Kontonr: 5005 05 05151 merkes med Rita Kornbakk.

Der er mange som har spurt meg om hvor lenge man kan sende penge til Kreftforeningen som Rita ønsket? Det kan man alltid gjøre, for den vil aldri bli lukket ned, og merker man det med Rita Kornbakk så vil de penge alltid gå til forskning av magesekk-kreft.

Jeg fikk et brev fra Kreftforeningen hvor der stod at det var kommet inn 7350,- pr 22 juni 2017.

Tusen takk til alle som har donert penge i Rita sitt navn.


Jeg ønsker alle en riktig god søndag <3 ;)


Klem Casper :)

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

En stor takk til dem som kom til Ritas siste reise ved Hafslund kirke.

Jeg vil først si takk til alle dem som fik fri fra jobb for å gå i begravelsen til Rita den 13 juni 2017.

Jeg vet at det ikke var lett å få fri fra jobb for mange, og det er bare sådan at arbeidsgiver kan nekte folk å gå i begravelse, hvis det ikke er opp eller ned i egen familie, og det bare så trist når jeg vet at der var folk som ikke kunne komme til denne begravelse.

Det var noen av de bånd som kom med de flotte blomster 

Jeg vil starte med å si tusen takk for at dere viste Rita den respekt å sende blomster og penge til Kreftforeningen som Rita ønsket. Tusen tusen hjertelig takk for det.

Jeg føler at der var folk som jeg ikke fikk sakt takk til, og at der var svært mange som ikke kjenner meg så godt å skulle gå hen til meg å si kondolere, men det skal i ikke tenke på, for det er ikke kun meg det var tøft for denne dagen, for det er også tøft for dere som har mistet en riktig god venn.


Jeg har snakket med Kreftforeningen i dag fredag og fått fortalt at der pr dags dato er kommet inn 7350,- på kontoen til minnet for Rita. Tusen hjertelig takk for den støtte og at dere vil støtte opp om forskning for magesekks kreft. Denne konto vil man alltid kunne sende penge til i Rita Kornbakk sitt navn, men husk at merke det med Rita Kornbakk

Jeg vil avslutte med å takke alle som har sendt penge til kreftforeningen og blomster til meg, det har varmet godt i hjertet for den omtanke som dere alle har vist meg og min familie. Tusen hjertelig takk alle sammen.


Jeg kommer til å foresette med å skrive på blokken, og jeg håper at alle som har fult med enn til nu foresetter med det.

Klem Casper <3

Likes

Comments

Det er med stor sorg at vi med dette vil meddele at vår kjære mor, kone og bestemor har gått bort etter lang tids sykdom natt til tirsdag 30 mai.
Familien vil holde begravelse tirsdag 13 juni kl 12.30 i Hafslund kirke.
Etter Rita sitt ønske så ønsker vi ikke masse blomster i begravelsen, men heller at det doneres penger til kreftforeningen til forskning til magesekk-kreft.
Kontonr: 5005 05 05151 merkes med Rita Kornbakk.

Hilsen Casper og ungene.

Likes

Comments

Ritas siste reise.

Hei alle sammen.

Da vi jeg fortelle dere min historie om Ritas siste opphold på Kalnes sykehus på døgnområde 10 kreftavdelingen.

Rita ble innlagt lørdag morgen den 13 mai, og da starter Rita sin siste reise. Men jeg vil gå et stykke tilbake i tid til august 2016 hvor det første gang var veldig alvorlig tett på å gå galt. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg på blokken min, og den heder " Livet mellom liv og død " og etter hun kom seg igjennom den tur, så var der en lang periode hvor Rita hadde det veldig fint, selv om der gikk en god tid før hun fikk trenet seg opp til og gå igjen. Det var er veldig fin tid jeg og ungene hadde med Rita hvor vi alle hjalp henne på å komme på beine igjen, og der må jeg si fy f..... hvor Rita stod på og ikke ga seg selv om det var vont.


Der var mange små gå turer hver dag og hun ga seg ikke, selv om det var veldig vont og når hun kom inn måtte gå og ligge seg for å samle krefter til neste tur. Jeg er den dag i dag imponert over den stå på vilje hun hadde i den svære tid den gang. Og den fysioterapeut som kom hjem til oss og trente med Rita var veldig flink. Fy f....... hvor hun stod på og aldri ga seg, selv om smertene var veldig vonde. Rita var en person som ikke ville gi opp, og det viste hun ved å kjempe hele veien, og senere ut på sommeren 2016 så begynte hun med og ville finne ut av hvor hun kunne få immunterapi. Det kan jeg godt fortelle dere, at det er der mange i utlandet som gir, og der er meget stor prisforskjell på dem, og til slutt fant Rita en klinikk i Tyskland som vi var nede å se i november 2016. Og det er her etter hun har funnet denne klinikk at der blir startet en kronerulling for Rita som blir kaldt RITAS DRØM. Jeg vil takke alle som har støttet den av hele mitt hjerte, men vi kom aldri så langt at hun fikk immunterapi. Rita var hos flere behandlere her i Norge som også blev tatt ut av de penge som kom inn der. Rita sa til meg at resten av de penge skal gis til Kreftforeningen til forskning på magesekkreft og det blir de. Men tilbake til høsten 2016.

Det er sensommer / tidlig høst at jeg velger å lage den tatovering som Rita selv tegnet som logo til firmaet vårt, og da jeg kom hjem og viste den til ho, var der en som brøt helt sammen, fordi at jeg ville ta den på kroppen og jeg kan godt fortelle dere at den skal jeg bære med stolthet resten av mitt liv, for i denne tatovering ligger der så mange gode minner jeg har med Rita. I høstferien var vi i Danmark på sommerhuset, og her kunne Rita finne roen og vi var mye nede ved sjøen hvor Rita trivtes veldig godt, og det var også hennes element :) Vi var også ute og kjøre Seaway, og det kan jeg varmt anbefale til dere som ikke har prøvd det enda, prøv det.

I november da vi i Tyskland og se den klinikk som Rita ønsket skulle gi henne den immunterapi og hun hadde et håp om skulle hjelpe henne gjennom denne sykdom, så ble hun dessverre mer og mer dårlig. Man skal være i god form for å gå igjennom sådan en behandling, og Rita kom ikke så langt. Og da vi nået frem til julen 2016 så skulle vi til Danmark, men det måtte vi avlyse og min mor og far kom opp på kort varsel. Og det var en litt merkelig jul selv om den var fin, men det ble også Ritas siste jul. Rita sa til meg at hun følte at der var nået galt, og med det mente hun at kreften var begynt å sprede seg, og det hadde hun rett i. Da vi var på CT den 28 desember 2016 og fikk telefonen over nyttåret med bekreftelse på at der var mer spredning i bukhinnen og at hun måtte starte på cellegift igjen. Hun fin en omgang med det, og da hun skulle har tur nummer 2 så var det at høyra nyre ble dårlig, og hun fikk nyrebekkenspreng.

Fra det tidspunkt hvor Rita får nyrebekkenspreng og måtte ligge inn dren i begge nyre og får disse to slanger og poser på, var et veldig stort slag i trynet på ho, og hun ble aldri helt gode venner med disse to posene, og det kan jeg godt forstå. Når vi skal en tur inn til byen og handle eller bare ta en kopp kaffe, så måtte hun ha de poser inne på lårene og det var ikke særlig behagelig å ha dem der. Og etter at alt dette blir hun også mindre mobil og kan ikke gå så langt av gangen. Når vi dra inn til byen så er det med rullestol og det blev hun komfortabel med veldig fort. Rita har jo alltid hatt mange planer eller prosjekter i gang, og et av dem var at vi skulle dyrke ting selv, og da der så kom hagemesse på Lillestrøm så gikk turen opp ditt, og da vi dro hjem derfra så var der bestilt et stk Growcamp fra Danmark og der var handlet planter for litt over 1000,- Men de har litt svært ved og overleve i litt over 2 uker inne i gangen, men men det er ikke være enn at vi dro på Kalnes dagene og kjøpte flere planter som nu gror og vokser i growcampen. Der er også satt opp plante kasser i tillegg som Rita har sådd mais, gulrot, potet, pure og jordbær, og dem har meg og Patrik passet og det skal vi gjøre fremover også.

Da vi så når rundt starten av mai blir Rita mer og mer dårlig, og jeg ser at dette ikke er helt bra med ho lengere og smertene blir kraftigere, da snakker jeg med Rita om at vi skal få min mamma og pappa opp fra Danmark. Rita har alltid likt min mor og far veldig godt. De kommer opp med en gang, men der er så den lille hake at min bror som også bor her oppe, skal en tur til USA sammen med sin kone, som en del av at de er ferdig med byggeprosjektet på Trysil, og at mor og far skal passe Wilma (hunden til min bror) Og når vi så når frem til 13 mai hvor Rita blir innlagt for siste gang, kommer min mor og far tilbake til oss den 16 mai, og ungene til min bror passer Wilma til de kommer hjem 18 mai om morgen. Den 17 mai er jeg ute og spise med ungene som Rita og jeg avtalt for lenge siden, men det var uten Rita. Vi var først å se toget til barnebarnet og så var vi ute og spise på Kina Plaza i Sarpsborg. Da vi var ferdig med det så tog vi opp til Rita på sykehuset og hun fikk blomster av sine barnebarn. Jeg sov hjemme natten til 18 mai, og om morgen ringte de fra sykehuset at jeg måtte komme med en gang for de kunne ikke få kontakt med Rita, og det hadde de fått siden natten til 18 mai. Jeg sa til legen som ringte at jeg skulle komme med en gang, og der gikk ca. 8 minutter fra jeg kjørte hjemme fra til jeg var oppe på avdelingen hos Rita. Da jeg kom inn til Rita og kalte på ho slo hun opp øynene og så på meg og sa hei skatt til meg. Fy f..... det satte en stykk i meg og jeg så ansiktet til legen som ble lettet av at jeg fikk det til. Jeg var så nede og snakke med legen om det som var skjet, og at det ikke så bra ut med de prøver som man hadde tatt av nyrene, og at det gikk mott nyresvikt, samt at hun ikke ville overleve det. Der brød min verden helt sammen, men jeg var veldig glad for av at de fortalte meg det, og de tog seg veldig av meg og hvis jeg ville snakke med dem, var det bare å si ifra til sykepleierne som skulle de nok komme og snakke med meg. Den dag glemmer jeg aldri, og jeg tror heller ikke at jeg kommer til å glemme at jeg forteller Rita at hun skal dø. Jeg følte meg som den store stykke ulv, men som legen sa til meg, det er bedre at jeg fortalte det til Rita enn det var en legen som sa det, og det kan jeg godt se nu i ettertid. Jeg fikk en seng inn på rommet til Rita og var der resten av tiden, på nær 2 netter hvor jeg var jeg var hjemme. Jeg må skryte av avdelingen som Rita lå på, og det med at man har hørt mye dårligt om Kalnes sykehus har jeg ikke merket nået til i det hele tatt. Servicen oppe på SLB/kreftavdelingen har vært så fin, og vi som familie har kunne komme og gå som det passet oss, og de var veldig flinke til og ta fatt i meg og snakke med meg når jeg ikke kunne sove. Det setter jeg veldig pris på i dag.

Jeg var hjemme og snakke med guttene om, at de skulle inn og besøke mamma på sykehuset, og at hun ikke var helt seg selv pga at hun fikk veldig mye medisin mot smertene og at hun var nået til et punkt hvor hun ikke skilte mellom drømmeverden og virkeligheten. Og fikk de også se, og alle gutta flirte godt da hun begynte og drikke av et glass som hun tror hun sitter med og drikker av det, og så ble hun sur over at jeg hadde drukket opp at der kun var isbiter tilbake. Og disse episoder var der mange av, og det er det vi ler mye av når vi nu sitter og snakker om mamma.

De siste 8 døgn var det veldig tøft for meg og ungene og de var der mye, og det tror jeg de var glade for. Jeg og Rita satte en natt og snakket om, hvilken sange som skal synges i kirken til begravelsen, og det var sku tøft, men jeg har lovet Rita at de skal synges, men 2 av dem vi fant står ikke i den norske salmebok og derfor må jeg ha inn en solist til og synge dem. Og etter den natt vi satt og fant dem, så var det mindre og mindre Rita var seg selv, og det var svært lite av de gode samtaler vi kunne ha sammen, men Rita hadde 2 samtaler med sykehuspresten og en dag sa hun til meg, at det er ham som skal stå for begravelsen, og det fikk jeg også til. De siste 6 døgn kunne jeg ha rundt 5 til 10 minutter med normal samtale med Rita og det gikk veldig inn på meg, for da gikk det først helt opp for meg hvilken vei det ville gå. Den siste gang de 2 små var der inne, fikk de et par gode timen sammen med sin mamma selv om hun sov mye av tiden, og da jeg kjørte dem hjem igjen sa minste mann, pappa hva er det vi settet og ser på? Hva mener du spurte jeg? Vi setter jo og ser mamma dør! Ja svaret jeg, og når du blir eldre så vil du takke meg for at jeg sa at dere skulle inn siste gang, for det er det som du vil huske når du tenker tilbake på den siste tid mamma lå på sykehuset, og at vi kjørte sengen ned og vi satte ute og mamma sov litt av og til. Det vil du takke meg for senere gutten min, selv om vi ser på mamma dør. Og det var så også siste gang de var inne og besøke deres mamma før hun dør den 30 mai om natten.

Det siste døgnet før Rita dør kan vi ikke komme i kontakt med ho, og tidlig på ettermiddagen kjører Veronika og jeg hjem og finner frem de klær som Rita skal ha på på sin siste reise. Vi 2 skal sove inne hos Rita den natt, og det er som alle andre netter jeg har sovet der, Rita ligger i sin seng rolig og fredfylt og sover, mens Veronika sitter og ser serie på mobilen og jeg ser på pcen. Rundt midnatt begynner Rita å lage litt hoste lyde, og vi får inn en sykepleier som vi blir eni med at Rita kanskje har smerter og vi trykker så på alle 3 smertepumper. Det gir seg ikke og vi får henne inn igjen, og da gir hun Rita ekstra smertestillende intravenøst. Etter dette setter Veronika seg hen til sin og holder henne i hånden, og da Rita stopper med de hoste lyde så går jeg hen til min kone og kysser henne på pannen og tar og tar hennes hånd opp, mens jeg sier at jeg elsker deg over alt på jorden skatt, hun snur hoved over mot meg og der kommer et lille smil fra henne og hun ligger hoved tilbake og så puser hun ut for siste gang. Jeg står litt og ser på Rita og så sier jeg til Veronika at nu er mamma død. Vi får inn sykepleieren igjen og hun bekrefter det. Vi setter litt hos Rita før Vero og jeg går en tur ut og får litt frisk luft. Da vi kommer opp igjen, så er der en del formelle ting som vi skal informeres om før vi kjører hjem. Da vi kommer hjem så går vi opp og vekker de 2 små og min mor og far, da alle er samlet forteller jeg at nu er mamma død, og at vi skal inn på sykehuset og se henne en siste gang. Resten av natten går med og snakke frem og tilbake om alle mulige ting vi har gjort som familie og der var også mange tåre. Vi var inne og se henne neste morgen, hvor de sykepleier på avdelingen fikk stellet Rita og skiftet over til de klær som hun skal begraves i. Det var et veldig sterkt møte for alle, men det var også godt at se henne ligge der fredfylt og rolig og vite at nu har hun fått fred for de mange og sterke smerter. Jeg elsker Rita over alt på jorden og hun vil alltid være med meg hvor enn jeg vil befinne meg i verden. Hun er mitt et og alt.

Klem Casper.

Likes

Comments

Gutten som fyller år i dag.

Ja da vil jeg lige starte med å si gratulerer med dagen til sønnen vor som fyller 14 år i dag. Mamma og pappa er veldig stolte og glad over at vi har en så flott og omtenksom sønn som deg.

Du gjør alle glade bare med at vise deg og det er en flott egenskap. Jeg må bare lige fortelle litt om hvordan han er. Han er en person som går rett inn i hjertet på folk, og med det mener jeg rett inn. Da vi flyttet til Hvaler sommeren 2005 og da var han litt over 2,5 år, da gikk der ikke lang tid før at han kjente riktig man folk der ute, for han er en person som stopper opp og snakker med folk, og det samme skjer også da vi i påsken 2011 flytter ut på Hafslundsøy. Både på Hvaler og Øya kan det komme fra ham at det er den og den person som bor der og der. Det har vi let av mange gange :) Det der er så fint med deg er at du tenker på alle rundt deg og du hjelper dem så godt du kan på din måte og det er fint.

Og da mamma blev syk blev du veldig bekymret og det var vi mange som blev. Der var mange her i huset til å starte med. Farmor og farfar kom opp og mormor kom ned, og da det er deg der har det største rom var det også deg der måtte ligge rom til disse mennesker mens de var har i sommers. Jeg vet at det var veldig mye på et tidspunkt, men vi er veldig stolte over at du lodd dem låne ditt værelse i den periode, og det igjen viser hvor stort hjerte du har gutten min. Du stiller opp når vi ber deg om det, men du kommer også å spør om der er nået du skal hjelpe oss med eller om der er nået vi vil ha, og det setter vi veldig stor pris på.

Du er veldig flink til å lage matt og det smaker veldig godt det du lager. Og du ønsker hele tiden og prøve nået nytt på kjøkkenet. Jeg tror ikke der er mange barn/ungdom på din alder som har så mange kjøkkenmaskiner som deg, vi måtte sette opp 3 hyller så du kunne få plass til dem alle, for der var ikke plass i skapet :) Jeg ønsker at du skal vider utvikle din forståelse for matt og jeg tror også at det er den vei du går videre.

Vi vil ønske deg stort til lykke med dagen i dag og håper at du får en riktig fantastikk dag.

Klem fra pappa og mamma.

Likes

Comments

Høstferien går til Danmark

Ja, da er vi kommet til uke 40 og det er høstferie i Norge nu. Vi skal ta turen til Danmark, og det har litt å gjøre med at vi ikke kom av sted i sommers, for det var på det tidspunkt vi fikk den dårlige nyhet om at Rita har kreft, men nu tar vi det igjen. Vi starter med å ta et par dage i Skovlunde, det er den by jeg kommer fra, og så skal vi også ned på hytten på Falster sammen med min mor og far. Vi skal også en tur til Tyskland i denne uke, men det kommer der mer om senere. Vi har alle sett frem til denne lille ferie, og bare det at komme litt vekk blir godt for oss alle.

Jeg kommer til å skrive flere innlegg mens vi er borte, så det er bare å følge med 😉 Nu vare det ikke så lenge før vi setter oss i bilen å dra syd over 😃

God høstferie til alle som har det nu.

Casper.


Kjære dere alle.

Vipps: 46133001 (KUNNORGE)

Mobilepay: 46133001 (KUN NORGE)

Mcash: 46133001 (KUNNORGE)

Kontonummer: 1208 81 78007

PAYPAL:rita.e.jorgensen@gmail.com

MERK DETRITAS DRØM.

For alle mine venner i Danmark og Sverige. Hvisdere ønsker å støtte så kan dere bruke dette:

konto 120881 78007

BICDNBANOKKXXX

ElektroniksIBAN kontonummer NO8412088178007.

Her må dere bruke følgende navn og adr: CasperJørgensen, Hagastuveien 61, 1734 Hafslundsøy, Norge.

Likes

Comments

Det å ha tid sammen er gull vært.

Det å ha tid sammen når man står i en sådan situasjon som vi står opp i, er gull vært. Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at det er lett å ta til tårene for tiden, men det er bare sådan det er, og jeg syntes at vi har mange gode samtaler hvor vi både kan sitte og grine og le om hverandre, og det er der vi har de dype samtalene Rita og jeg. Som jeg har skrever tidligere, så er det å gå å vente på et svar, en veldig stor belastning for Rita og oss andre i familien. Og når så svaret kommer så kan man begynne å tenke på hva som så skal skje nu, og da skal man så gå og vente igjen, og da begynner man å tenke på all det som man har tenkt på før. Jeg er veldig glad for at jeg kan ha dårlige dage, og at Rita ser når jeg tenker for mye, for hun er flink til å se disse signaler som jeg sender ut, og det er her hun tar tag i meg og vi kan sitte og snakke om alle de ting som jeg går og tenker på. Tusen takk skatt <3

Vi har begynt å ta oss tid til og gå på cafe og ta en kopp kaffe, og det er de små ting som gjør at vi er kommet veldig tett på hverandre, og det er her vi også kan snakke om alle de ting som vi to begge gå å tinger på, og det er veldig godt. Jeg har tenkt mye på hva som andre tenker når de møter meg, eller skal heller si, helst ikke vil møte meg. Jeg ser at der er mange folk som har sluttet å ta kontakt med meg, og det kan jeg ikke helt forstå, jeg er ikke syk, jeg biter ikke, og jeg er farlig å snakke til selv om jeg har en syk kone. Jeg har en god venn som jeg spiller litt golf sammen med, og da vi var ute nu sist, da to jeg det opp med ham, og det han sa var. Jeg vet ikke hva jeg skal si ? og den forstår jeg godt, men som jeg sa til ham, det du kan si er, hvordan går det med deg? eller hvordan har du det? For det å ikke spørre er veldig tungt for meg og da tenker jeg litt på om folk ikke bryr seg, eller om de er bange for å snakke om det med meg. Og som jeg også sa til min golfkompis var, at hvis det er fordi de er bange for å snakke om kreftsykdommen til Rita, så er der mye bedre at de sier fra til meg at det vil jeg ikke snakke om, og det er ok for meg. Og som jeg også sa til ham var, at når vi er ute å spille golf så er det ikke denne sykdommen jeg har aller mest lyst til å snakke om, men hvis der var ting som han lurte på måtte han bare spørre og jeg skal svare så godt jeg nu kan. Så her kommer en lille oppfordring til alle mine venner, ikke slutt å ta kontakt, for det gjør veldig ondt å miste kontakten, og det er nu jeg har bruk for all den støtte som hver og en gir meg.

Ellers så kan jeg jo si litt om hva som har skjet og skal skje. Kreftsvulsten er gått tilbake med 36.5 %. Og det er flott i seg selv, og da vil jeg gjerne ha lov til å takke alle dem som har sendt healing og vært hjemme hos oss og gitt Rita healing, for det sammen med den cellegiftkur er jo svaret på at det har gått så langt tilbake. Og så skal vi en tur til Danmark i høstferien (uke 40) og da skal vi også en lille tur til Tyskland, så det se vi frem til. Ellers så gå det nu fint og vi ser frem til en uke i Danmark.

Casper 😊

Kjære dere alle.

Vipps: 46133001           (KUNNORGE)

Mobilepay: 46133001     (KUN NORGE)

Mcash: 46133001          (KUNNORGE)

Kontonummer: 1208 81 78007

PAYPAL:rita.e.jorgensen@gmail.com

MERK DETRITAS DRØM.

For alle mine venner i Danmark og Sverige. Hvisdere ønsker å støtte så kan dere bruke dette:

konto 120881 78007

BICDNBANOKKXXX

ElektroniksIBAN kontonummer NO8412088178007.

Her må dere bruke følgende navn og adr: CasperJørgensen, Hagastuveien 61, 1734 Hafslundsøy, Norge.

Likes

Comments

Kjære dere alle. Vipps: 46133001 Kontonummer: 1208 81 78007 PAYPAL:rita.e.jorgensen@gmail.com MERK DET: RITAS DRØM. For alle mine venner i Danmark og Sverige. Hvisdere ønsker å støtte så kan dere bruke dette: konto 120881 78007 BICDNBANOKKXXX ElektroniksIBAN kontonummer NO8412088178007.  Her må dere bruke følgende navn og adr: CasperJørgensen, Hagastuveien 61, 1734 Hafslundsøy, Norge.

Det å ha en hel helg sammen og bare kan nyte hver andres selskap var en deilig ting. Vi var ute å spise og vi bare hygget oss med god mat og drikke. Det er en ting som vi ikke gjør så ofte, men det skal vi gjøre om på etter denne helg. Det som jeg la merke til var, at der var mange som kikket på oss, og det var fordi at Rita satt i en rullestol og hun så jo veldig godt ut, så det var litt en merkelig følelse. Men det er jo ikke alle som vet hva hun feiler, og da tenker jeg, at der er jo en grunn til at hun sitter i den rullestol og ikke går og holder meg i hånden.

Så når jeg tenker tilbake på siste helg, så er det med en veldig god følelse på at det å ha tid til hver andre​ og nyte disse små øyeblikk og kose seg sammen er veldig viktig. Husk det.


Denne helg har vi hatt besøk av Ritas bror og søster og det har været veldig koselig. Ritas bror har hjulpet meg med og sette opp ny kledning ute, og det blev veldig fint. Resten av inngangspartiet skal jeg gjøre ferdig før høstferien, for da skal vi en tur til Danmark, og det er der mange som ser frem til 😃 Ellers så kan jeg opplyse at vi har fått at vite at kreftsvulsten har gått ned med 36,5 %. Vi er veldig glade for det 😊

Ha en fin uke alle sammen. 😷 Casper.


Likes

Comments

Kjære dere alle.

Vipps: 46133001

Kontonummer: 1208 81 78007

PAYPAL:rita.e.jorgensen@gmail.com

MERK DETRITAS DRØM.

For alle mine venner i Danmark og Sverige. Hvisdere ønsker å støtte så kan dere bruke dette:

konto 120881 78007

BICDNBANOKKXXX

ElektroniksIBAN kontonummer NO8412088178007.

Her må dere bruke følgende navn og adr: CasperJørgensen, Hagastuveien 61, 1734 Hafslundsøy, Norge.

Hei alle sammen.

Jeg vil bare skrive litt om det som går gjennom hode mitt om dagen, eller skal jeg heller si våre hoder, for det er jo alle i familien som blir ramt av dette. Det som det hele dreier seg om, er at man på gå og vente i 14 dage på å få svar på de ct-bilder som skal vise en indikasjon om det har stoppet opp eller om det har sprett seg mer. Jeg mener dette er en form for psykisk terror og vente med at gi beskjed om disse bilder er positive eller negative for Rita. Jeg mener at man i en slik situasjon burte ringe pasienten og fortelle om de skal komme inn tidligere eller om det ser fint ut og man kan komme til avtalt tid. Det er jo ikke kun Rita som går og gruer seg, det er hele familien. Rita og jeg prøver så godt vi kan å snakke om det, for det er godt nok en tung tid å gå og vente. Det er ikke kun oss som syntes dette er lang tid å vente, for da jeg var hos psykologen, så sa hun at dette måtte man gjøre nået ved, og hun mente at vi skulle ringe til sykehuset og be om at få snakke med legen og hører om hva som disse ct-bilder viste. I går ringte Rita til Ullevål for å få snakke med dr. Hjortland, men han var opptatt og Rita fikk at vite at han skulle ringe tilbake, men det har han ikke gjort enda. Så nu venter vi litt til. Dette mener jeg er psykisk terror.

Ellers så går det fint med Rita og det går også fint med den kronerulling som er startet, og vi ligger lige i underkanten av 70000,- men der er stadig et stykke vei til vi er i mål med første behandling på 136000,-

Vi setter stor pris på alle dem som har støttet denne innsamling og dere skal bare vite at uten dere så var det nok svært å få Rita til Tyskland. Tusen takk alle sammen.

Casper.

Likes

Comments

Hei alle sammen.

Som dere så på siste blogginnlegg så var der en masse informasjon i toppen og det vil der være hver gang fra og med i dag. Det er fordi at nye lesere som kommer til skal ha mulighet for å støtte denne kronerulling som vi er i gang med. Jeg håper at du/dere deler bloggen min og følger den så godt du/dere kan.

Kjære dere alle.

Vipps: 46133001

 Kontonummer: 1208 81 78007

 PAYPAL : rita.e.jorgensen@gmail.com

 MERK DETRITAS DRØM.

For alle mine venner i Danmark og Sverige. Hvisdere ønsker å støtte så kan dere bruke dette:

 konto 120881 78007

 BICDNBANOKKXXX

 Elektroniks IBAN kontonummer NO8412088178007.

 Her må dere bruke følgende navn og adr: CasperJørgensen, Hagastuveien 61, 1734 Hafslundsøy, Norge.

Klem Casper💜

Likes

Comments