Hverdagslivet, Personlig

Jeg vet enda ikke hvor mye jeg blir å dele av veien til førerkortet, men akkurat dette, det skal jeg dele 💙 Dessuten er jeg så glad og fornøyd, og da blir det vanskelig å skjule gleden min, det bobler jo inni meg!

Det å bytte kjøreskole, det var 100% riktig. Tror aldri jeg har følt meg bedre enn etter dagens time!

Kjørte herfra rundt 12.40 i dag, og jeg var en smule irritert på Ole fordi jeg sa vi skulle kjøre 12.30, samtidig som vi skulle levere ett julekort, så jeg gjorde klart allerede 12.15. Pappa var her, de sto å pratet, og Ole skal jo gjøre hundre forskjellige ting før vi får dratt noe sted. Jeg kødder ikke, det skjer hver eneste gang - han må alltid fikle med ett eller annet som ikke trengs å fikle med! Jeg hadde jo planer om å spise før kjøretimen som var 14.30, men dette rakk jeg ikke.

Vi tok snøhvit inn til Oslo, for ja, jeg må inn dit for kjøretimer. Men vi slipper unna forskjellige avgifter når vi tar snøhvit, piggdekk avgift blant annet, og også bensin! Snøhvit bruker litt under 50% av strømmen sin inn til Oslo, men det er mulig det blir mer jo kaldere det blir.

Vel fremme, venter jeg utenfor. Det var ingen inne på kontoret, så da ble jeg stående ute. Det var dog ikke så kaldt, så det gikk helt greit. Plutselig ringer Ole meg. Har han krasjet nå eller? Var den første tanken som løp gjennom hodet mitt. Har du nøkkelen? Nøkkelen? Ja, den er kanskje i veska mi, den! Hahaha, hadde tatt seg ut om han hadde kjørt noe særlig lenger uten den!

Plutselig ser jeg at kjørelæreren kommer gående, og vi går inn hvor ho så videre prater med en annen som vil ta førerkortet, mens jeg fyller ut ett skjema. Deretter går vi ut og videre bortover til en utvendig heis, som fører oss ned til en garasje, også tuslet vi bort til bilene. Det første ho spør meg om, var om ho skulle rygge ut bilen og svinge den riktig vei, hvor jeg da så spør om det skulle gjøres den veien jeg pekte ut, og da sa ho ja. Ho la det litt opp til at det kunne være vanskelig, og da tenkte jeg litt; hahaha, du, jeg har kjørt siden februar i år, akkurat det der greier jeg lett!

And so I did. Jeg rygget ut, svingte rundt, og kjørte ut av parkeringshuset. Fulgte hennes vei visninger, og det første som slår meg, var at jeg synes det var lett. Lett å kjøre i Oslo. Det var faktisk også i parkeringshuset jeg fant ut at det ikke var en Nissan Leaf, det var en Toyota........ I say no more. Jeg kjørte først litt på Tøyen, så mot Carl Berners plass uten at jeg helt vet hvor det er, på Grunerløkka, og det gikk altså lekende lett. Selvom jeg på ett punkt mot slutten ble en smule stressa når ho bak(hadde nemlig hentet en annen elev mot slutten av timen) sa trikken trikken trikken trikken trikken. Wtf. Jeg har vikeplikt for trikken, men kjørelæreren sa ingenting, så jeg lot den rulle. Jo, kjørelæreren sa faktisk en ting. Ikke om kjøringen, men det var på ett annet sted hvor jeg hadde grønt lys, men så kom det en trikk fra høyre, og da stoppet jeg jo. Men ho sa jeg bare skulle kjøre, jeg hadde grønt lys. Så da ble jeg litt mer usikker på hvordan vikeplikten for trikk er, men det antar jeg pappa vil fortelle meg om i morgen. HINT HINT, pappa.

Vel ferdig, gikk vi inn på kontoret, hvor jeg fikk innloggingsinformasjon til hjemmesiden deres, og ett visittkort til teorifilm.no. Da sa ho at ho var veldig fornøyd med timen, sa masse positive ting om meg som jeg ikke helt kommer på hva var nå. Men ho sa all in all ingenting om kjøringen min, og hjalp heller aldri til eller tok grep av noe slag. YAY!

Vi diskuterte litt, og kom vel frem til at jeg er på trinn 3, men jeg mangler den siste vurderings biten i trinn 2, så denne skal vi da ta neste uke. Ho lærte meg også en ting ingen av de andre kjørelærerene har lært meg før; se i speilet før du bremser.

Jeg følte at jeg og kjørelæreren klaffet MOMENTANT, så nå er jeg veeeeeeeldig fornøyd! Når jeg kom hjem hadde jeg også fått brev fra Sunnaas i posten, hvor det sto at jeg har lov til å kjøre 💜

Glad jente som gleder seg til veien videre!


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Storm

WIHU! Det banket nettopp på døra her, det var fysioterapeuten til Storm. Han har jo vært inne omtrent fra Storm ble født nesten, fordi helsesøster synes Storm var treig med å enten snu seg fra mage til rygg eller hva det nå var. Han og Storm er gode venner, da han har det barnetekket. Hvert fall.

Vi avsluttet vel egentlig litt tidligere i år, i mars tror jeg, men jeg fikk beskjed om å ta kontakt hvis det skulle være noe! And so there was. De i barnehagen "klaget" på at han var så tung, og når jeg engasjerer meg såpass som jeg gjør, har vi pratet mye om det å få Storm til å gå. Storm er lang, stor og tung, så du forstår vel også at jeg har hatt ett behov for at han skal begynne å gå også, kroppen og musklene mine tatt i betraktning.

Så jeg tok da kontakt med Lau, fysioterapeuten, og han avtalte å komme i barnehagen fire ganger, tror jeg det var. To i november, to i desember. De i barnehagen fikk i oppgave å bare holde en finger på skulderen hans mens han gikk, slik at han følte en trygghet. De har sikkert jobbet med mer og, men jeg har ikke vært der, så jeg fikk bare med meg at de holdt på skulderen hans.

Så kommer jeg og skal hente han på mandag, og skulle lukke døra, så jeg satt ned Storm for å ta han opp for å få ett bedre grep på han. Han hadde ikke sko på heller, men det var tørt akkurat utenfor der, og jeg forventet jo faktisk ikke at han skulle gå. Men så går han. Uten en finger på skulderen, ikke noe hjelpemiddel, han bare gikk. I sokkelesten. Og han gikk langt.

Selvfølgelig satt han seg ned for å krabbe etter en liten stund, men han gikk LANGT! ❤️ Han gjentok det ikke så ofte når han var hjemme, men over natten, fra mandag til tirsdag, ett eller annet må ha skjedd, for han har gått MYE. Tirsdag gikk han kjempe mye, i går også! Folk ble jo sjokkerte, da det gikk fra 0 til 100 over natten 😂

Jeg sa det til fysioterapeuten, det skjedde over natten. Da sa han at det gjerne pleier å gjøre det, da de tenker mye på hvordan de skal gjøre det, og plutselig bare sitter det. Han sa også at han vil nok fortsette en liten stund til med krabbing, da det er mye enklere og "tryggere", men at denne forskjellen som hadde gått fra to uker siden og frem til i dag, den var STOR! Storm trenger derfor ikke den fjerde timen i desember, men han har avtalt med barnehagen å komme sent i januar, for å se hvordan ståa er da!

Så nå er jeg fornøyd ❤️ Storm får masse skryt, får høre at han er flink, og han blir oppmuntret til å gå mer så fort han gjør det. Og setter han seg ned, tas han opp i stående og får en finger å holde i for sikkerhetsskyld 😊


Likes

Comments

Personlig

Holy cow, verdens kleineste kommentar. "Du er jo bare hjemme." Ole slang den til meg i går, så det skal han fint få stå for.

Nei. Nei, jeg er ikke bare hjemme. Nei, det er ikke så enkelt som alle tror det skal være. Det er ikke sånn at du sover så lenge du vil og bare later deg hele dagen. Det er faktisk ganske så deprimerende hele greia. Du er alene med dine egne tanker stort sett hele tiden, og da er det til slutt ikke noe mer plass igjen til deg selv og gode tanker. Nei, det er ikke sånn at når du går hjemme, så har du all tid og lyst til å ta vare på hjemme, vaske klær, lage mat. Nei nei nei.

Det er slitsomt å gå hjemme hver eneste dag. Det er slitsomt og ensomt når du verken har muligheten til å komme deg ut, eller noen å være med for den saks skyld. Jo, når du har muligheten til å tenke, så gjør du nettopp det. Samme hvor glad og lykkelig du enn måtte være - tenke gjør du uansett. Og hvis du da har en samboer som er glad i lyd og bråk konstant, blir du bare enda mer sliten når tv settes på. Det finnes ikke en eneste luksus med å "bare være hjemme". Ja, kos deg med ferie, men du vil lengte tilbake til kolleger og jobb, straks du forstår hva jeg snakker om.

Jeg håper jeg klarer å komme meg ut i en slags jobb etterhvert, det er så demotiverende å bare gå hjemme. Ikke minst vil det være demotiverende å møte på folk som kritiserer og mener jeg ikke klarer ditt og datt, så per nå er mitt fokus førerkort. Ikke kan jeg trene nå heller, og det har tatt ifra meg mye glede og mot. Det gjør du også, forresten. Du vil på ett punkt se litt mørkt på visse saker.

Så nei, det er ikke snakk om "du er jo bare hjemme". Easypeasy, liksom. Nei. Jeg er ikke alene. Jeg er her med tankene mine, og de driver meg til vanvidd. Du vil forstå hva jeg mener når du går hjemme uten mål og mening i 8 år.

Storm er en stor glede jeg har, han gir meg så mye energi og glede. Ja, da passer det jo ypperlig at Storm er tidenes pappadalt. Men det er manko på hvor mye jeg kan dra ut av han også, han er sliten når han kommer fra barnehagen. Så jeg håper ting løser seg mer for meg når jeg har førerkortet. Det vet jeg at jeg skal. Og jeg håper jeg får trent meg nok opp frem til neste puppe operasjon, slik at jeg er litt bedre innstilt til 5 uker uten trening igjen.

Trening hjelper på så mye, livsglede er en av de. Gleder meg til å trene igjen ❤ Until then, er det fullt fokus på førerkort. Også etter jeg har startet å trene, forøvrig. Så får me sjå! Det jeg finner mest irriterende med å gå hjemme akkurat nå, er at sovemedisinen har sluttet å funke som den tidligere har gjort, så jeg får jo ikke slappet av eller sovet når jeg trenger det.....

Nevner det igjen; jeg tar ikke sovemedisin samtidig som jeg kjører. Tar det ytterst sjeldent, kun når jeg er såpass sliten at jeg ikke får sove. Ja, du kan være så sliten at du ikke får sove 😜

Likes

Comments

Personlig

Da kan jeg meddele at jeg har bestemt meg for å ikke starte på skolen i januar likevel. Ikke fordi jeg ikke vil, ei heller fordi jeg tror jeg ikke vil klare det, men rett og slett fordi jeg ikke tør å ta den risken.

For å forklare det litt enklere; samme hva nå enn det er jeg gjør eller skal gjøre, blir det sett kritisk på fordi jeg er sånn jeg er. Da altså gangen, bruk av kroppen og talen. Jeg blir svært ofte dømt både nord og ned, og jeg får som regel ikke en sjanse til å si imot. Hei, det du tror stemmer ikke. Jeg motbeviser hver eneste gang, men akkurat denne kampen har jeg ikke lyst til å ta.

Jeg forstår deg ikke. Har du slått hodet ditt? Klarer du å lære? Vi må teste deg.

^- Tilbakemeldingen jeg fikk når jeg skypet med skolen. I bunn og grunn ville hun egentlig ikke gi meg en sjanse kun fordi hun først ikke forsto meg. Og jeg kunne jo ikke akkurat snakke tilbake på en måte hun forsto. Jeg merket at hele holdningen hennes var negativ, og da tenkte jeg for meg selv; nei Charlotte, denne kampen tar du ikke

Når sant skal sies, er negative holdninger noe jeg kjemper imot hver eneste dag, nærmest. Det er så mange som mener ditt og datt kun ut ifra noe de ser, og ofte får jeg ikke muligheten til å forklare meg. Jeg må gjerne ha med en hel hær i ryggen, skal jeg komme noen vei. Til tider er det slitsomt, men som oftest får jeg de fleste til å høre på hva jeg sier, ikke hvordan jeg sier. Må gjerne poste en ganske kritisk bloggpost også, men shit same.

Jeg skal få gjennomføre min aller største drøm nå, og da tenker jeg at det ikke er så lurt å starte med noe jeg vet vil dra meg ned. Det er både vondt og hardt at så mange på mange måter ser ned på deg og alltid har ett kritisk blikk til deg. Til tider er skuldrene mine veldig tunge, da jeg ofte kjemper disse kampene alene. Ja, jeg bruker kroppen annerledes, jeg er venstrehendt, men jeg har full kontroll på alt jeg gjør. Og har jeg ikke det, gjør jeg det ikke. Det er så mye bedre å heller bare spørre om jeg trenger hjelp til noe, istedenfor denne vante dette klarer hun ikke. Så. Derfor.

Derfor drar ikke jeg ned til Danmark for å gå på skole, bli testet og ganske så garantert få høre at jeg ikke vil klare det, kun fordi jeg gjør det annerledes. Det kan sikkert også se farlig ut, men jeg har faktisk full kontroll hele veien.

Jeg vil satse 100% på førerkortet nå, ha all fokus der. Så får jeg heller bare gå den teite veien via nav når jeg er klar for det. Per nå er jeg skikkelig sliten etter en uke på Sunnaas hvor jeg var syk og måtte prestere 100%, for så å komme hjem og starte på denne dansen kalt kjøp av bil, så jeg har ikke fått slappet særlig av heller. Ikke har sovemedisinen fungert så godt heller, så kropp, hodet og skuldrene er tunge og slitne nå. I morgen har jeg også kjøretime, det samme torsdag neste uke, og jeg forbereder meg alltid ganske mye mentalt før jeg har en kjøretime. Så jeg får kanskje slappet av i jula!

Slapp av. Jeg tar kun sovemedisin når jeg ikke skal kjøre, i samråd med lege. Bruker det heller ikke ofte lenger, kun når jeg kjenner at kroppen trenger det. Og kun når jeg vet at jeg skal ha 3/4 dager uten kjøring.

Likes

Comments

Hverdagslivet

Nå, mine damer og kanskje noen herrer, skal dere få hilse på Snøhvit og historien bak henne ❤

Lille Snøhvit er da en liten bil, av det elektriske slaget. Valget og kjøpet gikk egentlig ganske kjapt og enkelt, men jeg har prøvd andre biler tidligere i år også, blant annet Kia Soul Electric, og BMW i3. Hadde egentlig planer om å kjøpe BMW i3 lenge, helt frem til jeg var på Sunnaas og fikk prøve Nissan Leaf. Alt klaffet, og jeg har aldri opplevd en bil som har vært enklere enn den. Bilen jeg kjører med kjøreskolen er ett MONSTER i forhold. Det er en Ford S-MAX, og den er svær og ganske tung å kjøre og manøvrere. Så når denne leaf´ en var så enkel som den var, så jeg der og da, forrige fredag, at denne, den skulle jeg ha.

Truth to be told - jeg kan være litt for kjapp hva gjelder slike avgjørelser. Men jeg kom da hjem fra Sunnaas på fredag forrige uke, med godkjennelse, så da var jeg en tur nede på Nissan i Sarpsborg på lørdag. Pratet litt med en selger der, han var svensk, og jeg forsto faktisk han mye enklere enn jeg gjorde han som var norsk. Sikkert fordi han er svensk og har lært seg enkle og forklarende norske ord, I guess! Han og jeg kjørte bort til Borg, hvor jeg fikk prøve den litt. Hahaha, husker jeg sa til han; jeg har tatt en del kjøretimer, altså, jeg kan kjøre! Herrefred, for en enkel bil! Ikke at jeg kjørte den så langt, bare opp og ned parkeringa, men det holdt!

Vel tilbake fikk jeg vite litt mer om denne ene de hadde til salgs, en Nissan Leaf Tekna, hvit. Det er fire forskjellige utgaver, minns jeg. Tekna var vel den med mest utstyr, husker jeg ikke feil. Det var en demo bil, og hadde bare gått 9700. Hm hm hm hm hm. Den var da litt stilig, var den ikke? En liten ripe på rumpa på den, men det skulle de fikse. Pappa var ikke enig i at jeg skulle bestemme meg så fort, så jeg gjorde faktisk ikke noe mer da.

På mandag sendte jeg melding og spurte om vi kunne låne den til tirsdag, noe vi kunne, så vi hentet den litt etter kl 17. Den var så utrolig lettkjørt! Mye enklere enn hva jeg trodde den var på lørdag. Faktisk nesten litt for enkel, da den kommer opp i fart fort, du må virkelig passe på. Men du har veldig god oversikt over farten, da du ser farten i store tall litt under frontruta. Håndbrekket er også morsomt, det styrer du faktisk med beinet, litt bortenfor pedalene.

Giringa er også veldig grei, da du drar den dingsen til venstre og opp hvis du skal rygge, ned hvis du skal ha den i drive, og to ganger ned hvis du skal ha den i b, som da er at den bremser når du slipper gassen. Og skal du ha den i park, trykker du bare på P oppå denne dingsen. Hva heter det a? Heter det girspak når det kun er automat i bilen? Hvert fall - dings er da altså girspak 😂 Vet ikke en gang om det heter girspak......

Den har også eco drive, som er sunnere kjøring, eller hva jeg skal si. Cruise har den også, uten at jeg helt tør å prøve det med det første. Rattet er det mulig å få varme i, samt seter. Det er faktisk også mulig å forvarme bilen ved å aktivere den på mobilen, haha! Den lader også selv mens du kjører, men da bare i litt lavere hastigheter. På vinteren kan den miste strøm veldig fort, alt kommer veldig an på hvor kaldt det er, hvor mye varme du vil ha i bilen, hvor fort du kjører, og hvor mange dere er.

Hva gjelder lading, er det to forskjellige ladere jeg får med. En til stikkontakt, og en til lade maskin. De er vel på 10 amper begge to, men det finnes også 16 amper. Man kan også installere en slik lader selv! Får også med både sommer- og vinterhjul.

Så. Jeg antar du nå har innsett at jeg bestemte meg for denne bilen i går. Jeg måtte egentlig ha registrerings nummer og bil klart i dag, da jeg skulle inn på bilsenteret i Oslo for å finne ut av hva jeg trenger av hjelpemidler. Det fant vi ut av, så da gjensto bare bilen. Så da dro vi rett dit, diskuterte og spurte selgeren om litt forskjellig, og så var alt pakket og klart! Har skrevet under på kontrakt og slik, men henter den ikke før til uka, da den skal lakkeres. Valgte å kjøpe den nå, da det tar to/tre måneder å få bygget den om.

Navnet på den, Snøhvit, falt meg bare rett og slett inn fordi den ser så liten og uskyldig ut, også er den hvit. Vet ikke helt hvordan jeg kom på det, det bare brått falt ned i hodet på meg, haha! 😂 Under kommer litt bilder av den!

#nissan #nissanleaf #brennesauto


Likes

Comments

Spørsmålsrunder

Er du oppkalt etter noen?
Nei :) Men mellomnavnet Marie mitt er fra bestemor!
Når gråt du sist?
Torsdag eller fredag forrige uke. Denne førerkort vurderingen gikk virkelig til hodet på meg 😜
Liker du håndskriften din?
Nopes. Du kan vel se det for deg selv; du er egentlig høyrehendt med en forståelig men ikke så pen håndskrift, også blir en da påkjørt og mister alle funksjoner en har, men venstre arm og hånd var lettere å bruke enn høyre, så da ble man brått venstrehendt. You know the drill 😂
Hva er din favorittmat?
Taco!
Har du barn?
Storm 💙
Hvis du var en annen person, ville du vært venn med deg selv?
Ja-a! Jeg lever for humor, så har alltid en eller annen artig kommentar på lur 😊
Bruker du mye sarkasme?
Mer humor enn sarkasme, men ja, litt!
Hvor var du for tre timer siden?
I stolen.
Når var sist du dro på et kjøpesenter?
Meh... Husker jeg ikke!
Er du en sterk person i dine øyne?
Synes det er ett ord som blir misbrukt ganske mye. Leser på andre bloggeres kommentarfelt, og da er det så mye av "ååå, du er så sterk!" Det har liksom blitt en in ting å si. Men jeg kan vel si som så at det er en grunn til at jeg står stødig og oppreist igjennom alt, og det er ikke fordi jeg er svak.

Hva er det første du merker ved andre mennesker?
Utstråling og humør!

Hva liker du minst med deg selv?
Hm.. Det at jeg tror at alle tror det verste om meg. Fæl uvane!
Hva savner du mest?
Det hadde vært bare litt digg å ha en dag hvor kroppen er fri for smerter og ikke motarbeider meg. Men en vender seg til ting, så hvis jeg skal si noe jeg savner, må det var den følelsen at man er opplagt. Slippe å jobbe så mye for å føle seg opplagt!
Hva har du på deg akkurat nå?
Tights og t-skjorte!
Hva spiste du sist?
Banan!
Hva hører du på akkurat nå?
Susinga til pc´en.

Hvem var den siste du pratet med i telefonen?
Ole.

Hva gjorde du ved midnatt?
Hadde akkurat lagt meg!
Hva er planene for i kveld?
Biljakt!
Klem eller kyss?
Both.
Favorittlyd?
Hund!
Hvor er det lengste du har reist i 2016?
USA, tror jeg.
Hvilket farge har huset ditt?
Hvitt med grå kanter, tror jeg.


Likes

Comments

Personlig

Førerkortvurdering.

Det har vært litt stille fra meg rundt akkurat dette, rett og slett fordi det betyr såpass mye for meg at jeg ville ha det litt for meg selv. Og denne uken her, hvor jeg har vært inne på Sunnaas sykehus for å gjennomføre nettopp dette, har vært slitsom. I tillegg ble jeg jo syk og kastet opp en hel natt, så den uken her har vært krevende både fysisk, psykisk og følelsesmessig..

La meg bare få presisere en ting, da jeg kjenner folk som "vet alt best og kan alt best!; nei, jeg måtte ikke inn på Sunnaas for å gjennomføre en slik test. Det holder med at en nevrolog tester meg, jeg har også fått helseattest og godkjennelse fra statens vegvesen, så kjøringen jeg har drevet med i år, har vært lovlig og riktig gjort. Just to be clear on that.

Men siden fylkesmannen ville ha meg inn til Sunnaas, var det nettopp dit jeg dro 😊 Jeg har gjennomført en slik test der inne før, det var i 2010, samt at jeg har gjort det to ganger hos nevrolog. Regner med at du nå forsto at jeg ikke har klart de tidligere!

Jeg har gruet meg til denne uken. Virkelig gruet meg. Dette betyr så mye for meg, og jeg har bokstavelig talt tenkt det ihjel. Tilbakemeldingene fra kjørelæreren har også vært litt varierende, så jeg har rett og slett ikke fått slått meg til ro med noe.

Jeg tror ikke folk forstår hvor mye dette betyr for meg. Per nå, bor jeg slik at jeg egentlig må bli kjørt over alt, Storm også i barnehagen. Nei, det å ta buss er ikke så enkelt for meg, jeg bor også litt øde til, så jeg bli kjørt. Og den tanken, det å vite at en alltid er avhengig av noen for å komme seg steder, den er både slitsom og lite grei. I tillegg har jeg stått så alene om dette ønsket. Det har ikke vært mange som har hatt troen på meg vedrørende dette, og det igjen har preget meg. Det at jeg faktisk vet, jeg vet at folk tror jeg ikke vil klare dette. Så skuldrene mine har vært tunge, de har vært veldig tunge. Jo nærmere jeg kom denne uken, jo mer ufokusert har jeg blitt. Jeg har trent mindre, tenkt mer, Men jeg har også øvd, dog på en litt annerledes måte. Vi har en sånn apple tv, og innpå denne er det ett spill som heter lane racer. Det går ut på at du skal kjøre en bil gjennom flere byer, hvor det kommer andre biler, ting i veien, og masse sånn tull. Fortere og fortere går det også, og du styrer bilen med å stryke på en sånn liten touch pad. Skal bilen skifte fil, drar du fingeren til venstre eller høyre. Så jeg har øvd!

Time to do or die

Det var nå, eller aldri. Herregud, jeg tror ikke jeg får beskrevet hvor mye dette betyr for meg, eller hvilke følelser det har satt i gang. Se på timeplanen nedenfor.. Det har ikke vært mye å gjøre, det har vært så mye dødtid og tid til å tenke at jeg nærmest har blitt sinnssyk. Den første dagen pratet jeg bare med sykepleieren og legen, den andre dagen skulle jeg til psykologen. Det var først bare dette som sto på planen, de andre ble fylt inn med dagene.

På tirsdag startet jeg med testene hos psykologen. De tester virkelig IQ´en din, hva du klarer å sanse og oppfatte, hvordan reaksjonsevnen din er, og masse sånn. På tirsdag testet de måten jeg tenkte på og hvordan jeg sammenlignet ting. Jeg fikk seks bokser foran meg, fem av de var det noe i, og disse skulle jeg da sammenligne for å finne ut av hvilket alternativ nedenfor disse seks boksene som jeg skulle plassere i boks seks. Det krever mye energi og tenking for å finne ut av dette, jeg skrev ett eksempel på hvordan en test er i ett innlegg under dette. Brukte nesten 1 1/2 time på disse testene, og da sa jeg ifra at jeg var sliten, så da bestemte vi oss for å fortsette på onsdag.

På onsdag kom denne testen jeg gruet meg til. Har beskrevet hva det gikk ut på under her, orker ikke skrive det igjen. Denne testen gikk litt så som så, og jeg fikk en litt negativ antydning, og jeg var så frustrert at jeg gråt og hev etter pusten. Litt senere hadde jeg ergoterapeut, vi bare pratet. Denne timen følte jeg gikk mye bedre, da ho sa det var en fordel at jeg har kjørt såpass mye tidligere og er vant med trafikken.

Torsdag var en litt verre dag igjen. Denne dagen fikk jeg også litt negative antydninger, så jeg gikk gråtende til rommet igjen. Jeg hadde også søkt om en skole/praksisplass og vært til intervju for denne "stillingen" uken før, og nå fikk jeg svaret. Jeg fikk den ikke. Jeg bryter ut i gråt igjen. Alle følelsene mine var helt i harnisk nå, ting var så usikkert og lite hyggelig.

Men under tretti sekunder etter at jeg hadde lest "avslaget", hører jeg det kommer noen mot rommet. En med faste og bestemte skritt. En som jeg hørte skulle hit og var en "ansatt". Jeg hadde nettopp vært så lei meg og grått, klynket "vær så snill, mamma" - under tretti sekunder senere, kommer ergoterapeuten inn og sier; du skal kjøre i morgen 8.30!

Jeg har ikke ord. Jeg har rett og slett ikke ord.

Før jeg fikk høre dette, var jeg jo så nervøs at jeg rev av meg neglene på den ene hånda! Og nå, nå hadde jeg endelig fått høre at jeg og IQ´en min hadde klart oss såpass bra at jeg endelig fikk lov til å kjøre og vise hva jeg kan.

Jeg hadde alarmen på 7.30 fredag, sto opp og sminket meg, kledde meg for å imponere, og spiste to grove brødskiver til frokost. Jeg var så spent og nervøs! Møtte kjørelæreren og ergoterapeuten i gangen, hilset, og gikk ut for å kjøre. Jeg var så nervøs at jeg ikke en gang la merke til hvordan bil det var, kun at den var hvit og at det sto abc på den.

Jeg har aldri i hele mitt kjørende liv, kjørt bedre.

Kjørelæreren sa ingenting, kun hvor jeg skulle kjøre. Jeg var rolig og konsentrert. Sa ifra om de tingene jeg følte jeg gjorde feil. Plutselig var vi tilbake igjen, og jeg får beskjed om å vente i stua. Litt senere kommer en lege å henter meg. Vi går ned til "kjelleren", hvor jeg får beskjed om å vente utenfor på en stol. I en gang. Hvor det kun var jeg og en som malte veggene. Samtidig som jeg kunne høre at de pratet og enkelte ord. Nå røyk neglene på den andre hånden.

Tikk takk tikk takk tikk takk tikk takk tikk takk tikk takk tikk takk tikk takk

Herregud så lang tid de skulle bruke, a!

Jeg ser igjennom vinduet i døra at overlegen endrer sittestilling titt og ofte. Diskuterer de?

Tikk takk tikk takk

Der. Nå. Men! Hallo! Jeg vil inn! Hent meg da!

Tikk takk

Tikk . . .

Jeg får komme inn, og jeg merker at stemningen er god. Jeg klarer å senke skuldrene. Den første som sier noe, er kjørelæreren. Hun sa at kjøringen hadde gått veldig bra. Jeg smiler, og sier tusen takk. Psykologen sier at jeg sliter litt med oppfattelse av ting fra høyre. Ergoterapeuten sier seg enig med kjørelæreren, og jeg takker igjen. Så får jeg dommen.

Jeg hadde litt lange blikk i speilene, jeg burde se mer fremover, men jeg kompenserer bra for at jeg er litt treigere i høyre synsfelt, det ved å ha så godt overblikk og bruker speilene så mye som jeg gjorde. Noen ganger kjørte jeg litt treigt, noen ganger litt for kjapt. Det vil nok sikkert butte litt i mot, jeg vil nok også kanskje bruke litt lenger tid på å lære.

Jeg regner med du vil vite om du har bestått eller ikke, sier overlegen. Men det hadde jeg allerede forstått.

Du har bestått! Men du må kjøre med venstresidig gass, og med rattkule med tilhørende funksjoner!

HERREGUD! ENDELIG! Jeg måtte virkelig ta meg i å ikke skrike og hyle i gangen, men jeg tror alle som så meg, forsto at dette, det hadde gått bra! Det var flere andre pasienter som ikke hadde klart det, og jeg hadde vel blitt litt nedpsyket av det, men jeg, JEG KLARTE DET!!!!!

Tenk deg. Jeg som ble påkjørt av flere tonn i 2008. Jeg som ble slått rett i dyp koma. Jeg som fikk både hjerneslag og hjerneblødning. Jeg som ble hentet med luftambulanse. Jeg de bare rakk å barbere av håret på halve hodet fordi det var så alvorlig at de måtte skynde seg inn og ikke rakk resten. Jeg som lå uten halve hodeskallen fordi hodet måtte få roe seg og få tiden til å "puste". Jeg det gikk to uker før de kunne si at ikke lenger var i livsfare, jeg ville overleve. Jeg som hadde punktert lunge. Brukne bein all over the place. Jeg som lå i koma i tre måneder. Jeg som våknet og kunne i n g e n t i n g. Forsto ingenting. Måtte lære meg å drikke, spise, snakke, gå og være uten bleie på nytt. Jeg kunne ha nevnt mye mer, det har skjedd så ufattelig mye mer. Men jeg, jeg som har klart det ingen trodde jeg skulle klare - jeg.

JEG HAR FÅTT GODKJENNING FOR Å TA FØRERKORTET1

Aner du hvor stort dette er? Hvor mange nisser jeg nå motbeviser? Husker min første kjørelærere sa til meg i februar at han først trodde jeg var litt mindre smarte fordi jeg pratet og gikk som jeg gikk, men så hørte han på meg, og da fikk jeg; du er jo smart, du!

Så nå, mine damer og herrer - nå skal denne jenta ut å erobre verden!

Nå har jeg fått godkjennelse fra "øverste hold", SÅ NÅ! Ingen klarer å stoppe denne jenta, vil jeg noe, får jeg det til!

Jeg er sliten nå, men jeg er deilig sliten. Denne uka har krevd mye av meg, men jeg har fått tilbake for det ❤ Min største drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse, og jeg er så glad 💙 Så takknemlig for at jeg er så sterk som jeg er, for at jeg klarer å jobbe hardt når andre jobber i mot meg, for at jeg alltid klarer å motbevise, for at jeg aldri gir meg, for at viljen min er det sterkeste elementet jeg har,og sist men ikke minst - en stor takk til Storm 💙

Det var etter jeg fikk han, det var da reaksjonen og oppfattelsen min steg til topps. Så takk, Storm, mamma elsker deg ❤


Likes

Comments

Personlig

NB! Dette er ett positivt innlegg, la deg ikke lure av overskriften 😊

Har du enda ikke skjønt det, så kan jeg fortelle at jeg er på Sunnaas sykehus for en førerkort vurdering! Disse testene jeg går igjennom, er egentlig ganske helt ut av kontekst i forhold til det å faktisk kjøre bil, da det ikke en gang er sikkert du får kjøre, klarer du ikke testene. La meg forklare litt!

Jeg tror jeg startet med tallene først. Dette gjaldt hukommelse. Du skal gjenta alle tallene psykologen sier, alt fra to til åtte tall. Det kan også være bokstaver innblandet, men det er kun tallet du skal huske, eller bokstaven. Man får flere slike oppgaver som tester hukommelsen din. Denne var jeg rå på, spesielt når jeg skulle gjenta alle tallene, men i stigende rekkefølge. Den var ikke enkel, spesielt ikke med åtte tall. Du får høre 28739310, også skal du liksom huske de, for så å repetere de i stigende rekkefølge. Noen ganger kunne du også for eksempel få 13337540, da skal du repetere alle 3´ene etter hverandre. Jeg ble fryktelig sliten i hodet etterhvert, men jeg var veldig flink på denne!

Nei, den over var ikke først, kom jeg på. Den her var først 😊 Du får se flere ulike og like symboler i en liten boks på ett papir, og der skal du prøve å finne sammenligninger for å finne ut av hva du skal sette i den siste boksen som er tom. La meg ta ett eksempel på en jeg husker. I boks en var det en firkant. I boks to var det to, i boks tre var det tre firkanter, boks fire var det fire, og boks fem var det fem. Hva skal da være i boks seks? Jeg hadde flere valg jeg kunne putte i den, men den eneste logiske jeg så og som følte passet inn, var den med seks firkanter. Om det var riktig vet jeg ikke, og får jeg heller ikke svar på!

Denne her visste jeg ville komme, og som jeg gruet meg litt til, da jeg har feilet på denne før. Du sitter på pcen, hvor du får beskjed om å holde fokus på krysset i midten. Det er også flere symboler rundt om på skjermen, men du skal ha fokus på krysset. Det som da skjer, er at det dukker opp noen prikker, de er der ikke lenge, kun ett par millisekunder, og disse skal du da peke ut hvor var hen. Dette går da ut på hva du oppfatter i høyre og venstre synsfelt, oppe som nede.

Here comes a tricky one. Nå kommer det nemlig opp flere symboler som bare er der i noen millisekunder, men denne gangen skal du kunne peke ut en eller flere av samme type. For eksempel en sånn: < Det kommer flere symboler opp, men du skal kun huske denne, og peke ut hvor du så den. Det er opptil fire eller fem av samme.

Så kommer den siste, denne gjorde jeg i dag. Fullt mulig jeg har glemt noen nå, alt har liksom gått litt i ett når det har vært mange tester og jeg har vært syk. Den i dag var bare teit, haha. Jeg fikk en skjerm foran meg, hvor jeg fikk beskjed om å trykke på space for hver bokstav(de kom bare en og en) som kom opp, men IKKE trykke når X kom. Forbanna X. Noen ganger gikk det skikkelig fort, andre ganger ikke. Her måtte du være kjapp med å trykke, så min reaksjon var jo å trykke på ett par X´er, men jeg lot være å trykke på ganske mange av de! Når jeg tenker meg om, kom det egentlig ganske mange forskjellige oppgaver enn hva som er beskrevet.

Resultatet av dette fikk jeg ikke med en gang, men psykologen sa at noe var dårlig, husker hun nevnte litt reaksjon i høyre synsfelt. I går reagerte jeg vel på 46/54 til høyre når jeg ikke var helt med, mens når jeg fokuserte veldig på å få med meg hele skjermen, så jeg 22 av 23 på høyre side 😊👍

Ettersom jeg hadde spydd, bare spist en banan på 24 timer og var dårlig, tok jeg denne dårlige nyheten ganske tungt. Gikk på rommet mitt, gråt og var ganske så nedstemt. Som om ikke det var nok, fikk jeg i samme slengen en mail om at jeg ikke fikk en skole/praksisplass jeg hadde så lyst. Så jeg satt der da igjen oppløst i tårer, og var ganske fortvilet. Jeg har jobbet så hardt for å få begge disse to tingene til å gå opp, både førerkort og utdannelse/jobb. Det bor så mye i meg annet enn ho som prater lavt og sleper foten sin, det er enorme ressurser i meg. Det har tatt alt jeg har, og jeg har jobbet hardt for å få begge to til å gå opp. Jeg startet med kjøring i februar i år, men det har vært veldig av og på, har heller ikke kunnet øvelseskjøre da folk ikke vil hjelpe med det. Og etter jeg begynte å trene, har energien og motet fløyet til himmels, så jeg var så klar for å komme meg ut i en jobb, evt en utdannelse. Også blir begge to, det også ganske samtidig, tatt ut av hendene mine. Det som betydde så mye for meg, som jeg hadde jobbet så hardt for. Det bare forsvant. Vær så snill, mamma, klynket jeg med tårer nedover kinnene.

Under 30 sekunder senere etter jeg leste mailen om at jeg ikke fikk plassen hos dyrehospitalet, hører jeg det går noen i gangen. Med bestemte skritt. Denne personen hører jeg komme hit. Det var ergoterapeuten. Og noe det første hun sier, er; du får kjøre i morgen! WHAT THE FUCK DID JUST HAPPEN?! Her hadde jeg nettopp tatt til tårene etter skuffelsen om at jeg ikke fikk plassen, så på himmelen og ba mamma om hjelp, OG UNDER TRETTI SEKUNDER SENERE KOMMER DEN MARSJERENDE INN OG SIER AT JEG FÅR KJØRE?!?!?! HALLO?!

Så. Jeg kan ikke tro det, jeg kan bare ikke tro det. Det finnes ikke ord som beskriver det jeg føler! Så da skal jeg heller ikke prøve :)


Likes

Comments

Spørsmålsrunder

1. Hva er drømmejobben din, hvorfor?

Veterinær. Vi får se, kanskje jeg kommer meg dit en dag, kanskje ikke. Føler klokka har begynt å tikke for meg, da jeg om ikke mange månedene er 26 år, og da er jo de fleste ferdig utdannet eller har kommet ganske langt på vei i utdannelsen sin. Først må jeg jo også ha spesiell studiekompetanse, så jeg er vel i verste fall ikke ferdig før i 40 åra, liksom!

2. Hva gjør du aller helst på en søndag?
Slenger rundt i pysjen og gjør absolutt ingenting.

3. Sommer eller vinter? Hvorfor?
Vinter. Kroppen og musklene mine liker ikke sommeren, selvom jeg på mange måter er stivere og fryser så lett på vinteren. Men kroppen er mye enklere å ha med å gjøre når den er stiv og "fryser", så da foretrekker jeg det

4. Sydentur eller storbyferie?

Storbyferie, men med mulighet til å slappe av. Glemmer aldri når jeg var i Miami i... 2013? Det er opprinnelig ett sted det er greit varmt hele året, og denne gangen var det i tillegg hetebølge der, så jeg ble jo fullstendig slått ut og måtte dra hjem tidligere!

5. Hva er det flaueste du har opplevd?
Jeg husker egentlig ikke sånt, jeg blir heller aldri spesielt flaut berørt av ting jeg sier eller gjør. Terskelen min på "flauhet" er høy, med andre ord!

6. Hva provoserer deg?

Lar meg heller egentlig aldri spesielt provosere. Jeg har rett og slett lært meg til at folk tenker og oppfører seg som de selv vil, og hvis jeg skulle være så uenig at jeg mot formodning skulle bli provosert - hejdå! Gidder ikke bry meg eller legge min sjel i noe jeg ikke ser gå riktig vei :)

7. Når gråt du sist?
Mæh.... Vet ikke?

8. Hva er ditt favorittplagg, og hvor lenge har du hatt det?
En oversized pysj t-skjorte!

9. Hva er dine tanker rundt jul og høytiden?

Ikke så mye, egentlig. Etter mamma døde har jeg liksom ikke funnet gløden ved julen og den høytiden, det er liksom noe som mangler som jeg aldri får helt tilbake eller på plass. Det endrer seg sikkert jo større Storm blir og jo mer glede han får ut av det, men inntil videre er det bare kjøpepress.

10. Ønsker du deg barn? Evt hvor mange?
Ja, en gang i fremtiden. Har jo Storm, men vil gjerne ha to eller tre til. The more, the merrier. Næt. Men det er ikke for det. Det er så mye annet som må falle på plass før den tid, som f.eks en godt trent kropp som gjør at jeg vet jeg vil kunne gjennomføre en ny graviditet litt bedre enn jeg gjorde med Storm.

11. Hva er din beste egenskap som blogger?

Det at det jeg leverer er ekte og ærlig. Noen ganger kanskje litt for mye rett frem og skrevet i fullstendig feil humør, men jeg blir flinkere på å luke ut disse innleggene, så det er ikke så mange av de som ser lyset :) Og hvis de gjør det, er jeg kjapp med å fjerne de!

Likes

Comments

Personlig

Jeg blir så nedstemt når jeg er sliten, og det er det veldig vanskelig å komme seg ut av. Det skal egentlig ikke mer til enn at jeg bare går opp og går til kjøkkenet/kjøleskapet for å ta meg noe mat, så sitter jeg i sadelen igjen.

Men det er ett eller annet som stopper meg underveis. Jeg gidder ikke, orker ikke. Enda jeg vet hva godt det gjør for meg. Spise godteri under disse periodene er hvert fall IKKE lurt, det gjør bare vondt verre. Men akkurat nå, som jeg er nyoperert samtidig som jeg skal prestere mitt beste - holy guacomole. Du vil ikke være i midt hodet akkurat nå. Enda jeg flere ganger om dagen sier til meg selv at det her kommer du til å klare, er det liksom noe som så absolutt skal dra ned stemningen.

Men jeg tenker det lønner seg å fortelle seg selv at du har lov, du har lov til å være sliten. Du presterer selvom. For eksempel når jeg sto opp i dag. Var litt sliten, det stakk også til i siden, men så gikk jeg ned til frokosten, sa til meg selv at i dag må du være på topp, så bare slapp av og ro ned, vondten i siden vil forsvinne. Den forsvant.

Jeg kan vel ikke kalle meg selv nyoperert når jeg opererte på torsdag forrige uke, men det er klart kroppen merker at det er noe nytt som har skjedd når jeg sluttet med smertestillende, samtidig som jeg er mer aktiv og virkelig må prestere nå. Hodet får kjørt seg en tur!

Men det er helt greit. Jeg vet disse periodene er noe som kommer og går, så da tenker jeg at det gjelder å si til seg selv at i dag har jeg lov til å være sliten, i morgen skal jeg prestere bedre. Også må jeg tro på det.

Dette skal jeg klare. I mellomtiden skal jeg få lov å være litt sliten.


Likes

Comments