Nå er det faktisk over 1,5 år siden vi flyttet inni huset vårt, og det skjedde en del de første ukene og det meste kom på plass, men det som ikke kommer på plass med en gang det tar ofte litt tid. Etter vi flyttet inn har vi bygd opp terrasse, plantet hekk og fått lagt gress. Vi har endelig fått opp litt bilder på veggene, og det gjør alt litt mer hjemmekoselig. Jeg er nemlig livredd for å lage hull i veggene, så jeg vil være veldig sikker før vi henger opp noe her i huset. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatene.

Barnerommet ✨

Sommerprosjektet har vært å komme videre på barnerommet. Det gjenstår noe, men jeg har kommet langt. Kjempe fornøyd med bilde vi tok av Leon da vi var i Hunderfossen i sommer. Men han er litt redd for å dette ned fra månen sier han om kvelden <3 Det ble veldig koselig med sengehimmel og wallstickers på veggene og Leon likte det veldig godt og sier han er på hytta når han legger seg i sengehimmelen. Romrakett, helikopter og flymaskin er selvfølgelig veldig stas!

Hagen

​Nå står soverommet for tur og jeg gleder meg! jeg har så vidt begynt litt. I går kjøpte jeg sengeteppe og sengekappe. I dag skal jeg hente nattbord jeg har bestilt fra Karjolen og sengegavl står for tur. Som jeg gleder meg til høstprosjektet.

Litt bilder fra byggeprosessen

When it's real, it is forever <3                                                      Ingen ting som er bedre enn å ha to handymenn i huset<3

​Følg gjerne @husetiharakollen på instagram <3

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Det hele startet da jeg gikk gravid sommeren 2014, hvor jeg la merke til en lyd i øret da jeg la meg om kvelden. Det suste og gikk i øret og jeg syntes det var veldig rart, men sovnet etterhvert og tenkte ikke så mye mer over det på dagtid. Det tok faktisk et halvt år før jeg bestemte meg for å dra til legen for å fortelle om det.

Januar 2015 fortalte jeg legen om mine symptomer og fikk til svar at jeg hadde øresus, og at dette var noe jeg måtte leve med. Jeg syntes det var merkelig og fikk derfor en henvisning til øre-nese-hals spesialist i Drammen. Et sted jeg ikke vil anbefale til noen. Det som ble gjort da jeg kom til timen min, var å ta en hørselstest, som selvsagt viste at jeg hadde god hørsel, noe jeg ikke var bekymret for. Jeg får samme beskjed at dette er øresus og bare noe jeg må leve med resten av livet. Jeg dro tomhendt hjem, med ubesvarte spørsmål. Jeg visste at noe var som det ikke skulle være.

Etter hvert begynte jeg å merke at det faktisk var pulsen min jeg hørte i øret, hvert sekund, hvert minutt, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år i over 3 år har jeg hatt denne lyden i øret! Det har gjort meg så frustrert, så sliten, tom for energi og motivasjon. Jeg har vridd meg i søvn hver natt i over 3 år, flere ganger i løpet av natten da man har små barn i hus som våkner opp flere ganger. Man blir sliten av å ha barn i seg selv, men jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke har vært utvilt på 3 år. Blant annet når du studerer og skal lese til eksamen og det eneste du klarer å konsentrere deg om er pulsen som suser i øret. Når du etter en lang dag vil legge deg på sofaen og slappe av med en serie og det eneste du hører er pulsen som pulserer i øret. Når du skal legge deg etter en lang dag og vrir deg i søvn i håp om noen timer på puta. Jeg orket ikke mer, jeg kunne ikke leve et sånt liv. Jeg fortjente ikke dette, sønnen min fortjente ikke dette, samboeren min fortjente ikke dette. Alt jeg ønsket var å få tilbake energi som jeg kunne bruke på sønnen min.

Jeg dro tilbake til legen og jeg sa jeg ville ha en henvisning til øre-nese-hals på Drammen sykehus. Noe jeg fikk, og som jeg gledet meg i flere måneder til. Jeg la merke til på innkallelsen at jeg skulle til en overlege, men av en eller annen grunn måtte jeg få en annen time og var da satt hos en øre-nese-hals spesialist mener jeg å huske. Hun klarte ikke å finne noe galt, og sendte meg nesten ut døra og jeg like fortvilet. I siste sekund fikk jeg fortalt at jeg tror det er pulsen min jeg hører, og at samboeren min også kan høre den utenifra hvis han lytter tett inntil øret mitt/hodet mitt. Utrolig merkelig! Hun lyttet med stetoskop og hørte lyden utrolig godt. Hun ble overrasket og ville gå inn til overlegen for å høre med han. Hun kom tilbake og fortalte at overlegen hadde sagt at vi skulle ta en MR. WOW jeg ble så lettet. Tenk om bare øre-nese-hals drammen hadde spandert på et eneste lite bilde for å utelukke andre tilstander enn «øresus». Da kunne jeg vært et år tidligere ute i prosessen og ting kunne blitt oppdaget.

Bildet viste at jeg hadde en arteriovenøs fistel. Jeg hadde aldri hørt om ordet fistel, men var lettet over at de hadde funnet «noe». CT viste det samme og problemet ble kartlagt hos rikshospitalet. Jeg fikk vite at jeg har en arteriovenøs fistel med flere tilførsler. Jeg hadde borden type 1. Heldigvis var jeg heldig i det uheldige. Type 1 er ikke farlig i seg selv, bare plagsomme symptomer. Type 2 og 3 derimot kunne gitt meg hjerneblødning. Dette er ikke en vanlig tilstand, og det er rikshospitalet som behandler dette, men de hadde god erfaring med denne type behandling.

Jeg får innkallelse fra rikshospitalet for videre utredning. Månedene går og ventelistene er lange. Våren 2016 skal jeg gjøre en angiografi på rikshospitalet. Det vil si at de går inn i lysken med det utstyret de trenger, opp gjennom blodet og inn i hodet. Problemet ligger i hjernehinnen. Skummelt, men sykt fascinerende det de får til. Jeg må ligge helt stille og er våken mens de går opp og tar bilder, det hele tar ca 2 timer.

Når problemet er kartlagt blir jeg innkalt til lukking av denne fistelen, med fistel menes en rekke blodårer som har dannet seg av seg selv, som altså ikke skal være der. Disse munner ut i hverandre i en fistel, og det er derfor jeg hører blodet mitt som strømmer.

Det ble først sommerferie og jeg fikk jeg innkallelse på høsten. Jeg gruet meg hele sommeren og var redd for å dø under inngrepet. Men samtidig ville jeg ikke annet en å bli frisk igjen, bli kvitt denne lyden. Jeg møtte opp 6.30 på operasjonsdagen og håpet å bli trillet inn til kl 8. Timene gikk og da klokken slo 12 fikk jeg beskjed om at det var kommet noe akutt og at min operasjon ble avlyst. Jeg reiste fortvilet og sint hjem. Men forstår selvfølgelig at akutte hendelser går foran. Dette er en avdeling med mye akutte tilstander som tar seg av blant annet blodpropper. Forhåpentligvis ble et liv reddet denne dagen.

Jeg havnet bakerst i køen, fordi mitt problem ikke er farlig. Oktober 2016 fikk jeg time til nytt inngrep. Da jeg ble trillet avgårde bortover gangen forsto jeg at nå skjer det. Enten så dør jeg eller så blir jeg frisk. Jeg håpet inderlig det var min tur til å bli frisk nå. Jeg lå i narkose i 5 timer. Inngrepet er nesten det samme som en angiografi, altså at de går inn via lysken, via blodet opp i hjernehinnen og tetter blodårene som ikke skal være der med lim. Da jeg våknet var jeg veldig sliten, kvalm og svimmel, og til min største fortvilelse hadde de ikke klart å lukke alle blodårene. De hadde lukket de største men ikke klart å få tettet de minste. Jeg ble glad og skuffet. Etter inngrepet måtte jeg ligge rett ut med vekt på lysken, for å unngå blødning. Dette er svært smertefullt for et bekken som allerede har hatt smerter i over et år etter fødselen. Da vekten endelig skulle tas av etter 5-6 timer og jeg hadde telt minutter den siste timen og gledet meg til å få bort vekten fra bekkenet, kjenner jeg det røsker i siden og blodspruten står. Vekten må derfor legges tilbake for 5-6 nye timer med utholdelig smerte for bekkenet. Jeg fikk mye smertestillende og ble dessverre veldig dårlig av dette, og orket kun å se opp på kjæresten min to ganger i løpet av kvelden. Det eneste jeg klarte neste dag var å reise meg opp av sengen en gang for så legge meg ned igjen. Jeg kom hjem og følte meg 80% bedre. Det vil si at lyden hadde blitt en god del lavere, men ikke helt borte. Jeg følte at det ikke var nok. Fordi denne lyden ødelegger livskvaliteten min. Dessverre etter kun en måned kom lyden tilbake for fullt. Og jeg vred meg i søvn, var utmattet og irritabel på nytt. Jeg skulle på 3 måneders kontroll for å se hvordan alt var men fikk aldri noe innkallelse. Jeg ringte etter 3 måneder og sa jeg ventet på time til kontroll, og det endte med at jeg fikk etter 5 måneder. (jeg burde kanskje ringt før, men trodde dette kom av seg selv). Etter 5 måneder fikk jeg fortalt at jeg ikke var blitt bra. Det var alt, ting tar tid, men veldig glad jeg kom videre i prosessen. Videre ventet jeg på ny angiografi for å ta bilder i hodet for å se hvordan det så ut der nå. Det viste seg at det de hadde gjort ikke hadde gått opp igjen, men at blodet hadde dannet seg nye veier. Jeg er selvfølgelig redd for at det alltid vil fortsette på denne måten.

Jeg fikk time til nytt inngrep og lukking av fistelen juni 2017. Midt i eksamensperioden. Men dette skulle jeg klare, jeg ønsket veldig gjerne å kunne få konsentrere meg til en eksamen iallfall. En uke før operasjonen ringte de fra riksen og fortalte den største nedturen, at det var kommet en hasteoperasjon som måtte ta min plass. Ok, ikke noe problem for meg å vente en uke til tenkte jeg som har levd med dette i 3 år, men så sier hun det er siste dag før vi tar sommerferie her, og dermed fikk jeg ny time 21.august.

21.august fikk jeg gjennomført lukking av fistelen på nytt, jeg hører ikke lyden i dag, og er kjempe glad. Men klarer ikke helt å slå meg til ro med det enda, og jeg er redd hvert minutt og for hver bevegelse jeg gjør at lyden plutselig skal dukke opp igjen å ødelegge livskvaliteten min. Jeg krysser alle fingre for en lykkeligere hverdag!

Ingen vet hvorfor dette har kommet, men de sier at det kan komme etter en blodpropp. Så det kan være at jeg har hatt en blodpropp, men det er ubesvarte spørsmål. Det eneste jeg vet er at jeg merket dette da jeg gikk gravid og tror det kom da, jeg tipper det kom av at jeg fikk økt blodvolum og press på blodårene, men det blir bare gjetting, og jeg er selvfølgelig redd for en ny graviditet og symptomene det kan gi meg.

Det er 3 ting jeg vil si:

Til legen: aldri tro og men at pasienten er hypokonder og finner opp ting, det er en grunn for at man går til legen og det er fordi man merker at noe er galt. Man går faktisk ikke til legen for moro skyld. Sjekk heller en gang mye enn en gang for lite!

Til staten: Jeg klager ikke på at jeg må betale skatt.

Og til dere: Går du med en bilyd i øret ditt, som du tror er øresus. Eller har du andre plager. Sjekk det opp litt bedre. Tenk om det er noe som faktisk kan gjøres noe med og at du vil få en bedre hverdag og et bedre liv. Et MR bilde har reddet meg og gitt meg tilbake en god hverdag! Jeg er så takknemlig for at jeg har blitt spandert på denne behandlingen og håper jeg kan holde meg frisk i mange, mange år! Og det håper jeg at du også gjør. Gi aldri opp og kjemp for dine problemer.

Jeg er stolt av meg selv og hva jeg har fått til på disse tre årene: Jeg har gått gravid, fødet et barn, fullammet i 6 måneder og delammet i 14. Jeg har studert ved siden av, deler av tiden uten barnehageplass, fullført en bachelorgrad i eiendomsmegling med gode karakterer, jobbet ved siden av, flyttet inn i nytt hus, vært en god mamma, men en dårlig kjæreste. Man klarer ikke alt når man ikke er frisk og må prioritere hele tiden. Alt av overskudd har gått til sønnen min og skolearbeid. Nå håper jeg å bli en god kjæreste igjen som ikke er irritabel og sliten <3

Likes

Comments

2 år har gått, jeg husker fødselen som om det var i går, men det vil jeg vel alltid gjøre. Du er en så snill, omsorgsfull og veldig aktiv gutt. Du storkoser deg i barnehagen og ramser opp navnene på alle barna du leiker med, når jeg sier vi skal til barnehagen. Du er utrolig flink til å prate og forstår alt vi sier til deg, alt du vil høre vel og merke, hehe. Vi forstår også alt du sier så vi kommuniserer godt og har fine samtaler. Du var tidlig ute med finmotorikken din og elsker fortsatt alt av småpirk som skruer og ledninger, og du finner alltid ut av det og styrer på <3 jeg tror du blir en flink handyman, det er du også allerede og elsker å være med pappa å skru møbler. Gravemaskiner og heisekran er også en stor favoritt, men det er ikke så veldig rart siden vi har bodd på en byggeplass det siste året.

Jeg har aldri vært mer sliten enn jeg er nå, men jeg klager ikke for jeg har heller aldri vært lykkeligere, og jeg vet at om kort tid kommer jeg til savne denne tiden allerede. Jeg merker bare hvor mye jeg savner ammingen alt, selv hvor sliten jeg var i den perioden.

Jeg nyter hver dag med deg, og gleder meg til fremtiden og alt det fine vi skal oppleve sammen <3

Gratulerer så mye med 2 år's dagen gutten min, mamma elsker deg <3

Likes

Comments

Jeg sprekker av stolthet, for nå har lille tatt sine første skritt. Ja jeg får faktisk tårer i øynene når han slipper seg og går mot meg. Stoltere kan man ikke bli! Han har i flere måneder gått rundt bordet og holdt seg til sofaen. Men han har ikke turt å slippe seg helt, han har vært litt redd. Men nå har han turt å slippe seg og går 4-5 skritt før han tar seg imot. Ikke lenge før han fyker rundt her nå <3 når begynnte deres små å gå?

Vi skal vise deg vei, men det er mange stier å velge. Valgene må du ta selv. Noen er lette og noen er vanskelige. Noen valg er små og andre er store, men alle er av betydning. Man må noen ganger gå noen omveier, før man finner ut hva som er riktig. Men husk at alle valg du har gjort har ført deg dit du er i dag

-mamma-

Likes

Comments

Du ditt supermenneske! Ja, du som er alenemor. I dag vil jeg rette en stor oppmerksomhet til alle alenemødre der ute! Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for dere. For en jobb dere gjør. Dere er tilstede 24 timer i døgnet, 100%. At dere har ork og pågangsmot? Hvor henter dere all energien fra?

Jeg tenker på alle de gangene jeg spørr: "kan jeg gå på do mens du passer på han litt?" "kan jeg gå å ta meg en dusj?" "Kan jeg dra å trene?" "Passer du på han litt mens jeg rydder på kjøkkenet". Jeg er evig takknemlig for at jeg får gjøre disse tingene uten barn noen ganger. Jeg tenker på dere, som sjeldent får gjort noe helt aleine. Jeg trenger å lufte meg litt, etter en lang dag, bare kunne gå utenfor døra i 30 min uten barn. Bare gå rett ut, uten å planlegge på forhånd, uten og først måtte skifte bleie, kle på 2-3 lag med klær, passe på at lille har spist, for så å gjøre klar seg selv før man kan gå ut døra. Det tar ofte litt tid det! Det får aldri dere alenemødre gjort, bare gå rett ut døra.

Jeg skjønte virkelig ikke hvor stor jobb det er å ha barn før jeg ble mamma selv, man setter livet på vent og man har faktisk ikke veldig mye tid til seg selv lenger. Og det er egentlig helt greit, det er veldig mye koseligere å bruke tid sammen med barnet sitt <3 men det er veldig stor forskjell å være to voksne enn å være en. Det er godt å vite at fra kl 16 får man hjelp til alt!

Alle trenger litt avkobling og litt tid til seg selv. Så du alenemor, i dag skal du faktisk prioritere deg selv litt også!

Likes

Comments

Badet begynner så smått å ta form. Det eneste som gjenstår nå er taklampe. Jeg har virkelig letet en god stund uten hell i å finne noen fine taklamper som er godkjente til bad. Noen som har tips til hvor man kan finne det? Ellers mangler vi å få hengt opp knotter til håndklærne våres, slik at det kan virke litt ryddigere. Ellers er badet til vanlig fylt med 100 ting, alt av klær og stellematte, bleier, kluter, badebalje og badeleker. Aff hvor skal man gjøre av alt? Det blir så fort kaos med så mye ting på et lite bad. Men det må man vel bare regne med når man har små i hus. Man har annet å gjøre enn å gå å rydde hele dagen. Jeg prioriterer mye heller å kose meg med gullet og få med meg alt han styrer på med og alt han lærer seg hver eneste dag. Dessuten er jeg dritt lei av å rydde alt strøkent for at det neste dag er helt kaos igjen! Jeg mister litt motivasjonen og føler jeg kaster bort tiden med å gå rydde hele dagen. Det må jo ryddes, men å ha det strøkent det gidde jeg faktisk ikke å tenke på lenger. Så nå prøver jeg heller å rydde noe, men helst prioritere å kose meg med Lille. Nå sprekker jeg nesten av stolthet for nå har han tatt sine første skritt <3

Likes

Comments

Tenk at det har gått et helt år allerede. Et år siden jeg fikk deg i armene mine for første gang. Et år siden jeg fikk se deg og lære deg å kjenne. ikke visste jeg at jeg skulle få så lite søvn, være så bekymret, være så sliten, få så mye kjærilighet, smile og le så mye. Jeg har aldri følt så sterk kjærlighet før jeg fikk deg i armene mine. Takk for at du beriker livet mitt med å være akkurat deg. Jeg har enda ikke rekt å kjede meg, fordi dagene går i ett fra morgen til kveld, pluss natt. Jeg er sliten, men lykkelig!

På 1 års kontrollen veide lillegull 10.680 gram og var 77,5 cm lang. Han fikk den siste trippel vaksinen sin, stakkar lille, men værst for mammaen egentlig. Ikke gøy å se lille få vondt stakar, men det er jo bare for hans eget beste. Han har vært litt tuslete de siste dagene med feber og mindre matlyst, slapp og sliten. Det eneste positive var at det ble litt ekstra mammakos. Det er ikke mange sekundene denna kålmarken ha ro til å sitte på fanget og kose til vanlig, men de siste dagene etter sprøyta har han liggi lenge på fanget og kosa seg, han sovnet faktisk på brystet mitt i går kveld, jeg kan ikke huske sist han gjorde det. Åååå så koselig. Savner litt den rolige babytiden da, når det gikk an å ligge på fanget å kose, nå går det jo i 100 hele dagen, hehe. Men tenk på alt du har lært deg på et år! Jeg er så takknemlig for at jeg får følge med på utviklingen din og jeg vil helst ikke gå glipp av et sekund. Denne tiden med deg er så verdifull og jeg nyter hver eneste dag!

Han er en aktiv gutt, veldig blid og fornøyd. Han krabber, reiser seg opp, går langs bordet og sofaen. Går stødig når noen går sammen med han. Han vinker, klapper og kan nusse. Han er tålmodig og har god finmotrikk. Han kan si: Hei, hade, borte, titt tei, bø, nei, to, takk, mamma og pappa. Han er veldig glad i mat og spiser alt. Han er flink til å leke alene. Fjernkontrollen, mobiltelefoner og ledninger er det mest spennende å få tak i. Han har fått to fortenner nede, og to hjørnetenner og ei fortann er på vei oppe. Han sovner godt i sengen sin men våkner helst hver natt og vil inn til mamma og pappa.

Gleder meg til fremtiden med deg gutten min <3

Mamma elsker deg!

Likes

Comments

Huset begynner å ta form og det har vært så spennende å se hvordan alt blir til slutt etter utallige timer med planlegging i detaljer, alt i fra malingsfarge på gipsplater, panelplater, lister, kjøkken, hvitevarer, trapp, farge på trappetrinn, gulv, fliser på bad, gang og vaskerom, velge sofa, sofabord, spisestue og stoler, vask, servant, dusj, plassering av spotter, takpunkter, osv. Ja listen er lang.

Ikke alle rommene er ferdig enda, men jeg legger ut noen bilder av rommene som begynner å bli klare. Det gjenstår bare litt småtteri som bilder på veggene og litt interiør. Men det får vente. Jeg lager ikke hull i veggene før jeg er helt sikker på hvilke bilder jeg skal ha fremme og hvor de skal henge! Interiør må også vente, med en liten i hus er det dessverre ikke vits å ha veldig mye fremme. Men litt deilig også. Litt lettere å holde orden.

Fargen vi valgte å gå for på gipsplatene heter kalkgrå. Jeg letet lenge etter en lun og varm gråfarge som ikke skulle være for lys og ikke for mørk. Det var ikke lett å velge i det store fargespekteret men til slutt måtte jeg bare ta et valg og krysse fingrene og håpe på det beste. Og jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med fargevalget. Det var helt perfekt og akkurat slik jeg hadde sett for meg.

Panelplatene var ganske greie å plukke ut, det ble ferdigmalte panelplater i fargen, skagen. Den er litt lysere og de to passet veldig godt sammen, varme toner begge to.

Lysekronen over spisestua har jeg siklet på i lang tid, og måtte bare unne meg denne lekkerbisken fra Lene Bjerre. Lekker, ikke sant?

Lysekronen i trappen hadde jeg også sett for meg kom til å passe perfekt i trappoppgangen. Den var på vei ut når jeg skulle handle, så de var helt tomme i Drammen, men fikk sikret meg den siste i Asker. Jeg monterte prismene en av de første kveldene, og det var en kvelds arbeid bare det. Men jeg liker sånn småpirk. Den kom ikke lenger opp enn i en snor rundt trappa og der hang den i ca en måned før vi fikk den opp i taket. Det var en krevende jobb, som mannen fikk ta seg av. Han utsatte og utsatte og kom med uttalelser om at han ikke syns det kom til å bli noe fint! Hehe, tipper det var for å slippe monteringen. Men en vakker dag, bygde han opp stilasje og vips var lekkerbisken oppe! Den blei akkurat som jeg hadde sett for meg. Strålende fornøyd. Heldige meg som har en så flink handymann i hus.

Kjøkkenet er et kjøkken fra norema, og benkeplaten heter delano eik. Alt av hvitevarer er integrerte hvitevarer fra AEG, og komfyren vi endte opp med var en alt for dyr dampovn med alle funksjoner og oppskrifter. Men noe den ikke gjør er å lage maten for oss, hehe så ja det har blitt litt ferdigmat de første ukene, men det må være lov når vi flytter inn i nytt hus med en liten ved siden av som helst vil ha oppmerksomheten hele tiden, mens vi har 100 ting å gjøre. Men skjerpings på matlagingen fremover! Uansett veldig fornøyd med kjøkkenet og hvitevarene vi valgte.

De fleste møblene er fra Bohus, sofaen er en modulsofa som heter more bento. Sofabordet, spisebordet og TV-benken er av samme serie som heter, Viktoria. Igjen veldig fornøyd med valget.

Da jeg kom over de nydelige stolene fra lg, klarte jeg ikke motstå fristelsen, selv om lommeboka fikk svi. Jeg liker ikke å kjøpe noe billigere bare fordi de er billigere og måtte gå å tenke på de andre hele tiden, så det blei 6 av disse herlighetene.

Jeg ser aldri på prisen når jeg velger ut, kun utseende, men da jeg ser på prislappen etterpå er det ofte av de dyreste tingene jeg har falt for :( men man skal jo bli fornøyd. Og nå trenger vi ikke pusse opp eller kjøpe nye møbler på en god stund fremover!

Som sagt, ikke alle rommene er ferdige enda, så resten får dere se senere! Og gjett om jeg gleder meg til våren nå, slik at vi kan starte på uteområdet og nyte den herlige utsikten vi har fått her.

Likes

Comments

Jippi, endelig har jeg fått meg garderoben jeg alltid har ønsket meg. Jeg har alltid ønsket meg en walk-in garderobe med god plass til alle klær og ha god oversikt. Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg kom til å få det. Men nå er den min, og jeg er strålende fornøyd.

Øystein ville ha bod i dette rommet, hehe. Det hadde vel kanskje vært praktisk, men happy wife happy life! Det skal sies at han blei veldig fornøyd med resultatet selv. Takker den flinke handy mannen min for byggingen og for at en liten drøm fikk gå i oppfyllelse.

Nå gjenstår bare å fylle inn de siste eskene med klær. Men rommet begynner å bli veldig fullt alt, ops! Neste gang må nok rommet bli dobbelt så stort gutten min!

Likes

Comments

I januar 2015 var jeg høygravid med lillegull og hadde 15 kilo ekstra på magen, og dagene var tunge å komme seg igjennom! I januar 2016 er jeg 20 kilo lettere, og det er så deilig å kunne komme seg lett og raskt opp av senga og ut av bilen. Treningen har blitt lagt litt på hyllen, fordi det går veldig i ett med en liten i hus, så det har ikke blitt så mange treningsturer enda. Men å ha en 1.åring i hus er jo trening i seg selv. Jeg har verken hatt tid eller ork til å prioritere meg selv det siste året.

Men kroppen er fantastisk bygd opp, og jeg har vært utrolig heldig og har latt kroppen få gjøre jobben selv. Nå håper jeg på å komme tilbake til treningen og skjerpe kostholdet, men det er ikke lett med en liten i hus som tapper meg for energi.

Jeg skjønner virkelig ikke hvor andre mødre, og ikke minst alenemødre får all sin energi fra? Skulle gjerne hatt litt mere tid og energi i hverdagen, og ikke minst litt selvpleie. Det er luksus de dagene jeg har nyvasket hår, fresh makeup og barberte legger. Hehe men hva gjør vel det, jeg er ikke 1.prioritert lenger og det er egentlig veldig greit <3

Likes

Comments