i det siste har jeg sett at veldig mange skriver om at de har blitt tatt fra ungen sin, de klager faktisk på barnevernet og politiet, noe jeg mener at kanskje er litt dumt, Jeg for merker at jeg blir utrolig provosert av disse bloggerne. det er utrolig mange som skriver at barnevernet kommer å hente ungen, og at tinger er så utrolig fælt. det klager og er kjempe lei seg, igjen noe jeg forstår godt, ja det er trist, men barnevernet og politiet gjør ikke dette fordi de synes dette er morro. NEI! Vist de kommer å henter en liten unge eller en lite barn, så er det ALLTID en grunn til det, uansett om du kanskje ikke forstår grunnen der og da, så ligger det som regel en grunn til akkurat hvorfor de kommer å henter din unge!

Mange av dere tror jeg snakker uten erfaring, men der tar mange av dere feil, for jeg gjør ikke det! jeg har ikke jobbet i barnevernet eller politiet, men jeg brenner virkelig for å jobbe under barnevernet, å hjelpe andre barn som ikke har det bra, hjelpe de barna med å få et bedre sted å bo. nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt av min historie til dere. ( Historien Forsetter under bildet)

Det hele startet en Juli dag i 2002! Jeg bodde sammen med Tante og Onkel, pga Mamma og pappa hadde ting de måtte finne ut av på egen hånd, Jeg våknet opp en morgen da jeg viste barnevernet skulle komme for å snakke med meg, siden dette er nå snart 15 år siden er det ikke så mye jeg husker, Men da barnevernet kom sa de til meg at jeg skulle pakke alle tingene mine å bli med dem, jeg tenkte hvorfor skal jeg bli med disse fremmede menneskene, men jeg gjorde som de sa, etter en lang stund, satte vi oss i bilen for å kjøre til Hønefoss Barnehjem.. når dette skjedde var jeg kun 9 år gammel, Så jeg viste ikke hva barnehjem var eller noen sånne ting, men til min store overraskelse så var det kjempe fint, med mange andre barn jeg kunne leke med, som en 9 åring tenker man ikke akkurat mye på hva som skjer rundt seg og hvorfor ting er som de er, men jeg kom inn å fikk meg en kjempe stor å fint rom.. Jeg ble kjent med andre barn som var der, jeg lekte og hadde kjempe morro, vi fikk velge hva vi ville ha til middag, vi fikk velge hva vi skulle se på tv, å vi fikk uke penger ut i fra alderen våres.. Vi fikk bli med ut å bade.. jeg likte det utrolig nok ganske godt, dette var jo som et barnehotell. Etter 3 uker der. så blir jeg flyttet videre til en familie jeg ikke kjenner, jeg har kun møtt de 3 ganger mens jeg var på barnehjemmet, Det tar meg godt i mot, smiler, å tar med meg på masse vis av turer i skog og mark. I dette fosterhjemmet bodde jeg i ganske lenge, jeg bodde kun i dette fosterhjemmet hele tiden, jeg bodde her i nemlig 10 år.

Jeg er veldig glad for det, for jeg lurer på åssen jeg hadde vært i dag om jeg skulle være et sted, folk kranglet, russ og masse annet, men da jeg ble 17 år gammel døde min biologiske mor noe som sitter i meg den dag i dag, Jeg har så utrolig masse ting jeg ville sagt henne! Men fosterforeldra mine tok veldig godt vare på meg, å hjelp meg når jeg var lei meg!.. Når jeg da fylte 18 år og fram til den dagen jeg flyttet ut der i fra begynte ting å bli vanskelig, Ikke det at jeg festet og gjorde masse galt, men jeg var plutselig myndig, å kunne bestemme ting selv. men ting gikk ikke som planlagt for jeg ville ha mine engene meninger, jeg ville ikke mene det alle andre mente.. Så det var da en evig krangel mellom meg å fosterforeldra mine om dette her, til slutt tok barnevernet å flyttet meg til en egen barneverns bolig hvor jeg kunne bo alene, å klare meg selv. men bak delen med det er at når man først flytter ut av et fosterhjem kan man ikke flytte hjem igjen... Den dag i dag, bor jeg fortsatt for meg selv, å trives ganske bra, Jeg er veldig glad for alt jeg har lært, å glad for at jeg ble flyttet på når jeg ble det!

Dette er ikke hele min historie, men det er litt av den! ( Da blir det utrolig langt innlegg vist jeg skulle skrevet hele)

- Carmelita

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Heei Peepz, en stund siden sist nå, jeg beklager dette men jeg har jobbet veldig mye den siste tiden, men nå har jeg fri i 2 uker før jeg starter på skole å min frisør utdannelse. Jeg starter nemlig på Adam & Eva frisørskole 15 August noe jeg gleder meg til å ser frem til, men tilbake til overskriften..........

OCD er en sykdom som gjør deg egentlig ganske gal. Jeg har ikke en kjempe sterk OCD men jeg har den i middelsgrad. OCD vil si tvangstanker du har, det er ikke så mye man får gjort å den er vanskelig å kurere om det i det hele tatt er mulig. Jeg merker på både venner og bekjente at dette kan være slitsomt for de som er rundt meg, men de som vet jeg har det tar det ganske fint. Jeg kan irritere meg over ting pga jeg sliter med dette, jeg kan bli fort sliten pga dette så er egentlig ganske kjipt men man lærer seg vel å leve med det. Om du ikke kjenner personen kan du heller ikke se denne sykdomen/lidelsen. Som jeg gjør å mange andre gjør at de later som ting er greit å vi sier ikke fra når vi ikke klarer mer, noe som fører til at vi blir trøtt, sliten å helt tappet for krefter.

Jeg takler ikke rot for eksempel. Så vist noen roter å jeg rydder over en lang periode kan jeg klage, pgs OCD min må jeg rydde hele tiden om det er rot rundt meg, noe som gjør meg ekstremt sliten hele tiden. Nå sier ikke jeg at bare for at du ikke takler rot så har du OCD men, dette er en av tinge jeg sliter med.

Dette er en veldig slitsom "Sykdom" som påvirker meg å de rundt meg, Jeg blir fort utmattet, irritert å sliten. Men igjen den har bygget meg til den jeg er i dag så vil takke for at jeg har det også. Noen andre her som sliter med det samme, å som vil fortelle hva som dere sliter med eller hva som er vanskelig kanskje? Spennende å høre om andre sliter med det samme, Men det er mye som går under OCD så hva er dine typiske OCD trekk?

- Carmelita

Likes

Comments

Heei, Jeg vil bare dele en glad nyhet med dere! Jeg har nemlig skaffet meg sommerjobb og lærlingplass! jeg startet på Adam & Eva skolen til høsten å allerede har jeg fått meg lærlingplass. For dere som ikke vet hva Adam & Eva skolen er så er det en frisørskole. Jeg studerer nemlig til å bli frisør og jeg gleder meg masse! Endelig kan jeg få meg en utdanning å dette er noe jeg virkelig trives med. Jeg er så heldig at jeg har bitt tilbydd sommerjobb på samme plassen jeg har fått lærlingplass så dette blir bra. Stedet heter Sylvi's Beauty og ligger i Sør-Trøndelag! Jeg som er en Oslo jente så blir det ett lite stykke unna det jeg er vant til men man må jo ta sjansen når den er der, sant? Skal bli godt å starte ett nytt kapittel i livet, blir langt unna venner som er utrolig trist men jeg trives veldig godt her så valget var egentlig ganske lett, selvfølgelig er det enkelte det er vanskeligere å reise fra en andre men sånn er det, man kan jo alltid besøke de! Uansett så håper jeg dette blir bra for jeg gleder meg ekstremt mye allerede! Vi snakkes

-xoxo-

Likes

Comments

//Tungt innlegg å skrive, kan være tiggende//

Heei alle sammen, i dag vil jeg egentlig bare få ut noen tanker jeg sitter med ganske ofte, noen som dere vet, eller de som har lest bloggen min en stund vet at jeg sliter med depresjoner. Depresjoner ikke bare en unnskyldning for å ikke gjøre noe, men det er faktisk en psykisk sykdom. jeg som sliter med veldig depresjoner har dager hvor jeg vil kutte meg, være alene å bare gråte. jeg har dager hvor jeg bare sitter i sofaen å gråter og er slapp, jeg har ikke matlyst eller energi til noe som helst.

Noen dager er verre en andre, for noen dager er jeg så langt nede at jeg lurer faktisk på hva jeg gjør her, hvorfor jeg ikke er godt nok, å hvorfor alle rett å slett snur ryggen til å går sin vei når de får vite om min fortid. en fortid jeg ikke vil dele på bloggen, men de som har fulgt meg en stud, kanskje har fått innblikk i. er det min feil at de går sin vei? er det jeg det er noe galt med? er det jeg som har sagt eller gjort noe galt? er jeg ikke bra nok? dette er spørsmål jeg stiller meg hver eneste dag. Ting som andre kanskje vil tenke at jaja, dette er bare noe man sier for å få oppmerksomhet, men det er ikke det. en psykisk sykdom er ikke noe man velger eller ikke velger, å det blir ikke bare borte i løse luften. Dette er noe som ikke bare jeg sliter med man mange andre også. Dette er noe som tar ikke bare mnd men kanskje år å jobbe med, det terger på både energien du har, lysten til å gjøre ting å ikke minst hode. jeg sliter for eksempel med å sove eller være alene, pga da er da alle tankene er i holde. Så mange tanker at holde mitt ikke får fred, tanker som det ikke går ann å legge bort. Dette er tanker som man ikke bare kan lukke øyene å sove.. men tanker som ganger seg fast i hode å sitter der.

(arrene er bare redigert på)

Det andre folk ikke tenker på er at, det er ikke bare det du gjør som kan såre, men ord kan såre like mye, du må være forsiktig hva du sier til folk, å vi med depresjon kan være ekstra følsomme når det kommer til den biten der. Du kan si en ting på tull som vi tar seriøst. Vist noen med depresjon begynner å gråte av en bitte liten ting, kan det være fordi at vi plutselig knekker sammen, ikke av det du sa men fordi glasset vi har rente akkurat over, da begynner vi å gråte for alt, altså alt vi er lei oss for kommer på en gang. Dette er bare noen få ting vi med depresjoner sliter med, å jeg måtte bare få det ut, for i dag har dette vært en sånn dag for meg.


#Depresjon #gråte #hverdag #tungt #ord #såre #arr #scars

-xoxo-

Likes

Comments

Heei. Jeg tenkte jeg kunne gi dere lesere noen tips til hvordan man kan komme seg over en kjærlighetssorg, Vet mange av dere har spurt om jeg kan laget ett sånt innlegg. Ja det det kan jeg selvfølgelig gjøre. Noen av dere vet jeg synes det er vanskelig inkludert meg selvfølgelig, Men de sier tid leger alle sår, men jeg synes ikke det stemmer helt, for vist man får ett "hull" i hjerte så er det greit at det tar tid, men det vil ikke si at det "fyller" seg igjen med en gang.. uansett hvor lang tid det tar. Men Her er mine Tips.

Avhengighet
Ofte vil den første sorgen handle en del om avhengighet. Det er skremmende å plutselig være alene, fordi du har blitt avhengig av partneren følelsesmessig, økonomisk og sosialt.

Det er stor sjanse for at du vil prøve å vinne ham tilbake, ettersom det er enklere å takle kjente situasjoner. Selv om det ikke er det beste, vil det føles tryggere enn å hoppe inn i det ukjente. Prøv å hold deg unna ham, og unngå steder dere kan møte på hverandre.

I begynnelsen kan det være vanskelig å forholde seg til ham. Selv om han ønsker at dere skal være gode venner, bør du distansere deg når kjærlighetssorgen er som verst. Du gjør det lettere for deg selv om du kutter kontakten helt. Unngå å følge med på Facebook-profilen hans, eller ringe ham når du er på vei hjem fra fest.

Tenk realistisk
Forsøk å være ærlig med deg selv. Uansett hvor vondt det føles nå, vil denne erfaringen lære deg noe verdifullt. Husk at det var en grunn (eller flere) til at det gikk som det gikk.

Du vil aldri finne en som er nøyaktig lik, men du vil garantert finne kjærligheten igjen. Hvis mannen som du trodde at du skulle leve resten av livet med, ikke innser hvor fantastisk du er - så er det han som taper på det. Du fortjener bedre! Og en gang i framtiden vil han sikkert angre på at han dumpet deg.

Finn feil

Det er lett å kun fokusere på de gode minnene, så skriv gjerne en liste over alt som ikke fungerte i forholdet. Det blir bare verre hvis du forsøker å overbevise deg selv om at dere fortsatt er perfekte for hverandre.

Etterhvert vil det dukke oppe situasjoner der du vil savne ham ekstra mye. Enkelte ting var det kanskje partneren som tok seg av, som å skifte alle lyspærene eller fylle ut selvangivelsen.

Når disse behovene dukker opp, er det viktig at du ser etter nye muligheter. Lær deg å takle oppgavene selv, eller få andre til å hjelpe deg. Hvis du føler deg selvstendig vil det være lettere å kunne gå videre.

Kjenn på følelsene
Vær ærlig med deg selv, og innrøm ovenfor deg selv, hvordan du har det. Dette kan være vanskelig i begynnelsen, ettersom de fleste av oss helst vil unngå å kjenne på ubehagelige følelser.

Dette kan få uheldige konsekvenser, som man er mer eller mindre bevisst på. Eksempler på dette er at du begynner å drikke mer, røyke, spise mer usunt, prøver dop, engasjerer deg i farlige aktiviteter eller shoppe unødvendig mye.

Den sunneste måten du kan takle et brudd på, er å tillate deg selv å ha det vondt. Det hjelper ikke å forsøke å rømme unna følelsene, for de vil garantert innhente deg før eller senere.

Bruk tid sammen med mennesker du er glad i, og som får deg på andre tanker. Hold deg unna personer som går rundt og sier «stakkars deg» og på den måten hjelper deg å dyrke sorgen. Det vil bare gjøre det enda vanskeligere å gå videre. Husk at du er verdifull, og at du ikke er avhengig av en mann for å være lykkelig.

Former for terapi
Når du føler deg overveldet av tanker, kan det være en god íde å sette ord på følelsene dine. Skriv rett fra hjertet, uten å tenke på grammatikk eller setningsoppbygging.

Skriv hvordan du føler deg fra dag til dag, og husk at det hjelper å forsøke og se ting fra den positive siden. Etter en liten stund kan du telle dagene fra dere slo opp, og se hvordan fremgangen i prosessen har vært.

Trening kan være god terapi, og en flott måte å få ut frustrasjon og sinne på. Løp, jogg, svett og hør på musikk som gir deg energi. Ved å trene utløses endorfiner i hjernen, som gir deg en god følelse, samtidig som du gjør noe bra for kroppen din.

Ikke bli sittende apatisk foran tv-en med chips og brus over en lang periode. Det er selvfølgelig lov i begynnelsen, men etterhvert må du ta tak i deg selv.

Hva med å prøve ut en ny hobby, melde deg på et morsomt kurs eller bli med på arrangementer du tidligere ville takket nei til? Vær åpen for å møte nye mennesker og uvante situasjoner. Nå trenger du kun å fokusere på deg selv og dine behov.

De ulike fasene
I den første fasen, sjokkfasen, vil de fleste oppleve fysiske og følelsemessige symptomer. Vondt i kroppen, søvnproblemer, gråting, sinne og følelsen av å være «tom» innvendig, er helt normalt.

I den andre fasen, kallt rehabiliteringsfasen, gjør det ikke fullt så vondt hele tiden. Du begynner å få større kontroll over tanker og følelser, og begynner godta at den nye situasjonen er en realitet som du må forholde deg til.

Når du kommer inn i den tredje fasen, nyorinteringsfasen, tillater du deg selv å begynne å planlegge. Du tar fullt og helt styring over livet ditt igjen, og begynner å tenke fremover. Men selv om du kommer deg videre, kan opplevelsen påvirke trygghet og tillit til andre mennesker i lang tid fremover.

Du får gjort mye bearbeiding av sorg på bare tre uker, og i løpet av tre måneder begynner de fleste å komme seg videre. Alle forhold er uansett forskjellige, og man takler sorg på ulike måter. Noen trenger bare én måned, mens andre trenger mye lengre tid.

#Love #Kjærlighetssorg #tips #Carmelitatipser #blogg #jenter #moveon #hverdag

-xoxo-

Likes

Comments