Hytten som vi flykter til når det blir for tøft her hjemme.

For mange år siden kom Rita til meg og sa, Casper jeg har lyst på en hytte i skogen og der må gjerne være vann ved den å. En hytte sa jeg å så på ho, vi får jo låne sommerhuset i Danmark når vi vil, det er jo bare å ringe å si fra at vi har lyst på det, sa jeg til ho, men lille søte Casper sa hun, jeg vil at vi skal ha en hytte som ikke ligger 6 til 7 timer i bil her fra, og som skal ha den sjelero så man slipper all det stress som vi omgir oss med. Ok sa jeg til henne, vi må vel se om der finnes en sådan hytte her et sted? Rita gikk i gang med å søke på finn.no og så gikk der ikke lang tid før hun fant flere som vi skrev på, men der var ingen som skrev tilbake, pluss når man så ringte til dem så skulle de ha mye mer i leie enn det som der stod i annonsen. Her snakker for en 4 til 5 år siden, men så ble Rita som sakt syk og så snakket vi ikke mer om det, før Rita kom over en hytte ute i Rakkestad som vi så skrev på. Der fikk vi hurtig kontakt med utleier og vi kunne komme å se på den med en gang. Rita, Patrik og jeg kjørte så en lørdag til Rakkestad for å se på den hytte, og det var like det som Rita hadde sett for seg, skogen, vannet og en primitiv hytte. Denne hytte lå ute i et område som hetter Budalen, som ligger ca 10 km fra Rakkestad og det tar ca 35 min hjemmefra Hafslundsøy. Det som så skjer er at ham som skal leie denne hytte ut ringer å sier at han skal ligge den ut for salg, men at vi kan leie den fra måned til måned med nedsatt leie, men på dette tidspunkt så var Rita syk og vi valgte å takke nei til dette tilbudet, så Rita fikk ikke oppfylt hyttedrømmen :(

Det som så skjer er, at jeg en stund etter begravelsen plutselig får en innskytelse, og det er at jeg vil ha en hytte, som vi kan dra til når det blir for tøft her hjemme. Jeg starter søket på Finn.no igjen og der går ikke lang tide før der popper opp en hytte som vi har lyst på. Jeg skriver til ham som eier hytten at vi er interessert i å leie denne hytte, men at vi ville gjerne se den før vi bestemte oss, og så sendte jeg det av sted. Der gikk ca 3 minutter å så ringte min mobil, og det var ham med hytten. Han lurte på og vi var en guttegjeng? For jeg skrev til ham at det var meg og guttene som ville leie hytten, og da måtte jeg le litt og si til ham, at det var meg og mine 2 gutter (Patrik & Nikolay) som der var snakke om. Han spurte så inntil om der ikke var en mamma til disse 2 gutter og om hun ikke skulle være med? Da fløy det bare rett ut av meg, hun døde 30 mai i år. Der ble helt stille i den annen ende og det skjønner jeg jo godt, for det er ikke like det man regner med at man skal hører. Vi ble eni om at vi kunne komme ut å se hytten om lørdagen, og det var jeg og Patrik som dro der ut. Jeg sa til Patrik at det tar vel rundt 15 til 20 minutter så er vi på vei hjem igjen, men der tok jeg feil, vi var der i ca 2,5 time før vi kom derfra for da vi først hadde sett hytten så ville de vise oss området, så vi kjørte en tur der inne og så tilbake å får litt kaffe for så å gå opp til hytten igjen. Da vi stod der oppe for annen gang sa han til meg, vil i ha hytten? Og Patrik og jeg kikket på hver andre og sa i munnen på hver andre JA TAKK. Så det med at vi like hadde mistet Rita et par måneder før var nok det, som var årsaken til at vi fikk leie hytten, men det som er det morsomme i dette er at denne hytte ligger i det samme område som den vi var inne sammen med Rita å se på.

Så nu blir der mye kjørring til Rakkestad i tiden fremover ;)

Kan dere alle ha en fin førjulstid, og husk på at ta godt vare på hver andre, for der finnes ingen garanti for hvor lenge vi lever.

Klem Casper <3 ;)

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

​​​​

Ja det er en lille stund tiden at jeg har skrevet et innlegg på bloggen, men jeg syntes at jeg skyller de mennesker som ikke er på facebook og som følger bloggen min at skrive litt, samt at de kan få se hvordan steinen til Rita ser ut.

Det var godt nok 6 lange uker å vente, men det var det vær. Vi, det vil si meg og ungene er veldig tilfreds med den, og det som vil var enige om var at det skulle være en stein som symboliserte Rita, og det fikk vi til. 

Det som skjer når en stein kommer på plass på graven er, at man lukker et kapittel i sorgboka og man kommer litt videre, men det har også været tøft for de to små, fordi det ble mer alvor når den kom på plass, samt at det gikk mer opp for dem at hun er død, og det er veldig tøft å se på som pappa.

Det som mangler på graven nu, er at vi skal opp og ligge ned hvite marmor stein rundt samt å plante litt lyng og sette opp en fin lykte og så skal det litt gran på å.

Jeg vil komme med en oppfordring til alle som bor eller kommer forbi Sarpsborg, og det er at ta en tur innom graven og tenne et lys for Rita, for det vil hun sette veldig stor pris på. Jeg kan fortelle dere at her hjemme så var der alltid lys tent for det syntes Rita veldig godt om samtidig som det gir varme.

Jeg vil nok en gang takk alle som har stilt opp og som stille opp når jeg og min lille familie har behov for det. Tusen hjertelig takk.

Klem Casper <3​

Likes

Comments

I dag er det 115 dage siden at du alt for tidlig ble revet fra oss. Det som har skjet har skjet og det får vi ikke gjort om på, men det var alt for tidlig du måtte gå bort.

Vi, det vil si meg og ungene har hatt en hel del samtaler, om det at miste en mamma og kone som man elsker over alt på jorden. Det å miste en som man elsker setter dype spor i sjelen, og det har vi alle merket. Både jeg og mine barn har fått merke dette på psyken, og der en noen som sliter mer enn andre, og det er helt naturlig. Jeg har holdt meg oppe pga ungene, og da alt var på plass med dem så gikk jeg ned. Der er mange som spør om hvordan jeg har det, og da sier jeg at jeg har det fint for jeg vet ikke hvordan man skal ha det, men i sjelen min er jeg knust. Det er som om at jeg stadig ikke helt har skjønt at hun er borte, men det er hun jo. Når jeg er ute å spille golf så går jeg og snakker med ho, og det syntes jeg er veldig godt. Sorgen er en veldig tøff tid, ikke kun for meg, men for oss alle. Vi snakker om mamma hver dag, og det er godt for det er ungene som begynne på denne samtale hver gang, og jeg syntes det er fint at de vil snakke om det, for da føler jeg at jeg vet hvor langt de er kommet i deres prosess med sorgen.

Der er en del folk som har sagt til meg at det er bare å komme opp på hesten igjen for så skal det nok gå! Det føler jeg ikke helt stemmer, for hvis man ikke jobber med sorgen, men imot den så kommer den bare tilbake med større kreft enn første gang. Jeg har hele tiden sagt til mine barn at vi skal jobbe med sorgen for at komme gjennom dette på den best mulig måte, og ikke imot den.

Da junior kom hjem fra skolen en dag sa han til meg, pappa hva er vitsen i og gå på skole? og da må jeg godt nok si at han satte meg helt ut av den. Jeg spør ham hva han mener med det, og han sier " Før så var det å gå på skole og komme hjem til mamma og fortelle ho hva som jeg har lært i dag, men det kan jeg ikke gjøre mer, og så kikket han på meg med våte øyne. Jeg sa til ham, at han kunne jo komme hjem og fortelle meg hva han hadde lært på skolen i dag, og så kan vi kjører opp på graven og fortelle det til mamma senere. Det siste fikk jeg ikke svar på, men jeg måtte også forklare ham, at det er viktig å gå på skole, for den dag man skal ut å ha seg en utdannelse er det viktig at man har fine karater fra skolen, så man kan komme inn på den utdannelse man har lyst på.

Min bror ringte meg for godt over en uke siden og spurte meg, om meg og junior kunne hjelpe dem på hytten i Trysil, og det kunne vi jo godt. Vi syntes det er hyggelig å være sammen med min bror og hans kone. Junior og Ingunn går så godt sammen, og jeg vet at hun passer veldig godt på ham. Tusen takk for det Ingunn.

Litt tilbake til det med når psyken tar overhånd. Vi som mennesker er forskjellige og vi takler sorgen på hver våre måte, noen kan fort ligge ting bak seg, mens andre sliter mer med det. Jeg ser der hjemme at vi takler det på hver våres måte. Jeg har hatt ungene til å holde meg opp, for der var en del ting som måtte på plass da vi var en familie med hinnes og vår barn, men det er fikset nu, å det jeg så ikke trengte å tenke på det mer, så kom smellen, og den slår hård skal jeg si. Jeg sover ikke mer enn 1 til 3 timer om natten, men så faller jeg om kull i løpet av formiddagen etter jeg har fått junior på skolen, for søvn må man ha. Det som også er kommet nu i det siste er det som hedder psykosomatiske smerter, det er smerte man får når man ikke er helt på topp psykisk. Jeg fikk veldig smerte i siden en kveld da jeg satt å så på tv, og det føltes som om at der var noen som stakk meg med knive i hele venstra side av kroppen fra hoften og opp til armen. Det er jo ikke fordi jeg feiler nået, men det er fordi jeg ikke har bearbeidet sorgen godt nokk, å sorgen kan man ikke løpe fra skal jeg hilse og si. Og det med at folk sier at man skal bare ta seg sammen og komme opp på hesten igjen, er folk som ikke helt vet hva jeg og mine barn går igjennom. For sorgen over å miste Rita skal vi leve med resten av livet, og den kommer aldri til å forsvinne, og derfor er det veldig viktig at man ikke forsøker å glemme eller stenge sorgen inne, for den kommer bare tilbake med enda større kraft neste gang. Det som man kan gjøre når man møter en person som er i sorg er, og spørre om de vil ha hjelp til nået, eller om man skal ta en kopp kaffe eller te sammen, eller andre små ting som man tror vil være til gavn for den som ikke har det så godt like nu, og sådan noen folk har jeg gudskjelov og det setter jeg veldig stor pris på.

Det var alt hva jeg hadde på hjertet like nu, men der kommer mer fra meg på et senere tidspunkt.


Klem Casper :) <3

Likes

Comments

De tanker der hele tiden kommer igjen og igjen.

Nu er der gått en og en halv måned og der er mange tanker som kommer igjen og igjen, og hva skal man gjøre? Jeg føler ikke jeg får sovet det som man skal, for det sure rundt i hoved på hele tiden og det er ikke hyggelig. Selv om jeg er en person som ellers ikke har sovet så mye, pga at jeg det meste av min arbeids karriere har jobbet 3 skift og på det sett og vis har været vant til ikke å sove så mye, så blir det en hel annen ting når man mister sin kone, for selv om jeg går og ligger meg tidlig, så får man ikke sovet for tankerne flyr rundt i hoved på en hele tiden, og det er veldig slitsomt. Jeg skal med et lille eksempel nu. Nu hvor vi er på sommerferie her i Danmark, så får jeg ikke sovet det som jeg ønsker jeg skulle, jeg går og ligger meg mellom 00:15 til 00:45 og så våkner jeg første gang rundt kl 05:30 og så legger jeg og vender og dreier meg til sådan rundt kl 06:30 hvor jeg så står opp. Jeg føler at jeg ikke er den samme som jeg var før hun dødet og det er jeg nok heller ikke, men hva er det som gjør at jeg føler det? Jeg vet godt at jeg er inne i en sorgprosess nu, og den kan ta lang tid før man får bearbeidet den og det er jeg godt klar over. Der er en del av mine nære venner og familiemedlemmer som har spurt meg og jeg ikke snart skal starte i en sorggruppe, og det skal vi også, men ikke før til høsten. Det var min gode venninne og kreftsykepleier Astrid Blomqvist på Kalnes som fortalte meg at, det å starte i en sorggruppe var en god ting ikke bare for meg, men for oss alle i min lille familie, men at vi skalle vente enn to til tre måneder før vi startet, for før ville vi ikke være klar for det, for der vil være mange tanker i hoved på en det første stykke tid etter man har mistet den som man elsker over alt på jorden, og det ser jeg nu.

Alternativsenteret Sjelens-Energi blir flyttet hjem.

Rita var en kvinner som brente for det alternative og alternativ behandling og hele tiden søkte nye innfallsvinkler og metoder for å hjelpe dem som kom til hinne på best mulig måte. Rita var en veldig flink behandler og der var mange som søkte hinnes hjelp, hun var utdannet helhetsterapeut og mye mer. Rita og jeg startet opp med Alternativsenteret Sjelens-Energi i Sarpsborg og det var i våren 2015, og det lukket vi da Rita ble syk i fjord, men jeg kommer til å starte opp igjen i løpet av høsten, og da kommer jeg til å bruke samme navn, men da blir det hjemme fra, og det gjør jeg fordi at jeg også brander for å hjelpe andre mennesker som har behov for hjelp. Jeg kommer også til å dra ut og holde foredrag om det at miste sin nære og kjære, og det er både for bedrifter og private. Det som foredraget ville handle mye om, er hvordan man skal møte den etterlate etter et dødsfall og ikke som mange gjør, å snu å gå en annen vei fordi de ikke ved hva de skal si, og der kan jeg fortelle om en episode som jeg hadde med en god venn oppe på Skjeberg Golfklubb i fjor, Per-Egil som min venn heter sa til meg, Casper jeg vet ikke hva jeg skal si, for jeg vet jo ikke hvor mye du vil snakke om det? Og hvor jeg sier til ham, du trenger ikke si nået, men det du bare tar deg tid til å gå ut å spille golf med meg er fint, og vi kan snakke om alt mulig og det setter jeg veldig stor pris på. Tusen takk til min gode venn Per-Egil.

Der er mange mennesker som jeg ønsker å takke for all hjelpen som jeg har fått etter Ritas dødsfall.

Jeg ønsker å takke mine forelder og min bror og hans kone, og så er der svigermor og Ritas onkel og tante i Skjeberg og Terje og Solfrid samt mange andre. Jeg har fått en masse støtte fra mange i det alternative miljø som vi er i, og det har varmet veldig mye, og dere alle skal bare vite at jeg er veldig takknemlig for alt støtte og hjelp som jeg har fått i den svære tid som jeg har vært igjennom den siste tiden. Tusen hjertelig takk for all støtte og hjelp alle sammen.

Jeg ønske alle som leser bloggen en riktig god sommer og så kommer der mer fra senere.

Klem Casper

Likes

Comments

På stranden for første gang uten Rita.

Da er vi kommet til Danmark på ferie i sommerhuset som alle i familien syntes er et fint sted å dra til, for der kan man slippe all stress og bare nyte livet fult ut, men denne gangen er det veldig merkelig for der er en person som mangler. Vi valgte å kjøre fra Norge i går selv om vi hadde avtalt at vi skulle kjører lørdag formiddag, for turen ned til sommerhuset er en tur på ca 8 timer, men vi dro kl 19:30 fra Hafslundsøy og var her kl 03:30.

Der er mange ting som blir merkelig når man plutselig mister sin kjære. Bare sådan at pakke og alle de tingene som man gjør sammen før man dra på sommerferie. Og det å kjøre de 650 til 700 km og ikke å ha en og snakke med om de ting som vi pleier og snakke om.

Jeg var på stranden med barna eller skal man kalle dem ungdommene da de er 14 og 17 år, de ville ned å bade, men jeg må jo nok også ut å bade mens vi er her. Det som jeg satt å tenkte på mens de var ute å bade, var alle de gode samtaler Rita og jeg har hatt der nede, samt alle de andre ting som vi har gjort her i sommerhuset. En av Rita sine store lidenskaper var å plukke steene som man ikke kan finne hjemme i Norge.

Disse samlet hun på, for Rita hadde en drøm om å lage en zen-hage der hjemme, og det er nu et prosjekt som jeg har tenkt meg å gjøre ferdig. Rita har tegnet hvordan hun vil har det, og det skal jeg prøve og oppfylle så godt jeg kan.

Det er bare litt av det som meg og ungdommene har gjort i dag og vi skal en tur ned senere i kveld å spise is på Marienlyst.

Bilder fra stranden.

Jeg vil komme til å skrive mye om denne ferie, for at jeg skal komme igjennom den selv, og fordi at jeg vi dele mine tanker med alle dere som følger bloggen min.

Ha en fin kveld alle sammen.

Klem Casper

Likes

Comments

Det å snakke med barna om hva mamma har gjort dem til. 

Jeg skal innrømme at det var veldig merkelig å feire bursdag for meg og et barnebarn uten at Rita var med, men det er jo det vi skal gjøre resten av livet, og så må vi få det beste ut av det :)

Jeg satt og hørte på en sang av Rasmus Seebach som heter "Den jeg er" og den spilte jeg for dem i går da vi var ferdig med å spise, og bad dem høre godt på teksten. Jeg har limt den inn i bloggen min og så kan dere selv hører den her.

Den rammer meg rett i hjerte denne teksten.

Ha en fin søndag alle sammen <3 :)

Klem Casper

Likes

Comments

Den første måned som enkemann.

Ja da er det 1 måned siden at min vakre kone, partner og livs største kjærlighet gikk alt for tidlig bort. Jeg skal innrømme for dere alle at det har vært sindsykt tøft denne måned, og det blir det nokk også fremover. Det som er, er at man aldri vil være forberedt på at man skal miste en som man holder så mye av, og selv om vi like siden den vi fikk at vite at Rita hadde uhelbredelig kreft i magesekken med spredning, og det som var av hjelp å få var cellegift, og det var kun livsforlengende, så har man alltid et håp om at man skal ha mer tid sammen enn det vi fikk, som kun ble 1 år å 7 dage.

Der er riktig mange som spør meg "hvordan har du det Casper?" og jeg syntes at det er veldig hyggelig at folk rundt meg bryr seg, men jeg har kun et svar og det er " Jeg har det fint utad til, for jeg vet ikke hvordan man skal ha det, for jeg har ikke provet det før, men jeg er helt knust innen i og mitt hjerte aldri vil bli helt igjen ", men det godt at folk spør, for jeg møter også mennesker som snur og går den anden vei når de ser meg, og det gjør sku f... ondt, men jeg vet jo godt at det er fordi at de ikke vet hva de skal si til meg.

Det som har tatt mye tid den første måned er, alt det administrative ting som man skal gjøre, og det er der en hel del av kan jeg godt fortelle, men jeg tror at jeg snart er igjennom det meste og så skal det bli godt og veldig merkelig med sommerferie med gutta uten Rita, men det skal vi bare vende oss til, selv om det blir svært. Vi skal en tur til Danmark i sommerhuset og så blir det vel en tur til Tyskland også. Ellers så skal vi bare være hjemme og kose oss med grilling og jeg skal ut å spille golf.

Da jeg snakket med en venn for ca 14 dage siden, spurte han meg om jeg kunne tenke meg og dra ut til bedrifter og andre firmaer for holde foredrag om hva et firma skal gjøre for den person, som har mistet sin kone eller mann. Og nu når jeg sitter og skriver dette blogginnlegg så merker jeg at det vil jeg godt, så hvis der er folk som har lyst til at jeg skal komme og fortelle min historie og hva jeg syntes man skal gjøre, så er det bare å ta kontakt med meg, og så finne vi ut av det. Jeg har også snakket om at bloggen skal komme ut i bokform, og det er det neste prosjekt som jeg skal i gang med, og det har min svigerinne sagt jeg skal gjøre, for hun tror at det kan hjelp andre som plutselig er i den situasjon som vi var i for litt over et år siden.

Det er snart sommerferie og da vil der også komme en del blogginnlegg, så det er bare å følge med på bloggen her eller på facebook.

Klem Casper <3  ​

Likes

Comments

Kontonr: 5005 05 05151 merkes med Rita Kornbakk.

Der er mange som har spurt meg om hvor lenge man kan sende penge til Kreftforeningen som Rita ønsket? Det kan man alltid gjøre, for den vil aldri bli lukket ned, og merker man det med Rita Kornbakk så vil de penge alltid gå til forskning av magesekk-kreft.

Jeg fikk et brev fra Kreftforeningen hvor der stod at det var kommet inn 7350,- pr 22 juni 2017.

Tusen takk til alle som har donert penge i Rita sitt navn.


Jeg ønsker alle en riktig god søndag <3 ;)


Klem Casper :)

Likes

Comments

En stor takk til dem som kom til Ritas siste reise ved Hafslund kirke.

Jeg vil først si takk til alle dem som fik fri fra jobb for å gå i begravelsen til Rita den 13 juni 2017.

Jeg vet at det ikke var lett å få fri fra jobb for mange, og det er bare sådan at arbeidsgiver kan nekte folk å gå i begravelse, hvis det ikke er opp eller ned i egen familie, og det bare så trist når jeg vet at der var folk som ikke kunne komme til denne begravelse.

Det var noen av de bånd som kom med de flotte blomster 

Jeg vil starte med å si tusen takk for at dere viste Rita den respekt å sende blomster og penge til Kreftforeningen som Rita ønsket. Tusen tusen hjertelig takk for det.

Jeg føler at der var folk som jeg ikke fikk sakt takk til, og at der var svært mange som ikke kjenner meg så godt å skulle gå hen til meg å si kondolere, men det skal i ikke tenke på, for det er ikke kun meg det var tøft for denne dagen, for det er også tøft for dere som har mistet en riktig god venn.


Jeg har snakket med Kreftforeningen i dag fredag og fått fortalt at der pr dags dato er kommet inn 7350,- på kontoen til minnet for Rita. Tusen hjertelig takk for den støtte og at dere vil støtte opp om forskning for magesekks kreft. Denne konto vil man alltid kunne sende penge til i Rita Kornbakk sitt navn, men husk at merke det med Rita Kornbakk

Jeg vil avslutte med å takke alle som har sendt penge til kreftforeningen og blomster til meg, det har varmet godt i hjertet for den omtanke som dere alle har vist meg og min familie. Tusen hjertelig takk alle sammen.


Jeg kommer til å foresette med å skrive på blokken, og jeg håper at alle som har fult med enn til nu foresetter med det.

Klem Casper <3

Likes

Comments

Det er med stor sorg at vi med dette vil meddele at vår kjære mor, kone og bestemor har gått bort etter lang tids sykdom natt til tirsdag 30 mai.
Familien vil holde begravelse tirsdag 13 juni kl 12.30 i Hafslund kirke.
Etter Rita sitt ønske så ønsker vi ikke masse blomster i begravelsen, men heller at det doneres penger til kreftforeningen til forskning til magesekk-kreft.
Kontonr: 5005 05 05151 merkes med Rita Kornbakk.

Hilsen Casper og ungene.

Likes

Comments