Jeg har en liten sjørøver i huset, en som ikke vil noe annet enn og leke med kaptein sabeltann og langemann. En liten sjørøver som ikke vil dusje eller bade og den store båten ikke er med. Han er verdens søteste i de store kostymene, og hattene. Nå driver denne lille sjørøver og slutter med bleie, dag nummer to uten bleie på en hel dag går strålende. Nå prøver vi for fult, og i dag har det ikke vært noen uhell hittil. Super stolt av denne lille karen min!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Jeg er stolt av min familie, som jeg elsker over alt på denne jord. Ikke samme DNA, men gjensidig kjærlighet!
Jeg lar min sønn kalle mannen han elsker og ser opp til for pappa. Kjærlighten er sterkere enn blodet.

Likes

Comments

Nå vi trodde sommeren var her for fult, fikk vi en helg med dårlig vær. Heldigvis rakk vi mye før regnet tok over sommer været. Vi fikk gått mange fine turer i uken som var og holdt på i hagen og et par grill kvelder. Nå som det regner, koser vi oss inne med besøk av mine flotte tantebarn som har sovet her i natt. Det fine med regnet er at det gir motivasjon til og holde på inne. Idag er det Lucas Matheo sitt rom som skal ommøbleres og ryddes, og gleder meg virkelig til og få hengt opp mer på veggene der inne.

Likes

Comments

Da er påskeferien over, og den har vært fantastisk med masse gode nyheter. Tiden fremover blir kjempe spennende, og vi ser virkelig frem til et nytt kapittel nå. Denne sommeren skal bli fantastisk med masse grilling og leking i hagen. I år skal vi nye hver eneste sommerdag i Norge og det blir godt for en gang skyld. Lucas har blitt 3 år denne påsken, og skal feries masse til helgen som kommer. Det blir så klart kaptein sabeltann tema, for det er det som står øverst på ønskelisten. Blir veldig stans og se hans reaksjon når alt er ferdig pyntet og gjestene hans kommer.

Nå skal jeg straks hente den lille mannen i barnehagen før vi skal lage middag og være ute og leke i solen til leggetid. Alle pliktene her hjemme får vente, i dag er det sol og det skal nytes!


Likes

Comments

Hverdagene går i et kjør, og jeg forstår ikke hvor tiden går. Levere i barnehagen, hente, lage mat, vaske, rydde, henge opp og brette klær. Jeg er så lei det vanlige, det samme som skjer hele tiden. Jeg har virkelig bestemt meg for at vi skal dra på ferie, puste ut og bare kose oss uten daglige plikter! Jeg gleder meg, virkelig!

Nå sover Lucas og jeg har vasket klær og ryddet, nå venter jeg på at paradise hotel skal begynne. Vurderer og lage meg noe mat, men sofaen var veldig god nå, så tror ikke jeg orker å flytte meg en meter.

Likes

Comments

Kjærlighet mellom to mennesker er en fin ting, en fantastisk opplevelse. Jeg har opplevd begge deler, den bra siden ved det og den dårlige. Jeg har vært i forhold som overhode ikke er bra for meg, som på mange måter har ødelagt meg som person, og jeg har vært i forhold som har styrket meg. Det forholde jeg var i som fjorten åring gjorde meg ikke noe bra, det skremte meg. Jeg ønsket ikke være i det forholde, jeg var for feig til og bryte ut av det. Jeg trodde på at om jeg gjorde det slutt, ville jeg bli "straffet". Forholde jeg er i nå, er noe annet, det jobbes med hver dag for og gjøres best mulig, det gir meg glede og følelsen av og være lykkelig. Men mitt "farlige forhold" har satt store preg som går utover meg og min nåværende kjæreste. Det har gjort meg til en usikker, redd og skremt person. Jeg føler at uansett hvor mye jeg prøver og glemme har det satt store preg. Jeg stoler ikke på noen, jeg tror alle har baktanker, jeg tror alle vil meg vondt. Jeg vet Christer ville flyttet fjell for meg, han er så flink, han takler alt så bra. Han har lært meg så vanvittig mye på kort tid, ikke minst vist meg hva ekte kjærlighet er. Han er der på mine dårlige dager, selvom jeg tror han har hatt lyst og gi opp mange ganger står han ved min side og heier meg frem til mål hver eneste gang. Han er der på mine gode dager, der jeg ikke klarer og slutte og smile, da gjør han bare dagene enda bedre. Jeg vet at en gang, kanskje om mange mange år vil jeg glemme alt det vonde, fokusere på det som er nå og fremtiden men til den tiden skal vi komme oss igjennom hver eneste tunge dag sammen. Vi har blitt en liten familie, du, jeg, Lucas og Akilles. En familie jeg aldri ville vært foruten. Takk for at du er den du er, Takk for at du er den beste farsfiguren og tar rollen på strak arm, Takk for at du viser og lærer meg så mye. Takk for at du elsker oss på ekte.

Et DNA skaper ikke en familie, kjærlighet gjør!

Likes

Comments

I dette året har jeg satt meg noe mål jeg skal klare og fullføre før dette året er omme.

- Gjøre ferdig alt jeg har begynt på.
- Flytte, vi trenger helt klart større plass.
- Bli et enda bedre menneske, ikke tvile på alt hele tiden.
- La meg selv glede meg over at jeg føler meg lykkelig, istedenfor for og snu det negativt.
- Komme i mål med mitt største ønske, som virkelig er på tide.

- Caroline

Likes

Comments

Timen i barnehagen gikk supert og vi gleder oss allerede til i morgen. Etter barnehagen gikk vi en lang tur og hilste på mormor og hoppet litt på trampolina. Før vi gikk en lang tur langs skogen og jordene. stillheten og roren er helt magisk ingen biler ingen støy bare oss to og naturen. Det er de stundene vi kan slappe av, lille Lucas sovna fort i vogna mens vi gikk og hørte med lyden av vinden som suste i kronet. En herlig start på dagen! Nå skal han sove videre i vogna og jeg skal nyte de få minuttene til med stillhet.

Likes

Comments

Nå har vi hatt noe knall fine dager med fint vær, storkost ute og lekt masse. Fått tatt masse fine nye bilder av L Matheo og kunne ikke vært mer fornøyd. Dagen har løpt fra oss, og utviklingen også. Det kommer nye ord hver eneste dag, han har også blitt kjempe flink til og gå på do og sier mange nye ord hver eneste dag😃  Denne mnd har vi kjøpt masse nye møbler til leiligheten og det begynner og bli ganske ferdig nå er det rommet til Lucas som skal oppgraderes til et gutterom. Han elsker biler, lastebiler, traktorer og gravemaskiner så dette kan bli gøy 😊  Nå sover han søtt i sengen sin og sovna for over to timer siden etter en lang dag ute. Nå skal jeg slappe av før jeg også skal ta kvelden!


Likes

Comments

Det er kaldt ute og det snør, jeg sitter i vinduet og ser ut og tenker på fremtiden og fortiden. Jeg tenker på at jeg har vært igjennom, jeg tenker på alt jeg skal igjennom. Jeg er så vanvittig stolt av hva jeg har klart, men hva har jeg egentlig klart? Jeg kom meg igjennom et tøft svangerskap og en tøff barsel tid som er mye lenger enn alle andre sin. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg blir så lei meg, når andre skrykter av sin barseltid om kafe besøkene med babyen på 2 uker liggende i vognen og bare sover etter at hun har ammet han i en halvtime. Misforstå meg rett, det er kjempe koselig for henne men ikke for meg. Nyfødt tiden her var preget av små øyeblikk jeg måtte nyte fordi jeg viste ikke om det var det siste. Den lille gangen jeg fikk trille han i vognen ned for og sjekke hode, det var hans første trilletur i en sykehus gang. Jeg følte alt var urettferdig, men det var jo ikke noen sin feil at dette skjedde meg. Alle syntes synd på meg, men jeg lukket det ute. redselen ble til et sinne et hat over de som fikk forsto meg. Jeg skammer meg over at jeg ikke kunne være glad på andre sine vegne, men i den boblen der man ikke vet om døden er rundt neste sekund tar redselen over. Jeg viste hvor fort ting kunne snu, hvor fort det kunne gå fra kos til kaos og maskiner som ulte, metningsfall og pustestopp. Er tiden inne for og legge alt bak seg? Er det nå jeg skal legge lokk på den vonde tiden, og se fremover? Er marerittet over, skal han bli hos meg for alltid nå, har vi vært igjennom nok vondt? Vil han puste for egen maskin resten av sitt liv, vil vi ikke få noen tilbakefall? Jeg har så mye spørsmål, alt for mange til og legge lokket på fortiden enda. Det synker sakte men sikkert inn at marerittet er over, samtidig som det nettopp har gått opp for meg hva som egentlig har skjedd. En vond fortid, en vond historie - må bety en god fremtid.

Her er et av mine store øyeblikk, da jeg fikk bade han uten pustehjelp for første gang nesten 1 mnd gammel. Mens andre sikkert satt i barseltreff på kafe satt jeg og var livredd over hva fremtiden ville bringe, vi opplevde aldri barseltiden utenfor sykehuset. Men jeg lærte meg hvor viktig det er og sette pris på de små øyeblikkene, bare det og få mate, bade og skifte bleie. Ikke minst gi masse kjærlighet og trygghet. Når man er så nær på og miste det viktigste i live sitt, er det lett og hate de som ikke forstår. Det var aldri meningen og ikke glede meg på andre sine vegne, jeg hadde bare nok med mitt for en stund.

Likes

Comments