slik at han ikke ser det, og da skriker han til og går etter meg. ENDELIG!!!!!!!!!!!

Du aner ikke hvor glad jeg ble for akkurat det der 💙

Har også merket noe annet på han i det siste. Han har aldri vært skeptisk eller redd nye mennesker før, - ALDRI. Han har tatt alt med en stor ro. Men nå i det siste har han blitt litt tullete, og liksom gjemmer seg bak beina til pappa hvis han møter noen nye eller folk han ikke ser så ofte. Han gjør det gjerne med ett glimt i øyet, men ofte kommer han bort for å søke "sikkerhet", uten at det virker som om han faktisk er redd/skeptisk. Jeg vet ikke, kanskje han bare tuller for å få oppmerksomhet fra de "nye". Han har heller aldri vært den som søker oppmerksomhet, da han får nok av det. Så jeg vet ikke helt hva det kan være, tull eller ei 😊

Denne uken har hvert fall vært fin, og jeg gleder meg til neste! You see... Ole kommer nemlig til å gjøre alt i sin makt for å få Storm over på "sin side" igjen 😂 Så da gleder jeg meg og håper jeg får en like bra uke som denne, om ikke bedre 💙

Likes

Comments

Storm

Tenkte jeg skulle oppsummere litt over hva som har skjedd i Storm sitt liv dette året her! 😊 Dessverre har jeg enda ikke skjønt bilde greine her hos nouw, så det får holde med ett bilde fra januar!

JANUAR
Fra hva jeg ser og leser på facebook, var dette måneden han lærte seg å vri seg fra rygg til mage, og plassere armene under seg! Dette var tidlig, 2. Januar. Jeg er usikker på om han hadde lært seg å vri seg over på magen før dette, men 2. Januar klarte han hvert fall å plassere armene sine når han vred seg over på magen! Storm tok også pass bilder tidlig denne måneden 😊 9. Januar klarte han å snu seg fra magen og over til ryggen! Når jeg tenker meg om, vil jeg da tro han kanskje snudde seg fra rygg til mage litt tidligere enn 2. Januar. Jeg mener - går det så fort som i at han den 2. Januar snudde seg fra rygg til mage, og så den 9. Januar fra mage til rygg? 10. januar var han på badeland! Usikker på om det var første gang. 11. Januar var han 9470 gram og 70 centimeter, mens han den 13. Januar var seks måneder! Han var også veldig flink som hjalp til når jeg skulle løfte han opp fra gulvet 😊 Uten at jeg helt forstår hva jeg mente med det i den statusen 😂 En tann kjente jeg også! Han fikk hilse på kattene til Camilla også, samt smake på potet og gulrot.

FEBRUAR
Storm fikk smake på sitron, og han likte det! "Testa" også ut latteren og gleden hans mye ved å få han til å le og smile 💙 Den første gode helsesøster timen skjedde også denne måneden her, det eneste da var at fontanellen hadde lukket seg. Han lærte seg også at han kunne dra seg bortover til siden når han lå på magen! Hahaha, leser også at han begynte å herme etter leke knurringen til hundene 😂 Ja, facebook forteller meg det meste 😜 Denne måneden byttet han også over til ett større bilsete 😊 Han fikk også smake på most frukt i en rar smokk, noe som var suksess! Legen på helsestasjonen var visstnok heller ikke bekymret for at denne fontanellen hadde lukket seg, da han var der han skulle være fysisk og utviklingsmessig.

MARS
I mars var vi på sykehuset for å bare dobbeltsjekke denne fontanellen, og da sa legen at han bare var en av de få som den lukket seg tidlig på. Vi fikk igjen bekrefta at han var en stor gutt, da legen bare; det er jo ikke noe rart i når pappaen hans er tre meter! 😂 Så! Haha, det fikk vi jo også bekreftet når vi var på KID, når vi sa han var 8 måneder, og da gikk det en forbi som sa; Den der var svær! Lille sumobryteren 💙 Han fikk også smake mer på søtpotet og gulrot. Jeg er usikker på om det var nå hermingen etter ord vi sa begynte, men facebook forteller meg at han hermet etter meg når jeg SA hehe! Fiskepinne fikk han også smake! Nå var han 10 720 gram, og 75 centimeter lang 😊 Hahaha, leser også at han fikk mange tenner den uka jeg var alene med han! Han fikk smake på mye denne måneden, lasagne også! Han fortsatte også med å hjelpe til når jeg skulle ta han opp fra f.eks stellebordet. Vi var i Krakow også, flyturen gikk kjempe fint med Storm 😊 Han lærte seg også at han kunne slå med ting! Barnehageplass fikk vi også, selvom det ikke ble den vi endte opp med.

APRIL
Her hadde han en periode hvor han våknet på morgenen og ville ha grøt, men etter han hadde fått grøt ble han grinete og ville sove igjen! 😂 Han begynte også å dra seg fremover, uten at jeg egentlig skjønte hvordan han fikk det til 😜 Han satt seg også opp alene selv 💙 Hahaha, teksten henger sikkert ikke sammen i dette innlegget, men det er fordi jeg skriver inn etter hver status jeg leser 😜 "Byttet" også barnehage den måneden her, da miljøarbeideren til Ole fikk tak i en plass i en barnehage som er ganske nærme oss, så jeg bestemte meg for å dra å se på den, selvom jeg egentlig ikke ville i utgangspunktet. Første inntrykket var utrolig godt, så jeg sa ja! Storm startet der i august.

MAI
Denne måneden startet med at han veide 12,4 kg, og var 78 centimeter lang! I starten av måneden satt han seg også opp helt alene, noe jeg dokumenterte med OG DER SATT HAN SEG OPP! 😄 I april så gjorde han det nemlig mellom beina mine, men nå var det alene 😊 Photoshoot hadde vi også 💙 Den 5. Mai dro vi på ferie til USA, New York, hvor vi var i to uker! Det var også denne måneden han begynte å bli skikkelig pappadalt, noe av grunnen var nok at jeg hadde gått litt for langt og litt for lenge, så Ole, pappa og Storm var noen dager uten meg som måtte være igjen på rommet. Han bablet og pratet mye når han "fylte" 10 måneder 💙 Vi feiret 17. Mai der nede 😊 Hahaha, jeg, Storm og Ole sov faktisk i 15 timer når vi kom hjem! Baby med godt sovehjerte, sa du? Han satt også godt alene nå! ...som jeg vel tror jeg har sagt på tre forskjellige måter nå 😂 Vi bestilte også b0ble møbler til han, og det har hjulpet fysikken hans enormt mye, han utviklet seg i rekordfart når han fikk de!

JUNI
Nå tror jeg faktisk han snart skulle begynne å reise seg opp langs bord og stoler, da jeg har postet ett bilde hvor han står ved bordet, også har jeg skrevet "nå skjer det snart :o"! And so he did 💙 3. Juni reiste han seg opp ved bordet! Jeg vil si det var b0ble møblene som fikk fart på utviklingen hans, og de brukte han mye nå 😊 Han hermet etter hostinga mi, han reiste seg mye opp, han falt også mye og rullet rundt! 11 måneder ble han også 13. Juni 😊 Han begynte også å gå litt rundt bordet nå! Storm sluttet også med fysioterapi nå, selvom han fikk litt oppfølgning i ettertid, fordi jeg tok kontakt. 12,9 kg og 80,5 cm var han mot slutten av måneden. Han fikk også smake ganske mye "normal mat"! Mye mulig det var mer enn hva det høres ut som av det jeg skriver, det husker jeg ikke 😝 Han sov fremdeles i babynesten sin! Hahaha, ser også nå at han fant pynt som sto i vinduet når han utforsket!

JULI
Fire tenner var på vei opp den 3. Juli 😊 Den 13. Juli hadde han også bursdag, ETT ÅR 💙 Han var også fortsatt der at han sovnet i fanget mitt 😍 Den 16. Juli feiret vi bursdagen hans, og det var full ståhei med masse kaker! Han fikk være litt ute på gresset nå også, selvom han helt sikkert hadde fått gjort det før og 😊 Han fikk også bade ute i basseng nå! Kom seg også opp i sofaen for første gang, uten hjelpemidler 💙 Vi reiste også til Krakow en uke før barnehagen begynte! I Krakow sa han sitt første ord; NAM!

AUGUST
Barnehagestart! 😲 Jeg gruet meg ikke spesielt mye til dette, da jeg kjenner Storm godt, han har heller aldri vært redd fremmede, så jeg visste det ville gå bra 😊 Den første timen i barnehagen gikk bra, han var nysgjerrig på de andre barna, men ikke lekeklar helt med det første. Dag nummer to gikk også kjempe bra, da skulle vi la han være der litt alene, og vi var egentlig glemt i det han så en fin leke 💙 Det var visst litt nytt for Storm, men han roet seg bare han fikk ett fang å sitte på 😊 Sovegris som han er, trenger han litt morgenkos for å våkne opp 💙 Jeg får ikke dette helt til å stemme med hva jeg husker, men vi var visst i Krakow igjen den 14. August(?). Der sa han også ordet MAMMA! Wohooo! Det var dog noe som ikke var så morro etter barnehagestart, og det var at Storm ble tidenes pappadalt....... Mja, tror kanskje jeg har løyet litt, kommer jeg på(facebook minnet meg på)! Han har grått ved levering, men ikke mye, det gav seg bare han snudde seg, liksom. Men dette løsnet litt senere i august 😊

SEPTEMBER
Var fortsatt litt plaget med at Storm var pappadalt 😞 Jekslene plaget oss også litt! Storm lærte seg også å klatre opp og ned trapper 💙 Men han var veldig enkel å ha alene, rolig og snill, og tannpussen gikk kjempe bra! Enkel å legge også 😊 Fikk også en koselig tilbakemelding fra barnehagen, og det var at han aldri gråt, kun når vi leverte han fra oss, tilvenningen var kjempe enkel, og han var veldig blid og fornøyd, smiler og ler, og sier ifra når han vil ha mat eller vil sove 💙 Enda ett ord ble også sagt; HÆLLÆ 😄

OKTOBER
84,5 cm og 13,9 kg 💙 Prøvde å innbille meg at det var skjegget som gjorde Storm pappadalt, nettopp fordi den ene ansatte i barnehagen hadde skjegg, og det var Storm sin favoritt. Vel..... 😂 21. Oktober ble det første skrittet tatt 💙 Dette skjedde også dagen etter 😊

NOVEMBER
Full rulle! Nå turte han å gå flere skritt alene 😊 Julekort fotografering var han også på i slutten av måneden 💙 Vi prøvde også å lære han til å si takk når han fikk noe, noe han nå da begynte å gjøre 😊 Og mer var det ikke fra november! Men jeg er ganske sikker på at han gikk flere skritt enn hva jeg har skrevet ned.

DESEMBER
Nå var vi mye ute å gikk mens vi holdt ham i hånden 💙 Han gikk også mye mer alene nå, spesielt når han ble trøtt 😂 "Herregud, jo trøttere han blir, jo mer går han!" Han fikk også ny vogn, da han er lang og stor, og hadde vokst ut av alle tre vi hadde! Han gikk også bare mer og mer alene. Har også lagt ut litt filmer hvor det virkelig begynner å bli fart på gåingen hans 😊

Og det var det! 😊

I dag, 5 dager etter nyttårsaften, haha, går han mest, så han fikk virkelig smaken på gåingen når han først begynte å gå 😊 Nå er han der at hvis han skal til oss mens han er i krabbe modus, reiser han seg heller opp for å gå!

Bildene under følger månedene, så det første du ser er eldst, det siste er nyest!







Likes

Comments

Personlig

Det kanskje ikke mange vet, er at det er over ett år siden jeg og Ole ikke lenger var kjærester. Det kanskje heller mange ikke vet, er at jeg står oppe i en ganske så dødsalvorlig situasjon med ett familiemedlem nå. The brain is one fucked up place

Sistnevnte fikk meg til å tenke. Bestemor døde etter eks antall hjerneslag. Det siste tok livet av henne. Mulig det var hjerneblødning også, det husker jeg ikke. Jeg har også ett annet familiemedlem som har tatt livet av seg. Så har vi da meg som ble påført hjerneslag og hjerneblødning, og hvor alvorlig det var. Jeg står oppi den samme situasjonen igjen, med det første familiemedlemmet jeg nevner i avsnitt en. Så har vi mamma som først fikk slag, før ho så deretter ble hjernedød grunnet blodpropp i nakken. Jeg hadde planlagt ett langt avsnitt med alt som har skjedd av vonde/triste saker om både død og alvorligheter, da det har vært mye av begge. Men det tenker jeg at jeg skal spare dere for, det er heller ikke poenget.

Det som nå skjer, har fått meg til å tenke.

Dette har jeg faktisk ikke tid til

Leter du etter feil hos andre, finner du de. Jeg har fått døden så nært innpå meg flerfoldige ganger nå, at jeg nå har innsett at jeg ikke kan tvile på det sterkeste kortet jeg har - Ole. Han har stått ved min side i tre år nå, og nei, greit, det har ikke vært enkelt for verken meg eller han. Selv når jeg har skutt ut piggene mine i selvforsvar, de piggene er også gjerne såpass spisse at de jeg har trodd har visst hvem jeg var og ikke hvem jeg skriver jeg er, de har begynt å tro mer på piggene, enn på meg. Men ikke Ole. Not what so ever. Det er han som har måtte fortelle andre at jeg er ganske annerledes enn hva en oppfatter av skrivingen, verden er så digital i dag, atte.

Nei, ting har ikke vært enkelt. Eller nei, nå lyver jeg. Ting har vært og er enkelt. Ikke noe mer hokus pokus enn det. Kanskje litt for enkelt? Og når det da skjedde som det skjedde i 2015 og jeg ikke fikk den støtten jeg trengte(merk deg at jeg snakker for meg nå, det bør ikke nødvendigvis være slik de pårørende mente da), trengte jeg å være alene. Ha tankene for meg selv. Føle meg uavhengig og alene. Ha det for meg selv. Hva det var, kan være det samme. Men det forandret meg. Jeg falt overhodet aldri sammen, men jeg fikk tatt på meg skjellet mitt, beskytte meg selv, og ha tanker og følelser all by myself. Sikkert rart og egoistisk tenk, men det hjalp. Joda, det ble både en venn mindre og en uvenn mer både familiært og på vennskaps siden, men jeg fikk det jeg trengte.

Merk deg også dette; under dette året hvor vi "ikke var sammen", har vi aldri bodd ifra hverandre, hatt dager/uker uten hverandre, vært uvenner eller noe sånt. Jeg har bare ikke pratet så mye med han, jeg har holdt meg i skjellet mitt. Trygt og godt. Det har heller aldri vært sånn at jeg ikke har vært glad i han, jeg har bare trengt å være alene.

Jeg har hatt dette behovet lenge, omtrent like lenge som vi ikke har vært sammen. Hva som fikk meg ut av det? Det at han viste meg at han var der når det er så alvorlig med dette familiemedlemmet. Han kjører meg inn på rikshospitalet i Oslo, kjører tilbake til Fredrikstad for å gå på jobb(hvor han kjører frem og tilbake til blant annet Oslo), for så å kjøre å hente meg på rikshospitalet når han er ferdig på jobb. Jeg vet ikke, men man gjør ikke det for en man ikke bryr seg om. Ei heller det å la en være nær en såpass alvorlig situasjon, det er både sårbart og vondt.

Jeg tror vi begge fikk opp øynene litt når dette skjedde, for nå har vi snakket om fremtiden, og vi er på samme linje. Det vil nok ta litt tid før vi er 100% nære hverandre igjen, men vi er på vei!


Likes

Comments

Storm

Det gikk opp ett lite lys for meg nå, for noen timer siden. Absolutt alle sier at Storm er en blid, glad, tillitsfull, rolig og tålmodig gutt, han er så enkel på alle måter. Søvn, mat, "fritidsaktiviteter", det sosiale - han er enkel på absolutt alle måter. Jeg har hatt og har den babyen/barnet alle skulle ønske de hadde. Mistolk meg ikke, alle vil da ha det barnet de har. Men så rolig og snill som han er, pluss alt det jeg nevner ovenfor og mye mer - jeg kunne ikke ha fått noe bedre eller enklere. Og jeg som ble advart mot søvnløse netter og skrikete baby? HAH!

Og det var da jeg kom på det - det er jeg som har formet ham som mest. Jeg spurte ei venninne som jobber i barnehage om når barn former seg som mest, og det var da første året. Jeg tenker da litt videre rundt det, og da "finner jeg ut" at jeg jo var nærmest han 24/7 i hans første åtte måneder. Ole jobbet frem til mars i år, før han begynte igjen i desember, så det er jo jeg som han har hatt han mest, formet han, gitt han den tryggheten som trengs. Greit, min pappa var mye hos meg grunnet noe jeg ikke trenger å nevne nå, men han og jeg er ganske like, veldig stille og rolig begge to, han hakket mer enn meg.

Dette er ikke noe slemt ment mot Ole, men han har adhd, og finnes egentlig aldri spesielt rolig under noen tidspunkter. Så han har det jo fra meg! Det er jeg egentlig ganske stolt av, for absolutt alle skryter sånn av han, han er one of a kind. Så det at han er så pappadalt nå, tenker jeg egentlig at er helt greit, for jeg kan skryte av at jeg har formet han som mest, når det gjelder den flotte, snille, rolige og tålmodige gutten han har blitt 💙

Helsesøster har vært veldig sånn "bare vent". Gå å legg egg, sier jeg. Storm har heller aldri vært redd fremmede, noe miljøarbeideren sa at absolutt alle babyer/barn. HAH! One of a kind, som sagt 😊👍

Ikke oppfatt meg som hoven og at "jeg kan bedre enn deg", vær så snill. Jeg ble bare litt glad når jeg innså det, og det gjorde godt for ett litt skjørt mammahjerte som savner den energien hun fikk fra trening, som også driver med kjøretimer som er slitsomt, som også synes det er vondt at Stormen er så pappadalt at det... ja. Jeg får ikke beskrevet det.

Så unn meg denne lille gleden, det gjorde godt i hjertet ❤


Likes

Comments

Min historie, Personlig

Men det jeg kanskje vil si til deg, tatt gårsdagens innlegg(les her) i betraktning, er at jeg faktisk er ganske så glad om dagen. Ja, det er da noen punkter som skoen trykker på litt nå og da, og mange deler av meg har lyst til å flykte tilbake dit, det har vært mitt "safe place". Men jeg gjør ikke det, jeg har så mye mer å bevise, så mye mer å leve for. Jeg skal ikke bli en av de som er helt "trening er livet", men treningen endret mye i meg. Jeg fikk nok en gang bevist at jeg klarer akkurat det jeg vil.

Og når det gjelder akkurat hva jeg vil... JEG HAR SNART FØRERKORTET, FOR FUCKS SAKE! Hvem hadde trodd det, der jeg lå der med halve hodeskallen av en liten stund, det satt en sykepleier hos meg 24/7 for å passe på, jeg hadde sprøyter og ledninger all over the place, det gikk to uker før de kunne si at jeg overlevde, jeg lå i koma i tre måneder, og vanligvis våkner man egentlig ikke opp da. Gjør man det, er sjansen for å ikke kunne klare noe, ganske stor. Og jeg var vel der, jeg var der. Jeg lå bare å så på deg, akkurat som en baby. Not really knowing what life was. Men jeg vokste da opp litt kjappere enn det, jeg klarte også det svært få på verdensbasis har klart, og nå, nå, mine damer og herrer - NÅ HAR DENNE JENTA SNART FØRERKORTET!

Ja, jeg som faktisk ble slik jeg er i dag "that way", nå er det min tur! Ja, det er helt sikkert en haug av mobbere som helt sikkert vil prate sitt om akkurat det, men jeg har solide "bevis" på min kappe, folk må gjerne ringe fylkesmannen, cause he knows, han vet at jeg har blitt testet av sjefen over alle sjefer, Sunnaas, og jeg fikk GRØNT LYS! Greit, jeg må styre alt med venstre bein og at gass og brems må bytte plass, samtidig som jeg styrer bilen med en kule, med tilhørende funksjoner som blinklys, pærte, vindusviskere. Men jeg skal ut på veien!

Det vil løse mye. Jeg vil få kommet meg ut, jeg kan dra på besøk, jeg kan dra å handle alene, jeg kan kjøre til jobb den dagen det skjer, jeg kan kjøre og hente Storm i barnehagen - det betyr så mye!

Så ja, jeg er egentlig for det meste glad og fornøyd, selvom jeg skal innrømme at det er slitsomt å bli kjørt frem og tilbake til Oslo for kjøretimer, og når jeg blir sliten, forteller hjernen min meg mye rart. Mye som det ofte ikke er verdt å bry seg om, men det gjør hjernen likevel, gitt. Men nå har jeg kommet meg dit at jeg ikke lenger skal blogge ut alt, det er bare ikke verdt det. Det fremstiller meg på en måte som ikke stemmer, så da gir man seg med det!

Så ja, dette er kanskje noe jeg vil si til deg 😊 Hahaha, nå fikk jeg den irriterende sangen "because I´m happyyyyy" syngende i hodet....

Likes

Comments

Personlig

Jeg sier det kanskje i en morsom tone, prøver kanskje å le av det, og der og da stemmer det. Men det du kanskje ikke vet, er at jeg synes det er fryktelig vondt. Jeg synes det er vondt at Storm er så forferdelig pappadalt. Han viser meg stadig at han er trygg på meg, kommer titt og ofte bort til meg for å få en klem, så jeg duger jo jeg og. Han strekker opp armene sine til meg, vil bli løftet og få kos, så han stoler jo på meg. Men så skal pappaen hans gå, vi skal være hjemme. Du aner ikke hvor mye det faktisk river i hjertet når han går til døren, skriker og gråter etter pappa. Ta meg med, ta meg med. Det er ingenting jeg tenker på der og da, men når jeg sitter her på kvelden, kjenner etter på hvordan jeg har det, kjenner jeg at jeg ikke synes det er greit. Jeg... ja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si som forklarer det. Jeg løser det alltid, det er ikke noe problem å få han blid igjen, men det er fortsatt vondt. Det er fortsatt veldig vondt.

La meg ta deg tilbake til mars i år. Eller februar. Mars, tror jeg. Jeg har enda ikke nevnt noe om det på denne bloggen, det kommer når jeg føler meg klar for det. Men jeg har hatt barnevernet involvert etter eget initiativ, og mars hadde vi det siste møtet. Fysioterapeuten til Storm var fornøyd og sa jeg klarte dette, miljøarbeiderne sa jeg klarte dette, legen sa jeg klarte dette - alle sa jeg klarte dette for sikkert hundrede gang siden fødselen til Storm. Helsesøster sa vel også det. Greit, da avslutter vi, skal bare forhøre oss med barnevernslederen før vi avslutter, så får dere avslutnings brev i posten. Dette har jeg aldri fått. Og jeg har ventet. Jeg har ventet i 9 måneder. Vet du hvordan det føles? Den følelsen du sitter igjen med når du vet de kan komme å ta han på hvilket som helst sekund? Når som helst? Hvor som helst? Ditt eget lille hjerte, han kan de bare.. ta? Med ingen grunn overhodet? Selv de i barnehagen sier det, Storm er en veldig blid og fornøyd gutt, tillitsfull, tålmodig og enkel, gråter aldri. Men muligheten er fortsatt der, jeg har enda ikke fått brevet mitt, og det er egentlig noe jeg trenger, ellers får jeg aldri lagt denne frykten bak meg. Og når jeg med en stor skepsis sendte melding og spurte om jeg kunne få papirene i saken i postet, fikk jeg til svar; Dette skal jeg orientere deg videre om. Så mye for å slukke den brannen, liksom.

Det å miste noen. Det at noen dør. Det er min aller største frykt. Jeg husker så godt hva mammas død gjorde med meg, så Lanos død kun to måneder etterpå. Tapet av venner det medførte. At faktisk ingen forsto at reaksjonen jeg hadde da, var en sorgreaksjon. Såklart, enkelte ting burde kanskje ha vært litt mer isolert og "usagt", men det å faktisk lage en stor krangel ut av det midt oppi all sorgen, det at folk faktisk velger å ikke forstå at det for meg var en bunnløs sorg, det gjorde noe med meg. Det gjorde at det jeg den dag i dag skulle kjenne på av vonde temaer, går jeg egentlig ikke så mye inn på. De er ikke der heller, egentlig. Mye i meg forandret seg når jeg fikk Storm, den "stormen" jeg sto i da, den fortalte meg at jeg greier alt. Men så sitter jeg nå da her, ganske isolert ute på Gressvik, med en Storm som kommer med søte sovelyder fra soverommet. Det er da jeg kjenner det. Jeg takler ikke å miste flere nå, folk kan bare ikke dø ifra meg. Ja, jeg kommer garantert til å overleve det, ingen står sterkere i en storm enn jeg gjør. Men det betyr ikke at jeg vil det. Det er min aller største frykt. Jeg husker så godt hva det gjorde med meg "sist". Så pappa, du må spise og ta vare på deg selv. Alle klager på at du er alt for tynn, så ta tak, begynn å tren, SPIS. Det er ikke bare meg du skal tenke på, men også Storm. Vi trenger deg i levende live, helst resten av livet. Vår største frykt er å miste deg. Og vet du, du husker så godt hvordan jeg var når mamma døde. Det gjorde at vårt forhold ble mye nærere, og selvom du ikke er av den typen som viser følelser, godtok du det. Du godtok at datteren din trengte at du var nær, så da ble du det. Og samme hvor mye jeg egentlig misliker det, trenger jeg at du er det helst resten av livet, selvom naturen ikke går sin gang akkurat på det viset der. Så vær så snill. Dette gjelder alle rundt meg. Vær så snill, ikke dø ifra meg. Vær så snill. Jeg husker hva det gjorde med meg sist, jeg vil ikke det igjen. Jeg bryr meg alt for mye om folk, tro det eller ei, til at jeg orker det igjen med det første. Vær så snill.

Så var det da... Hm. Husker ikke helt når, men ikke så lenge siden. Det var to jenter jeg ser opp til, som skrev til meg "offentlig" på facebook(og nå skal ikke jeg si hvem som sa hva, det husker jeg ikke), hvor de sa de var stolte av meg, at jeg var flink, en flink mamma, at jeg var sterk og tøff. Sikkert feil ordvalg og, but shit same. Chattet litt med de, fikk mer skryt, pratet koselig - sånne ting er stort for meg. Den ene var også her hjemme hos meg med barnet sitt, samt litt annet. Jeg så egentlig en fin vei videre akkurat der, kanskje dette ville bli min vei videre? Henge og bli "ordentlig venn" med to jenter jeg så opp til? Kanskje jeg skulle få noe å gjøre om dagene jeg også? Men det er ikke så enkelt. Det er det hodet mitt forteller meg. Det forteller meg at de sikkert husker de sinte blogginnleggene mine, de triste, de negative - og det har jeg mistet mange venner av. Derfor tror jeg at det er slik de "nye" jentene vil tenke, selvom de faktisk ikke gir noe inntrykk av det. Også tenker jeg at det er ett slags "mercyfuck" uten fuck involvert. At de bare skriver til meg fordi de synes synd på meg. Altså - hvor idiotisk tankegang er ikke det? Jeg vet da så godt at folk er faktisk ikke sånn min indre besserwisser forteller meg at de er, jeg vet jo det SÅ godt! Og jeg vet da også så innmari godt at folk ikke vil være venn med negative folk, noe jeg heller ikke er. Du skulle bare ha visst hvor positiv, glad og smilende jeg er. Men det kommer svært sjeldent ut på bloggen, da jeg har brukt det som mitt "fristed", slippe ut litt syre. Og da får folk jo en viss forsmak av deg. Og etter jeg opererte puppen og jeg ikke får lov til å trene før i JANUAR, det som gjorde meg bare enda mer blid og glad - jeg har egentlig holdt meg ganske så langt unna både statuser på facebook og innlegg på bloggen. Nettopp fordi jeg vet hva det vil føre til. Og disse to jentene, de vil jeg gjerme beholde. Selvom jeg faktisk ikke tør å skrive noe særlig til de, spørre om de vil finne på noe. Så da sitter jeg igjen her, uten mål og mening. Fordi tanker og tidligere opplevelser forteller meg noe som veldig ofte ikke stemmer. It´s a fucked up world mind.

Så. Det er mye jeg ikke forteller, men det er samtidig ikke så mye å fortelle, heller. Jeg har forandret meg, spesielt det siste 1 1/2 året, og jeg bruker egentlig ikke så mye energi på negative ting. Men nå som jeg har en operert pupp, ikke kan trene, har ett barn som er tidenes pappadalt, har fryktelig mye kjøring både med kjøreskolen og til kjøreskolen i Oslo som er slitsomt, samt litt annet småtteri - da kjenner jeg igjen den jenta jeg sverger at jeg ikke skal bli igjen. Not what so ever. Og hvis du har lest mine tidligere negative og triste innlegg, samt det jeg her har nevnt som jeg egentlig ikke ville fortelle deg, forstår du hvorfor. I dag er det to uker igjen til jeg smått kan begynne å trene igjen - HERREGUD, JEG GLEDER MEG!!!!

Men igjen. Jeg vet ikke hvor mye jeg får skrevet fremover, da jeg er fast bestemt på å ikke gjøre denne bloggen til ett negativt sted, og det kommer mye rart ut av mine fingre når jeg er sliten. Og kjøring er slitsomt når du ikke er vant med det. Det er ferie i tre uker nå, men fra 10. Januar er det fullt kjør, og jeg er veldig bestemt på at jeg ikke skal bli den personen jeg tidligere har vært, så vi får se hvor aktiv jeg blir å være her. Alt trenger man ikke å få utløp for, har jeg lært meg 😊

Likes

Comments

Personlig

... jeg sjeldent gratulerer folk på facebook? And if so I do, you´re a special one!
... selvom det er mest logisk å snu seg til høyre for å gå ett sted, snur jeg meg ALLTID til venstre?

... jeg sjeldent står i ro når jeg pusser tennene? Jeg går ofte rundt i ring da 😂
... jeg nyser med hele kroppen?
... jeg har tidenes særeste grimaser?
... jeg helst ikke ser på tv om kvelden, fordi sjansen for at jeg sovner er STOR?
... jeg sjeldent motiveres av andre, men motiveres best av meg selv?
... jeg ikke har ett forbilde?
... jeg ofte går til kjøleskapet og ser opp og ned i det, før jeg går å setter meg igjen?
... når andre roter, blir jeg smittet og roter jeg også?
... jeg er avhengig av tørkepapir?
... jeg hater å være fuktig rundt munnen og på fingrene mine?
... jeg ikke er så lett å skremme?
... jeg lander på tærne med høyre fot når jeg går?
... jeg som regel går en omvei, hvis jeg kan det?
... jeg savner å drive med hest?
... jeg elsker å være sammen med folk, men at jeg sjeldent tør å spørre fordi jeg er redd for å bli avvist?
... jeg tenker over hvordan jeg fremstår omtrent 24/7, men ikke alltid greier å se hvordan det kan oppfattes før i ettertid?
... jeg hater å snakke i telefonen?
... jeg er vanskeligere å forstå på telefon, enn jeg er ansikt mot ansikt?
... jeg fint klarer å le av og underholde meg selv?


Likes

Comments