Hverdag

God morgen godt folk Vi har tilbrakt denne uken og helgen i Stavanger. Kommet oss litt vekk og barna har begynt på ferie. Idag er det ganske fint vær. Formen min idag er ikke særlig god, men jeg gjør det beste ut av det. Vi er så heldige å få låne huset til min tante og onkel som bor på Hundvåg. Her er det aldeles nydelig.

Min eldste sønn fikk være med onkel og tante på familieleir på Sørlandet. Heldiggrisen. Så da er det meg, min mann og Noah Emanuel som er i huset her på Hundvåg. Været er som sagt knall idag, og vi tar turen til Konge Parken❤❤Det blir gøy.
Formen er ikke på topp, men jeg gjør alt for barna mine. Så er det konge parken som står på tapetet, så blir det konge parken

Ha en super dag alle sammen
bilder kommer etter hvert

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Om meg, Hverdag

På nyåret har det gått ned over. Det begynte litt i januar 2017 med søvnmangel og at jeg rett og slett er sliten. Mye smerter i kroppen som kjennes ut som feberfølelse.

Jeg har vært hos legen og han sier at kroppen min er sannsynlig i sjokkmodus, noe som ikke er rart siden jeg har gått ned over 50kg siden mai 2016. Jeg har fortsatt gått på jobb og det har gått greit, men i mars dette året så sa det stopp. Jeg kunne våkne opp midt på natten og måtte spør mannen om hvor vi var. Jeg var hos legen og på veien inn rant tårene utømmelig nedover kinnet, jeg var så sliten, hadde ikke sovet noe særlig på lenge. Alt i hodet mitt gikk i rundt, svimmel og uvel.

Det gikk så langt at jeg ikke turte å kjøre bil for jeg var så svimmel og var rett og slett redd for at jeg skulle svime av. Så jeg lot være å kjøre bil. Jeg ble rett og slett isolert, jeg var bare hjemme, gjorde ingenting. Det jeg hadde nok med akkurat nå var meg selv og familien min.

Jeg jobber i rusomsorgen og der må du være 100% til stede selv for du skal være der for andre å hjelpe dem. Men når du føler du ikke har noe overskudd så kommer en ingen vei. Alt ble bare en frykt og usikkerhet og det bare ballet på seg. Hjerte mitt lever sitt eget liv, ja det slår og det er jo så klart noe som er en god ting, men det kommer plutselige i u-rytme som ikke er vanlig for meg. Hjerte mitt slo i hytt og pine og jeg kjente det så godt at det var rett før jeg besvimte, alt gikk i rundt og så prikker i luften.

Legen satte meg opp på en hjertesjekk på sykehuset, så jeg skulle gå med en hjertemaskin en uke. Slik at de skulle registrere hva som var galt. De fant ikke noe ut på det, men legen på sykehuset hadde ikke akkurat tid til å høre på meg, jeg hadde skrevet en hel logg på telefonen min om når jeg hadde ubehag og hva jeg gjorde når ubehaget kom. Men likevel, en uke med det apparatet på kom der ingen diagnose eller noe som såg galt ut. Det eneste jeg fikk ut av det var ett heftig utslett pga. teipen som ble brukt for å holde det på plass
😅

Jeg er fortsatt sykemeldt og vet ikke hvor lenge dette kommer til å vare, jeg er ikke blitt noe bedre. Jeg går
bare på vent og vet egentlig veldig lite. Jeg tar smertestillende tabletter for jeg har så vondt, men nå har jeg ikke tatt på en stund for jeg vil ikke være avhengig, så nå tar jeg kun når smertene er uutholdelige og jeg ikke klarer mer.

Her ser dere apparate som henger rundt halsen min. Denne gikk jeg som sagt med en uke.

Slik ser jeg ut nå. 1 år etter -47kg.

Likes

Comments

Om meg

De første ukene lå følelsene utenpå kroppen. Det var helt sykt. Bare noen spurte meg hvordan det gikk, begynte jeg å gråte, og jeg visste ikke hvorfor jeg gråt. Det var meget spesielt, men det er kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer i kroppen på en gang. Og når du heller ikke får opp nok næring i kroppen så tærer det på.

Frustrerende var det egentlig, jeg var nesten desperat etter å smake på noe som kunne tygges men pga .operasjonssåret måtte gro innvendig så kunne ikke vi spise noe klumpete eller vanlig mat på ca 2 uker. Jeg måtte snu om oppi hode mitt ganske godt for å finne noe nytt hele tiden. Det gikk mye i smoothie, som jeg måtte sile etter på for hvis jeg brukte jordbær oppi så kom det små frø som kunne gjøre skade.

Så alt dette måtte tas hensyn til. Jeg lagde meg suppe som jeg kjøpte gjennom noe som heter LR Health & Beauty som jeg driver med. Disse var fantastiske. Godt krydder å flytende slik det skulle være. Også nærings shaker måtte drikkes. Det gikk altså, men det var ikke det samme
😅

De to første ukene raste jeg ned 15 kg. Det
Gikk så fort at jeg ikke skjønte det, hodet fulgte ikke etter kroppen. Så gikk det noen uker til å jeg hadde gått ned 25 kg. Alle som såg meg roste meg å sa at det var tydelig at jeg hadde gått ned å hvor fin jeg var. Det som var skremmende for meg var at jeg ikke såg det selv og det de sa gjorde meg likegyldig faktisk. Var nesten som om jeg ikke trodde på dem.

Jeg var i fin form, å når jeg kunne spise skikkelig mat var det hele tiden å prøve seg frem med hva den nye magen tålte å ikke tålte. Alt var nytt. Dumpinger hadde jeg masse av, og det slår deg totalt ut, du blir så dårlig at det gjør så vondt. Du sovner etterpå for du er helt utslått, når du våkner er du frisk etterpå. Meget spesielt. Jeg spiste mye grønt og salat, pasta og skinke. Kjøtt måtte jeg passe meg litt for, mens fisk var bedre. Du må bli kjent med kroppen din på ny.

Jeg begynte å jobbe igjen, jeg måtte passe på å få i meg mat slik at jeg ikke fikk føling og ble svimmel. Dette kunne fort skje på jobb for jeg er et vimsehode uten like så jeg var ikke så flink. Vitaminer må jeg ta resten av mitt liv. Det er et helt dosett som en skal igjennom en dag. Så det er litt å huske på når en kanskje ikke er vant til å ta noe i det hele tatt.

Denne nye tilværelsen er rar, å det er mye å sette seg inn i. Det hele er en prosess å det kommer det til å være i en lang tid fremover. Det er det fortsatt selv et år etterpå.

Her er det noen bilder fra året som har gått. Det kommer litt flere etter hvert

Likes

Comments

Om meg

Da jeg våknet opp på overvåkingen så var jeg så kvalm at jeg ville bare spy, da kom det en sykesøster bort til meg å sa nei, det må du ikke finne på. Jeg skvatt skikkelig når hun sa det så alt bare stoppet opp på en måte. Jeg fikk noe kvalmestillende i veneflonen og det hjalp veldig raskt.

Jeg var andre mann som opererte og først oppe på bena
ikke verst det. Jeg kom opp på avdelingen igjen og da hadde jeg plutselig enerom. Hun jeg lå på rom med måtte være nede på overvåkingen en natt.

Jeg fikk smertestillende hele dagen, jeg hadde ikke noe vondt på dagen, men når kvelden kom, da hadde jeg intense luftsmerter i brystet å det flyttet på seg til skuldrene og alt. Jeg gikk oppe hele den natten å gråt å gråt. Min mann hadde vært hos meg hele dagen, ettermiddag og kveld. Når han gikk, begynte det. Luftsmerter går ikke bort med noe Paracet. Eneste som hjelper er å være oppe å gå. Så det gjorde jeg. Dette var det mest grusomste jeg hadde følt på kroppen min, for det var så intenst å det gav seg liksom ikke.

Med tanke på mat og slikt så tenkte jeg ikke tanken på det mens jeg var på sykehuset. Vi fikk bare vete munnen litt, og etter 2 dager var det er halvt glass med juice og vi skulle ha i oss væske gjennom veneflonen hele dagen. Det gikk seint, sitte der frivillig å se på alle de dødssyke menneskene som låg der var grusomt og det ga inntrykk og jeg syns så synd på dem.

Torsdagen 12.05.16 hjemreise jeg gledet meg sånn. Men denne dagen gikk også seint. Skulle ha i oss nok væske gjennom veneflonen før vi fikk gå. Min mann kom og vi satt å ventet på at denne skulle renne ferdig, til slutt var det over. Jeg kunne dra hjem. Samtale med ernæringsfysiolog før vi dro på hva som skulle inn i munnen de neste ukene. Streng diett. Dette skal vi klare tenkte jeg.

Da jeg kom hjem, var ikke barna der. De var hos min mor. Vi reiste inn der på besøk, barna skulle sove der en natt til slik at mamma fikk slappe av. Jeg var sliten og var veldig spent på hvordan jeg skulle klare natten, om jeg fikk smerter osv.

Smertene kom og jeg gråt å gråt. Min mann gjorde alt han kunne for å trøste, vi klarte denne natten. Det gikk fint. Når jeg sto opp denne morgenen hjemme, var det mat, eller flytende føde. Smoothie, utvannet babygrøt, allslags jeg klarte å tenke meg til for å tilpasse den strenge dietten. Jeg gledet meg litt, men også gruet meg.

17mai nærmet seg å vi skulle reise på hyttetur med familien min, barna, mannen, mamma, pappa, søsknene mine og besteforeldrene mine. Det skulle vise seg at de skulle ha alle mine favoritt livretter på denne turen. Jeg kjente luktene fra taco-middagen som ble tilberedt, kjøttet på grillen som ble stekt, snop og chips ble satt fram for barna. Jeg måtte ofte trekke meg litt vekk for savnet av deilig mat ble for stor. Heldigvis fikk jeg en neve med chips som jeg fikk sugd litt krydder av for å deretter legge chipsen i fra meg til stor forundring av min førstefødte om dette virkelig var "lov", han forsto etterhvert at det var sånn mamma måtte gjøre det og foreslo at han kunne spise chipsen uten krydder så vi slapp å kaste noe
😂

Det gikk bra dette også, og en fin familie tur var det

Likes

Comments

Om meg

Etter 2 uker ringte jeg sykehuset. Sa at jeg har bestemt meg, jeg hadde prata med flere jeg kjente som hadde gjort samme operasjon og fått høre deres erfaring.

Først måtte jeg slanke meg 5 kg før operasjon, det gikk jo greit det. Levde på Shake å spiste sunt. Dette har jeg jo gjort før et par 100 ganger, siden det har vært jojo slanking i lengre tider. Men det er det vi gjør feil, går på Shake å holder på en stund, går ned 10 kg kanskje, så er det dobbelt opp hvis en ikke holder dietten. Så dette ble min løsning.  Ikke bare fordi jeg ikke orket å slanke meg selv, men for at helsen min var ikke god. Smerter i kne og rygg, fare for diabetes 2. Skulle jeg gått trening og kosthold veien for min egen del så hadde det gått ut over ekteskap og barn. Så jeg ville at barna skulle ha en glad mamma som orker mer å kan være med uten å ha vondt etter vi har lekt ute for eksempel. 

Ingen er som din egen opplevelse. Ingen kan si til deg hvordan det føles etter på med smerter, sult, kampen etterpå, bli kjent med kroppen på ny, hvordan psyken din blir osv.

09.05.16 ble jeg lagt inn, operasjon morgen etter. Jeg kjente jeg var redd. Veldig redd i det de trillet meg ned i heisen til operasjonssalen. Sykepleierne var helt fantastiske og sa det var den beste kirurgen som skulle operere så jeg var i gode hender. Jeg visste jo at jeg var i gode hender uansett, for Gud er jo med meg

Siste jeg husker var at jeg såg mange leger, sykepleiere  som ble mer å mer borte for blikket, det var nok der jeg sluknet


Likes

Comments

Om meg

Dett er meg en måned før jeg tok operasjonen. Jeg landet på å søke, legen skrev et brev for meg til sykehuset. Det gikk ikke over natten at jeg fikk svar. Først var det en lang ventetid på å få noe som helst svar på om jeg ble med i runden på kurs om operasjon,
De arrangerer et kurs for alle som har søkt og varer en hel dag på sykehuset. Der går de gjennom steg for steg, hva de gjør og at det finnes to forskjellige operasjon typer som de bruker å operere idag.

Den ene heter Gastric Sleeve og den andre heter Gastric bypass. Det var den siste jeg ville ta eventuelt. Etter kurset fikk vi innkalling til samtale med kirurg, det tok ca. tre måneder før jeg fikk brev om time i posten.
Alikevel var ikke noe avgjort. Samtalen med kirurgen gjorde meg mer usikker. Han sa, hadde du vært 40 så hadde jeg sagt ja med en gang, men han ville at jeg skulle gå hjem å tenke grundig på dette å ringe til dem å si ifra når jeg hadde bestemt meg.

Her begynner eventyret

Likes

Comments

Om meg

Dette er meg i 2015. Jeg vet ikke hva jeg skal si om dette bilde, men jeg gremmes. Det er fordi at jeg ikke er meg selv her. Ja, jeg har født to fantastiske barn og er fornøyd med det. Det som var utfordringen min var alle dietter og trening som jeg "måtte" gjøre fordi jeg ikke følte meg vel i min egen kropp. Det gikk ut over meg som person. Psykisk og fysisk. Det ble en sykdom og en frustrasjon for jeg hadde så lyst, men fikk det ikke til.
Jeg pratet med legen min om dette, gikk på p-sprøyte og det gjorde det verste utslaget på min kropp. Jeg gikk opp nesten 20 kg. Mine ben og rygg begynte å skrante. Alt var et ork og tungt.
Jeg hadde ikke lyst til noe. Og alt jeg tok på meg så ille ut i mine øyne. Jeg gråt mye for jeg hadde ikke selvtillit. Selv om min mann sa han elsket hver cm på kroppen min så hjalp det ikke. Barna mine elsket meg uansett for jeg er jo mammen deres. Men mamma hadde det ikke bra med seg selv.

Jeg prata med legen ofte, da kom det spørsmålet opp om slankeoperasjon. Jeg hadde lyst på en måte, og på en måte ikke. 

Likes

Comments

Hverdag, Kosthold

God dag alle fine Formen idag er ikke på topp, meeen uansett går dagen som alltid. Det som står for tur nå er rett å slett middag. Jeg synes det er kjekt å lage mat, hvertfal når jeg skal prøve no nytt å det er fra bunnen av
Geir-Leon er hentet på skolen, leksene er gjort, det som står for tur er å lage middag, hente minstemann Noah Emanuel i barnehagen å så er det karate gradering for Geir-Leon kl 17.00. Det blir spennende. Han ska opp fra hvit belte til gul stripe


Det som skal lages til middag idag er blomkålform/m bacon,pølse og pasta. Dette har jeg ikke laget før så er spent.
Skal legge ut oppskrift under her


Hva skal dere ha til middag idag?

​Oppskrift :

Kok opp vann å ha blomkålen delt opp i buketter i, la det trekke i 7 min. 

Stek pølse og bacon sammen i terninger.

Lag hvit saus med smør, mel, og spe ut med melk. Du tilsetter salt og pepper etter behov. 

Du kan også ha løk og Gulerøtter osv i. Du kan ha det du vil. 

Idag hadde jeg pasta skruer som var grove og kokte det på forhånd, så hakket jeg opp champingjong og stekte det på pannen og hadde det oppi. 

Alt sammen oppi en ildfast form, sausen på toppen og ost. La det stå på i stekovnen på 200grader i ca 12-15 min☺ deilig, enkel mat for store og små☺👍 

Likes

Comments

Familielivet

Geir-Leon 6 år.

Denne gutten her har et hjerte av gull, han er omtenksom, hjelpsom, smart og en flott gutt. Så er han full av latter og glede. Mammahjerte fryder seg over denne nydlige skapningen.


Dette bilde er tatt når vi var på Kreta i fjor sommer. Chania

Noah Emanuel 3 år.

Denne lille luringen her er også god som gull, han er omtenksom, hjelpsom, morsom, snill, å har en viljestyrke av stål. Mammahjerte fryder seg over denne lille søte klumpen her.


Dette bilde er tatt når vi var på tur i Trollskogen på Hundvåg i Stavanger

Så er det mor og far i huset

Johannes 33 år.

Min mann ser frisk ut, ikke sant? Han er frisk, men allikevel ikke. Han er født med hjertefeil. Han har hatt to hjerteoperasjoner og den siste han hadde i 2012 ble en haste operasjon. Han har to hjerteklaffer som er mekaniske og en pacemaker. Selvom han ikke kan jobbe å har perioder det han et veldig syk så er han den mest fantastiske personen som fins. Han er sterk å han er min klippe❤ Han er en fantastisk mann og en enda bedre pappa til våre to barn. Jeg bare elske denne mannen. Hjerte hans er syk, men allikevel laget av gull❤

Camilla 28 år.

Mi familia

Likes

Comments

Om meg

Hei:-)

Jeg har jo skrevet litt om meg selv, at jeg er 28 år og bor på karmøy. Jeg har en fantastisk ektemann som heter Johannes, og to søte små gutter som heter Geir-Leon og Noah Emanuel. Først og fremst elsker jeg og være en mor, selvom det kan være krevende i seg selv til tider, men jeg kunne ikke vært foruten de to små tassene våre.

Jeg giftet meg i 2013 og fikk Noah Emanuel samme året, desember 2013. Geir-Leon hadde jeg fra før med en annen mann. De er nå 6 år og 3 år. Begge guttene mine er født i desember. Vi kjøpte hus på Karmøy vinteren 2016 og stortrives å endelig eige noe som er vårt.

Kommer opprinnelig fra Tysværvåg og har bodd store deler av livet mitt der inne. Jeg fikk en stor omveltning i livet mitt høsten 2012 da jeg tok imot Jesus og traff min nåværende mann i Sentrums kirken i Haugesund, alt gikk så fort. Vi forlovet oss etter 1 mnd og giftet oss etter 3 mnd, ja det er galskap, men vi kjente at dette var rett for oss. Vi har hatt et stort eventyr siden vi traff hverandre og opplevd såååå mye på både godt og vondt. Dette kommer jeg nok litt mer innpå etter hvert, skal ikke overøse dere med mye pjatt nå, men som sagt det var nå litt om min story.

Hovedpoenge mitt med denne bloggen er å skrive om operasjonen jeg hadde i Mai 2016, og livet etter det. Dette var en slankeoperasjon så det var et ganske stort inngrep. Den operasjonen jeg hadde heter Gastric bypass. Dette kommer jeg tilbake til:-) Ha en fin kveld alle sammen😘

Likes

Comments

Instagram@camimama2