Skrevet i : Matheo Heinz

Skrevet 26. desember 2016

Jeg har lenge tenkt på at denne tiden skulle komme, den første julen jeg måtte feire uten deg. Jeg har egentlig hele tiden tenkt at det helt sikkert ville bli så forferdelig trist og at julen ville være litt amputert, men det var mest fordi jeg ikke helt kunne forestille meg hvordan det skulle bli. Jeg har nesten hele desember fått høre at "den første julaften er den verste" og "uff, det blir nok en litt trist julaften for deg i år da vel?" Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor folk bare antar at det skal være så forferdelig. Selvfølgelig ville det være litt trist å ikke ha deg der selveste julaften, men når jeg samtidig vet at du er med pappa og din andre del av familien på julaften, så klarte jeg ikke helt å føle på den vonde følelsen som så og si alle forventet at jeg skulle ha.

Vi har jo tross alt hatt hele desember og den fine adventstiden og gjort mye "julete" sammen likevel. Vi har trekt adventskalender, vi har bakt, vi har satt ut grøt til nissen, vi har danset og sunget julesanger, vi har pyntet pepperkakehus, vi har hatt julelverksted (opp til flere!) og vi har sett bøttevis med julefilmer og spist pepperkaker.

Det ble litt jul med deg selv om du ikke skulle være hos mamma dette året, og det er jeg så glad for! Julenissen hadde også fått beskjed, så han kom en dag tidligere til oss, men vi ga han beskjed om å ta en tur innom hos pappa dagen etter også, sånn for sikkerhets skyld 😜 I år var du ikke like usikker på nissen som du var året før. Likevel er det den halvtimen på lille julaften der du ikke sa et eneste ord, så litt skeptisk var det tydelig at du var, haha! Men etter hvert hjalp du nissen å dele ut presanger, satt på fanget hans og åpnet presanger sammen.

Du fikk så mange fine presanger, og spesielt godt likte du den store nemo fisken som julenissen kom med. Den er blitt en fast følgesvenn når det er sovetid om kvelden og det er minst like viktig at jeg sier god natt til fisken som til deg! Haha!

Jeg gleder meg allerede til neste år og å feire julaften sammen med deg igjen, men før det har vi et helt år til sammen og jeg gleder meg til hver eneste dag sammen med deg. Tenk at du til og med skal få en lillesøster i løpet av våren! Du kommer til å være verdens flinkeste storebror og det blir gøy å se og høre hvordan du takler den rollen, jeg tipper du tar den på strak arm, som du gjør med det meste. Selv om vi kan krangle og jeg kan rive meg i håret av frustrasjon noen ganger, så er du fortsatt den morsomste, rareste, snilleste og mest omsorgsfulle lille fyren jeg vet om og jeg er så glad for å være mammaen din ❤

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Når det gikk opp for meg at jeg skulle bli mor så slo det meg fort at jeg mest sannsynlig aldri kom til å ta en høyere utdanning, ikke fordi jeg ikke ville det, men fordi det ville bli vanskelig å få det til. Når jeg ble alenemor slo jeg tanken enda lenger fra meg, jeg ville vel aldri klare å fullføre studier samtidig som jeg hadde barn helt på egenhånd. I tillegg manglet jeg en karakter fra videregående som jeg også måtte melde meg opp til som privatist. Veien føltes så lang og vanskelig at selv om jeg fortalte venner og familie at joda, jeg skulle selvfølgelig studere en dag, så var jeg egentlig ikke helt overbevist selv. Jeg måtte jo ha en jobb ved siden av, jeg bor en halvtime fra Bergen sentrum og jeg kunne da hvert fall ikke få et sosialt nettverk i studietiden.

Jeg kom over et bilde på instagram der det stod "Hva er det beste som har skjedd deg i 2016?" For min del så startet det egentlig i desember 2015. Det var da jeg tok den privatisteksamenen og fikk karakter i det faget jeg manglet. Endelig kunne jeg faktisk søke høyere utdanning. Jeg tok sjansen og søkte, selv om jeg egentlig ikke visste om jeg ville komme inn på noe jeg ville studere eller om jeg i det hele tatt ville takke ja til en eventuell studieplass. Samtidig tenkte jeg at hvis jeg skulle takket ja, og senere hadde droppet ut, hvordan ville jeg da følt meg? Hva ville de rundt meg tenke? Det føltes tryggere å bare jobbe fordi jeg da hvert fall ikke ville skuffe noen og skuffe meg selv.

Men så sitter jeg her da, siste dagen av 2016 og har fullført det første semesteret av en bachelorgrad i sosiologi på det samfunnsvitenskapelige fakultetet på universitetet i Bergen. Mens jeg er alenemor annenhver uke, mens jeg trener og spiller håndballkamper i helgene, mens jeg nå jobber nesten daglig i barnehage, mens jeg har fått nye bekjentskaper og gode venner fra studiet.


Det beste som har skjedd meg i 2016 er nettopp det. At jeg på en eller annen måte klarer å sjonglere alle disse tingene. Jeg kommer nok til kort på de forskjellige områdene i tide og utide, men det går fremover og selv om det fortsatt er en lang vei igjen til sommer 2019, så er det akkurat det som er det beste som har skjedd meg i 2016: at jeg vet at jeg kan få til nøyaktig det jeg vil få til!

Godt nyttår!

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag, Matheo Heinz

Når vi var i Florø så feiret vi bursdagen til Matheo på søndagen før vi skulle kjøre hjemover. Det var tross alt bare dagen før, så det var innafor. Superkoselig å kunne feire med familien der også.

Dagen etter, på selve bursdagen dro vi en tur i studioet til tante Heid. Der tok vi så masse fine bilder - de er ikke ferdig enda, men årets bursdagsbilde er, og i år ble det slik:

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Siden pappa solgte huset i Florø har det blitt en liten tradisjon at jeg og Matheo har reist dit en helg hver sommer. Jeg skulle vel helst ønske at det ble oftere og lengre enn tre små dager i løpet av et år, men det er ikke alltid like lett å få til. Derfor er den helgen i løpet av sommerferien en av de fineste helgene i løpet av året. Det er ikke alt jeg ser for meg at jeg skal rekke, som jeg faktisk rekker. I år var faktisk første gangen jeg ikke rakk å dra innom graven til min mor. Vi gjorde derimot mye annet og hadde selvfølgelig en super helg i verdens fineste hjemby.

Det er alltid deilig å være hjemme, selv om det føles merkelig å være i Florø uten å faktisk være hjemme, i huset. Jeg har alltid hatt en liten drøm om å flytte hjem igjen en gang, så vi får se hva som skjer. Vi er heldig som har familie og gode venner hjemme, sånn at vi fortsatt kan dra og overnatte ❤

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Årene går og tiden flyr avgårde. Enda en fødselsdag vi skulle feiret deg og ropt hurra med ballonger, konfetti, klemmer og presanger. Det er noe rart med det, men du føles ikke så langt unna nå som du gjorde før Matheo ble født. Han vinker til stjernene på en skyfri himmel om kvelden og sier at "mommo laller der oppe med stjernene og flyene og månen", han sa en annen gang at "mommo ikke være redd fordi det er fint der, det er ikke farlig." Det er klart at han er for liten til å forstå og at han ikke aner hvem mommo er, men når han blir større så vil han det og da skal jeg fortelle og se i album med han. Album som du ordnet for oss alle barna, ordentlige album, ikke digitale - men fremkalling, liming, skrive med penn. De albumene vi har bladd i tusenvis av ganger. Jeg husker ikke så mye av tiden sammen med deg, mye av det har jeg blitt fortalt, mye har jeg helt sikkert diktet opp etter å ha sett i album i fjorten år.

Vi fikk kun ti år sammen, men den dagen du dro husker jeg godt. Det sjokket når man finner ut at noen man regner med skal være der alltid plutselig er borte, når man innser at ingen er udødelig. Jeg husker at jeg tenkte at når DU bare kan dø sånn uten videre, så kan jo alle det. Og hvorfor har vi egentlig leger? De funket jo ikke, legen skal jo gjøre deg frisk. Hvorfor kunne de ikke gjøre min mamma frisk? Siste gangen jeg besøkte deg på sykehuset husker jeg godt. Dagen jeg skulle se deg etter at du var dratt, husker jeg aller mest. En tiåring som er i en alder mellom å være for liten til å forstå og for stor til å kunne glemme. Du var kald på hendene, men jeg husker jeg syns du var så fredfull og pen. Jeg husker jeg tenkte at det ikke var så gale, det gjorde ikke så vondt - for det så ut som at sengen var god og at du lå godt. Dessuten hadde du jo teppe på deg, så jeg visste at du ikke frøs selv om huden var kald. Noen år senere skulle jeg selv bli mamma og jeg husker hvor rart det var å bare si ordet "mamma", et ord jeg ikke hadde brukt på ti år. Jeg kunne vel ikke bli mamma? Det var jo du som var mamma. Matheo ble født en uke etter din fødselsdag, selvfølgelig skulle jeg ønske du fikk være med på det. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne ringt deg når jeg ikke visste hvordan man snyter en nyfødt full i snørr eller hva som skulle til for å få slutt på mageknip og utslett. Det manglet en mamma gjennom tenårene, det manglet en gjest i dåpen og det mangler en gjest i alle bursdagene hans.

nyfødtfotografering 27.07.13

1 års fotografering 18.07.14

2 års fotografering 18.07.15


I dag skulle vi feiret deg og klemt på deg, i dag skulle du fått verdens beste Matheo-kos og jeg skulle ønske du fikk være her til å kunne være mormor. Jeg tror du hadde likt han og jeg vet at han hadde elsket deg. Gratulerer med dagen, mamma.

Likes

Comments

Skrevet i : Matheo Heinz, Hverdag, Trening

Nå på torsdag tok jeg med meg Matheo for å gå opp på Kolbeinsvarden, som er et lite fjell her på Askøy. Jeg visste det ville ta tid og jeg var ikke helt sikker på om han ville orke å gå helt opp på toppen, men vi var nesten helt oppe og han gikk hele veien selv! Han klagde ikke en eneste gang, vel.. utenom da vi gikk over broen til trollet og mamma ikke ville synge Bukkene bruse av full hals når det kom masse forbipasserende. Vi letet etter trollet og Matheo var overbevist om at det var trollet som hadde malt de røde "T" bokstavene på stien. Haha!


​Verdens flinkeste (nesten) treåring! 💙

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag, Matheo Heinz

Forrige helg dro vi en spontan tur til Karmøy for å besøke Espen, vi var for så vidt heldige med været og koste oss med både campingliv og en liten tur på Åkrasanden. Det er så fint der når været er fint!

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

Juni er en måned som alltid(!) bare flyr avgårde også er det plutselig blitt juli. Skjønner ikke hvor dagene ble av, men da er det koselig å ha noen bilder å se tilbake på. Jeg var både syk med streptokokker, vi feiret pappa og stesøsteren min sin bursdag, lillestesøsteren min kom hjem fra utvekslingsåret sitt i L.A og lille gullet til besteveninnen min ble født 10.juni. Egentlig var hele juni en fantastisk fin måned, håper juli leverer og topper alt.

Likes

Comments