Det merkes godt at høsten er kommet. Kveldene blir lengre og det er koselig å tenne stearinlys og spille brettspill. I natt skal vi få sterk storm og få høre og kjenne hvordan en ordentlig høststorm føles igjen. Det er i grunnen ganske koselig med slikt vær selv om høsten også er fantastisk og magisk i solskinn, med et fargespekter uten sidestykke.

Sist helg var vi nede ved sjøen og koste oss. Der er det gapahuk, bålplass, flott fjøre, ruiner fra 2. Verdenskrig og et flott lekeområde i skogen. Vi hadde ikke med oss mat denne gangen, men det er flott å lage mat og spise der nede. Barna elsker å være der og utfolde seg med klatring i trær og nett, huske litt og utforske ruinene fra krigen. Krabbejakt i fjøra og insektjakt på land er også en sikker vinner!


Denne helgen har vi tatt det rolig siden både Kai-Even og Nathaniel er syke. Vi trodde at Nathaniel var blitt frisk men han fikk feber igjen i kveld. Det har blitt mye Nintendo Wii spilling. Barna elsker å spille Supermario Bros og Mariocart (vi voksne også!). Det er skikkelig gøy at de spiller det samme spillet som jeg likte så godt da jeg var liten. Jeg var riktignok noen år eldre da vi fikk Nintendo. Det er utrolig hvor fort disse små lærer! 

Nå skal hodet mitt finne puta så jeg er klar for en ny dag og ei ny uke. Om Kai-Even ikke er frisk til i morgen så må jeg være hjemme med minsten. Jeg har spist masse frukt og grønt, drukket vitaminene mine og satser stort på at jeg slipper unna å bli syk. Det er jo litt nytt for meg at "alle andre" blir syke mens jeg er frisk. Haha! Man må bare sette pris på det man kan her i livet!

Ha en fin kveld!

Camilla

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments


Fredag den 13 startet med brask og bram for min del og lever absolutt opp til ryktet sitt. Jeg tror egentlig ikke på at fredag den 13 er en ulykkesdag, men man kan virkelig begynne å lure!

I går kveld var en helt vanlig kveld her i huset. Barna la seg og vi voksne gjorde litt husarbeid før Kai-Even kikket litt TV og jeg la meg i badekaret.

Jeg våknet klokken 04.00 av at Kai-Even lå og vridde seg i sengen. Han stønnet og akket og uffet seg. Først ble jeg litt irritert og ba han slutte, siden Simone hadde kommet inn i løpet av natten og lagt seg mellom oss. Så skjønte jeg at han var dårlig. Han sa at kroppen ikke virket og at han ikke følte seg bra. En liten sjekk av tempen viste feber på over 40 grader. Med forrige feberrunde og påfølgende sykehusopphold friskt i minne så kom jeg meg raskt inn på kjøkkenet for å hente Paracet. Og har du sett slikt - for en gangs skyld var vi helt tom for Paracet. Det bruker vi å passe på å alltid ha, men denne gangen var det helt fritt. Han fikk Ibux, men den tar ikke feberen like godt. Iallefall ikke på Kai-Even.

Jeg tråkket frem og tilbake og spekulerte på om jeg skulle ringe og vekke svigermor eller tørre å vente litt. Tempen sank kun til 39,5 så Kai-Even var fortsatt ganske dårlig. Han virker ikke i det hele tatt når han har feber.
Lykken var stor da jeg fikk øye på naboen mens jeg slapp ut kattene. Hun hadde Paracet. Tenk så flaks å møte noen ute på bygda før det engang har blitt morgen! Hun var virkelig på rett sted til rett tid!

Kai-Even kom seg litt med Paracet innenbords, og tempen sank iallefall slik at jeg trygt kunne levere barna i barnehagen uten å ringe etter "barnevakt".

Det ble en veldig brå og tidlig start på dagen så det var godt med en dubb etter middag. Og takk og lov for den dubben, for nå ligger minsten her på sofaen og er syk.

Heldigvis blir barna sjelden syke! Der har vi vært veldig heldige! Her blir det en rolig helg med andre ord. Vi satser på at alle er friske og raske igjen snart!



Ønsker dere en fin kveld og ei flott helg!

Camilla

Likes

Comments

Vi er i slutten av september og har fantastisk flott høstvær! I dag har faktisk Simone bada. Det var så varmt og deilig ute. Vi var på besøk hos besteveninnen til Simone og endte opp med å dra ned til vannet. Jentene sprang rundt og koste seg mens vi voksne satt og nytte naturen. Fargespekteret i naturen er helt fantastisk på høsten! Hadde jeg visst at vi skulle ende opp der så skulle jeg tatt med meg kameraet mitt!

Det tok ikke mange minuttene før Simone hadde kastet klærne og stod med vann opp til navlen. Hun elsker å bade og er nok den som er tøffest av oss i familien.

I går var vi på kino og så besøkte vi venner etterpå. Helgene går så altfor fort akkurat som ukedagene. Men jammen er det kjekt å ha energi til å faktisk gjøre noe i helgene uten å slite seg ut! Nathaniel skulle egentlig på hyttetur sammen med Farmor og Farfar men ombestemte seg i siste liten. Han hadde nok hatt det veldig kjekt på tur men vi har kost oss veldig hjemme også!

Nå skal søndagen nytes og vi lader opp til en ny uke.

Ha en fin kveld!

Camilla

Likes

Comments

Fredagene kommer så ofte for tiden syns jeg! Vi er ikke før startet på ei ny uke før det plutselig er helg igjen. Dagene går fort for tiden og det føles godt. Formen er upåklagelig og jeg føler at jeg er i ferd med å få ta fatt på selve livet igjen. For all del, livet har rullet og gått hele tiden mens jeg har vært syk, men jeg følte ofte at jeg stod litt på sidelinjen.

Nå er den store utfordringen å ikke gape over for mye på en gang. "Å skynde seg langsomt" er et begrep jeg hører ofte for tiden av både fagfolk og de som er rundt meg. Jeg er så ivrig og utålmodig at jeg kaster meg med på alt som skjer og vil ikke gå glipp av noe. Det er akkurat som om jeg har litt panikk for at denne gode perioden plutselig skal ta slutt. Nå må jeg bare prøve å bremse opp litt så jeg ikke går på en smell igjen.

Tidligere i uken var jeg så sliten at jeg ble litt redd for at nå er det rett inn i en ny periode med fatigue. Men jeg tok en hviledag og kom meg litt ovenpå igjen. Resten av uka har jeg gjort litt men passet på å hvile også. Nå er jeg klar for helg og masse kos med mine søte små.

Det skjer mye for tiden og jeg håper å snart få jobbe litt igjen. Det syns jeg er veldig spennende. Jeg skal starte forsiktig og trappe gradvis opp. Aller helst vil jeg starte rett på 100%, føle at jeg gjør noe mer meningsfylt enn å være i mitt eget selskap om dagene og ikke minst få opp inntekten min betraktelig! Det er ingen hemmelighet at det går ut over økonomien å bli syk. Inntekten min ble drastisk redusert og nå gleder jeg meg til å tjene mer snart! De som mistenker folk for å Nave, som de kaller det, aner lite om hvor lite lukrativt det er. Det finnes alltid noen som ikke vil jobbe, men de aller fleste som får støtte gjennom Nav er i en situasjon der de ikke kan jobbe eller ikke kan jobbe fulltid.

Når det er sagt så har ikke jeg følt at noen har kritisert meg for å gå på Nav. Det var heller jeg selv som følte på det. Spesielt i tiden rett etter at jeg var ferdig behandlet. Da hadde jeg noen gode dager men flest dårlige. Om jeg var på kjøpesenteret eller på kafé så følte jeg at andre mistenkte meg for å bare gå å daffe mens jeg mottok støtte fra Nav. Selv de gangene da jeg brukte så mye energi på å komme meg til et par butikker for å kjøpe det mest nødvendige til barna, følte jeg på det. Jeg måtte sitte i bilen og hvile før jeg orket å kjøre hjem, med høy puls og våt av svette av anstrengelsen.

Nå er heldigvis den tiden forbi og forhåpentligvis kommer jeg aldri til å bli i så dårlig form igjen. Likevel blir jeg raskere sliten enn før og klarer mindre. Jeg prøver å godta det og legge opp livet slik at det ikke blir for mye. Det er ikke så enkelt, for jeg er skapt for å pushe meg selv fremover - jeg er ikke skapt for å holde meg selv tilbake. Det er noe jeg må øve på. Å finne en balanse mellom aktivitet og hvile og snart jobb og fritid.

Det har vært vanvittig slitsomt og utfordrende å gå gjennom disse siste 4 årene. Å få akutt lymfatisk leukemi mens jeg var gravid og Simone var bare 15 måneder, samtidig som Kai-Even har MS og sine utfordringer av den grunn. Men vi klarte det! Prematuren vår viste seg å være en ekte premalur, Simone er helt fantastisk og enestående, jeg er på god vei oppover og Kai-Even skal til Moskva i Mars for å bli bedre. Livet er egentlig ganske flott! Nå håper jeg at vi fortsetter på veien oppover og slipper flere store nedturer. Jeg er iallefall evig takknemlig for at det er vi voksne som ble syke og ikke barna!


Ha en fin dag alle sammen!

Camilla

Likes

Comments

Tenk at lille store jenta vår allerede er blitt 5 år! Vi roper 3 ganger hurra og gleder oss til å feire. Familieselskap hadde vi allerede på lørdag og jenta storkoste seg med besøk av familie og venner, masse kake og en stor dose nammis og popcorn.

Det er helt utrolig hvor fort disse 5 årene har gått. Størstedelen av livet hennes frem til nå, var jeg syk og ofte ikke i stand til å nyte tiden sammen. Det handlet om å komme seg gjennom dagene. Nå er jeg i mye bedre form og kan endelig nyte alt livet sammen med barn har å by på. Det føles utrolig bra!

De neste 5 årene kan bare bli enda bedre enn de 5 første. De neste 5 årene har hun en mamma som er tilstede og kan være med på opppdagelsesferd ute og inne. De neste 5 årene har hun en mamma som kan leke sisten, sparke ball og sykle på tur. De neste 5 årene har hun en mamma som er i live - DET er det som gjorde det verdt å gå på cellegift i 2,5 år og ikke ha energi til noe annet enn å komme seg gjennom dagene.

Simone er fantastisk! Hun er snill, omtenksom, sta, oppfinnsom, atletisk, kjærlig, morsom, ærlig. Hun er den kuleste og tøffeste jenta jeg kjenner. En solstråle med et hjerte av gull. Jeg er stolt av den personen hun er og gleder meg til å følge Simone videre på reisen mot å bli voksen. Det er noe jeg er utrolig takknemlig for å få ta del i!

Gratulerer med dagen flotte jenta mi!


<3 Stor klem fra Mamma og Pappa <3


Likes

Comments

For ei herlig helg med deilig sol og masse kos! September starter bra og vi nyter det. I dag var Simone og jeg på "Kom deg ut dagen". Vi tok turen til Skodjebruene sammen med Simone sin besteveninne og familien hennes. De hadde ikke sett hverandre på en god stund så det ble en diiiger klem da de traff hverandre!

Det var korpsmusikk av Skodje skolekorps, bålpanne, frukt til barna og DNT stilte med konkurranser. En skikkelig hyggelig ettermiddag for store og små.

Vi kom hjem til en deilig søndagsmiddag laget av Nathaniel og Kai-Even. Surret svinestek med godt tilbehør. Farmor var hee for å male litt for oss og spiste middag med oss. Snille hun som har malt så mye!

Vi har fått to nye familiemedlem i det siste også. To små kattunger. Vi var litt spent på hva Hårek, som er 13 år, kom til å synes om det. Han bryr seg fint lite. Ser litt dumt på de når de prøver å yppe seg mot han og går rett forbi. Han får ekstra masse kos og god mat når han er innom. Det er visst veldig kjekt å være ute i skogen når det er ikke regner, så han er stort sett bare hjem for å spise og sove litt når det er fint vær.

Nyt kvelden og start den nye uken med et smil!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Da er vi faktisk allerede i gang med høsten! Kanskje den fineste årstiden på året, tett fulgt av våren. For oss betyr det en ny start og vi er kommet godt i gang med hverdagen her hjemme. Det var en fin sommer og vi har mange gode minner å se tilbake på alle sammen.

Selv merker jeg godt at ferien er over og alle er i barnehage og på jobb igjen. Dagene er litt lange når formen er fin. Det tar jeg som et godt tegn! Det er lenge siden jeg har kjedet meg når barna var i barnehagen. Jeg brukte å kjempe meg gjennom litt husarbeid og gjerne en tur før jeg måtte hvile før hentetid. Nå er alle dagens gjøremål unnagjort tidlig på dag og turene blitt lenger. Noe særlig mye hviletid trenger jeg ikke, men litt må det bli.

Det føles veldig bra å kjenne at kroppen er kommet såpass mye i form og jeg blir litt ivrig og utålmodig. Det er noe som heter "å skynde seg langsomt". Det er liksom det jeg jeg skal gjøre nå fremover ifølge fagpersoner. De har helt sikkert rett i at det er bedre å begynne i det små enn å gå på en kjempesmell, men jeg klør i fingrene etter å ta fatt på "livet slik jeg vil leve det" igjen.

Men de har et poeng i at jeg må passe på at formen holder så jeg kan ha energi til både jobb og fritid.

Kai-Even står på venteliste for stamcelletransplantasjon mot MS i Moskva. Mest sannsynlig blir det iløpet av 2018. Det er spennende å vente og ikke vite når han får den endelige datoen. Det kan gå fort og det kan ta lang tid. Selv om det blir en krevende periode for han så gleder han seg stort sett. Formen hans går jo nedover og nedover så dette er den eneste muligheten han har til å sroppe sykdommen. De fleste klarer å trene seg opp igjen i mye bedre form enn det de var i før transplantasjonen så vi er begge spent på hvor mange av plagene han har nå som blir bedre.

Vi trives fortsatt veldig godt her på Hellestranda og barna liker seg godt i den nye barnehagen. Likevel savner de de gamle vennene sine så vi skal avtale å få komme på besøk i den andre barnehagen snart. Jeg ville vente til de var kommet igang i den nye barnehagen så det ikke blir en trist opplevelse.

Simone har jo bursdag denne måneden og vil feire med de gamle vennene sine så det spørs om vi må få til det. Hun har fortsatt god kontakt med noen der og vi bor ikke så langt unna så da er det helt greit å gjøre det slik i år. Selv så savner jeg Skodje litt for det er en utrolig flott plass med mange kjekke folk og naturen er helt fantastisk! Men her er også kjempefint og vi kjenner mange fra før og har blitt kjent med mange nye! Vi kommer nok til å trives godt alle sammen.

Nå skal lørdagslvelden nytes før Simone og jeg tar oss en tur til Skodje (faktisk) i morgen, for å være sammen med gode venner.

Ha en fin kveld alle sammen!

Camilla

Likes

Comments

Enda en uke er omme og i dag har Kai-Even siste feriedagen for denne sommeren. Barna har fri en stund til. Det blir 5 uker ferie på Simone og 6 uker på Nathaniel. DET merkes godt og vi er nok alle sammen veldig klare for å komme igang med barnehage og rutiner igjen.

Selv om det er fartsfylte dager med lite rom for avslapping så koser vi oss. I dag har vi vært på Barnas Lekeland sammen med Linus, tante Ingvill og onkel Svein. Etterpå dro vi til Devoldfabrikken i Langevågen. Der er det en utrolig flott miniatyrtogbane med utrolig flotte detaljer. Spesielt guttene ble veldig fascinert. Devoldfabrikken har mange outlet butikker så der er det noe for enhver smak! I dag ble det nye støvler på meg - det vil si støvler i det hele tatt. Jeg har ikke hatt støvler siden ungdomsskolen for jeg har ikke funnet noen som er gode å ha på og samtidig ser fine ut. Høye støvler ser så elegant og flott ut men ikke på meg. Uansett hvilken type jeg har prøvd så blir det ikke pent. Jeg endte opp med lave støvler fra Swims. Jeg hadde sett for meg gule men det ble lilla og det er jeg veldig fornøyd med.

Vi avsluttet en herlig dag med potetball middag hos Linus og co. Jeg er fortsatt ubehagelig mett. Så godt var det! Til dessert lagde Emilie nydelig brownies med karamellsaus og havsalt. Den var farlig god!

I går hadde vi også en kjempefin dag. Simone, Nathaniel og jeg tok turen til Slyngstad for å besøke Sissel og gjengen. Barna elsker å være der å leke med barna deres og så har de mange spennende dyr. Nathaniel har lagt sin elsk på hønene, spesielt de små kyllingene. Simone har blitt bitt av hestebasillen og vil helst flytte inn i stallen. I går var hun veldig flink til å ri og leie hesten til beitet etterpå. Det var ikke enkelt å få hun med hjem og nå drømmer hun om å ri og ønsker seg egen ridehjelm og ridestøvler.

Jeg har aldri vært skikkelig hestejente men det er koselig å se at hun liker så godt hester. De er store, flotte dyr og det er en sunn interesse så hun skal absolutt få ri mer.

Neste uke blir litt kaotisk med mange planer siden jeg har tenkt litt feil angående ferie når jeg avtalte oppfølgingstime etter kreftbehandlingen på sykehuset og et par andre avtaler jeg har.  Så skal jeg gjøre noe som jeg gleder meg veldig til og som jeg aldri har prøvd før. Det skal jeg komme tilbake til om et par dager. Bursdagsfeiring blir det også denne uken. I tillegg må vi få i orden alt vi trenger til barnehagestart. Skulle jo tro at jeg klarte å planlegge litt bedre så alt var klart før jeg blir alene med barna på dagtid men jeg får bare sette opp en plan og være litt effektiv så ikke hele uken går med på å farte hit og dit. Jeg skulle så absolutt ha vært til legen på fastende mage for å ta blodprøve også men for alle sin del så må det bare vente til barna har startet i barnehage. Å ha med seg to små som sjelden er bestevenner på fastende mage til legekontoret, DET blir ikke aktuelt når det ikke er høyst nødvendig. Jeg liker ikke å innrømme det men humøret er ikke på topp før kroppen har fått i seg mat og drikke og helst litt kaffe.

Nå har kveldsroen senket altfor sent igjen og resten av kvelden skal nytes med beina høyt. I morgen skal vi stå opp tidlig så barna sovner tidligere på kvelden. De er utrolig utholdende. Selv om rutinene har sklidd ut i sommer så har det også vært litt godt å slippe å skynde seg hjem for å legge barna klokke 19. Men nå må vi inn igjen i rute så de er opplagte til hverdagen om et par uker.

Ønsker dere alle en fin kveld!

Camilla

Likes

Comments


Plutselig var vi midt i uka. Den siste uken har gått utrolig fort! Kai-Even var på sykehus fredag til mandag og vi andre hadde mye å gjøre så de dagene var over omtrent før de startet. Formen til Kai-Even var ikke helt på topp mandag og tirsdag. Han ble sliten av den minste ting og kroppen virket ikke helt. Heldigvis våknet han i mye bedre form i dag! Det gjorde godt så han har hatt en veldig fin dag og fått gjort litt som han egentlig hadde planlagt å gjøre da han ble syk.

I går var vi på tur på Skodjebruene. Kai-Even ble hjemme og slappet av mens Simone, Nathaniel, Farmor og jeg gikk oss en tur. Vi spiste lunsj og drakk kaffe på utsiktspunktet og koste oss veldig. Det var ekstra spennende å gå gjennom tunnelen. Kanskje bor det noen der inne?



Etter at vi flyttet så har pusen vår blitt helt annerledes enn han var før. Han virker mye mer tilfreds og koser seg ute i timesvis av gangen. Den siste tiden har han likevel blitt veldig tynn samtidig som han har spist mye mer enn før. I dag var han og Kai-Even en tur til dyrlegen og fikk antibiotika mot mageinfeksjon. Han fikk ormekur også for sikkerhets skyld siden han er så mye opp i skogen. Hårek er 13 år så de siste årene har han stort sett vært hjemme og ikke giddet å gå så langt og iallefall ikke jaktet. Derfor har han ikke fått ormekur heller men nå virker det som om jaktinstinktet har våknet igjen og da er det greit å forebygge litt. Han fikk også ny type tørrfor i dag som skal være bedre for magen.

Pusen er som et familiemedlem for oss alle fire så vi er veldig glade for at han ikke feilte noe alvorlig.



Håper dere har hatt en like fin dag som vi!

Nyt kvelden!

Camilla

Likes

Comments

I dag fikk Kai-Even komme hjem fra sykehuset. Han må fortsette med antibiotika ei ukes tid for å få helt bukt med infeksjonen. Det var to glade barn da pappaen kom hjem. Tror han var veldig glad selv også. Fortsatt er ikke formen helt på topp. Han blir fort sliten og er ganske ustø. Det var en ganske kraftig infeksjon han hadde så den slo han ganske bra ut. Hver gang han får feber og infeksjoner så forverres de plagene han har fått av MS. Nå skal han få hvile og slappe av mens han kommer seg til hektene igjen.

Det har vært noen hektiske dager så nå håper vi at det roer seg litt. Kai-Even har ei uke ferie igjen. Forhåpentligvis kommer han raskt til hektene igjen og kan nyte de siste dagene av ferien. Vi andre skal passe på at han ikke sliter seg ut.

Nathaniel spurte i kveld om vi kunne gå tur i morgen så det skal vi. Han vil så gjerne gå Skodjebruene for der er det en tunell man går gjennom. Det spørs om vi må pakke litt lunsj og ta oss en liten utflukt til gamle trakter.

Det var en liten kar på 4 føtter som ble veldig glad for å få hjem Kai-Even også.

Dere får ha en finfin kveld!

Camilla

Likes

Comments