Da var lille prins blitt 1 år. I går, 5.desember. Tenk at det er et år siden jeg var på sykehuset og venta spent på han. Et år med mye glede, tårer, grining, vonde tenner, men et fantastisk år. Familien har blitt til fire. Og det føles bra. Gleder meg til årene fremover. Til å se han vokse opp, til å se hva slags rampestreker han vil finne på, for jeg tror han vil være en liten ramp, men en gutt som vil spre mye glede, en som vil få alle til å le med sine morsomheter.

Gratulerer med dagen min kjære sønn. Jeg elsker deg ♡

Dagen ble feiret med familien i hjembyen til pappan ♡ vi hadde det veldig koselig. Mannen til Søstra til kadir, eier et bakeri så de ordna kake for oss. Og jeg lagde gulrotkake som falt veldig i smak.

En herlig dag med kake og kos. ​

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 108 lesere

Likes

Comments

Torsdag fant vi ut at vi skulle ta en tur til familien til mannen min. Vi hadde jo snakka om det. Om vi fikk solgt en leilighet. Men det tok så lang tid å få svar, så vi dro uansett. Vi har ikke sett de på lenge. Og snart er vi i Norge så det passet best denne helgen.

Men 50 mil er ganske langt. Det første stykket går veldig sent. Opp og ned fjellet flere ganger. Svingete ekle veier. Mye av veien var fikset siden sist. De bygger masse tunneler der. Så når alt er ferdig går det nok fort. Men jeg syns jo det er litt gøy med sånne veier og da. Å bare kjøre på motorvei kan jo fort bli kjedelig.

Men lille aron syns ikke det var mye gøy. Han gråt endel, men det kunne gått verre. Jeg satt meg litt bak til han og det hjalp litt. Men han kjeda seg fælt.  Ikke like lettvint som da Aysha var liten nei. Hun elska å kjøre bil. Men det går nok bedre når han blir litt større. Er jo en ganske lang tur for en liten aktiv gutt.

Ganske langt ned om man hadde kjørt utfor. Skummelt.

Mens vi kjørte fikk vi en veldig hyggelig telefon. Og det var at vi fikk solgt den leiligheten. Det er ikke vår men vi tjener 10% av det. Og det kommer veldig godt med nå i den dårlige sesongen som har vært. Så nå har det skjedd to gode ting på kort tid for oss. Fått leid ut huset og solgt leilighet. Veldig fornøyd og glad for det. Så nå kan vi nyte denne turen ekstra godt.

  • 153 lesere

Likes

Comments

Her er meg med mamman og ene søsteren til Kadir. Mammaen er bare en helt herlig person. Så god. Smiler og ler hele tiden. Vi ser ho ikke så ofte. Hun bor over 70 mil unna oss, og nærme den syriske grenser. Så jeg vil ikke dra den veien nå pga uroligheter. Men når vi besøker søsteren så kommer moren alltid dit. Vi håper vi får til å dra en tur snart. De har ikke sett Aron enda.

Her er Aysha sammen med kusina si Asli. Hun er kjempekoselig. Vi snakker ofte sammen på chatten på facebook. Hun er vel den jeg snakker mest med av alle. Jeg føler meg mer på nivå med hun enn søstrene til Kadir hehe.

En annen søster Kadir har, jobber fult, har en sønn på 3 år. Men hun tok seg fri fra jobben sin for å være hos oss en uke da jeg hadde født. Så utrolig snilt. Jeg tenkte først at det ikke var nødvendig, for jeg var jo i god form etter jeg hadde født Aysha. Men jeg er utrolig glad for at hun ble en uke. Hun sto opp med Aysha, lagde alle måltider til oss og rydda og vaska. Jeg lå jo med spinalhodepine en uke. Er så takknemlig for den hjelpen jeg fikk. Gode varme mennesker.

Jeg syns familien hans er helt unik. Han har 6 søsken. Den eldste har ingen av de nesten noe kontakt med. Men alle de andre er gode venner og har et sterkt bånd. Søstrene og mamman er helt fantastiske til å lage mat, rydde og ordne. Nesten sånn at det blir for mye. Men de mener det jo bare godt. Og jeg føler meg som en veldig dårlig husmor i forhold haha. Men får da håpe jeg har noen egenskaper som ikke de har igjen hihi.

Jeg håper så at vi får se spesielt mamman snart igjen. Det er ca 2 år siden sist. Og jeg kan mye mer tyrkisk nå enn det jeg kunne da. Så da kan jeg få pratet litt mer med henne. Jeg håper at vi etterhvert kan få til hvertfall en fast tur i året, sånn at barna blir ordenltig kjent med de. Gleder meg så til å se det fine vennlige ansiktet igjen <3

De bor alle i leiligheter, og er ikke så veldig anderledes fra oss sånn egentlig. Søstrene går i samme type klær som meg, og de er ganske moderne og vestlige. Det gjør ting litt lettere syns jeg.

  • 264 lesere

Likes

Comments

Nå var det på tide med noe nytt. Jeg har hatt langt hår veldig lenge. Jeg syns det er så fint med langt hår. Men ikke særlig praktisk. Så ender somregel opp med å ha det i strikk likevel. Så da ville jeg heller klippe det, så jeg kan gå ofte med håret ned. Det var litt skummelt, men veldig gøy med en forandring. Og jeg syns selv at jeg kledde det bedre.

Her er det u farget. Fæl farge og lang ettervekst. Men sånn ser selve klippen ut hvertfall. Er det noe jeg hater så er det å sitte lenge hos frisør. Så ble bare klipp. Så skal jeg heller prøver å farge det hjemme. Kan ikke fordra å sitte og vente sånn. ​utrolig deilig å kunne dra fingrene gjennom håret uten å sitte fast. 

  • 264 lesere

Likes

Comments

Jeg er veldig gla i ebay. Kjøper ikke utrolig masse unødvendig. Men jeg har kjøpt litt kjoler der, til både meg og Aysha. Kjøpt klær til Aron, og litt småting. Mye billig der, og mye bra. Selvsagt mye dårlig og. Men det er flere grupper på facebook, der de deler linker om ting de er fornøyd med. Så jeg kjøper ofte på den måten. Veldig greit å vite at andre og har kjøpt de samme. Man kan jo gå inn på selgeren og på ebay og lese seg opp på kommentarer der, og velge selgere med høy prosent.

Denne er jo bare helskjønn. Gleder meg så til å bruke den, og ikke minst ta bilde av Aron i den. Kommer til å bli en nydelig liten kanin. Og så billig og, rundt 100 kr.

http://www.ebay.com/itm/311693573804?_trksid=p2057872.m2749.l2648&var=610599463071&ssPageName=STRK:MEBIDX:IT


To søte like luer. Kanskje litt unødvendig, men supersøtt. Finnes i flere farger og.

http://www.ebay.com/itm/331977681725?_trksid=p2057872.m2749.l2648&var=541029096885&ssPageName=STRK:MEBIDX:IT

Jeg er veldig gla i disse tøflene. Aron har allerede et par, og han bruker de ute. Han har nettopp begynt å gå, så vanlige sko er litt tungt for bena hans. Med disse får han bedre grep med bakken, og holder balansen bedre. Anbefaler virkelig denne typen.

http://www.ebay.com/itm/251159090913?_trksid=p2057872.m2749.l2648&var=550468312761&ssPageName=STRK:MEBIDX:IT

Supersøtt og virker behagelig. Passer fint til gutt og jente. Hele 41 kroner, så er spent på resultatet.

http://www.ebay.com/itm/232014548614?_trksid=p2057872.m2749.l2648&var=531208239022&ssPageName=STRK:MEBIDX:IT


Disse skjørtene finnes jo i alle slags farger. Utrolig fine til fotografering osv. Aysha likte veldig godt denne fargen, og ho må jo få bestemme litt selg og syns jeg. Så jeg har bestilt dette til henne som hun skal få til jul.

http://www.ebay.com/itm/291223667735?_trksid=p2057872.m2749.l2648&var=590375655668&ssPageName=STRK:MEBIDX:IT&autorefresh=true


Jeg har bestilt dette hjem til mamma. Jeg gleder meg veldig til å få alt sammen. Har enda mer på lista som jeg venter på. Skal dele resultatet med dere og. Kanskje dere får noen jule/bursdagstips :) ? Gratis reklame for ebay. Syns bare det er gøy å dele ting jeg er fornøyd med. Og som kanskje koster det firedoblete i norske butikker.

  • 341 lesere

Likes

Comments

Jeg hadde det ikke lett i høst. Lite søvn, grinete unge, og så mye stress med utleie, folk som lova å komme, men aldri tok kontakt igjen. Det tæret på humøret på både meg og mannen. Aron våknet utrolig mye, og vi var begge slitne i tillegg til alt stresset. Jeg var nesten nær ved å gi opp. Følte meg så langt nede. Følte at ingenting gikk vår vei. Og at jeg ikke ville klare å leve i sånn uvisshet.

Men den som venter på noe godt, venter tydligvis ikke forgjeves. Nå har vi endelig fått leieboere, som virker ut som noen bra folk.

De har og spurt om mulighetene ved et eventuelt kjøp av huset, fordi de likte det så godt. Det er noe vi har snakket om tidligere. At vi har lyst å selge huset for å tjene på det. Vi skal ikke selge bare for å selge. Og vi skal heller ikke selge for å kjøpe oss en leilighet. Jeg flytter ikke til et sentrum nå som vi har hus og hage.

Men om vi kan selge, og få et overskudd, og senere bygge igjen hadde vært fantastisk. Vi har sagt en pris til de, og de har sagt at de skal tenke på det. Det er jo ikke sikkert det skjer. Men jeg har en god følelse. Og det er gratis å drømme.

Uansett så smiler livet til oss nå. Og det nyter vi. Jeg kjenner at skuldrene er senka, og jeg kjenner veldig at et stort stress har gått ut av våre kropper, hos begge to. Vi er gladere og vi er lykkelige.

Vi ser lyst på fremtiden.


  • 392 lesere

Likes

Comments

Frisk luft, sol, ikke for varmt, herlig vær å gå tur i. Aysha er ikke så veldig gla i å gå tur. Men i dag tok vi sykkelen og det synes hun var gøy. Litt vanskelig for meg å hjelpe i bakkene om jeg er alene med begge ungene. Men når Kadir er med kan hun sykle.

Vi dro ned til sentrum. Satt oss en plass og tok noe å drikke mens Aysha fikk kose seg med is.

Det er et lite tivoli i mahmutlar. Ikke noe store greier. Men helt greit å dra dit for å underholde barna. Aron fikk og prøve sin første tur i dag. Det synes han var spennende. Og mammahjertet bare smelter av stolthet. De er så nydelige begge to. Og jeg er så takknemlig og glad. Elsker å se at de begge smiler og koser seg.

Vi tok oss en handletur og. Vi bor egentlig litt langt fra sentrum til å ikke ha bil. Men det er en koselig gåtur. Tar bare ca 20 minutt når jeg går alene. Så lenge det er fint vær er det bare en fin tur. Noenganger tar vi taxi hjem. Koster 12 Lire. Så er uansett billigere enn å ha bil. Men vi vil kjøpe bil igjen til neste høst/vinter. Det er litt tungvint innimellom. Spesielt om vi skal finne på noe. Men enn så lenge går det fint.

Så vi får stappe barnevognen så full vi kan når vi handler. Godt med god barne vogn.  

En nydelig dag med mine fine. Livet smiler til oss nå og jeg koser meg. ♡​

  • 332 lesere

Likes

Comments

Jeg liker ikke når folk sier tyrkere som at de bare er noen få. At alle er like og man grer alle over en kam. Så jeg prøver selv å ikke snakke negativt om tyrkere. For selvsagt alle er ikke like. MEN en ting jeg ser mye av her som jeg ikke gjør i Norge er sniking. Mangel på folkeskikk når det gjelder å vente. Bare nå siste ukene har jeg opplevd det tre ganger.

Hvis jeg har handlekurven full og en person bak meg har et par ting så selvsagt kan de gå foran meg. Ikke at de spør. De bare gjør det. Er ikke det som irriterer meg.

Men foreksempel en dag jeg var på burgerking med ei venninne. Hun betaler det hun skal ha så står jeg ved siden av og venter. Det er ikke vanskelig å se at vi er sammen. Vi står jo og prater. Og så tar kassadama en kunde som kom etter oss. Fordi han pressa seg frem som om vi skulle vært usynlige.

Og med han var det og flere. Så hun holdt på å hjelpe de og. Jeg vil jo gjerne spise samtidig med de jeg kommer med så jeg sa ifra. Og da beklage de seg og hjalp meg. Virker som om de tar det som en selvfølge at det er greit. Men hvorfor det ?

En annen dag jeg var på en matbutikk, der var frekkere enn frekkest. Damen foran meg i køen var nesten ferdig med å betale sine ting så jeg la mine ting oppå rullebåndet. Varene mine sto kanskje 10 cm fra selve kassa. Jeg satt de ikke helt inntil itilfelle kassamannen ville tro at hun skulle betale for det og... så kommer det en dame bak meg, hun har like mange ting som meg, så setter hun sine ting foran mine ting ? Hun var verken gammel eller syk. Og så begynte jo han da selvsagt å scanne hennes ting. Og jeg bare kjente det kokte inni meg. Hvorfor må jeg vente, jeg som har baby med meg, ikke hadde jeg mange ting å betale heller. Og hun kom alene. Somregel står jeg bare fint og ser på folk som sniker. Men denne gangen nei. Jeg sa ifra, og da spurte kassamannen om vi kom sammen så sa jeg nei. Så spurte han om det var greit at hun gikk foran siden han allerede hadde begynt å scanne. Men nei denne gangen var det faktisk ikke greit. Så frekt å bare legge sine ting foran mine og forvente at det er greit. Det er jeg som står der stressa med en baby. Jeg sa det og. Hvorfor må jeg vente når jeg er her med min baby ?

De sa unnskyld og hun dama som sneik pakka mine varer. Jeg bare forstår ikke tankegangen her. Tror de ikke at det er like kjedelig for meg å vente som de ?

Og igjen i går. Jeg skulle kjøpe kylling på en plass der de bare selger grillet kylling til å ta med hjem. Så det er jo aldri kø der. Jeg gikk bort bestilte en og han tok den ut. Så kom ei dame og han spurte ho hvor mange ho skulle ha. En sa ho. Så begynte han å krydre og han trodde vi kom sammen. At vi skulle ha kyllingen sammen. Nei sa ho da.. så begynner han å prate om ho vil ha salt på osv. Pakker kyllingen og gir den til ho. Jeg ble ikke irritert , det er ikke verdens undergang, men det et prinsippet. Han kan engelsk så jeg sa " i was first" så bare smilte han og sa okei. Så sa jeg "its Always like this here, turkish people can not wait ?" Hun dama kunne visst og engelsk og sa at jeg bare kunne ta den. Da sa jeg nei det går fint.

Jeg blir bare så overgitt av hele greiene. Er det fordi jeg er utlending? Eller hva er greia? Jeg aner ikke. Og jeg opplever det som sagt tilstadighet. Står der dum som et brød og slipper folk forbi. Men nei no more.


  • 508 lesere

Likes

Comments

Endelig, etter så mye venting, frustrasjon, tårer, jobb, så begynner ting endelig å falle på plass for oss. Vi skal jo leie ut huset vårt for å få inn litt penger. Og for 2 dager siden skreiv vi kontrakt på 1 år. Jeg er så utrolig letta. Vi trenger virkelig de pengene.

Nå kan vi senke skuldrene litt og det er så utrolig deilig.

  • 434 lesere

Likes

Comments

  • 494 lesere

Likes

Comments