Du og du så herlig denne søndagen har vært! Vi hadde en lang og lat formiddag hjemme med frokost, lunsj, lek, kos og litt barne-tv. Det er deilig å late seg litt innimellom også! Etter lunsj kjørte Simone og jeg utover og traff Marte og Andreas. Vi gikk en lang og god tur til Aktivitetsparken. Der hoppet vi på trampoline, klatret, balanserte og hadde det veldig gøy! Marte hadde med litt snacks så vi koste oss litt før vi startet på tilbaketuren. Det ble et lekestopp til før vi trasket oss hjem til de.

Vi avsluttet en herlig dag med kafébesøk. Deilig mat og godt selskap avrundet dagen på en koselig måte.

Kai-Even var hjemme og hentet Nathaniel utpå dagen. Nathaniel hadde storkost seg hos besteforeldrene og ville ikke hjem. Heldigvis var det litt stas å komme hjem til oss og lekene sine likevel!

Det ble sein kveld på barna i dag. De bruker å sovne raskt men ikke i kveld. Det spørs om stillingen av klokken har noe å gjøre med den saken. Uansett sovnet de til slutt og drømmer søtt i sengene sine.

Jeg er fortsatt frisk selv om Kai-Even har vært syk denne uken. DET må vel tyde på at immunforsvaret mitt hr forstått hva det skal gjøre?!? Håper det fortsetter slik! Å få bruke kroppen til å gå tur og bevege seg uten at alt er et ork er veldig deilig! Jeg får mer energi og nå håper jeg at jeg holder meg frisk så formen stiger og stiger uten å bli slått ut av infeksjoner hele tiden. Jeg er klar som et egg til å få en normal hverdag igjen. Jeg blir holdt litt igjen av lege, Nav og folk rundt meg. Det er bra at de vet å sette på bremsene for jeg er enten "full fart" eller "brå stopp". Slik har jeg alltid vært. Haha! Men at ting holder på å skje er jo et stort skritt i riktig retning om ikke annet!



Nyt søndagskvelden og stå opp med et smil i morgen!


Camilla

//Annonse//

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments


For første gang på veldig lenge har jeg kjedet meg litt i dag. Det er svært sjelden det er rolig nok rundt oss i helgene til at vi kan kjede oss. Kai-Even er blitt syk igjen og er derfor ikke så spretten som han pleier å være. Nathaniel ble hentet av Farfar i dag tidlig og kommer ikke hjem før i morgen. Han var så klar for å dra på overnatting at han nesten ikke klarte å vente til han ble hentet. Simone er en veldig aktiv jente, men når broren ikke er hjemme blir hun plutselig mye større og leker med litt roligere leker. Det ble til at jeg faktisk satt i sofaen og kjedet meg en stund før jeg tok meg sammen og fant på noe.

Selv om det er uvant å være bare tre hjemme så er det definitivt godt en gang iblant også. Spesielt når pappaen er syk. Da kan jeg bruke tid sammen med ett av barna mens jeg vet at den andre har det utmerket og storkoser seg hos besteforeldrene.

Simone og jeg tok oss en tur på kafé og kjøpte oss i dag. Deilig med en kafé tur bare oss jentene. Og jammen traff ikke vi selveste trollet utenfor kafeen!

Det ble Simone sin dag i dag. Hun fikk bestemme det meste av det vi skulle gjøre og vi voksne koste oss veldig med litt alenetid sammen med hun.

Etterpå lagde vi pizza og koste oss her hjemme med barne-tv. Pappaen fikk hjemmelaget ingefær-te med sitron. Det gjorde godt i en sår hals. Simone var kjempestolt over å ha handlet og lagd te til pappaen.

Nå er det kveld og tid for avslapping og kos før vi tar natt. Vi ser på en serie på Netflix for tiden, så det blir nok et par episoder av den!

I morgen skal Simone og jeg til Aktivitetsparken og brenne av litt energi. Vi gleder oss veldig begge to til å være litt aktive å en ny plass. Vi har snakket om parken før, men det har aldri blitt til at vi har kjørt utover dit.



Nyt lørdagskvelden folkens!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Endelig kom fredagen! Vi elsker fredager og filmkveld! I kveld skal vi se "Tingeling og Drømmebeistet". Akkurat passe spennende og fin på samme tid. Barna har benket seg foran tv-en med potetgull og Pez, og nå skal vi voksne også lande i sofaen med hver vår kaffe.



Barna var passe slitne da jeg hentet de i barnehagen, så jeg så litt mørkt på ettermiddagen, men etter litt mat og avslapping steig humøret veldig! De har vært så flinke til å leke sammen og vært gode venner hele ettermiddagen. Jeg skjønner godt at de er slitne på fredager etter ei lang uke i barnehagen. Selv om de ikke har så veldig lange dager i barnehagen så skjer det noe stort sett hele tiden og det er godt å få litt tid til å "lande" etter uka som gikk.

Nå er iallefall alle klare for å kose seg og nyte fredagskvelden!


Ønsker dere en fin fredagskveld!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments


Opp som en hjort og ned som en lort - i omvendt rekkefølge. Kai-Even kom seg raskt til hektene igjen etter et par dager med feber og dårlig form. Kjempebra! Ingenting er bedre enn å være i god form! Heldigvis var det feber og forkjølelse som gjorde at han mistet kontrollen på beina og kroppen ikke samarbeidet. Likevel er det like skummelt og skremmende hver gang slikt skjer. For det gjør det innimellom. Uten forvarsel kan han våkne en morgen uten å klare å stable beina under seg, orke å komme seg ut av senga, gå opp trappa til stua osv. Synsforstyrrelser har han hatt også. Det er en ganske lang liste med skader av MS som han lever med hver eneste dag. Det er ikke noe gøy og gjør hverdagene mer tungvinte for han og oss, men de er absolutt til å leve med - enn så lenge.

Det skumleste med denne sykdommen er at vi ikke vet når han får neste attack. Han har hatt ett veldig stort attack i 2007, og mange mindre attack etter det. Selv mellom attackene ødelegges han mer og mer. Å vite at man kan våkne en morgen eller bare plutselig midt på dagen mens man gjør noe, får et attack som gjør man invalid er ingen kjekk tanke. Men like fullt er det realiteten for Kai-Even. Vi rundt han slutter aldri å bekymre oss og ha slike tanker i bakhodet. Ingen ønsker jo at sine kjære skal bli invalidisert.

Det positive opp i alt dette er at vi alle sammen sette mer pris på livet enn før. Selv de minste tingene. Vi vet hvor fort ting kan snu og hvor fort mennesker kan tas bort fra oss. Vi har klart å lære oss å leve med sykdommen og gir den minst mulig plass i hverdagen. Den får akkurat nok plass til at vi erkjenner at den er der, men i det øyeblikket vi kjenner at den prøver å ta overhånd og ta over tankene våres, livet vårt og påvirke hverdagen, er vi raske med å skyve tankene bort. Da tenker vi på det positive rundt oss og omfavner det. Vi er en familie på fire, to fantastiske barn, en katt med stor personlighet, to sangglade undulater og en stor gjeng med familie og venner rundt oss. Tross hver vår alvorlige diagnose så har vi det ganske fantastisk når vi oppsummerer livet.



I det siste har sykdommen til Kai-Even vært mer fremtredende i tankene våre enn den vanligvis er. Det har vært stort fokus på den blant familie og venner, siden det arrangeres både innsamlingsaksjon og støttekonsert til inntekt for HSCT behandling. Det er utrolig fantastisk at vi har så mange flotte, godhjertede og rause mennesker rundt oss som setter av tid og penger for å hjelpe. Det blir vanskelig å få gjort like mye tilbake, men vi skal jammen gjøre vårt beste!

Likevel kan vi ikke vente til alt er over. Etter behandlingen og opptreningen etterpå kan vi senke skuldrene. Da har vi gjort det vi kan for å stoppe sykdommen. Da kan vi endelig gå tilbake til å skyve MS inn i den lille boksen den er ment å være i i bakhodet, istedenfor overalt i hele hodet - hele tiden. Kai-Even kan gå tilbake til å være bare Kai-Even og ikke Kai-Even med MS. Han vil alltid være merket av MS og blir ikke helt bra igjen, men han kan stoppe sykdommen og få mulighet til å trene seg litt opp igjen uten de konstante ødeleggelsene som skjer gradvis hele tiden. Vi som familie kan bruke tiden på noe annet enn å snakke om sykdommen, planlegge behandlingen, forholde oss til skjemaer, oversettelser, MR bilder, bekymre oss enda mer enn før og bekymre oss for selve HSCT prosessen.

Kai-Even sier det så fint selv: Han kan ikke se seg selv en dag i nær eller fjern fremtid, sitte i en rullestol, uten å ha prøvd den beste behandlingen som finnes mot MS.

Det var ikke meningen å sutre over livet slik det er nå. Vi har egentlig et veldig bra liv. Likevel blir det veldig altoppslukende å fokusere så mye på sykdommen i en periode.

Vi ser virkelig frem til alt dette er over og vi forhåpentligvis kan gå tilbake til å fokusere minst mulig på sykdom og mest mulig på alt som er bra her i livet.



Ønsker dere en fin kveld videre!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Jøye meg så stor respons det har vært på gårsdagens innlegg. Tusen, tusen takk for all støtte alle sammen! Det betyr utrolig mye! Jeg blir helt rørt av alle de støttende meldingene jeg har fått. Vi gleder oss til denne sykdommen er stoppet. Plagene som allerede er oppstått på grunn av MS blir han ikke kvitt, men å få stoppet sykdommen og slippe å bli dårligere blir veldig bra! Har tenkt på det mange ganger at det må være forferdelig å ikke vite når han blir dårlig. Det kan skje i dag eller om fem år liksom. Han er heldig som har hatt kun ett massivt attack, men de små attackene ødelegger også mye dessverre.

Formen til Kai-Even er veldig mye bedre enn i går. Litt slapp og sliten enda og forkjølet. Fortsatt litt ustø men ikke mer enn om han har hatt en veldig aktiv dag. Han har slappet av hele dagen og er kvitt feberen. Forkjølelsen sitter sikkert i en stund, men så lenge formen er grei så gjør ikke det noe. Det er ikke ofte han kommer seg så raskt, så det er helt fantastisk!

Nå er vi så heldige at vi har fått en ny ladning med snø her på Sunnmøre. Barna var overlykkelige i dag tidlig og hjalp til å måke før vi kjørte i barnehagen. I ettermiddag har vi vært ute i hagen og prøvd litt skigåing. Simone har gått på ski før og er veldig flink, men det var første gang for Nathaniel. Hadde ikke ventet at han skulle være så flink, men han trasket rundt i hagen og storkoste seg. I morgen skal de få ha med ski i barnehagen. Det blir gøy!



Det ble ikke mye vi fikk måket før vi dro til barnehagen i dag. Snøen var tung og våt. Heldigvis fikk vi tilbud om måkehjelp fra mange, så broren min var så heldig å få måke sammen med meg Det vil si - han måkte og jeg dyttet litt tilfeldig rundt på den snøen jeg klarte. Haha! Her må det styrketrening til!

Nå skal jeg hive meg rundt og ordne litt i huset. Jeg har en tendens til å gå på med friskt mot og gape over litt for mye. Det gjorde jeg i går da jeg endevendte kjøkkenet og ryddet og vasket i alle skuffene, flyttet kjøkkenøya (og må derfor flytte på alle tallerkener, skåler osv for å gjøre det mer anvendelig). Og så tok jeg ut masse klær fra klesskapet til Simone for å sortere bort for små klær. Tanken var god, men jeg ble helt tappet for energi og kraft i kroppen til slutt. Så nå står huset litt på hodet og ingenting av det jeg startet på ble ferdig. Håper at jeg husker til neste gang at jeg må gjøre litt og litt istedet for alt på en gang.


Ha en flott kveld alle sammen og igjen - TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE! ❤

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Vi blir alle forkjølet en gang i blant. Gudene skal vite at jeg har hatt min del infeksjoner i luftveiene de siste 3,5 årene. Jeg kan bli utrolig sliten. Helt utslitt faktisk, og orker ingenting. Alt blir slitsomt og en anstrengelse. Mye mer slitsomt enn før jeg fikk kreft. Det skjer at jeg blir svett og får hjertebank bare av å stå opp om morgenen og ordne meg. Likevel så er det ikke i nærheten av så dårlig som Kai-Even blir. Han blir fort syk når han blir syk og det slår han ut på alle måter. Det er vondt å se på.

I ettermiddag hadde vi besøk av søstra til Kai-Even, mannen hennes og Linus. Vi voksne koste oss og satt og pratet og drakk kaffe. Lokalavisa her har skrevet en sak om støttekonserten , til inntekt for stamcellebehandling for Kai-Even, som blir arrangert 5. april. De hadde med avisa og vi leste saken sammen og snakket om alt som skjer og skal skje i forbindelse med behandlingen. Alt vel og bra og alle koste seg.

Da de reiste hjem var det leggetid her og vi tok med hvert vårt barn for å legge de. Kai-Even satt inne med Nathaniel i 20 minutter før han sovnet. Da kjente han at han begynte å bli dårlig og få feber. Iløpet av disse 20 minuttene gikk Kai-Even fra å være frisk og oppegående til å få litt feber, bli skikkelig forkjøla, store problemer med å gå, veldig dårlig balanse, øyelokkene henger og kroppen er kraftløs. Det aller verste er å miste kontrollen på beina og ikke kunne stole på at de bærer han. Det er ubehagelig og frustrerende for han. For meg som står på sidelinjen er det forferdelig å se på at en mann som var helt fin for 20 minutter siden, plutselig ikke har kontroll på kroppen. Hadde han fått stamcellebehandling og stoppet MS-en for 10 år siden da han først ble syk av MS, så hadde ikke han trengt å oppleve slike episoder. Det er helt forferdelig å tenke på at det finnes mange, mange andre i Norge som lider av MS og andre sykdommer som ikke får den behandlingen de trenger for å bli friske. De får bare bremsemedisiner, og det er kun det de medisinene gjør - de bremser utviklingen så sykdommen ikke utvikler seg så raskt.


❤ Snille Kai-Even som ikke fortjener å bli så dårlig ❤


Hadde ikke jeg fått kreft så hadde vi hatt økonomi og ikke minst helse til å sende Kai-Even til utlandet for stamcellebehandling for flere år siden, slik som planlagt. Det er selvfølgelig ikke noe vi kunne ha gjort noe med. Jeg ble syk da jeg ble syk og vi hadde to små som trengte pappaen sin i de årene. Likevel er det veldig ubehagelig å tenke på at dersom jeg får et tilbakefall eller om jeg hadde hatt en skumlere undertype av leukemi, så hadde jeg fått stamcelletransplantasjon her i Norge. Forskjellen på oss er at jeg vill dødd uten den behandlingen og han "bare" risikerer å bli ufør, pleietrengende og i verste tilfelle dø av sykdommen. Så bare fordi at han ødelegges langsommere enn det jeg ble da jeg var syk, så får han ikke behandling i Norge. Den er ikke standard behandling enda. De som får tilbud om HSCT i Norge er veldig dårlige og han er ironisk nok ikke dårlig nok. Jeg håper virkelig at Norge begynner å tenke på det beste for menneskene som er syke og deres pårørende istedet for økonomi. Det er veldig trist å tenke på at dersom jeg ikke hadde fått kreft så hadde Kai-Even vært ferdig behandlet. Vi var godt i gang med prosessen.

Jeg får så vondt av alle som er i samme eller verre situasjon. Det må føles som om man ikke er mye verdt for samfunnet. Norge velger å betale flere hundretusen kroner i året på medisiner til hver pasient og i tillegg uføretrygd etterhvert i stedet for å betale en engangssum på rundt 550 000 per pasient og gi de HSCT. Selvsagt finnes det noen som ikke får effekt av behandlingen. Herregud! Det er det samme med kreft. Noen responderer bra på behnaldingen mens andre responderer dårlig. Noen dør i første runde,noen får tilbakefall og klarer seg gjennom det også mens andre dør etter ett eller flere tilbakefall. Slik er livet. Men det er grufullt å ikke gi de som er syke en sjanse til å bli stoppe sykdommen FØR de har så mange skader at de ikke klarer å fungere ordentlig etter behandlingen.

Dette ble langt, men det MÅTTE ut. Hjertet mitt blør for Kai-Even og tusenvis av andre mennesker i Norge som ikke får den beste behandlingen som finnes.

Ønsker dere alle en fin kveld videre!

Klem fra Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Sjekk den deilige og meget usunne kosen vi hadde til kvelds da! Nydelige muffins med sjokolade og banan. Absolutt en stor hit! Tidligere har jeg laget sunne bananmuffins. De er også veldig gode, men disse var det både sukker og sjokolade i. Deilig å kose seg på en mandag! Oppskriften fant jeg på Det søte liv.

Dagen i dag har vært lite produktiv. Jeg skjemmes nesten for formen er veldig bra. Likevel har jeg ikke hverken gått tur eller trent. Det burde jeg gjøre når formen er så bra, for jeg bruker jo de lange periodene med dårlig form på å klage over at jeg ikke orker å gjøre alt jeg har lyst til. Full skjerpings i morgen!

Vi har hatt en veldig fin ettermiddag og kost oss med å leke at vi var på basar. Barna solgte lodd og vi "kjøpte". Herlig! Elsker å leke slikt! De gangene vi har pølse med brød til middag så lager vi ofte kiosk og selger til hverandre. Det er stas!



Vi har noen herlige, søte, nydelige, sosiale, skravlete pippipper. De heter Ida og Uno og er undulater. Ida er grønn og Uno er blå. Helt siden vi fikk de har jeg prøvd å få de tam. Ikke en eneste gang har de sittet på fingeren min og de rygger når jeg kommer nær de. Kai-Even, heldiggrisen, får både komme nær de og kose med de. Jeg er en smule misunnelig, men skal fortsette å jobbe med de. Jeg har helt sikkert kommet litt for brått på en gang og skremt de i starten. Da var jeg veldig skvetten og skvatt til når de bevegde seg nært meg. Håper virkelig at de vil kose med meg også snart. Til og med barna får komme nærmere enn jeg.

Selv om vi ikke har så mye nærkontakt, så er det veldig koselig å ha undulater. De prater med oss og elsker musikk og mange stemmer. Jo høyere støynivå det er i stua, dess høyere prater de. Og de elsker å fly rundt i stua og lufte vingene. Heldigvis er de glade i å gå inn i buret når det er tid for det. I starten hadde jeg litt problemer med å få de inn i buret igjen, men nå går det heldigvis greit. De vet vel at det er der maten er.

Se så koselig bilde av Kai-Even og Uno som står og prater sammen! Beklager at det ble tatt med mobiltelefonen, men hadde jeg gått nærmere for å hente fotoapparatet, så hadde Uno fløyet. Haha!



Ha en fin kveld alle sammen! Jeg skal gjøre en innsats i morgen og iallefall få bevegd kroppen. Det kjenner jeg at blir godt!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

Vi blir så rørt av alt alle rundt oss gjør for oss. Det er helt utrolig! Familie og venner samler inn penger gjennom en innsamlingsaksjon (link til facebookside) slik at Kai-Even skal få den behandlingen han trenger for å stoppe MS-en. Det er utrolig rørende og allerede er det blitt samlet inn circa 245 000 kroner, etter bare 2,5 måneder. Det er nesten halvveis til målet. At så mange har mulighet til å støtte og ikke minst at så mange bryr seg om han/oss er veldig rørende. Vi er ydmyke og takknemlige!

Nå har de arrangert en støttekonsert (link til facebookside) her på Skodje til inntekt for stamcellebehandling for Kai-Even. Der skal fire unge musikanter fra Stranda med pianist Askjell Molvær opptre. Stine Hole Ulla skal ha gjesteopptreden. Det er helt fantastisk! Vi gleder oss utrolig mye til den kvelden! En av de fire musikantene er søskenbarnet til Kai-Even. Han er utrolig dyktig og vi gleder oss til å høre de live!

Vi håper selvfølgelig at mange kommer denne kvelden og at dere hjelper oss å spre ordet ved å dele dette innlegget og eller facebooksiden. Inviter gjerne alle dere kjenner! Det varmer utrolig mye at dette blir arrangert for Kai-Even og vi skal virkelig nyte konserten! Det blir salg av pølser og kaker i pausen.


En ydmyk hilsen fra Kai-Even og Camilla

Likes

Comments

Det er koselig med helg men det finnes dager der vi voksne må lete langt inn i oss selv etter litt ekstra tålmodighet! Søsken krangler innimellom, og noen dager krangler de mer enn andre. I dag var en slik dag. De kunne ikke enes om noen ting og kranglet og slåss. Det er jo ikke noe annet enn slitsomt for alle sammen. Heldigvis er de veldig glade i hverandre og super avhengige av hverandre. Det ser vi heldigvis innimellom all kranglingen. Et lite øyeblikk der de klemmer og sier at de er glade i hverandre smelter hjertene våres. Det skjer som regel flere ganger daglig og de er egentlig bestevenner. Det sier de selv også. ❤ "Bestevenner for alltid!" ❤

Vi har vært på hyggelig besøk hos Aina og Marius i dag. Selv om barna kranglet veldig så lekte de fint innimellom også. Marius er 4 år eldre enn Nathaniel, men likevel så går de så utrolig godt sammen. De elsker å leke sammen og Marius lærer Nathaniel mye. Det er kjekt for Aina er min beste venninne så vi ses så ofte vi kan! I dag koste vi oss med deilig fruktsalat og lagde pitapizza. Barna syns det var stor stas å lage pizza selv. Ikke minst så var det kjempegodt!


Barna var trøtte og slitne i kveld etter en lang dag, så de var tidlig i kveld. I morgen venter en ny og spennende dag med nye eventyr. Vi har fått litt snø igjen, så kanskje vi må ake litt. Det er kanskje siste snøen her før våren setter i gang for fullt så det er dumt å ikke utnytte den.


Ha en fin kveld alle sammen!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments

For en herlig dag! Se så fine armbånd barna har laget til meg i dag! Jeg skal bære de med stolthet!



Jeg har hatt mye energi og humøret er på topp! Slike dager må bare nytes. Jeg har fått trent litt. Det er så sjelden jeg får gjort det så da måtte jeg bare. Å bli sliten på en vanlig måte og kjenne på gangsperre er veldig deilig! Nattesøvnen blir også bedre når jeg får trent. I morgen har jeg lagt inn en hvile dag. Det vil si at jeg ikke har noen avtaler men skal bruke dagen på å gå tur og vaske hus til helgen. Helgene blir mer overkommelige dersom jeg hviler litt på fredager. Det er jo litt kjedelig å måtte legge inn en hviledag innimellom, men da får jeg mer overskudd og energi til å være aktiv sammen med barna i helgene. Slike aktiviteter er så givende for oss alle sammen!

Tidligere i dag var jeg på møte med NAV og fastlegen. Jeg har vært på mange møter tidligere men da har jeg vært så dårlig at jeg ikke har klart å ta til meg så mye informasjon. Det har heller ikke vært så enkelt for hverken de eller meg å se hvilke muligheter jeg har når det gjelder å komme tilbake til jobb når formen har vært dårlig. Nå sitter jeg igjen med mye god informasjon og vet hvordan jeg kan komme meg videre. Et godt møte på alle måter!

Det kjennes godt å ha fått litt informasjon for jeg har følt at jeg har sittet litt fast og kanskje ikke har så mange muligheter til å komme i gang igjen. Nå ser jeg lysere på hele situasjonen. Jeg var jo litt bekymret for at de skulle gi meg opp og anbefale meg å søke om å bli ufør. Det var heldigvis ikke noe å bekymre seg for på dette stadiet. NAV får utrolig mye pes i media, men de jeg har møtt er utrolig dyktige og kunnskapsrike mennesker som gjør det de kan for å hjelpe og tilrettelegge.

Nå skal jeg synke ned i sofaen. Er selvfølgelig helt utslått etter litt mye aktivitet i dag. Det er vanskelig å sette på bremsene. Men samtidig er det godt å få slike dager innimellom, der jeg orker mye mer enn vanlig. Barna merker iallefall veldig godt at mammaen er i god form. Vi var på biblioteket i dag og byttet ut bøker og filmer. Resten av ettermiddagen lekte vi og kikket litt i bøkene. Nathaniel og pappaen var på en liten biltur så da koste vi jentene oss med My little pony lek. Guttene kom hjem med en pose med masse godsaker fra TGTG appen. En liten forundringspose med masse god kvelds og frokost.


Nyt kvelden folkens!

Camilla

//Annonse//

Likes

Comments