Familielivet

Hei hei alle sammen❤️ Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget, men jeg har ikke helt visst hva jeg skulle blogge om. Formen er ikke på topp å jeg har ikke villet kjede folk med det. Sommeren er over, vi har vært på ultralyd å fikk vite at vi skal få oss en jente i midten av januar. Så det har jo skjedd noe da, jeg er gravid❤️ Det er meget spesielt egentlig med tanke på operasjonen og hvordan kroppen min er i ubalanse. Så likevel så klarer kroppen min å ta imot et svangerskap liksom. Heh😅 det er meget sprøtt, å det synes egentlig legen min også. Vi må bare fryde oss over dette lille mirakelet som vokser inni magen. For det er jo en gave❤️

Nå er vi i uke 18+4 så det går jo på fram. Å selvom dette svangerskapet kommer til å bli tøft (for det er det allerede) så skal jeg klare dette å være positiv for det komme jo noe godt ut av dette
❤️

Vi gleder oss alle mann, guttene ser frem til ei lita tulle å leke med å passe på
❤️ Stolte storebrødre å ikke minst stolt pappa. Dette hadde guttene bestilt når vi fikk vite at vi ventet barn.

Ha en fin dag alle sammen
❤️

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Familielivet, Hverdag

Hei hei alle sammen jeg har ikke vært så ivrig med skrivingen nå, det er rett og slett fordi vi er på Sørlandet på ferieVi har vært 2 dager i dyreparken og det var så gøy for både store og små Noah Emanuel fikk møte "helten" sin Kaptein Sabeltann å sitte i hans skute Geir-Leon har vært i parken 2 ganger før så han var fornøyd, men Kaptein Sabeltann er ikke så stas for han lenger 😂 Vi bor på Hove camping, her er det himmel og hav konferanse. Knall bra forkynnelse fra Guds ord og barna har bra opplegg med barnemøter og lek, her skal vi være til lørdag Formen min er ikke noe å skryte av (har troa på helbredelse) men så lenge barna har det bra og koser seg, så koser jeg meg også

Hva skal dere i ferien da?

Likes

Comments

Familielivet, Hverdag

Heisann sveisann Jeg skrev jo her en dagen at jeg skulle på besøk og ha møte med LR mannen vår og greier. Tror dere ikke jeg havnet i seng kl 18.30 sammen med min minste skatt og sov til kl 22.00? Jeg var helt ødelagt. Jeg hadde så smerter i kroppen at jeg ikke klarte å være våken. Helt forferdelig, jeg som hadde gleda meg te å komme meg ut litt, men neida! Det kunne jeg bare glemme😢 Slik går dagene.

Idag skal jeg synge i bryllup, det blir spennende. Jeg har ikke sunget på en stund så jeg gru, gleder meg litt til dette. Wish me luck ☺☺
Bilder kommer
ha en konge lørdag der du ernyt dagen og hverandre 😘Take care

Likes

Comments

Hverdag, Familielivet

Heia alle sammen
Jeg vet jeg har vært sløv med bloggingen idet siste. Jeg har vært inne i skjold hos mine svigerforeldre og det var jo koselig
Jeg har ikke vært noe i form og det er så slitsomt. Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til.

Jeg var på besøk hos en venninne på tirsdag å det var veldig kos. Hun hadde disket opp med tapas, å det er jo noe som bare passer til hver en anledning for det er så godt
😋Besøk det gjør også noe med humøret

Idag har jeg og minste mann vært hos frisøren, det var på tide for hans del. Han hadde så langt hår nå at han såg nesten ikke noe. Så han var veldig fornøyd med turen til frisør
Etterpå har vi vært hjemme og koset oss, sett litt film og slappet av. Så kom min lillebror på besøk, å tok med seg minstemann utenfor å vasket bilen. Dette var stas
Nå lager han far i huset spagetti og kjøttdeig til middag
👏 gledings

Ikveld skal jeg være med noen venninner etter at jeg har hatt et lite møte med LR konsulenten vår. Vi driver et firma og selger produkter. AloeVera produkter. Dette kommer jeg tilbake til. Skal ha flere innlegg med dette. Litt bilder og div.

Ha en fantastisk ettermiddag/kveld.

Likes

Comments

Hverdag

Hei hei Nå har vi vert i Stavanger litt over en uke. Idag reiser vi hjem. Ikke direkte hjem, men inn til svigers for jeg har en tidlig legetime imorgen der som de bor.

Formen idag er elendig! Har kastet opp, hode føles ut som det skal sprenges. Så dette er ikke så gøy dag
😢😳.

Nå er det og pakke i bilen å kjøre hjemover i regnværet😅

Må dere andre ha en fin dag, ta vare på hverandre
nyte hvert minutt selvom formen eg elendig eller ei

Likes

Comments

Hverdag

God dagen
Idag har dagen vært skikkelig chill om en skal si det slik. Jeg har spist frukost sent, og etter det gikk jeg i sengen igjen å sov med 3 åringen min som skule hvile seg litt. Dagen idag er vond og ubehagelig. Jeg er så kvalm, uansett hva jeg spiser så vil jeg spy, smertene i kroppen idag et verst i bena og armene.

Håper på at vi får kommet oss en tur på butikken å handlet litt. Idag blir det hvit pizza til middag
etter middag en tur ut å finne på noe, at vi ikke bare er inne hele dagen.

Likes

Comments

Hverdag

God morgen godt folk Vi har tilbrakt denne uken og helgen i Stavanger. Kommet oss litt vekk og barna har begynt på ferie. Idag er det ganske fint vær. Formen min idag er ikke særlig god, men jeg gjør det beste ut av det. Vi er så heldige å få låne huset til min tante og onkel som bor på Hundvåg. Her er det aldeles nydelig.

Min eldste sønn fikk være med onkel og tante på familieleir på Sørlandet. Heldiggrisen. Så da er det meg, min mann og Noah Emanuel som er i huset her på Hundvåg. Været er som sagt knall idag, og vi tar turen til Konge Parken❤❤Det blir gøy.
Formen er ikke på topp, men jeg gjør alt for barna mine. Så er det konge parken som står på tapetet, så blir det konge parken

Ha en super dag alle sammen
bilder kommer etter hvert

Likes

Comments

Om meg, Hverdag

På nyåret har det gått ned over. Det begynte litt i januar 2017 med søvnmangel og at jeg rett og slett er sliten. Mye smerter i kroppen som kjennes ut som feberfølelse.

Jeg har vært hos legen og han sier at kroppen min er sannsynlig i sjokkmodus, noe som ikke er rart siden jeg har gått ned over 50kg siden mai 2016. Jeg har fortsatt gått på jobb og det har gått greit, men i mars dette året så sa det stopp. Jeg kunne våkne opp midt på natten og måtte spør mannen om hvor vi var. Jeg var hos legen og på veien inn rant tårene utømmelig nedover kinnet, jeg var så sliten, hadde ikke sovet noe særlig på lenge. Alt i hodet mitt gikk i rundt, svimmel og uvel.

Det gikk så langt at jeg ikke turte å kjøre bil for jeg var så svimmel og var rett og slett redd for at jeg skulle svime av. Så jeg lot være å kjøre bil. Jeg ble rett og slett isolert, jeg var bare hjemme, gjorde ingenting. Det jeg hadde nok med akkurat nå var meg selv og familien min.

Jeg jobber i rusomsorgen og der må du være 100% til stede selv for du skal være der for andre å hjelpe dem. Men når du føler du ikke har noe overskudd så kommer en ingen vei. Alt ble bare en frykt og usikkerhet og det bare ballet på seg. Hjerte mitt lever sitt eget liv, ja det slår og det er jo så klart noe som er en god ting, men det kommer plutselige i u-rytme som ikke er vanlig for meg. Hjerte mitt slo i hytt og pine og jeg kjente det så godt at det var rett før jeg besvimte, alt gikk i rundt og så prikker i luften.

Legen satte meg opp på en hjertesjekk på sykehuset, så jeg skulle gå med en hjertemaskin en uke. Slik at de skulle registrere hva som var galt. De fant ikke noe ut på det, men legen på sykehuset hadde ikke akkurat tid til å høre på meg, jeg hadde skrevet en hel logg på telefonen min om når jeg hadde ubehag og hva jeg gjorde når ubehaget kom. Men likevel, en uke med det apparatet på kom der ingen diagnose eller noe som såg galt ut. Det eneste jeg fikk ut av det var ett heftig utslett pga. teipen som ble brukt for å holde det på plass
😅

Jeg er fortsatt sykemeldt og vet ikke hvor lenge dette kommer til å vare, jeg er ikke blitt noe bedre. Jeg går
bare på vent og vet egentlig veldig lite. Jeg tar smertestillende tabletter for jeg har så vondt, men nå har jeg ikke tatt på en stund for jeg vil ikke være avhengig, så nå tar jeg kun når smertene er uutholdelige og jeg ikke klarer mer.

Her ser dere apparate som henger rundt halsen min. Denne gikk jeg som sagt med en uke.

Slik ser jeg ut nå. 1 år etter -47kg.

Likes

Comments

Om meg

De første ukene lå følelsene utenpå kroppen. Det var helt sykt. Bare noen spurte meg hvordan det gikk, begynte jeg å gråte, og jeg visste ikke hvorfor jeg gråt. Det var meget spesielt, men det er kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer i kroppen på en gang. Og når du heller ikke får opp nok næring i kroppen så tærer det på.

Frustrerende var det egentlig, jeg var nesten desperat etter å smake på noe som kunne tygges men pga .operasjonssåret måtte gro innvendig så kunne ikke vi spise noe klumpete eller vanlig mat på ca 2 uker. Jeg måtte snu om oppi hode mitt ganske godt for å finne noe nytt hele tiden. Det gikk mye i smoothie, som jeg måtte sile etter på for hvis jeg brukte jordbær oppi så kom det små frø som kunne gjøre skade.

Så alt dette måtte tas hensyn til. Jeg lagde meg suppe som jeg kjøpte gjennom noe som heter LR Health & Beauty som jeg driver med. Disse var fantastiske. Godt krydder å flytende slik det skulle være. Også nærings shaker måtte drikkes. Det gikk altså, men det var ikke det samme
😅

De to første ukene raste jeg ned 15 kg. Det
Gikk så fort at jeg ikke skjønte det, hodet fulgte ikke etter kroppen. Så gikk det noen uker til å jeg hadde gått ned 25 kg. Alle som såg meg roste meg å sa at det var tydelig at jeg hadde gått ned å hvor fin jeg var. Det som var skremmende for meg var at jeg ikke såg det selv og det de sa gjorde meg likegyldig faktisk. Var nesten som om jeg ikke trodde på dem.

Jeg var i fin form, å når jeg kunne spise skikkelig mat var det hele tiden å prøve seg frem med hva den nye magen tålte å ikke tålte. Alt var nytt. Dumpinger hadde jeg masse av, og det slår deg totalt ut, du blir så dårlig at det gjør så vondt. Du sovner etterpå for du er helt utslått, når du våkner er du frisk etterpå. Meget spesielt. Jeg spiste mye grønt og salat, pasta og skinke. Kjøtt måtte jeg passe meg litt for, mens fisk var bedre. Du må bli kjent med kroppen din på ny.

Jeg begynte å jobbe igjen, jeg måtte passe på å få i meg mat slik at jeg ikke fikk føling og ble svimmel. Dette kunne fort skje på jobb for jeg er et vimsehode uten like så jeg var ikke så flink. Vitaminer må jeg ta resten av mitt liv. Det er et helt dosett som en skal igjennom en dag. Så det er litt å huske på når en kanskje ikke er vant til å ta noe i det hele tatt.

Denne nye tilværelsen er rar, å det er mye å sette seg inn i. Det hele er en prosess å det kommer det til å være i en lang tid fremover. Det er det fortsatt selv et år etterpå.

Her er det noen bilder fra året som har gått. Det kommer litt flere etter hvert

Likes

Comments

Om meg

Da jeg våknet opp på overvåkingen så var jeg så kvalm at jeg ville bare spy, da kom det en sykesøster bort til meg å sa nei, det må du ikke finne på. Jeg skvatt skikkelig når hun sa det så alt bare stoppet opp på en måte. Jeg fikk noe kvalmestillende i veneflonen og det hjalp veldig raskt.

Jeg var andre mann som opererte og først oppe på bena
ikke verst det. Jeg kom opp på avdelingen igjen og da hadde jeg plutselig enerom. Hun jeg lå på rom med måtte være nede på overvåkingen en natt.

Jeg fikk smertestillende hele dagen, jeg hadde ikke noe vondt på dagen, men når kvelden kom, da hadde jeg intense luftsmerter i brystet å det flyttet på seg til skuldrene og alt. Jeg gikk oppe hele den natten å gråt å gråt. Min mann hadde vært hos meg hele dagen, ettermiddag og kveld. Når han gikk, begynte det. Luftsmerter går ikke bort med noe Paracet. Eneste som hjelper er å være oppe å gå. Så det gjorde jeg. Dette var det mest grusomste jeg hadde følt på kroppen min, for det var så intenst å det gav seg liksom ikke.

Med tanke på mat og slikt så tenkte jeg ikke tanken på det mens jeg var på sykehuset. Vi fikk bare vete munnen litt, og etter 2 dager var det er halvt glass med juice og vi skulle ha i oss væske gjennom veneflonen hele dagen. Det gikk seint, sitte der frivillig å se på alle de dødssyke menneskene som låg der var grusomt og det ga inntrykk og jeg syns så synd på dem.

Torsdagen 12.05.16 hjemreise jeg gledet meg sånn. Men denne dagen gikk også seint. Skulle ha i oss nok væske gjennom veneflonen før vi fikk gå. Min mann kom og vi satt å ventet på at denne skulle renne ferdig, til slutt var det over. Jeg kunne dra hjem. Samtale med ernæringsfysiolog før vi dro på hva som skulle inn i munnen de neste ukene. Streng diett. Dette skal vi klare tenkte jeg.

Da jeg kom hjem, var ikke barna der. De var hos min mor. Vi reiste inn der på besøk, barna skulle sove der en natt til slik at mamma fikk slappe av. Jeg var sliten og var veldig spent på hvordan jeg skulle klare natten, om jeg fikk smerter osv.

Smertene kom og jeg gråt å gråt. Min mann gjorde alt han kunne for å trøste, vi klarte denne natten. Det gikk fint. Når jeg sto opp denne morgenen hjemme, var det mat, eller flytende føde. Smoothie, utvannet babygrøt, allslags jeg klarte å tenke meg til for å tilpasse den strenge dietten. Jeg gledet meg litt, men også gruet meg.

17mai nærmet seg å vi skulle reise på hyttetur med familien min, barna, mannen, mamma, pappa, søsknene mine og besteforeldrene mine. Det skulle vise seg at de skulle ha alle mine favoritt livretter på denne turen. Jeg kjente luktene fra taco-middagen som ble tilberedt, kjøttet på grillen som ble stekt, snop og chips ble satt fram for barna. Jeg måtte ofte trekke meg litt vekk for savnet av deilig mat ble for stor. Heldigvis fikk jeg en neve med chips som jeg fikk sugd litt krydder av for å deretter legge chipsen i fra meg til stor forundring av min førstefødte om dette virkelig var "lov", han forsto etterhvert at det var sånn mamma måtte gjøre det og foreslo at han kunne spise chipsen uten krydder så vi slapp å kaste noe
😂

Det gikk bra dette også, og en fin familie tur var det

Likes

Comments

Instagram@camimama2