Header

Vi er så glad for at Singapore er et land vi er så glad for å komme tilbake til. Selv om denne ferien har vært utrolig, er det også ekstremt deilig å komme tilbake til normal trafikk, rene gater og befolkning som er vant til hvite mennesker.

De siste dagene i Yogyjakarta har vært rolige, og vi har brukt mye tid på scootere. Vi har vært på Kalibiru Nasjonalpark hvor det var en utrolig utsikt over innsjøer og fjell, og hvor vi måtte bli kjørt opp av de lokale på scooter. Det var sinnsykt kult, samtidig som det var sinnsykt skummelt oppover de bratte bakkene på scooter. Vi mistet dessverre resten av gjengen ettersom jeg er den eneste med simkort, så det var kun meg, Esben og vår joviale franskmann som kom opp på fjellet. Det var først på vei ned de bratte bakkene igjen, at vi møtte resten av gjengen som da var på vei opp.

Da vi skulle hjem bestilte vi faktisk scootere fremfor vanlig taxi, og tre grønne Grab-sjåfører tok oss hjem.

Den etterfølgende dagen kjørte vi alle sammen scooter i nesten to timer til en lokal landsby et stykke utenfor byen. Her fikk vi store gummiringer som vi satt i mens vi ble dratt på vannet i grotter, og hvor vi fikk hoppe fra klipper. Vi ble kjørt i en åpen Jeep fylt med de store ringene, og gjennom hele den lokale landsbyen stod lokalbefolkningen og lo av oss. De pekte åpenbart på oss og skrattet av hele sitt hjerte. Ikke vet vi hvorfor de synes turister er så ekstremt morsomt, men vi var virkelig dyr i en zoo. Dessverre er det av naturlige årsaker ingen bilder fra dette, men jeg vet et par hadde med goproen i vannet, så kanskje jeg får fingrene i noen. Det var et sted hvor alle gjestene var Indonesiske, og guidene snakket dårlig engelsk, men de hadde så mye vilje, og de ville så gjerne snakke med oss!

Her er det verdt å nevne at Esben valgte å hoppe fra en av disse klippene samtidig som en lokal gruppe på ca. 10 indonesere på mellom 40-60 år passerte oss i baderinger. De var alle sammen fult påkledd, og damene iført hijab og iphone med vanntett beskyttelse. Ikke bare hoppet han så det sprutet, men han har nettopp lært seg hvordan man skal løfte det ene kneet opp, og spre føttene så man lager størst mulig plask. Om det lød, WOOOW". Gjengen var først i sjokk, før de innså at de hadde fått det på film, og da var det visst okay.

Dagen etter dette stod vi opp før moskén startet med bønnerop (!!), for å dra å se soloppgangen på det kjente Borbodur-tempelet. Det var en times kjøretur fra villaen, og til vår store skuffelse var det heller ingen vakker soloppgang da det var en litt overskyet morgen. Tempelet var likevel flott og det var verdt å dra likevel.

Vi må innrømme at Yogyjakarta ikke har kommet så alt for langt, og at byen er en virkelig sliten en. Det er likt overalt, ingen bygninger på over 10 etasjer, ikke no financial district, og langt fra en pen by. Likevel er det utrolig interessant å se. I en gate vi gikk i, var begge sider av gaten fylt med "butikker" som lagte egendesignede pokaler.. Det var det eneste de gjorde i disse sjappene, og alle i denne gaten gjorde det samme. 100 meter lenger ned var det plutselig ingen slike butikker, men i stedet hadde alle begynt å selge potetgull. Det er ingen forståelse for tilbud/etterspørsel, og ingen forståelse for hvordan man driver business. Jeg må ærlig innrømme at det ikke var min favorittby, og at 5 dager her var litt i lengste laget, men jeg vet andre i reisefølget har hatt det fantastisk og synes det var så gøy med scootere, hostel og lokalmat. Jeg og Esben derimot, vi er nok litt mer luksusdyr som foretrekker taxi, hotell og frokostbuffet.

Siste natt tok vi farvel med villaen og sjekket inn på et superkoselig hostel inne i sentrum. Her var det masse backpackere og mennesker som snakket engelsk. Vi fikk tildelt et rom med 10 senger fordelt på 5 køyesenger, hvor jeg fikk sove over Esben. Rett rundt hjørnet fant vi også endelig en restaurant med mer vestlig mat, og hvor vi spiste oss så ekstremt gode og mette. Det har mildt sagt vært en skuffende matopplevelse i Yogyjakarta. Sammenlignet med Bali er det ekstremt lokal mat, hvor vi snakker kyllinger hvor kyllingen ligger død på disken, fritert og klar til å spises. Denne restauranten var så god at Esben bestilte to hovedretter og delte en forrett med meg. Det var de beste 75 kronene han hadde brukt i Yogy, for det var så billig det var.

Det var virkelig uvant å dele rom med 9 andre, noe jeg faktisk aldri tror jeg har gjort før, men det gikk fint fordi det kun var til kl. 4 dagen etter. Både grunnet moskén, men også fordi det var da vi måtte dra til flyplassen for å rekke flyet hjem tin Singapore.

Nå er vi klare for å late som vi utdanner oss, og skal gjennom tre dager med forelesninger. Neste sted på listen blir nok nordover, forhåpentligvis allerede neste helg. Enten Kina eller Japan står høyt på lista, men Hong Kong og Thailand er også potensielle vinnere.

Ellers begynner jeg å savne Norge og Danmark litt mer. Vi har enda ikke fått sett på billetter hjem, men skal forsøke å booke dette asap. Planen per dags dato er at vi feirer jul i Norge begge to, og deretter drar til Langeland i romjulen eventuelt etter nyttår, og tar noen lange deilige avslappende dager her før skolen starter opp i februar.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Fra 5. oktober

Nå er vi endelig ankommet Yogyjakarta etter en kort flytur fra Bali. VI har innsett at 5 dager på Bali ikke egentlig var nok, og at vi gjerne skulle tilbragt hele recessweek der. Det er lett å være bak-klok si. Til tross for at taxisjåførene var slitsomme 24/7, og at prisene var noe preget av høy turisme, er Bali akkurat som jeg husker det, og jeg kommer nok til å få ei litta feriedepresjon fra denne turen.

De siste dagene på Bali fikk vi unnagjort masse, og vi leide blant annet scootere i galskapen, men vi lever alle sammen fremdeles. Ellers var det full sol og 30 grader siste dagen, så vi tilbragte store deler av den på stranden. Heldigvis har vi lært av våre feil (Esben), så allerede i 14-tiden trakk han seg tilbake til villaen for å ikke bli stekt.

Her i Yogyjakarta har vi leid oss inn i et enormt hus med fem soverom og eget basseng. Det er absolutt bra, men vi har klart å havne midt i det muslimske området (igjen), så her finnes hverken alkohol, turister eller damer med shorts eller t-skjorte. Det har i prinsippet ikke så mye å si ettersom taxi koster omtrent 10 kr per person hvor enn vi vil, men det er likevel litt slitsomt med 5 bønnerop om dagen, første fra 04.00 (!!!)

Denne byen er ikke lie turistpreget generelt, så det er mange lange blikk fra både damer og menn, og det er ikke ofte denne befolkningen ser en blond fyr på 190 vandre gjennom gatene. Vi har ingen spesifikke planer, men kommer til å bruke de siste dagene på å slappe av og se litt turistattraksjoner (hvis vi finner noen).

Likes

Comments

Innlegg fra 2.oktober

Vi storkoser oss i villaen vår og det er virkelig en problemfri tilværelse her nede. Millionene forsvinner fra lommeboka, men vi spiser så utrolig mye god mat her nede. Vi har tilbragt en god dag på stranden hvor alle ble solbrent, inkludert meg selv som ellers var så selvsikker. Esben og briten som er ginger har begge samme farge som håret hennes og trives godt med det.

Ellers har guttene forsøkt seg på surfing, hvilket ikke var den store suksess fordi bølgene er på størrelse med fjell og det er virkelig sterk strøm i vannet her.

I går tok vi en dagstur til Ubud hvor vi dro i Monkey Forest og møtte gode gamle venner. Jeg har vært der før, men Esbens glede var som et barns, og han koste seg som fotograf og ape-temmer. Etter å ha fotografert ca. hver eneste ape i hele skogen, fikk vi han endelig med for å se et buddhistisk tempel, som viste seg å være stengt på søndager. Vi trøstespiste før vi tok en taxi til Tegenungan Waterfall for å ta de perfekte Instagram-bilder. Det var absolutt et expectations vs. reality moment. Vannet var brunt og det var overhode ikke tiltrekkende å hoppe i. Vi fikk noen gode bilder, men dessverre ikke noen gode nok for Instagram.

Vi slet med å få taxi hjem fra dette vannfallet da kun én i gruppen har mobildata, men endte opp med å betale en pirattaxi 650.000 for å ta oss hjem i to biler. Et sekund der trodde vi at vi skulle bli kidnappet fordi de to sjåførene satt og snakket sammen over telefonen og vår sjåfør påstod at de andre ville stoppe på en kaffeplantasjene for å smake på kaffe. Vi synes det hørtes merkelig ut, og det var begynt å bli helt mørkt samtidig som at vår sjåfør kjørte av hovedveien og inn på noen skumle smågater. Heldigvis kom vi oss hjem, og endelig kunne vi pakke opp pengene våre fra sokker, capser, underbukser, bh-er, og puste ut.

Jeg spiser minst tre smoothie-bowls om dagen her nede og jeg elsker de virkelig. De koster heller ikke mer enn ca 30-40 norske kroner også jeg finner det så verdt det å bruke penger på mat her nede.

Likes

Comments

Vi er ankommet Bali, og vulkanen har enda ikke hatt utbrudd. Det er få flott her, og vi koser oss virkelig ved stranden. Merker at det er lenge siden vi har hatt ordentlig strandferie. Med unntak av Sentosa er det vel nærmest i fjor sommer da vi var i Hellas og jeg ble syk. Hittil er Bali bedre.

Første natten bodde vi på Citadines Hotel i Kuta. Hotellet var strøkent, lå rett ved stranden og det var en skypool på taket hvilket vi benyttet oss godt av. Morningen etter nøyt vi også frokostbuffet med utsikt mot Kuta-stranden, med ubegrenset tilgang på nystekte belgiske vafler med krem og sjokoladesaus!! Vi spiste to hver før vi nærmest trillet tilbake til hotellrommet.

Dette er Canggu beach hvor de har en beach bar med sakkosekker og fantastisk servering. Det var utrolig koselig stedsom vi sikkert drar tilbake til i løpet av uka.

Dette er hvor vi bor 9stk. de neste dagene.

Det er en lokal smoothiebar som ligger rett ved villaen og de serverer så gode bowls at jeg er overbevist om at jeg skal spise frokost der hver morgen.

Nå er det rot i rekkefølgen her, men det er fordi jeg blogger fra mobilen, hvilket er en smule klønete. Overstående bilder er DEA Kuta, og fra hotellet vi bodde på første natten. Vi forlot Kuta rundt 12 (i går) og beveget oss mot Seminyak hvor villaen ligger. Den er helt fantastisk og jeg og Esben fikk også gleden av å velge rom først (igjen). Alle soverommene er masterbedrooms og med eget utendørs bad akkurat som det skal være. Vi bor med gåavstand til alt vi trenger og alle minimarkedene er åpne 24-timers i døgnet. Hosten er en fransk type med aksent og raske briller, så her skal vi nok kose oss.


De andre ankom i 20-tiden hvor vi så fikk innlosjert dem før vi dro for å spise kveldsmat. Selv om maten på campus er svinebillig, er det lite som er så verdt det, som å bruke penger på litt vestlig mat. Det er nesten flaut å si hvor glad jeg er, og hvor mye jeg setter pris på maten vi har i Norden. Her nede er alt fritert og det er ris i hver eneste rett du får på campus. Stedet vi endte opp på bar derfor overraskende nok en skikkelig real amerikansk burgerrestaurant.


Ellers er området nærme Canggu, hvilket er surfers paradise her på Bali (har jeg blitt fortalt) og jeg kan ikke vente med å prøve å surfe. Ser for meg at hele gjengen ligger og kaver og plasker i vannet, og at det virkelig blir en av de situasjonene med expectations vs. reality. Men jeg er fast bestemt på at det skal jeg klare!


Likes

Comments

Forrige uke booket vi ferien vår for recess week, og alt er i orden og klart til ankomst på Bali på torsdag. 12.45 lander jeg, Esben og Mathieu, hvor vi så har en dag før resten av gjengen kommer. Det vil si, hvis vi i det hele tatt får dratt. Den siste tiden har vi ikke gjort annet enn å følge med på nyhetene, om vulkanen Mont Agung har et utbrudd. Dersom det skjer, vil flytrafikken stoppes og vi blir nødt til å finne på noe annet å gjøre. Det er ikke et problem om det blir et utbrudd mens vi er der, for vulkanen ligger langt vekk fra området vi skal bo ved, men problemet er at flyet vårt til Yogyjakarta går fra Bali, hvilket betyr at vi heller ikke får kommet oss videre dit. Siste update fra vulkanen er at den kan få et utbrudd når som helst, og Denpasar-flyplassen har satt opp kriseplan for å stenge trafikken dersom det er tilfellet.

Jeg og Esben har i prinsippet kriseplanen klar. Dersom det skjer på onsdag at flyene blir kansellert, booker vi billetter til Shanghai, Beijing og Tokyo for de 11 dagene med fri. Det betyr at vi bruker recess week på nok en byferie, hvilket vi begynner å gå lei, men det betyr at vi har Bali til gode. Det absolutt verste scenario er hvis vulkanen har et utbrudd på torsdag etter vi har landet. Det betyr at jeg, Esben og Mathieu blir eneste som får komme, og resten må finne en ny løsning. På den gode side, kommer vi til å ha denne lekkerbisken for oss selv:

Jeg tenker bare WOW hver gang jeg ser det. "Leiligheten" ligger midt i hjertet av Seminyak og vil være basen vår for Bali-oppholdet. Vi har planer om å reise mye rundt på dagsturer, men ble enige om at vi alle ville ha en felles leilighet å komme tilbake til på kveldstid. Leiligheten har fire store soverom med queen size seng, og hvert rom har eget bad, ute!! Vi krysser fingrene for at vi kommer oss avgårde, selv om jeg vet at Esben innerst inne vil til Kina.

Ellers har denne helgen gått til skolearbeid. Vi har feiret bursdagen til Hope, vi har slappet av og tatt livet med ro. Nå gjenstår tre skoledager før Bali, og jeg skulle gjerne sagt at det blir deilig med litt ferien, men sannheten er at hele tilværelsen her nede er en ferie. Vi har det så bra. Det er billig mat, det er korte avstander, vi er en god gjeng, vi bruker MYE penger. Jeg har helt mistet forholdet til penger her nede, fordi det er så mye mynter og nye sedler. Well, den tid den sorg når pengene faktisk går tom.

Slenger med et litt mindre heldig bilde av meg, men som var kult fra KL, og et fra 3D museumet i Vietnam.

Likes

Comments

Yep, våknet nettopp ganske forvirret etter en lang høneblund. Selvfølgelig er jeg blitt syk, og selvfølgelig skjer det den ene uken jeg har planlagt å ta igjen alt skolearbeid. I natt lå jeg våken fra kl 01.30 til 05.00 og pustet gjennom munnen. Dagen i dag har vært ekstremt lang, og nå sitter jeg dopa på strepsils og nesespray. Forhåpentligvis blir jeg bedre til helgens festligheter. Hope fyller 21 år, og vi feirer ved å gjøre det briter gjør best, drikker seg kanakas.

I går forlot roomien min rom 51-5-997 for siste gang, og jeg er left alone med en tom seng og hennes medisinskap. Nå har jeg piller i tilfelle jeg får diaré, med en bruksanvisning på nederlandsk, jeg har rett i koppen-poser, jeg har en øl, q-tips, headset fra KLM ++. For øyeblikket brukes sengen til mitt rene vasketøy, men det ser stusselig ut skal jeg innrømme. Det er både rart, og litt deilig å ha et rom for seg selv, men som det vanedyret jeg er, skal jeg nok få det fint alene også. Om jeg ikke vet bedre, tror jeg jaggu Esben kommer til å sove her et par netter også. "Dessverre" har han fått utviklet en form for separasjonsangst ovenfor Moritz.

Vi har ekstremt mye skole som skal gjøres, og det er så stressende at jeg er blitt syk, så jeg får heller ikke gjort noe produktiv. Vi har enda ikke booket et sted å bo på bali, og det begynner faktisk å nærme seg nå. Jeg har en stor innlevering i finansfaget, hvor jeg skal verdiansette Tesla og Ford, hvilket er ekstremt tøft, og noe jeg egentlig ikke vet hvordan jeg skal få løst. Jeg og Esben skal sette sammen en excel matrix hvor vi viser flyt av arbeidskraft innen den australske arkitekt ingeniør - sektoren =)) Midt oppi dette velger jeg heller å planlegge bursdagen min neste måned.

I det minste kan jeg trøste meg med at mine problemer er luksusproblemer. Det har ikke vært jordskjelv her, og vi skal heller ikke klage når vi selv velger å være på reisefot. Både Ragnhild og Rebecca (nordmenn fra CBS) befinner seg på utveksling i Mexico, og begge hadde en ekstremt ekkel opplevelse natt til i dag (sg-tid). Vi har også fått noen ekstreme bilder tilsendt i gruppechatten, og jeg er så glad for at det går bra med dem.

Nå er klokken snart halv ti, så jeg skal se om jeg ikke får sove igjen. Det er kanskje rart å si, men det er så deilig å tenke på at jeg ikke skal ut på reisefot igjen i morgen. Vi er alle sammen helt utslitt hver mandag, fordi vi ikke riktig får slappet av til tross for langhelg hver helg. I morgen skal jeg sove helt til kl. 9 !!

Slenger med dette bildet fra KL

Likes

Comments

Neste helg markerer faktisk halvveis av utvekslingen, og det er en skummel tanke, for det føles som at vi startet i går. Dagene smelter sammen, og plutselig har det gått enda en uke. Mandag-onsdag er en lek når det venter en reise i hver ende, og reisene går enda fortere igjen. Midt i det hele har vi faktisk mye å gjøre på skolen, hvilket begynner å bli en stressende tanke. Vi har innleveringer, lekser, gruppeprosjekt og avsluttende eksamen som vi også skal bestå. Den kommende helgen har vi bestemt oss for å bli i Singapore, nettopp fordi vi trenger en helg hvor vi catcher opp på all skole siden første uken =)).

I går kveld kom vi med bussen fra Kuala Lumpur. Det har vært fantastisk, som vanlig, og standarden var nesten like høy som i Vietnam. Selve byen var mye finere, men leiligheten var et hakk ned. Ensbetydende med at det ikke var tre bad, men kun ett. Det var en litt mindre leilighet, på 28. etasje, og 4 sengeplasser, men vi fikk levert masse madrasser som vi la utover hele gulvet og hadde tidenes sleep over party på. Lørdag kveld skulle man tro vi dro ut, men i stedet satt 10 små exchange students på gulvet med pizza fra Dominos og snacks for en månedslønn.

Bussturen til og fra var faktisk ekstremt komfortfull. Bussen huset kanskje 15 stykker, hvilket gjorde at det var god plass. Setene var store, behagelige og man kunne legge de så langt bak at det var behagelig å sove. Jeg og Esben så til sammen 5 episoder på iPaden, men gjorde ellers lite produktivt de tilsammen 14 timene vi kjørte buss. Torsdagen, da vi ankom KL, sjekket vi inn og gikk deretter ut for å utforske byen. VI gikk nok i feil retning, for vi havnet midt i et ekstremt muslimsk område. Lite turister, mye hijaber og ingen alkohol. Til slutt fikk vi kjøpt inn litt mat og drikkevarer, før vi tok en rolig kveld i leiligheten. De resterende 6 kom med flyet rundt kl. 2 på natten, og det ble derfor en lang kveld før vi kom oss i seng.

Fredag dro vi til Batu Caves hvor vi fikk hilse på både aper, duer og en masse flaggermus. Vi gikk først opp de mange trappetrinn, hvor vi ble gjennomvåte av svette, før vi tok turen inn i hulene. Her ble vi guidet rundt i mørket, i ca. 45 minutter før vi måtte løpe ned trappene for å betale 1 ringet for å gå på toalettet i et hull i bakken. Suksess.

Når vi er i disse flotte leilighetene er det lett og bli for ivrig ettersom aircondition er gratis. Esben sin hoste var ikke særlig god, hvilket gjorde at vi begge ble hjemme fredag kveld mens de andre dro ut. Det var vi glad for lørdag morgen. Gjengen var ikke ferdig med å spise frokost før i 16-tiden, hvilket gjorde dagen relativt kort. Vi forsøkte å komme oss opp i Petronas Towers, men var for sent ute. Det høye antallet rammet av hangover gjorde at lørdagen ble til filmkveld.

Dere kan tenke dere hvordan det er å våkne kl. 6 hver morgen, hvor jeg så er våken i nesten en halv dag før de andre våkner. Jeg får gjort ekstremt mye merkelig på morgentimene, men jeg får tiden til å gå. Søndag morgen dro jeg med meg Esben på morroa, og til tross for at han var litt vrang i starten, takket han meg senere for å dra han ut av senga. Mens de andre sov, dro vi opp på skypoolen og knipset litt bilder før vi besøkte Malaysias nasjonalmoské. Her var det en imam som forsøkte å få Esben til å konvertere til Islam, og det var også interessant å være vitne til. Det skal nok litt mer til.

Etter moskéen rakk vi også å spise en god lunsj før de andre hadde våknet. Klokken var vel ca. 11.30 da vi møtte Hanna og Jonas (svensker) for lunsj på en superkoselig liten café kalt LOKL Coffee CO. Jeg fant restauranten random på instagram, og vi slang den inn i UBER-appen og ble kjørt inn i tidenes mest SHADY område. Det var et sekund jeg trodde vi ble kidnappet. Da vi ble sluppet av var det vanskelig å tro at det var det riktige stedet, men midt mellom alle de falleferdige bygninger var det jaggu meg. Stedet var så malplassert som meg på kjøkkenet, men det var likevel kanskje det beste måltidet jeg har hatt siden jeg kom. Endelig noe som ikke var fritert eller dødt. Pannekakene med sirup og krem teller opp naturligvis..

Så var det klart for turen hjemover, og da vi skulle sjekke inn på bussen begynte det verste regnværet vi noen gang har vært vitne til.. og vi har opplevd en del skurer i Singapore den siste tiden. Dette var helt ekstremt, og hadde det vært i Norge hadde vi erklært unntakstilstand. Jeg trodde det bøtta ned i Singapore, men det vi opplevde i KL var breath taking i mangel på bedre ord. Det regna diagonalt, det regna horisontalt, det regna i alle retninger. Og midt i det hele tordnet og lynet det som om jorden skulle gå under. Det var veldig koselig så fort vi var på bussen, men jeg var gjennombløt hele turen hjem, med aircondition (som ikke kunne slås av) blåsende på full guffe. Ellers var det som sagt en flott tur hjem =). Og en flott tur i alt også. Nå er det nok en gang tre dager skole.

Likes

Comments

I går kveld var siste kveld i Vietnam, og vi var ute på den samme klubben som torsdagen. Av en eller annen grunn fikk vi en gratis Absolute Vodka fordi vi var tre jenter ... Det gjorde kvelden morsom, men tanken på at flyet gikk 9 i dag tidlig bremset det naturligvis opp. To av de andre hadde et fly som gikk 7, så de dro nærmest direkte fra byen til flyplassen. Til tross for at vi dro hjem allerede 1, var det er sliten gjeng som dro seg hele veien til Singapore i dag tidlig.

Så er det tilbake til Singapore. Fra å ha bodd i 28. etasje med pool, heis, eget bad og Queen Size bed, er det selvfølgelig litt kjipt å komme tilbake til 90 cm seng og fellesbad på femte sal. Likevel var vi enige om at det var deilig å komme tilbake til Singapore, og at vi skal sette mer pris på hvor langt dette landet er kommet sammenlignet med nabolandene.

Vi har vært på flere lokale markeder, og det er som å gå inn i et telt av død. Det finnes så ekstremt mye merkelige varer, og de forsøker å presse på oss alt fra vesker til hestetunger. Virkelig kultursjokk, også sammenlignet med området vi bodde i, som nok heller aldri har satt en fot i et sånt marked.

I går fant vi i midlertid et marked i middel-klassen hvor det faktisk var mye fint, og vi brukte godt over 2,5 time i varmen. Esben og gutta fikk til og med falsk tattovering.

Ho Chi Minh har vært en virkelig fin opplevelse, og mye av opplevelsen er bare å vandre gatelangs. Likevel føler vi ikke behov for å komme tilbake til byen igjen, og det skal sies at det er en slitsom og sliten by, men som det likevel er verdt å ha vært i. Nå gjenstår tre skoledager før vi drar til Kuala Lumpur.

Legg merke til at Esben har på seg skjerf.. 149 kr på H&M, i 40 varmegrader.

Likes

Comments

Jeg tuller ikke når jeg sier at vi dro fra campus 5 timer før flyet gikk, hvilket skyldes både mitt beholv for å ha god tid, samt en times forsinkelse. Sånn er det å fly med lavprisselskaper, og Norwegian blir plutselig bra når man ser på de ulike selskapene her nede i sørøst.

Changi airport er blant verdens høyest rankede flyplasser og Esben gledet seg til å se deres utendørs sklir, sommerfugl cave og kino. Dessverre havnet vi på terminal 2 (lavprisselskapenes hjem) hvor det ikke var stort annet enn alkohol og mat. Derfor ble det til at vi brukte 2 timer på å spise, samt beundre de lave alkoholprisene.

Leiligheten er fantastisk. Akkurat som på bildene, hvilket ikke alltid er tilfellet. Jeg og Esben kapret master bedroomet med eget bad med både dusj og badekar!! Sengen er 2.10x2 m så endelig trenger han ikke krølle føttene sammen for å holde seg innenfor rammen.

Vietnam er et land for seg selv. Vi betalte 300.000 dong for mat, drikke, snacks og diverse annet, hvilket tilsvarer under 100 kroner. Et eple koster over 5.000 kroner og drar man på byen kan man fort bruke et par millioner.

I går ble jeg igjen i leiligheten da de andre dro ut. At jeg vanligvis er i seng 2230 (senest), våknet 0645, kombinert med en times tidsforskjell fra Singapore gjorde det vanskelig å velge byen fremfor en 210x200 cm king size seng.
I dag tidlig var jeg derfor den eneste som var våken kl 6 (7 i Singapore), Business as usual. Siden jeg klarte å glemme treningsskoene mine, tenkte jeg å ta turen ut for å finne noen nye, vanlige fritidssko jeg kunne bruke på fitness senteret. Området vi bor i er et høyklasse-sted hvor alle barna går på en egen privatskole for kompleksene. Det er nærmest en liten by, og alle foreldrene går i dress så det er Vietnams svar på Upper East Side.

Jeg fant aldri sko da jeg havnet i fellesområdet til denne lille byen. Kalt Central Park, minner det litt om NY med et enormt område av gress, bbq-områder, lekeplass, utegym (glem det), utsiktstårn, elvepromenade og masse blomster. Et sinnsykt fint område, men dessverre alt for varmt til å nyte. Kl var 8 da jeg gikk en tur der alene, og takk Gud for at jeg var alene, for jeg svettet som et udyr der jeg gikk i skyggen.

I dag har vi vært på et stort marked hvor de solgte alt, før vi splittet oss i 2 grupper a fire, hvor jeg og Esben dro på 3D museum sammen med resten av de skandinaviske. Om Esben koste seg a:

Det var virkelig verdt hver krone, hele 200.000 dong, og vi var nærmest de eneste som var på museumet, hvilket gjorde det mulig å få gode bilder på nærmest alle poster.

Hvis jeg skulle beskrevet Vietnam i ett ord så hadde det vært Scooter. Det er så sinnsykt mange folk på scootere her at det er CRAZY. De er OVER DET HELE og i hvert eneste kryss er det kaos når folk krysser til høyre, venstre, fremlengs, baklengs og diagonalt. Det er utrolig at vi ikke har sett noen ulykker enda. Jeg lever fremdeles godt på de 1,5 millioner dong jeg tok ut, så vi klager absolutt ikke.


Vi blir visst aldri helt ferdig med Zoo.

Likes

Comments

Her får dere se hvorfor jeg holder meg til stillebilder har tekst. "Blir spennende å se hvordan våte dyr lukter"??? Det kan man vel egentlig ikke si, men bra Amber ikke forstod det, så jeg kunne være filmstjernen hennes likevel.

I morgen drar jeg og Esben til Vietnam!! Sammen med 6 andre. Det var egentlig planlagt at vi skulle dra alene for å få litt tid alene sammen, men rykter om reiser sprer seg som ild i tørr gress her på campus. Vi skal bo i den fineste penthouseleiligheten med fire soverom og tre bad. Også George fra CBS skal bli med, samt noen briter, Amber og Emil som er dansk.

http://abnb.me/EVmg/FpPU2SFTcG

Det blir så deilig å komme til litt luksus igjen, selv om det bare er for noen få dager. Stedet heter Ho Chi Mihn og er Vietnams største by så vi får nok å fylle dagene med.

Esben er blitt syk, og hadde feber i går. Gutten som går med skjerf hele året rundt i Danmark har flere ganger påpekt at det var feil av meg å si nei til at han skulle pakke med seg skjerf.

MEN han fant for nylig ut av at man kan låne filmer på skolen og se de gratis på sin egen skjerm på biblioteket, så han er glad igjen og frisk!!

Likes

Comments