BULLET JOURNAL

“An analog system to help you track the past, organize the present, and plan for the future.”
Ryder Carroll

Det er ganske lett å drive med bullet journaling (i sin originale form), men utrolig vanskelig å forklare for folk hva det er uten at de skal bli overveldet av informasjonen. Men la meg prøve…

Bullet journaling et relativt nytt analogt planleggingssystem som går sin seiersgang blant selvutnevnte "planner addicts" på nett. Designeren Ryder Carroll brukte lang tid på å utviklet et system som holder orden på alle to-do lister, ideer, planer og etter hvert mye mer. I utgangspunktet er det et kodet system for å organisere tankene dine, men også en slags DIY planlegger.

Jeg skal innrømme at systemet i sin originale form ikke er særlig inspirerende, men med litt personlige tilpasninger er det helt fantastisk og ”addictive”. Jeg driver derfor ikke med bullet journaling slik som Ryder Carroll, men jeg har tatt flere av hovedelementene og bruker det på en måte som passer meg best. Det er nettopp det som er så fint med dette systemet, det kan lett tilpasses slik at det passer deg og ditt behov.

Hvis du er interessert i det originale oppsettet ville jeg sett Ryder Carrolls video eller lest på den offisielle nettsiden.


Slik bruker jeg bullet journal metoden...

Utstyr

Det aller første og egentlig det eneste du trenger er en penn og en notatbok, det kan være en hvilken som helst notatbok, med blanke sider, linjer, ruter eller punkter. Det mest populære blant bullet journal entusiastene derimot er notatbøker med ”dottet grid”, altså en punktjournal. Selv har jeg brukt en Nuuna punktjournal, men en Leuchtturm1917 er også et godt alternativ. Når det gjelder penn, bruker jeg som regel Staedtler, Micron eller Uni Pin finelinere i forskjellige tykkelser – men altså bruk hva du vil. En helt vanlig kulepenn fungerer ypperlig

For meg så holder det ikke med kun penn og papir. Jeg trenger også:

  • En blyant og viskelær (for å skisse noe av det jeg lager før jeg går over med penn)
  • Linjal (blir gal av skjeve linjer)
  • Markeringstusjer (Brukes hele tiden for å gjøre sidene fine og fargerike. Jeg vil virkelig anbefale ”Zebra mildliners” eller ”crayola supertips” - http://mylifeinabullet.com/zebra-mildliners-review/)
  • Fargeblyanter
  • Tynne fargerike penner (Kan anbefale Staedtler sine triplus fineliners)

Flere bullet journalist bruker også:

  • stempel
  • washitape
  • klistermerker

Redd jeg overveldet dere litt med utstyrslisten her nå, derfor vil jeg gjerne nevne igjen at det eneste du egentlig trenger er en hvilken som helst notatbok og penn. Det kommer helt an på hvordan du vil at din bullet journal skal se ut.


Oppsett

Det finnes flere måter og organisere en bullet journal, og etter en del prøving og feiling har jeg funnet ut hva som fungerer best for meg. Det hjelper å tenke på en bullet journal som et rammeverk bestående av flere moduler, hvor modulene har som hensikt og samle og organisere tanker, ideer, lister og planer. De viktigste modulene i de fleste bullet journals, inkludert min, er indeks, fremtidslogg, månedslogg, ukeslogg og samlinger.


1. Index

Det er lurt å sette av de to første sidene til en indeks hvor du viser alle viktige samlinger og tilhørende sidetall. Jeg glemte det når jeg først begynte, faktisk også i den bullet journalen jeg holder på i nå, men det er veldig nyttig å ha noen sider for å holde orden på alt innholdet. Det er ikke nødvendig å legger til alt innhold her, men nyttig å føre inn sidetall på det du mest sannsynlig vil se på senere. Neste gang jeg starter opp skal jeg definitivt ha en indeks og sidetall som jeg fyller ut etter hvert som jeg legger til innhold og samlinger, slik at jeg lett kan finne frem til dem igjen.

Helt i begynnelsen av boka er det også lurt å ha en side dedikert til de symbolene og markeringene som du kommer til å bruke.

Bildet over er hentet fra min personlige bullet journal, og er en oversikt over de symbolene og markeringene (bullets and signifiers) Dette er et viktig element med bullet journaling - faktisk grunnen til navnet. Disse symbolene og markeringene har som hensikt å gjøre det lettere å hurtig gjøre korte, objektive og organiserte notater.


2. Fremtidslogg

Etter indeksen har jeg valgt å sette av to sider til å notere ned viktige datoer og hendelser som skjer de neste 12 månedene. Dette inkluderer bursdager, arrangement, jubileum, fridager, merkedager osv. Dette er viktige sider i en Bullet journal, og kalles ofte for "year at a glance” og har den hensikten at man skal kunne få et kjapt overblikk over de neste 12 månedene. Som med de fleste sidene i en bullet journal, trenger ikke disse sidene fylles ut i detalj med en gang, men du legger til informasjon etter behov senere.


3. Månedslogg

Det finnes et tonn av kule oppsett for månedsloggen, men etter litt prøving og feiling har jeg funnet ut hva som fungerer best for meg. Som du ser på bildet under legger jeg til rette for to sider med månedslogg som inneholder en helt standard kalender – her fører jeg inn viktige hendelser som skjer den måneden. Jeg har en to-do liste, månedens mål og plass til notater. På denne måten får jeg et fugleperspektiv over måneden, og kan planlegge mål og gjøremål som jeg vil prøve og få gjort i løpet av måneden. Her ser du også hvordan jeg bruker symbolene og markeringene.


4. Ukeslogg

Når det gjelder den ukesloggen er det også et tonn av kule oppsett, noen dedikerer til og med en hel side til hver dag og loggfører masse. Jeg har funnet at det beste for meg er oppsettet du ser på bildet under. Her loggfører jeg punktvis hva som skal gjøres hver dag, været, ukens trening, ukens middager eller andre ting. Jeg liker å loggføre vanninntaket mitt, og humøret. I tillegg har jeg lagd plass til en to-do liste, hvor jeg skriver ned alt som må gjøres den uken (ikke alltid jeg vet hvilken dag det skal gjøres). Inkluderer også alltid en linje med prosent. Her kan jeg loggføre hvor langt jeg har kommet i diverse prosjekter, boka jeg leser, fremgang i vektnedgang eller som nå, hvor langt jeg er kommet i svangerskapet. Jeg finner slike visuelle fremstillinger veldig motiverende.


5. Samlinger

Noen ganger vil du kanskje samle notater og gjøremål som er relatert til et felles tema eller formål på en plass i bullet journalen. Det finnes flere forskjellige samlinger, og her er det virkelig bare fantasien som setter grenser. Noen av disse samlingene har jeg plassert helt fremme i min bullet journalen (årets mål og måloppnåelse), noen gjentar jeg hver måned (vanelogg og "best of log"), og andre havner litt tilfeldige plasser i boka. Så lenge du noterer sidetall i indexen, har det ikke så mye å si hvor i bullet journalen de havner.

Disse samlingene er noe av det jeg synes er gøyest med bullet journaling. Jeg elsker lister og "tracking"!


Til tross for denne utrolig lange forklaringen, trenger ikke bullet journalig å ta lang tid

Mange "planner addicts" legger mye tid på å gjøre alle modulene fine og flotte. Hvis du leter etter en hobby og har ekstra tid i hverdagen, kan du også gjøre det sånn. Men du må IKKE legge så mye arbeid i hver side. Det finnes flere minimalistiske og samtidig utrolig flotte bullet journals. I sin orginale form, er jo faktisk bullet journaling veldig ”plain”. Som jeg nevnte i begynnelsen synes jeg den originale formen ikke er så inspirerende. Jeg liker selv at det ser fint ut, med litt farger og doodles, men har funnet ut at det å faktisk lage hver eneste måneds- og ukeslogg tar for lang tid – for meg. Jeg skal derfor innrømme at jeg har juksa litt og lagd min egen lille bullet journal hvor malene er ferdige, men med flere tomme sider til samlinger. På denne måten kan jeg konsentrere meg om å gjøre hver side fin og fargerik. Dette gir meg også mulighet til å lage gøye samlinger. Jeg skal forklare mer om boka mi litt senere.

Jeg håper du ble inspirert av dette innlegget og at du fant det nyttig. Kommer til å dele flere tips og ideer med dere. Mitt første tips er: 'lag en liten plan før du begynner' slik som jeg har gjort under her - det kan være din aller første side i bullet journal boka di.

Lykke til!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

HOW TO DOODLE
Hva er en mandala?

Først vil jeg kort forklare hva en mandala er. Ordet mandala betyr sirkel, og derfor er det kanskje naturlig at en mandala ofte har en sirkulær form. Mandalaer har generelt et identifiserbart midtpunkt, hvorfra en rekke symboler og former kommer ut. Mandalaer kan inneholde både geometriske og organiske former. De kan også inneholde gjenkjennelige bilder som har betydning for personen som lager den.

Å lage sine egne mandalaer kan være både terapeutisk, mediterende og inspirerende. Hørt om mindfulness noen gang? Å tegne mandalaer er en måte å praktisere nettopp det.

Lag din egen mandala

Det finnes flere metoder for å lage mandalaer:

FRIHÅND
Du kan tegne helt frihånd, altså eneste hjelpemiddelet er en penn (og kanskje en blyant og viskelær). For å klare det, og i tillegg få det fint :P, må du være stø på hånden. Hvis du er ute etter en mandala som er helt symmetrisk, vil ikke dette være metoden å gå for, men også mandalaer tegnet frihånd er utrolig fine og har sin sjarm.

AVANSERT
Skal du få en helt symmetrisk mandala trenger du både passer og gradskive. Så når du ser en mandala og lurer på hvordan i huleste de har klart å tegne den, så har de nok laget diverse hjelpelinjer før de startet. Kanskje også skisset hele mandalaen med en blyant før de går over med en penn.

ENKEL
Den tredje metoden er en kombinasjon av de to over, og er den metoden jeg bruker mest. Du slipper mye av forarbeidet som ligger i å lage alle hjelpelinjene, men vil bli mer symmetrisk enn hva du mest sannsynlig klarer å få til ved å bruke metode 1 (spesielt hvis du er nybegynner).


Metode 1 og 2 vil jeg gjerne vise dere i en annen bloggpost, denne gangen skal dere få en steg-for-steg presentasjon av hvordan du kan lage det jeg kaller for en enkel mandala.

Enkel mandala

Jeg kaller dette en enkel mandala. Ikke fordi den ser enkel ut, tvert imot, men den er enklere å lage enn en tradisjonell mandala. Dette fordi vi jobber kun med sirkler og border. Følg stegene i beskrivelsen under, og snart har også du lagd en mandala. PS. nederst i innlegget har jeg plassert en youtube film med flere tips og triks.

Du trenger altså helt enkelt utstyr, men når det kommer til penn, så liker jeg å bruke en fineliner/pigment liner og ikke en vanlig kulepenn. Disse får du kjøpt på nesten alle bokhandlere eller hobbyforretninger. Ikke er de særlig dyre heller, og du kan velge forskjellige størrelser. Jeg liker å bruke 0.1, 0.3 og 0.5 mm.

Steg 1
Bruk passeren og lag flere sirkler.

TIPS: Jeg lager alltid disse sirklene helt tilfeldig - noen små, noen litt større. på denne måten vil alle mandalaene bli helt ulike og unike.


Steg 2
Jeg begynner som regel med en blomst i midten.

TIPS: Er du veldig usikker, kan du bruke en blyant først, for så å viske det ut når du er ferdig med mandalaen. Resultatet vil bli enda mer symmetrisk, men det vil ta MYE lenger tid. Som regel når jeg lager enkle mandalaer, så lager jeg tegninger som inneholder flere, og hadde holdt på i hele evigheten med en tegning hvis jeg skulle skisset alt først. Jeg bruker derfor kun penn, og henger meg ikke opp i småfeil jeg gjør underveis. Det vil se fint ut til slutt uansett :)

Steg 3 og 4
Videre konsentrerer jeg meg om en og en sirkel av gangen og lager border.

TIPS: Begynne med en enkel form og fyll inn detaljer når du har fullført sirkelen.

Steg 5 og 6
Fortsett slik du har gjort til nå. konsentrer deg om en og en sirkel, lag formen for bordene for så å legge til detaljer.

TIPS: Har du for få sirkler, bruker du passeren og legger til flere etter hvert. Enten for å gjøre mandalaen større (legg de nye sirklene ytterst), eller for å gjøre mandalaen med detaljert (legg dem mellom sirkelene du allerede har).

Husk å viske ut blyantstrekene når du er ferdig!

Sånn, der har du det, en enkel mandala. Hva synes du? Var det vanskelig?

Jeg vil gjerne se hva du har lagd, så tagg meg i bildene dine på instagram (@camillaloschbrandt) eller send dem til meg på mail.

Likes

Comments

HOW TO DOODLE

Det er jo ingen hemmelighet at jeg har hatt et utrolig vanskelig år, og tegning hjalp (og fortsatt hjelper) meg med å komme meg gjennom det. Jeg startet å tegne i august, noen uker etter vi mistet sønnen vår, og før det hadde jeg tegnet veldig lite. Det begynte med at jeg kom over instagram kontoen til em carey. Kort fortalt går også hun gjennom tunge tider, ikke sammenlignbart med hva jeg går gjennom for så vidt. Hun kræsjlandet etter et fallskjermhopp og trodde lenge hun aldri kom til å kunne gå igjen, og har siden hatt store fysiske og psykiske utfordringer i en ung alder. Men poenget er at hun begynte å tegne for og takle tiden hun tilbrakte på sykehuset. Hun forklarte at alle kunne begynne å tegne. Så jeg tok veldig inspirasjon fra henne, og tegnet dermed min første tegning. Nesten direkte kopi fra hennes tegning, da jeg ikke visste hva jeg holdt på med. Hadde aldri tegnet en mandala før. Men etter å ha fullført den tegningen, bestemte jeg meg for å fortsette med det, bli bedre og finne min egen stil. Jeg ble helt overrasket over hvor utrolig mye det hjalp meg til å slippe alle de vonde tankene, og bare forsvinne inn i tegning og mønster. Det var HELT fantastisk. Gøy var det også å bli flinkere for hver dag som gikk. Kan også nevne at jeg har prøvd fargelegging, men det fungerte ikke for meg

Det var altså slik min tegneglede startet. Jeg håper jeg kan inspirere dere også til å begynne, og vil derfor dele fremgangsmåter med dere. ALLE kan få dette til, spesielt med litt øvelse og tålmodighet. Jeg tror dere vil få et stort utbytte av det. Spesielt hvis dere av og til trenger å koble av, og det gjør vi vel alle en gang iblant.

Fremover vil jeg poste blogginnlegg, og youtube videoer (disse blir på engelsk) om fremgangsmåter for forskjellige tegninger. Dette er ikke avanserte tegninger, mer doodling (eller drodling som vi kaller det i Norge). Så altså noe alle kan gjøre. Håper dere liker dette :)

Jeg blir veldig glad hvis dere sender meg bilder av hva dere tegner eller tagger meg på instagram (@camillaloschbrandt ). Vil så gjerne se :D

Likes

Comments

Dødfødsel, Sebastian

Jeg har ikke vært her inne på en evighet, og jeg beklager for lite oppdatering på hvordan det går, spesielt til dere som har opplevd det vi har vært gjennom. Jeg vil derfor komme med et lite livstegn, og fortelle dere at ting går greit. Vi savner Sebastian hver dag, og vil ikke si at jeg er blitt meg selv igjen helt enda. Men kanskje det ikke er poenget heller, etter å ha opplevd noe så tragisk. Vi er nok blitt nye mennesker, med et tonn av nye erfaringer og livsvisdom. Vi har mye i bagasjen vår, men kjenner at det blir lettere og lettere å leve med.

Det aller beste som har skjedd oss den siste tiden, er nok at vi venter enda et barn. I slutten av august, kommer det et nytt lite barn. Vi er i ekstase, men samtidig LIVREDD! Jeg er så redd, virkelig. Dette barnet er så utrolig ønsket, og jeg kan ikke gjøre annet enn å prøve så godt jeg kan på å stresse ned. Alt er utenfor vår kontroll, og vi får bare håpe at universet er snille med oss denne gangen. Tanken på å miste enda et barn er uutholdelig, samtidig er tanken på å endelig få holde barnet i armene noe jeg VET kommer til å være verdt alt vi går gjennom akkurat nå.


Likes

Comments

- 2 utrolig lange måneder har gått siden Sebastian kom stille til verden -

Det har vært rolig på bloggen i noen uker nå. Har ikke hatt et behov for å dele, har prøvd å lære meg å takle smerten jeg må leve med. Innså nok at selv om jeg gjorde mye for å ikke grave med ned i sorgen, var det nok den veien jeg var på vei. For litt over 2 uker siden bestemte jeg meg derfor for å begynne sakte, men sikkert, å leve igjen. Det er ikke lett, spesielt ikke når man ser hverdagen og livet så lett gå videre for alle andre rundt, mens vi er midt oppi noe jeg ikke kan kalle for annet enn helvete.

MEN ta mitt fravær på bloggen som en godt tegn. Det har skjedd masse de siste ukene, Vel kanskje ikke hvis vi sammenligner hva alle dere andre har gjort i sommerferien, men for meg, for oss, har det skjedd masse.

  • Jeg klarer å snu overraskende mange tanker til noe positivt.
  • Jeg har mindre skyldfølelse.
  • Jeg har begynt å trene igjen. Bare sånn smått, men gud så deilig det er. Kroppen min fungere faktisk, og mye bedre enn forventet etter et nesten fullgått svangerskap.
  • Jeg kan snakke i telefonen. Jeg får fortsatt angst når telefonen ringer, og det ikke er noen av de aller aller nærmeste, men jeg klarer å ta den og det blir lettere for hver gang.
  • Jeg har gått på butikken mange ganger. Ikke på noen av dagligvarebutikkene vi har pleid å gå i, jeg må kjøre lengre vekk, men jeg klarer i det minste gå å handle.
  • Jeg har vært på besøk hos venner og kollegaer, og jeg har hatt det veldig koselig, så koselig at jeg ikke vil hjem. Det er godt å snakke med andre mennesker enn de jeg har vært sammen med i de første 5-6 ukene etter.
  • Jeg har begynt å tegne og jeg ELSKER det. Det er nok dette som har hjulpet med mest de siste ukene, det og trening. Det har virkelig hjulpet meg med å stresse ned.
  • Hver dag folk spør om det går bra, kan jeg svare: "det går bedre" og mene det. Vi har flere gode dager enn dårlige. Kveldene og nettene er verst, men dagene er som regel gode :)

Hvorfor en traktor spør du? Jo, niesen min er helt gal etter dem




We'll be your legacy

We'll be your voice

You live on in us

So we've made the choice,

to honor your life,

by living again,

We love you

We miss you

We'll see you again

Likes

Comments

Dødfødsel, Sebastian

Jeg vil at alle rundt oss skal vite at dere ikke må være redde for å nevne Sebastian i frykt for å "rippe opp" i noe eller gjøre oss triste. Mest sannsynlig er vi allerede triste og blir enda mer lei oss når Sebastian og det vi går gjennom ikke blir nevnt. Spesielt nå, så tidlig i prosessen. Dere gjør det mest sannsynlig fordi dere ikke vet hva dere skal si eller er redde, men for oss er det mye bedre å snakke om det som har skjedd enn å unngå temaet. 

Jeg blir glad når folk erkjenner at vi faktisk har fått en sønn og at Sebastian har eksistert, selv om han ikke levde ved fødselen. Dette gjør de ved å bruker navnet hans, spør om å se bilder, ønsker at vi skal fortelle om opplevelsen vår eller rett og slett gratulerer oss. Det høres kanskje litt rart ut, men tenk så fint å få høre: "gratulerer så mye med den nydelige sønnen dere fikk, men så utrolig trist at dere ikke fikk tatt ham med dere hjem. Jeg kondolerer så masse." Fordi vi har faktisk fått en sønn! En nydelig og perfekt liten sønn, som for alltid vil være i våre hjerter og som har forandret oss for alltid. Sebastian har eksistert, selv om tiden med han var kort og minnene få, skal vi aldri glemme ham. Det håper vi heller ikke at dere gjør.

Likes

Comments

Dødfødsel

- En spillefilm om dødfødsel -

Ble veldig overrasket når jeg fant ut at det faktisk finnes en spillefilm om dødfødsel. Return to zero er basert på en sann historie, hvor et vellykket par som heter Aron og Maggie venter på at sitt første barn skal komme til verden. Men deres liv blir ødelagt når de finner ut at deres sønn har dødd i mors livs. Den skildrer mye av hva familier som opplever dette går gjennom. Slik som den utrolig tøffe fødselen, mennesker som ikke forstår, den tunge veien tilbake til hverdagen, utfordringer i ekteskapet og et nytt svangerskap fylt med angst.

Jeg vil gjerne dele et klipp fra filmen, et veldig tungt klipp, men som beskriver godt det jeg og Joakim var gjennom. Under ser dere når ekteparet reiser til sykehuset og får høre at de ikke finner noe hjerteslag, samtalen de har med sykehuset etter dette, turen hjem med et dødt barn i magen, den stille fødselen og den utrolig tunge turen hjem fra sykehuset uten en baby!

Three minus one equals zero

Likes

Comments

Dødfødsel, Sebastian

- Var det noe jeg kunne gjort for å forhindre dette? -

Var det noe jeg gjorde som forårsaket dette? Jeg kjenner på en utrolig sterk skyldfølelse for at Sebastian døde, selv om jeg vet at det ikke var min feil. Jeg vet at jeg ikke skal ha skyldfølelse for noe som jeg ikke kunne kontrollere. Selv om jeg VET det, så har jeg en utrolig sterk skyldfølelse som jeg kjenner på hver eneste dag. Flere tanker og spørsmål treffer meg i løpet av dagen, tanker som en del av meg vet er latterlige, men som den andre delen av meg velger å høre på.

Jeg lå en del på ryggen og på høyre side, hadde Sebastian overlevd hvis jeg ikke hadde gjort det? Jeg stresset masse på jobb fredagen før dette skjedde, hva om jeg hadde tatt det mer med ro på jobb? Hva om jeg gikk til sykehuset før, og ikke var så redd for at de skulle tenke jeg bare var hysterisk? Jeg telte ikke sparkene hans hver dag. Jeg spiste i perioder mye sukker. Jeg drakk litt kaffe. Jeg stresset endel. Jeg glemte ofte å ta alle vitaminene mine. Jeg løfter litt tungt av og til. Og slik fortsetter det.

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har vært gjennom det, og lett for andre å si at det selvfølgelig ikke er min feil. De fleste foreldre vet at de ikke kan beskytte barna sine mot alt når de er født. Det er så utrolig mye som kan skje, utenfor vår kontoll. Men jeg burde da være i stand til å beskytte barnet mitt mens det fortsatt var inne i meg? Sebastian døde mens han var inni meg!! på ett sted han burde ha blitt beskyttet.

Jeg føler på skyld, skam og mislykkethet ... og jeg hater det!

Likes

Comments

Sebastian, Dødfødsel

- but I love you just the same -

To dager etter Sebastian kom stille til verden, satt vi i et møte med begravelsesbyrået. Helt aburd å planlegge begravelsen av sønnen vår. Husker at alle spørsmålene vi fikk var så utrolig vanskelige å svare på. Hva vil dere skal stå i dødsannonsen? Vil dere gravlegge Sebastian på en minnelund eller skal han ha sin egen grav? Hvordan vil dere sermonien skal være? Skal dere ha musikk? Skal noen holde tale? Hvilke blomster vil dere ha på kisten? Hva vil dere skal stå på gravsteinen? Hvem skal bære kisten? Skal vi ta bilder? Vil dere ha et minnealbum? Skal det være en åpen eller lukket begravelse? Det var så utrolig vanskelig å svare på alt dette, men vi kom oss gjennom møte.

Vi valgte å ha musikk under begravelsen, men hva spiller man i en begravelse for et bitte lite barn? Det var ikke lett å finne musikken, og vi brukte faktisk ganske lang tid på å sitte sammen å høre gjennom alt vi fant. Til slutt endte vi opp med tre utrolig fine sanger som foralltid kommer til å minne oss om Sebastian;

Tears in heaven - Eric Clapton
Still - Gerrit Hofsink
Vem kan segla forutan vind

Jeg skriver dette innlegget egentlig for å dele en av sangene med dere. Mens vi lette etter musikk vi kunne spille, fant jeg Still av Gerrit Hofsink. Den var helt perfekt, og tydelig lagd av noen som har opplevd en "stille fødsel". Teksten beskriver tiden før, under og etter møte med Sebastian så godt. Spesielt hva vi følte når vi fikk se ham.


... And I'm lying awake
Most of the night
Waiting to hold you tight

Now that I do
And look at you
My heart is breaking
This can't be true ...

Likes

Comments

Sebastian, Dødfødsel

Selv om jeg kjenner to stykk som har opplevd dødfødsel, tenkte jeg under hele graviditeten at "det skjer ikke oss". Selvfølgelig, som med de fleste, var de tre første månedene veldig usikre. Da visste vi at hvert øyeblikk kunne noe skje. Faktisk var jeg ganske nervøs frem til uke 22, men når barnet i magen blir levedyktig utenfor mors liv, tenkte jeg virkelig ikke på det, ikke sånn skikkelig. Av og til kunne tanken streife meg, men var alltid etterfulgt av "det skjer ikke oss". Jeg var kun glad! Vi skulle bli foreldre.

Hadde jeg visst at hvert øyeblikk, selv så sent i svangerskapet kunne hva som helt skje. Ting helt utenfor min kontroll, ingenting jeg kunne gjøre. Hadde jeg visst dette, tror jeg ikke det hadde vært et så stort sjokk. I tillegg kunne jeg fått kjenne på kroppen at jeg faktisk har gjort alt for Sebsatian. Nå er jeg fylt med skyldfølelse og skam, selv om jeg får høre hele tiden at det ikke er noe jeg kunne gjort. Jeg hadde også satt mer pris på graviditeten og ikke tatt den for gitt.

Hvorfor er det slik at dødfødsel er så tabu - et "det snakker vi ikke om" tema. Som gravid vil man skjermes fra alt det vonde og alle bekymringer. Det skal være en tid fylt av glede. Men hadde jeg vist at det faktisk er 10-15 tilfeller med dødfødsler i året ved Kristiansand sykehus, ca 1 i mmd, så hadde jeg hatt andre tanker i graviditeten. Vært litt mer forberedt på katastrofe, selv om alt var helt perfekt når vi var på ultralyd i uke 28, kun noen uker før.

Jeg har brukt så mye tid siden det skjedde oss på å lese historier fra andre familier som har opplevd det samme. Det er godt å lese at vi ikke er alene, selv om det er helt forferdelig å lese alle historiene. De fleste har tilfelles at det skjedde helt plutselig, og uten noe forvarsel, og altfor ofte uten noen grunn. Totalt meningsløst!

Skulle virkelig ønske jeg visste mer om dette!

Likes

Comments