Skrevet i : Reise

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : Matheo Heinz, Hverdag

En lang soldag er over, en dag med mye lek, is til frokost, solkremsmurte kropper, pølser på grillen og utendørs aktiviteter står for dør og vi har inntatt kveldskoseritualet i sengen til mamma. Vi synger oss gjennom alle favoritt-visene fra Hakkebakkeskogen og stemningen er høy. Så sier vi god natt, og legger oss til for å sove. Matheo legger en arm rundt hodet mitt og vil at jeg skal legge det i halsgropen hans. Han kysser pannen min og sier "jeg er glad i deg, mamma". Så tar han hånden min og legger den varsomt på sitt kinn. Det er helt stille i rommet i noen minutter og rett før jeg dupper av, før den søteste setningen bryter stillheten.. og det er helt greit, i hvert fall når ordene som kommer ut av hans munn er "mamma, vi er bestevenner, du og jeg"

..ja, vi er bestevenner, skatten 💘

Likes

Comments

Skrevet i : Matheo Heinz

Tenk at i morgen fyller du år. 4 heile år. Du er så rar, hjelpsom, morsom, omsorgsfull og smart. Rar fordi du av og til gjør ting som er så hinsides sjarmerende, men samtidig på en rar og merkelig måte. Hjelpsom fordi du som regel alltid gjør det jeg ber deg om - du rydder opp etter deg, du dekker på bordet og du hjelper meg å bære. Morsom fordi ingen andre får meg til å le sånn som du. Omsorgsfull fordi du alltid må sjekke at alle rundt deg har det bra, du henter plaster, du susser på, du blåser på, du deler alt - om det så bare er en liten brødsmule, så sier du at du vil dele fordi du er så glad i meg. Smart fordi du ordner deg selv, du kan så mye mer enn jeg er klar over, og du overrasker meg stadig med ting jeg ikke forventet - det kommer brev der du har skrevet navnet ditt, selv om det er skeivt og at H-en mangler, du sykler plutselig uten støttehjul etter to forsøk. Du kan så mye, er så flink og jeg sitter på sidelinjen og er så himla stolt!

Men om jeg hadde visst hvor sårbar du skulle gjøre meg, om alle de nye bekymringene og redslene som skulle dukke opp, om hvor hjelpesløs jeg innimellom skulle føle meg - så vet jeg ikke om jeg hadde turt. Om jeg hadde hatt den minste anelse om hvor mye du skulle kreve av meg, hvor himla irriterende du kan være når vi krangler og diskuterer, hvordan du skulle komme til å forlange uten å en gang spørre, og at du noen dager skulle tappe meg helt for energi - så vet jeg ikke om jeg hadde orket. Hadde jeg visst at jeg skulle bli så avhengig og savne deg med det samme du ikke var i nærheten, og at alt som tidligere betydde noe nærmest ville bli uviktig - så tror jeg at jeg hadde snudd i døren.

Heldigvis så visste jeg ikke. For når jeg ser deg komme mot meg med sjokoladeflekker over hele den genseren som var hvit og nyvasket for 60 minutter siden, smiler til meg med melkebart, slå armene oppgitt ut i en diskusjon og rope "herreguud mamma, du er så sta", eller kommer vandrende inn døren etter en gåtur på sokkelesten i regnvær - så er jeg glad for at jeg ikke visste, for du er min favoritt og det beste jeg vet!

Gratulerer så mye med fireårsdagen din, skatten.


Likes

Comments

Skrevet i : Reise

Mai 2017.

Likes

Comments

Skrevet i : Matheo Heinz

Skrevet 26. desember 2016

Jeg har lenge tenkt på at denne tiden skulle komme, den første julen jeg måtte feire uten deg. Jeg har egentlig hele tiden tenkt at det helt sikkert ville bli så forferdelig trist og at julen ville være litt amputert, men det var mest fordi jeg ikke helt kunne forestille meg hvordan det skulle bli. Jeg har nesten hele desember fått høre at "den første julaften er den verste" og "uff, det blir nok en litt trist julaften for deg i år da vel?" Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor folk bare antar at det skal være så forferdelig. Selvfølgelig ville det være litt trist å ikke ha deg der selveste julaften, men når jeg samtidig vet at du er med pappa og din andre del av familien på julaften, så klarte jeg ikke helt å føle på den vonde følelsen som så og si alle forventet at jeg skulle ha.

Vi har jo tross alt hatt hele desember og den fine adventstiden og gjort mye "julete" sammen likevel. Vi har trekt adventskalender, vi har bakt, vi har satt ut grøt til nissen, vi har danset og sunget julesanger, vi har pyntet pepperkakehus, vi har hatt julelverksted (opp til flere!) og vi har sett bøttevis med julefilmer og spist pepperkaker.

Det ble litt jul med deg selv om du ikke skulle være hos mamma dette året, og det er jeg så glad for! Julenissen hadde også fått beskjed, så han kom en dag tidligere til oss, men vi ga han beskjed om å ta en tur innom hos pappa dagen etter også, sånn for sikkerhets skyld 😜 I år var du ikke like usikker på nissen som du var året før. Likevel er det den halvtimen på lille julaften der du ikke sa et eneste ord, så litt skeptisk var det tydelig at du var, haha! Men etter hvert hjalp du nissen å dele ut presanger, satt på fanget hans og åpnet presanger sammen.

Du fikk så mange fine presanger, og spesielt godt likte du den store nemo fisken som julenissen kom med. Den er blitt en fast følgesvenn når det er sovetid om kvelden og det er minst like viktig at jeg sier god natt til fisken som til deg! Haha!

Jeg gleder meg allerede til neste år og å feire julaften sammen med deg igjen, men før det har vi et helt år til sammen og jeg gleder meg til hver eneste dag sammen med deg. Tenk at du til og med skal få en lillesøster i løpet av våren! Du kommer til å være verdens flinkeste storebror og det blir gøy å se og høre hvordan du takler den rollen, jeg tipper du tar den på strak arm, som du gjør med det meste. Selv om vi kan krangle og jeg kan rive meg i håret av frustrasjon noen ganger, så er du fortsatt den morsomste, rareste, snilleste og mest omsorgsfulle lille fyren jeg vet om og jeg er så glad for å være mammaen din ❤

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Når det gikk opp for meg at jeg skulle bli mor så slo det meg fort at jeg mest sannsynlig aldri kom til å ta en høyere utdanning, ikke fordi jeg ikke ville det, men fordi det ville bli vanskelig å få det til. Når jeg ble alenemor slo jeg tanken enda lenger fra meg, jeg ville vel aldri klare å fullføre studier samtidig som jeg hadde barn helt på egenhånd. I tillegg manglet jeg en karakter fra videregående som jeg også måtte melde meg opp til som privatist. Veien føltes så lang og vanskelig at selv om jeg fortalte venner og familie at joda, jeg skulle selvfølgelig studere en dag, så var jeg egentlig ikke helt overbevist selv. Jeg måtte jo ha en jobb ved siden av, jeg bor en halvtime fra Bergen sentrum og jeg kunne da hvert fall ikke få et sosialt nettverk i studietiden.

Jeg kom over et bilde på instagram der det stod "Hva er det beste som har skjedd deg i 2016?" For min del så startet det egentlig i desember 2015. Det var da jeg tok den privatisteksamenen og fikk karakter i det faget jeg manglet. Endelig kunne jeg faktisk søke høyere utdanning. Jeg tok sjansen og søkte, selv om jeg egentlig ikke visste om jeg ville komme inn på noe jeg ville studere eller om jeg i det hele tatt ville takke ja til en eventuell studieplass. Samtidig tenkte jeg at hvis jeg skulle takket ja, og senere hadde droppet ut, hvordan ville jeg da følt meg? Hva ville de rundt meg tenke? Det føltes tryggere å bare jobbe fordi jeg da hvert fall ikke ville skuffe noen og skuffe meg selv.

Men så sitter jeg her da, siste dagen av 2016 og har fullført det første semesteret av en bachelorgrad i sosiologi på det samfunnsvitenskapelige fakultetet på universitetet i Bergen. Mens jeg er alenemor annenhver uke, mens jeg trener og spiller håndballkamper i helgene, mens jeg nå jobber nesten daglig i barnehage, mens jeg har fått nye bekjentskaper og gode venner fra studiet.


Det beste som har skjedd meg i 2016 er nettopp det. At jeg på en eller annen måte klarer å sjonglere alle disse tingene. Jeg kommer nok til kort på de forskjellige områdene i tide og utide, men det går fremover og selv om det fortsatt er en lang vei igjen til sommer 2019, så er det akkurat det som er det beste som har skjedd meg i 2016: at jeg vet at jeg kan få til nøyaktig det jeg vil få til!

Godt nyttår!

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag, Matheo Heinz

Når vi var i Florø så feiret vi bursdagen til Matheo på søndagen før vi skulle kjøre hjemover. Det var tross alt bare dagen før, så det var innafor. Superkoselig å kunne feire med familien der også.

Dagen etter, på selve bursdagen dro vi en tur i studioet til tante Heid. Der tok vi så masse fine bilder - de er ikke ferdig enda, men årets bursdagsbilde er, og i år ble det slik:

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Siden pappa solgte huset i Florø har det blitt en liten tradisjon at jeg og Matheo har reist dit en helg hver sommer. Jeg skulle vel helst ønske at det ble oftere og lengre enn tre små dager i løpet av et år, men det er ikke alltid like lett å få til. Derfor er den helgen i løpet av sommerferien en av de fineste helgene i løpet av året. Det er ikke alt jeg ser for meg at jeg skal rekke, som jeg faktisk rekker. I år var faktisk første gangen jeg ikke rakk å dra innom graven til min mor. Vi gjorde derimot mye annet og hadde selvfølgelig en super helg i verdens fineste hjemby.

Det er alltid deilig å være hjemme, selv om det føles merkelig å være i Florø uten å faktisk være hjemme, i huset. Jeg har alltid hatt en liten drøm om å flytte hjem igjen en gang, så vi får se hva som skjer. Vi er heldig som har familie og gode venner hjemme, sånn at vi fortsatt kan dra og overnatte ❤

Likes

Comments