Da er påskeferien over, og den har vært fantastisk med masse gode nyheter. Tiden fremover blir kjempe spennende, og vi ser virkelig frem til et nytt kapittel nå. Denne sommeren skal bli fantastisk med masse grilling og leking i hagen. I år skal vi nye hver eneste sommerdag i Norge og det blir godt for en gang skyld. Lucas har blitt 3 år denne påsken, og skal feries masse til helgen som kommer. Det blir så klart kaptein sabeltann tema, for det er det som står øverst på ønskelisten. Blir veldig stans og se hans reaksjon når alt er ferdig pyntet og gjestene hans kommer.

Nå skal jeg straks hente den lille mannen i barnehagen før vi skal lage middag og være ute og leke i solen til leggetid. Alle pliktene her hjemme får vente, i dag er det sol og det skal nytes!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 29 lesere

Likes

Comments

Hverdagene går i et kjør, og jeg forstår ikke hvor tiden går. Levere i barnehagen, hente, lage mat, vaske, rydde, henge opp og brette klær. Jeg er så lei det vanlige, det samme som skjer hele tiden. Jeg har virkelig bestemt meg for at vi skal dra på ferie, puste ut og bare kose oss uten daglige plikter! Jeg gleder meg, virkelig!

Nå sover Lucas og jeg har vasket klær og ryddet, nå venter jeg på at paradise hotel skal begynne. Vurderer og lage meg noe mat, men sofaen var veldig god nå, så tror ikke jeg orker å flytte meg en meter.

  • 140 lesere

Likes

Comments

Kjærlighet mellom to mennesker er en fin ting, en fantastisk opplevelse. Jeg har opplevd begge deler, den bra siden ved det og den dårlige. Jeg har vært i forhold som overhode ikke er bra for meg, som på mange måter har ødelagt meg som person, og jeg har vært i forhold som har styrket meg. Det forholde jeg var i som fjorten åring gjorde meg ikke noe bra, det skremte meg. Jeg ønsket ikke være i det forholde, jeg var for feig til og bryte ut av det. Jeg trodde på at om jeg gjorde det slutt, ville jeg bli "straffet". Forholde jeg er i nå, er noe annet, det jobbes med hver dag for og gjøres best mulig, det gir meg glede og følelsen av og være lykkelig. Men mitt "farlige forhold" har satt store preg som går utover meg og min nåværende kjæreste. Det har gjort meg til en usikker, redd og skremt person. Jeg føler at uansett hvor mye jeg prøver og glemme har det satt store preg. Jeg stoler ikke på noen, jeg tror alle har baktanker, jeg tror alle vil meg vondt. Jeg vet Christer ville flyttet fjell for meg, han er så flink, han takler alt så bra. Han har lært meg så vanvittig mye på kort tid, ikke minst vist meg hva ekte kjærlighet er. Han er der på mine dårlige dager, selvom jeg tror han har hatt lyst og gi opp mange ganger står han ved min side og heier meg frem til mål hver eneste gang. Han er der på mine gode dager, der jeg ikke klarer og slutte og smile, da gjør han bare dagene enda bedre. Jeg vet at en gang, kanskje om mange mange år vil jeg glemme alt det vonde, fokusere på det som er nå og fremtiden men til den tiden skal vi komme oss igjennom hver eneste tunge dag sammen. Vi har blitt en liten familie, du, jeg, Lucas og Akilles. En familie jeg aldri ville vært foruten. Takk for at du er den du er, Takk for at du er den beste farsfiguren og tar rollen på strak arm, Takk for at du viser og lærer meg så mye. Takk for at du elsker oss på ekte.

Et DNA skaper ikke en familie, kjærlighet gjør!

  • 326 lesere

Likes

Comments

I dette året har jeg satt meg noe mål jeg skal klare og fullføre før dette året er omme.

- Gjøre ferdig alt jeg har begynt på.
- Flytte, vi trenger helt klart større plass.
- Bli et enda bedre menneske, ikke tvile på alt hele tiden.
- La meg selv glede meg over at jeg føler meg lykkelig, istedenfor for og snu det negativt.
- Komme i mål med mitt største ønske, som virkelig er på tide.

- Caroline

  • 370 lesere

Likes

Comments

Timen i barnehagen gikk supert og vi gleder oss allerede til i morgen. Etter barnehagen gikk vi en lang tur og hilste på mormor og hoppet litt på trampolina. Før vi gikk en lang tur langs skogen og jordene. stillheten og roren er helt magisk ingen biler ingen støy bare oss to og naturen. Det er de stundene vi kan slappe av, lille Lucas sovna fort i vogna mens vi gikk og hørte med lyden av vinden som suste i kronet. En herlig start på dagen! Nå skal han sove videre i vogna og jeg skal nyte de få minuttene til med stillhet.

  • 1198 lesere

Likes

Comments

Hverdagen

Nå har vi hatt noe knall fine dager med fint vær, storkost ute og lekt masse. Fått tatt masse fine nye bilder av L Matheo og kunne ikke vært mer fornøyd. Dagen har løpt fra oss, og utviklingen også. Det kommer nye ord hver eneste dag, han har også blitt kjempe flink til og gå på do og sier mange nye ord hver eneste dag😃  Denne mnd har vi kjøpt masse nye møbler til leiligheten og det begynner og bli ganske ferdig nå er det rommet til Lucas som skal oppgraderes til et gutterom. Han elsker biler, lastebiler, traktorer og gravemaskiner så dette kan bli gøy 😊  Nå sover han søtt i sengen sin og sovna for over to timer siden etter en lang dag ute. Nå skal jeg slappe av før jeg også skal ta kvelden!


Likes

Comments

Prematur og redsel

Det er kaldt ute og det snør, jeg sitter i vinduet og ser ut og tenker på fremtiden og fortiden. Jeg tenker på at jeg har vært igjennom, jeg tenker på alt jeg skal igjennom. Jeg er så vanvittig stolt av hva jeg har klart, men hva har jeg egentlig klart? Jeg kom meg igjennom et tøft svangerskap og en tøff barsel tid som er mye lenger enn alle andre sin. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg blir så lei meg, når andre skrykter av sin barseltid om kafe besøkene med babyen på 2 uker liggende i vognen og bare sover etter at hun har ammet han i en halvtime. Misforstå meg rett, det er kjempe koselig for henne men ikke for meg. Nyfødt tiden her var preget av små øyeblikk jeg måtte nyte fordi jeg viste ikke om det var det siste. Den lille gangen jeg fikk trille han i vognen ned for og sjekke hode, det var hans første trilletur i en sykehus gang. Jeg følte alt var urettferdig, men det var jo ikke noen sin feil at dette skjedde meg. Alle syntes synd på meg, men jeg lukket det ute. redselen ble til et sinne et hat over de som fikk forsto meg. Jeg skammer meg over at jeg ikke kunne være glad på andre sine vegne, men i den boblen der man ikke vet om døden er rundt neste sekund tar redselen over. Jeg viste hvor fort ting kunne snu, hvor fort det kunne gå fra kos til kaos og maskiner som ulte, metningsfall og pustestopp. Er tiden inne for og legge alt bak seg? Er det nå jeg skal legge lokk på den vonde tiden, og se fremover? Er marerittet over, skal han bli hos meg for alltid nå, har vi vært igjennom nok vondt? Vil han puste for egen maskin resten av sitt liv, vil vi ikke få noen tilbakefall? Jeg har så mye spørsmål, alt for mange til og legge lokket på fortiden enda. Det synker sakte men sikkert inn at marerittet er over, samtidig som det nettopp har gått opp for meg hva som egentlig har skjedd. En vond fortid, en vond historie - må bety en god fremtid.

Her er et av mine store øyeblikk, da jeg fikk bade han uten pustehjelp for første gang nesten 1 mnd gammel. Mens andre sikkert satt i barseltreff på kafe satt jeg og var livredd over hva fremtiden ville bringe, vi opplevde aldri barseltiden utenfor sykehuset. Men jeg lærte meg hvor viktig det er og sette pris på de små øyeblikkene, bare det og få mate, bade og skifte bleie. Ikke minst gi masse kjærlighet og trygghet. Når man er så nær på og miste det viktigste i live sitt, er det lett og hate de som ikke forstår. Det var aldri meningen og ikke glede meg på andre sine vegne, jeg hadde bare nok med mitt for en stund.

Likes

Comments

Prematur og redsel

Kjære deg, vi knyttet et sterkt bånd veldig fort. Etter første gang jeg fikk holde deg, ville jeg ikke slippe deg. Jeg husker lyden av din pustehjelp - det var bare susingen og oss to. Jeg satt med deg på brystet i 16t i strekk, ryggen var vond, jeg burde nok spist og drukket, men alt glemte jeg i vår lille boble. Tiden på sykehuset var en fin tid, jeg ble kjent med deg og lærte masse. Vi hadde både oppturer og nedturer, men de små tingene som alle tar for gitt var mine høydepunkter. Det å kunne gi deg mat, det var et av de største øyeblikkene i mitt liv. Det å kunne holde deg uten maskiner ... Alt var så spesielt, som i en drøm. Mamma sitter nå med tårer i øyene, lillevenn, for den tiden gikk så alt for fort, tiden løp fra oss. Jeg kunne så inderlig ønske jeg kunne koset mer med deg, nå er du for travel og skal bare leke. Jeg har vært for redd for å miste deg til å nye tiden fult ut. Du ga meg en fantastisk opplevelse, men du ga meg også så mye redsel. Jeg husker så godt jeg sang for deg sangen "Det vakreste jeg vet", en sang som betyr så uendelig mye for meg nå. Nå skal vi se fremover, lillevenn, og mamma skal bearbeide det vonde og finne tilbake lyspunktene i hvor vakker tid vi hadde sammen da det bare var deg og meg og verden rundt ikke eksisterte. Da vi kom hjem, ble jeg for redd til å nyte tiden og brukte all min energi på å fortrenge alt, på å sørge for at du pustet. Nå skal jeg prøve så godt jeg kan å nyte tiden mer, for du blir så alt for fort stor!

Likes

Comments

Lucas Matheo

1. Lucas Matheo er født 9 uker før tiden og veide bare 1445 gram på det miste 1300.
Nå er han snart 2 år og vipper på 10 kg, og blitt en lang og tynn perfekt gutt.
2. Lucas Matheo fikk sin første tann 6 mars 2015.
Og etter det har de kommet på løpende bånd uten plager, så brått ser vi en ny tann.
3. Lucas Matheo begynte og åle seg fremover 7 mars 2015 og begynte og krabbe 18 april 2015.
Helt ut av det blå begynte Lucas og åle seg fremover på kjøkkengulvet til mormoren sin. Den 18 april tok Lucas steget med og begynne og krabbe for fult, noen dager etter 1 års dagen sin.
5. Lucas Matheo begynte og gå 14 Juli rett etter vi hadde kommet hjem fra spania.
Lucas begynte og gå helt brått en dag løp han bortover gulvet, men falt masse i fler uker. jeg satt med hjerte i halsen hver gang, var så redd for hvordan han skulle falle. Men jeg husker det godt, jeg var så glad! Lucas skulle egentlig blitt 1 år i juni så korrigert var han 1 år og 1 mnd når han begynte og gå men fra fødsel var han 1 år og 3 mnd. Og vi som hadde fått beskjed om at han nok ikke begynte og gå før han var rundt 2! Du overrasker helt tiden skatt!

noen dager etter han hadde lært seg og gå, løp han rundt på lekeland så stolt av seg selv!

Likes

Comments

Prematur og redsel

Jeg våkner kaldsvett, mitt på natten livredd og i sjokk. Jeg står opp, løper inn til deg, men du ligger jo og sover så fredfull. Jeg går og tar meg litt kaldt vann før jeg går og legger meg igjen, men for ikke sove. Jeg er forsatt i sjokk. Marerittene er blitt så mange, men denne gangen var det så alt for sterkt. Jeg drømte at du sluttet og puste lillevenn, jeg drømte at du tok ditt siste åndedrag. Dette er ikke første gang, og ganske sikker på at det er langt ifra siste. Jeg har begynt og være ærlig med meg selv, begynt og forstå at det er lov og være lei seg. Nå er det snart 2 år siden du kom til verden, det er først nå sjokket har lagt seg. Det er først nå jeg tenker på hva som kunne gått galt. Jeg er livredd, jeg er så redd at jeg knapt tørr og sove. Mine tanker er alltid på deg, jeg er så glad du er her, og så glad du er frisk. Men alt dette har skapt så vonde minner for mammaen din, hun er så alt for redd for og miste deg. Hun er så alt for redd.. Mobilen ringer mitt på natten, jeg spretter opp. Lyden når jeg sov var klar og sterk jeg hørte lyden av metningens alarmen som går. Jeg åpner øynene og ser vi er hjemme, og puster lettet ut, jeg må jeg sjekke deg en ekstra gang før jeg legger meg igjen. Først nå i senere tid har jeg forstått at du er sterk gutten min, men mammaen din har en stor skrekk inni seg, som ingen forstår. Kanskje jeg er dårlig på og forklare, men det er vondt og snakke om. Når jeg kommer i en ubehagelig situasjon der noen spør meg hvordan fødselen gikk, vil jeg bare si bra og ferdig med det. Tema er så vondt, så sårt. Jeg tenker ikke bare på det negative, som alle tror. Men jeg var der når det sto på som verst, jeg var en del av det og vet hvor vondt det var og er. Frykten for at du skulle dø fra meg, eller jeg fra deg. Jeg er livredd for og være borte fra deg, selvom jeg er kjempe sliten noen ganger og trenger og sove. Jeg burde kanskje innse at du har blitt stor. Du klarte deg tross alt, som alle sier burde jeg være lykkelig over det, og det er jeg! Men de ser ikke min angst for døden eller mine mareritt. Når ingen forstår, hvorfor skal jeg da fortelle? Hvorfor skal jeg rive opp såret når ingen kan lege det godt nok? Det er ingen skam, det er lov og være redd, jeg er kun redd for og miste det mest verdifulle jeg har. 

traumene og angsten - alle lukker øynene ingen forstår, ingen forstår fordi han lever jo.

Likes

Comments