Freelance, Los Angeles 2017, USA 2017

Nå har jeg bodd i Los Angeles i tre uker. Det har vært tre uker fylt med utfordringer og eventyr.

På tide med en statusoppdatering.

Jeg flyttet fra Norge uten et sted å bo. Eller, jeg hadde leid rom av to islandske jenter gjennom Airbnb for den første måneden. Etter det hadde jeg ingen plan.

Jeg hadde en skikkelig god magefølelse på den første leiligheten, noe som viste seg å stemme. Den er perfekt og jentene likeså. Vi kommer skikkelig godt overens.

Problemet var bare at de hadde leid ut til en annen jente fra oktober til januar, så jeg kunne ikke bli.

Jeg begynte febrilsk å lete etter ett mer permanent sted å bo. Det var ikke lett. Å finne ett sted å bo i denne byen, som ikke koster skjorta, har en ok standard og ligger i et bra nabolag er lettere sagt enn gjort. Herregud så mange nedslitte, rare og møkkete leiligheter det finnes. Du kan tro jeg har vært stressa og frustrert.

Men hva er det som vanligvis skjer når du føler at hele verden skal rase sammen?

Det ordner seg.

Jeg fikk bli!

I desperasjon spurte jeg Klara og Alma, de jeg bor med, om de kunne tenke seg å kansellere Airbnb-bestillingen for oktober-januar. Syntes litt synd på hun som skulle komme, men egoisten i meg klarte ikke la være.

Og fordi vi kommer så godt overens, sa de ja.

Noen bilder fra Hollywood Blv. Mest kjente gata i LA - mitt nabolag. Nederste bilde er fra en magisk stand som heter Paradise Cove i Malibu. Anbefales!

Problem solved.

Jeg har faktisk løst en del andre problemer den siste uken også.

Jeg har lært meg hvordan jeg skal fakturere for utlegg, diettpenger og lønn som selvstendig næringsdrivende. Høres kanskje simpelt ut. Det er det ikke..

Jeg har funnet meg det perfekte treningssenteret i gåavstand fra leiligheten. Heter Gold's Gym, er dritfresht og koster 39 dollar i måneden. Winning!

Jeg har tjent penger. Da jeg flyttet hit var målet å produsere/selge ti reportasjer innen jul. Nå er vi oppe i fem. Det er gøy, og jobben gir meg utrolige mye energi om dagen. Keep them ideas coming, sier bare jeg.

Her er jeg og kollegaen min Klaudia Lech på seminar i Palm Springs. Turen besto av idemøter, soling, god mat og vin. Beste seminaret jeg har vært på.

Jeg har også gjort mye kult som ikke har med jobb å gjøre.

Jeg har vært på poolparty med roomiene mine og blitt kjent med en haug kule skandinavere. Jeg har sett byer som San Francisco, Palm Springs og Boston. Jeg har vært på Tinder-dates og opplevd områder i LA som Malibu, Venice, Santa Monica, Beverly Hills og Hollywood.

Jeg har også tatt med meg litt lærdom. For eksempel:

* I LA spiser de acai-bowls eller drikker shake til frokost. Jeg gjør ingen av delene, og sverger til kjøleskapsgrøt som jeg nå har innført i leiligheten.

* Cold brew er den beste formen for kald kaffe.

* Solariumene her er dritsterke. Ja, jeg tar sol: Selv om det er varmt her betyr ikke det nødvendigvis at vi har tid til å bli brune.

* LA flakiness er en greie. Folk her har det med å lage avtaler, som de kansellerer rett før. Gjerne når du allerede er på vei for å møte dem. Derfor må du alltid dobbeltsjekke før du reiser hjemmefra, krysse fingrene og håpe på det beste.

* På bensinstasjonen kan du kjøpe literbeger med pepsi max til 10 kroner. Himmelen.

* Fastfood er billigere enn å handle på butikken. Rart amerikanere kan være store? Nei.

* Folk i LA verken går eller sykler. De kjører.

* Biler stopper ikke selv om det er grønn mann. Og når vi snakker om biler: LA-trafikken kan ikke forklares, den må oppleves. 

* Du trenger aldri se på værmeldingen - her er det alltid SOL! :-)

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Reise, USA 2017

Åh, New York. En by som vokser på meg for hvert besøk. Kanskje verdens beste by, etter London? Den første uken min i USA har virkelig vært perfekt. En ting jeg har lært: Jo mer du slapper av og nyter, jo bedre liker du New York. Mens stress og mas på Times Square kan gi skikkelig avsmak på byen, kan rolige kvelder med øl på taket i Nolita skape den ultimate lykkefølelsen.

Annet enn å nyte takterrassen på Airbnb-leiligheten vår, er noe av det vi har brukt mest tid på denne uken MAT. New York er virkelig mat-mekka. Noen av favorittene kommer her, samt tre tips til ting å gjøre.

Three for dinner:

KIKI'S – Turens beste matopplevelse. Som Malene sa: "Dette er den beste greske maten jeg har smakt - og vi er ikke en gang i Hellas”. Vi spiste nystekt pitabrød, tzatziki, gresk salat, zucchini-fries og grillet blekksprut. Menyen besto også av klassikere som moussaka og gyros. Lokalet er stappfullt, men likevel ikke støyende. De høye vinduene vender ut mot en rolig sidegate og står åpne på sommerstid. Adresse: 130 Division street

VANDAL - Hipt og kult. Et sted å se og bli sett. Maten står til stilen på lokalet, som er mørkt, orientalsk og luksuriøst. Rettene er til for å dele og kommer pent dandert, med kule kombinasjoner og spennende ingredienser. Litt som fancy street-food, med en blanding av asian-fusion og meksikanske smaker. Jeg syntes noe av maten mangler det litt ekstra, men anbefaler crispy bao buns og dumplings. NAM! Adresse: 199 Bowery

EMPORIO – Italiensk mat på sitt beste. Kvaliteten på råvarene er ekstremt høy, noe som gjør at selv de enkleste rettene smaker utrolig. Vi ramlet over denne restauranten allerede første dagen og likte den så godt at vi endte opp her siste kvelden også. Lite, rolig sted med tregulv og pinnestoler, levende lys og et omfattende vinkart. Vi spiste pizza med spekeskinke, ruccola og flere forskjellige oster, samt pasta med pesto og mozarella. Adresse: 231 Mott St

Adresse: 199 BoweryThree for breakfast:

FIAT CAFE: Klassisk italiensk kafe midt i Soho. Enkel, men god og sunn mat. Veldig bra avokado-toast og omelett. Frokostmeny hele dagen, samt forskjellige salater og wraps. Adresse: 2013 Mott street

THE GREY DOG: Stor, hipp cafe i hjertet av Soho. Det første som møter deg innenfor er et stort amerikansk flagg hengende fra taket. På veggene henger verdenskart og plakater, og crowden er er miks av tatoverte skatere og lokale drømmere. Menyen er omfattende, og veldig digg. De har typisk amerikansk frokost som omelett, egg og bacon, avokado-toast og pannekaker. De har også frukt, yoghurt og deilig, hjemmelaget granola. Adresse: 244 Mulberry street

CAFE GIANTE:: Kafeen for kunstnere og artister som prøver å komme seg opp og frem i New York. Servitører som lett ville passet inn på hvilke som helst fortauskafe i Paris og en meny bestående av franske smaker med amerikansk vri. Til frokost får du servert klassikere som nystekte crossaints og french toast, men også alternativer som pannestekt egg med spennende smaker og nystekt brød. Adresse: Mott street

Three for lunch:

BY CHLOE: Vegansk, hjemmelaget, grønt og fresht. Trenger jeg si mer? Alltid fult, men med rask servering. Anbefaler taco-salaten. De serverer også smootier og acai-bowls til frokost. Adresse: 240 Lafayette street

OFICINA LATINA: Meksikans restaurant med innslag av amerikanske klassikere som burgere og pizza. Nesten alle retten inneholder avokado i en eller annen form. Anbefaler salmon-avokado burgeren. Pluss for mye smak. Rettene er ikke spesielt store, så er du sulten – bestill to! Adresse: 24 Prince St

BUTCHERS DAUGHTER: Favoritten. Fresht, men aldri smakløst. Sunne salater, bowls, smoothier og juicer, god frokost og smashing avokado-toast. Anbefaler å kjøpe flere retter og dele, det gjorde vi. Serverer både frokost, middag og lunsj. Adresse: 19 Kenmare St

Three to do:

Ferjen til Brooklyn: Hopp på pendlerferja fra East 34th street til Dumbo. Nydelig utsikt til tre dollar. Glem dyre turistfeller, dette er alt du trenger. Du kan også hoppe av i Williamsburg om du ønsker å utforske dette området.

Bo i Soho/Nolita: Etter en uke i New York fant vi ut at man egentlig ikke trenger å bevege seg herfra. Her har du alt: Butikker, de beste spisestedene, restauranter, vinbarer, smale gater og kule folk.

Besøk en rooftop: Om du vil feste eller bare nyte utsikten, bestig en takterrasse. De fineste bildene og den virkelig magiske følelsen av å være i New York får du her. Denne gangen besøkte vi Jimmy’s i Soho, men jeg kan også anbefale Whyte hotel rooftop bar og Le Bain på The Standard.

Flere av bildene er tatt av min flinke venn, fotograf Odin Jæger. Følg ham her,

Likes

Comments

Jobb, Personlig, Freelance

Fem ting som skremmer meg:

ØKONOMI: 25. August. Siste lønningsdag. Så er det slutt. Fra den datoen vil innsats og egen vilje avgjøre saldoen på bankkontoen. Ingen flere faste vakter. Ingen trygghet, ingen rutine. Jeg bekymrer meg for å tjene nok.

MOTTAGELSE: Følelsen av å skulle skrive en pitch til en mottaker, som ikke kjenner deg eller vet hva du kan, skremmer meg. Hva om jeg ikke får svar? Hva om ideene ikke funker? Egentlig har jeg selvtillit nok til å si at jeg kan ideer. Har alltid fått høre at jeg er god på dem. Men det er i VG, og ikke alle nyhetssjefer tenker likt.. Jeg må lære meg nye spilleregler. Og det finnes ingen bruksanvisning.

REGNSKAP: La oss si det sånn – hvis jeg ikke får baksmell neste sommer, blir jeg overrasket. Jeg kan nada om regnskap, skatt og fradrag. Og nå må jeg regne ut alt selv, gjennom et eget enkeltmannsforetak, som jeg ikke en gang har opprettet enda? Lykke til da, du.

ENSOMHET: En følelse jeg har kjent på før, og som jeg vet vil komme snikende i USA. Jeg er ikke redd for ensomheten, selv om jeg vet at den kan gjøre vondt. Vondt når du ser at vennene hjemme er på fest, eller savnet etter familien blir for stort. Heldigvis har jeg lært meg å håndtere ensomhet. Funnet metoder som jager den vekk. Som å gå en ut med musikk på ørene. Eller treffe noen – om det så bare er en random fra Tinder.

TÅLMODIGHET: En egenskap jeg ikke har. Jeg klarer ikke skru sammen en hylle fra Ikea en gang uten å bli sint og kaste noe i veggen. Problemet er at når du skal lære deg noe nytt, trenger du tålmodighet. Jeg kommer ikke til å knekke freelance-koden på en dag. Ikke to heller. Jeg må lære meg å trekke pusten. Ta en sak, og en dag, av gangen. Uten å la stresset over at ting går sakte i begynnelsen, plage meg.

Fem ting som gjør meg glad:

EVENTYR: Tenk å kunne pakke kofferten og flytte til andre siden av jorda, sånn helt uten videre. Verden er så fin, og hver gang jeg får muligheten til å oppleve en ny del av den, kribler det godt i magen.

MOTIVASJON: Reising motiverer meg. Uansett om det er snakk om en tur til indre Sogn eller LA, så vil jeg dra. En uke uten en dag utenfor kontoret føles som en uke uten kontakt med den virkelige verden. En av journalistens viktigste oppgaver er å møte folk. Vi er ikke kontorrotter. Egentlig jobber jeg best på et mobilt kontor. I en bil, på et fly eller et halvslitt hotellrom et sted i verden, stressende for å rekke en deadline. Finnes ikke noe bedre adrenalinkick enn det.

ERFARING: Et par ganger har jeg fått høre at jeg er for ung og har for lite erfaring. Alder er det vanskelig å gjøre noe med, men erfaring, det kan jeg skaffe meg. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke vente på at noen skal gi meg muligheter på et sølvfat. I stedet vil jeg skape dem selv. Og hvem vet. Kanskje kan LA-eventyret åpne dører i fremtiden?

MENNESKENE: Det er 7,3 milliarder mennesker i verden. En gjennomsnittsperson møter bare en liten brøkdel av disse i løpet av livet. Det er synd, for jeg elsker folk. Det beste med jobben min er folk. Og noe av det fineste med å reise til utlandet er at du får møte nye folk. Jeg lever i den tro at hvis jeg reiser mer, blir jeg også kjent med flere spennende mennesker enn om jeg hadde blitt værende på ett sted.

STOLTHET: Det er godt å føle seg litt stolt. Stolt fordi jeg er tøff nok til å dra. Det ble ikke bare med praten, slik det fort kunne blitt. De som kjenner meg vet at jeg har snakket om dette lenge. Først London, Paris, og nå Los Angeles. Mange planer, lite action. Før nå. Med flybilletten i hånden kan jeg endelig begynne å kjenne på alvoret.

Det finnes ingen vei tilbake. Og det føles godt.

Likes

Comments

Reise, Restaurant-tips, Gøteborg 2017

Spontane turer er alltid de beste. Derfor setter jeg utrolig pris på Mathilde, som aldri er vond å be når det kommer til å reise på eventyr.

Tidligere i sommer tok vi en helg i Gøteborg. Vi hadde booket restauranter på forhånd og ellers bestemt oss for å ta dagene som de falt seg.

Dette gjorde vi:

Torsdag: Tog fra Oslo S til Gøteborg 13.55. Tok ca fire timer. Vi sjekket inn på hotell Barken Viking , som egentlig ikke er et hotell i det hele tatt, men en båt. Utrolig kult sted, med egen bar og sittegrupper på dekk. Livemusikk på kvelden og byens beste utsikt. Her varmet vi opp med rose-vin før vi gikk ut og spiste.


Torsdag kveld spiste vi på Toso . Restauranten blir omtalt som en av Gøteborgs beste - med god grunn. Opplevelsen var virkelig helt magisk! Vi bestilte flere småretter, og maten er seriøst den mest smaksrike jeg har fått servert ute på lenge. Kan minne litt om Hakasan i London og Ling Ling i Oslo (sistnevnte har jeg ikke prøvd).

Toso er virkelig Asian-fusion av høy klasse. Ikke var det spesielt dyrt heller.

Jeg anbefaler spesielt crispy shrimp, crispy rice (høres kjedelig ut, men er virkelig ikke det), laxtartar og dumplings. Nam!

Fredag: Ingen av oss er særlig kjent i byen, så vi brukte dagen på å rusle. Gøteborg har så mange fine brosteinsbelagte gater, koselige smug og fine fasader. Ved lunsjtider ble vi fristet av alle godsakene i Saluhallen (en slags mathall) og vi bestemte oss for å kjøpe med lunsj og spise i en park. Vi kjøpte oliven, spekeskinke, forskjellige oster og annen plukkemat. Nede ved elven bak mathallen satte vi oss på gresset i sola. Trenger ikke være fancy for å føles fint.

Mathallen hadde et stort utvalg mat og drikke, særlig tapas. Anbefaler en tur ditt om du ikke vil spise lunsj på en stappfull uteservering.

Fredag kveld spiste vi på Gøteborgs kuleste restaurant/bar/utested, som jeg har spist på før. Yaki-da er en sikker vinner. Her har du en rolig, økologisk bistro i fjerde etasje med slitte puter og lavt tak. Stedet serverer fantasifull mat med gode råvarer og digge drinker. Utover kvelden blir restauranten omgjort til en bar, samtidig som det åpner forskjellige dansegulv i etasjene under. Vi endte opp på R&B-rommet, hvor det ble spilt musikk av typen Rihanna, Drake, Lamar, DJ Khaled osv. Helt min smak, med andre ord! Vi shaket til langt på natt og var så slitne på vei hjem at vi jammen måtte ha nattmat også... Skulle gjerne hatt et sånt utested i Oslo, lenge siden jeg har hatt det så gøy på byen.

Lørdag ruslet vi gatelangs og tok det helt med ro før vi tok toget hjem 17.00.

Likes

Comments

Personlig, Jobb

Jeg visste egentlig hva det var jeg savnet med jobben som journalist, men etter en uke tilbake i nyhetsredaksjonen har jeg fått det bekreftet. Jeg savnet adrenalinet og trykket. Jeg savnet høy puls og tanker som "hvordan i all verden skal jeg få til dette?". Jeg savnet følelsen av å få en oppgave som virker uoverkommelig, kombinert med stoltheten i magen når det endelige resultatet faktisk blir bra.

La meg gi deg et eksempel. Klokken ni tirsdag morgen satt jeg med musikken i øra, og hodet langt nede i noen gamle avisklipp jeg leser i forbindelse med en sak. Kaffen var varm, og dagen så vidt begynt. Kort fortalt: Hvilepuls. 

Plutselig står nyhetssjefen over meg. 

- Nordea har kuttet renten, sier hun. 

Siden tankene mine befinner seg i en snøstorm fra 1967, er alt jeg klarer å presse frem et "Hæ?".

- Vi må kaste oss rundt. Avisen trenger oppslag (forsidesak) til i morgen. Noe sånt som: "Rentekrigen". Kan du fikse det?

Kan jeg fikse det? Svarer selvfølgelig: Klart jeg kan. Samtidig som hodet hyler "renter", "fastrentelån" - GUD HJELPE MEG; HVA BETYR DET?

Dagen ble lang. Men det er slike dager som er grunnen til at jeg elsker jobben som journalist. Grunnen til at jeg er journalist. Det å kunne gå "all in" for å lære seg noe man egentlig ikke har peiling på, for så å skrive om det etterpå. Det å snakke med eksperter, og det å kunne stille de åpenbare spørsmålene og de dumme spørsmål (for stol på meg - det blir mange av dem). Og ikke minst det å kunne formidle det man selv har lært, til leserne. For er det en ting jeg har lært i denne jobben, så er det: Forstår du ikke selv det du skriver om, er det ingen andre som vil forstå det heller.

Det finnes mange flere eksempler som dette. Det finnes også eksempler der saken ikke går i boks, for sånt skjer. Det er en del av utfordringen. Og det er utfordringen jeg liker. 

Likes

Comments

Reise, Personlig

Jeg kan ikke tro at det har gått to måneder siden jeg halvt i svime forlot kontorlokalet i Akersgaten med en tanke i hodet: Hva har jeg gjort? Jeg hadde sagt opp en jobb med trygg inntekt og gode fremtidsmuligheter. Fulgt hjertet, selv om fornuften strittet i mot, og sluttet. For hva? To måneder på eventyr og en mindre trygg jobbsituasjon i en bransje preget av oppsigelser og kutt. Galskap, sa noen. Er du sikker på dette? spurte andre.

Ja, jeg var livredd. Virkelig vettskremt. Men samtidig har jeg aldri vært sikrere på en avgjørelse i mitt liv. Magefølelsen sa at jeg hadde valgt det riktige. Og den skal man høre på.

Fra den dagen av, og to måneder frem i tid, hadde jeg karantene. En slags påtvungen pause, om du vil. Jeg skal innrømme at jeg syntes det var litt tullete i starten. Samtidig som jeg forsto. For det meste tenkte jeg ikke på prinsippene. I stedet bekymret jeg meg for min egen situasjon. Hvordan skulle jeg klare meg økonomisk? Hva skulle jeg ta meg til? Kom jeg til å kjede meg?

La meg si det sånn: Jeg har ikke kjedet meg. I stedet har jeg reist, møtt mennesker fra hele verden og studert et nytt språk. Hvorfor? Fordi jeg kunne. Fordi jeg ville.

Da jeg innså at to måneder var gått, at jeg måtte pakke kofferten og reise hjem fra Berlin, var det nesten så jeg ba om to måneder til. Pausen jeg trodde skulle bli uutholdelig lang, var plutselig blitt for kort. Det har fått meg til å tenke. Og som overskriften sier mener jeg virkelig at alle burde ta seg en karantene i blant. En pause fra det nære og det vanlige. Et pust i bakken for å bli kjent med deg selv, og hva som er viktig for deg, på nytt. For det er lett å glemme når ballen begynner å rulle og ting skjer fort. Det skjedde med meg.

De siste to månedene står igjen som de beste, mest lærerike og givende jeg kan huske. Jeg har funnet en livsglød, en motivasjon og en energi som jeg bare kunne drømme om for en stund siden. Alt føles plutselig lekende lett. Nå gleder jeg meg bare til å begynne å jobbe igjen, Til å kalle meg journalist (selv om jeg egentlig aldri sluttet). Og til å følge drømmen jeg alltid hadde. Som selv om jeg hadde glemt den, ikke hadde glemt meg.

Likes

Comments

Berlin 2016, Reise

Nå skal jeg fortelle om en komisk kveld på byen som beskriver hvordan utelivet i Berlin kan være.

Vi har vært ganske mye ute de siste ukene. Prøvd oss på forskjellige områder, og drukket på alt fra fancy cocktailbarer til undergrunnsklubber. Det var derimot et sted vi ikke hadde prøvd enda, men som vi var blitt fortalt at vi ikke kunne forlate Berlin uten å oppleve.

Derfor satte vi kursen mot Berghain på lørdag. En av Europas, ja kanskje verdens, mest kjente klubber. Beryktet for sine ville fester, dunkende elektromusikk og skremmende dørvakter.

Vi fikk dessverre bare oppleve sistnevnte.

Historien begynner slik. Vi ankom Berghain i tretiden. Ingen går ut før det. Berghain er oppe fra fredag kveld til mandag morgen. Er du av den ivrige typen, kan du feste i mer enn 48 timer. Det første jeg tenkte da vi ankom klubben, som ligger i en gammel fabrikk og ser ut som en festning (se over), var at køen var for lang. Dette gidder vi ikke, tenkte jeg, før jeg oppdaget min roomie hoppende av glede ved siden av meg. Køen var kortere enn forventet, jublet han. Mellom 30 til 45 minutter, kanskje. Jeg stirret vantro på ham. 45 minutter i kø? For en godt vant London-jente, som pleier å smette forbi køen sammen med venninnegjengen og en promotør, hørtes det latterlig ut. Likevel stilte jeg meg pent opp.

Vi ble sluset gjennom et køsystem som minner om sikkerhetskontrollen på Gardemoen. Eller det du må gjennom om du skal ta den mest populære karusellen på Tusenfryd. Som kuer i en flokk tråkket vi oss gjennom en labyrint av stålgjerder frem mot en dør milevis unna. Hvorfor velger folk å stå slik å fryse frivillig? Trust me, det lurte jeg på også.

Da vi til slutt skimtet døren og jeg så vakten for første gang var det like før jeg skrek. Jeg klarte heldigvis å bite det i meg, men mannen foran meg kunne gitt en hver mareritt. Han var på størrelse med Harry Potters venn Gygrid og hadde et ansikt som sjørøverne fra Pirates of the Caribbean. Og da tenker jeg IKKE på Johnny Depp. Mannen fremfor meg hadde et spindelvev tatovert over det ene øyet, dype arr i pannen og utallige ringer i både nese og ører. Han sto bredbent med hendene plantet i siden. Her var det han som bestemte.

Dørvakten. Vokteren av den hellige festningen bak ham.

Jeg tviler ikke på at han og de andre dørvaktene i Berlin tar jobben sin seriøst. Litt for seriøst kanskje. Det finnes nemlig ingen logikk rundt dette med hvem som kommer inn, og hvem som blir sent hjem. I stedet minner systemet om en pekelek for barn. Du vet den der man hytter finger mot de objektene i bildeboka som man liker best.

Den jakken likte jeg ikke. Du kommer ikke inn i kveld.

Ring i nesa. Kult. Stig på da vel.

Og sånn fortsetter det.

Vi kom ikke inn. Gudene vet hvorfor. Jeg holdt pusten da spindelvevmannen satte øynene i meg. Det varte ikke lenge. Kanskje så han at jeg var utlending. Eller at jeg ikke er en hipster, selv om hadde lagd den typiske dotten-på-hodet-sveisen for anledningen. Alt jeg vet er at det ikke funket. Noe var galt med meg og de andre jeg var sammen med. Derfor ble vi forvist fra borgen med stygge blikk og en pekefinger.

Konklusjon? Det er ikke kult å bruke en lørdagskveld på å stå i kø. Men ellers smiler livet

Likes

Comments

Berlin 2016, Reise

Nå er det litt over en uke siden jeg kom til Berlin. Litt over en uke siden jeg begynte å lære tysk og bega meg ut på eventyr i en ny by.Dette er fem ting denne uken har lært meg:

1. Det er utrolig givende å lære språk, men også ekstremt frustrerende. Når jeg ser sammenhenger, gjenkjenner setninger og ord på butikken eller knekker en ”språkkode” bobler det inni meg. Samtidig blir jeg noen ganger så sint at jeg vil kaste tyskboken gjennom klasserommet. Spesielt vanskelig er det å lære grammatikk. Akkusativ, vet du for eksempel hva det er? Nettopp. Altså må man først hente frem gamle norskkunnskaper, for så å oversette og modifisere de norske reglene til tysk. For alle som kjenner det tyske språket: Ukens hodebry er bruk av artiklene ”der”, ”das” og ”die”. Detfinnes nemlig ingen regler for når du skal bruke hvilke. Derfor: Det må pugges.

2. Berlinere er mer reserverte enn londonerne, virker det som. Folk holder seg til sitt, går stillere i dørene og ser heller ned enn opp. Nå tenker jeg på dem du møter i det offentlige rom. På trikken og t-banen er det ingen som prater sammen, spør hvordan sidemannen har det eller utveksler et høflig hei.

3. Berlin er en enorm by. Jeg trodde London var stort. Det er det også, men Berlin virker større. Kanskje fordi man hele tiden snakker om øst og vest. Om skillet mellom de to sidene som fortsatt eksisterer.

4. Den beste måten å møte mennesker du ellers aldri ville ha truffet på, er ved å studerer språk. I klassen min er det 15 elever med 14 forskjellige nasjonaliteter (ironisk nok er vi to fra Norge). Mine beste venner i klassen er fra Israel, Portugal, Russland og Frankrike. Det er spennende. Jeg har aldri kjent noen fra de landene før. Spesielt hun fra Israel er interessant å snakke med. Hun har et ganske annet syn på Gaza-Israel problematikken enn mange fra vesten. Som Hani sier: ”Det er en håndfull mennesker som skapte den konflikten og som sørger for at den vedvarer. Vi andre, vi unge fra Israel og Gaza, ønsker bare å leve i fred med hverandre. Gå på stranden, feste i helgene og leve normale liv. Slik som du”. Til sommeren har hun invitert meg på strandfest i Tel Aviv. Kanskje jeg drar?

5. Sist men ikke minst – Berlin har lært meg å like sushi. Det er jeg evig takknemlig for. Hvordan har jeg klart å leve uten?

Likes

Comments

Berlin 2016, Restaurant-tips, Reise

Jeg har aldri spist sushi før og likt det, så litt komisk er det at min første restaurantanbefaling på bloggen er av en Sushi-restaurant. En venn av meg insisterte på å ta meg med hitt da jeg fortalte at jeg ikke spiser sushi. Han var overbevist om at hvis jeg spiste her, ville det revolusjonere måten jeg ser på denne populære matretten på. Jammen fikk han rett også.

Pris: Billig! vi bestilte alt for mye mat (som du kan se fra bildet) og betalte rundt 300 kroner til sammen. Drinkene koster 4,50 og vin+øl rundt 3,50. Se menyen her

Atmosfære: Lunt og intimt med tente lys og mørk innredning. Typisk asiatisk med observante servitører og rolig musikk.

Sted: Ligger midt i Kreuzberg, omgitt av andre restauranter og barer. Oranienstr 191, Berlin 10999. Ta undergrunden til Kottbusser Tor.

Terningkast: 6 (men husk at jeg ikke har så mye sushi-erfaring og sammenligne med, hehe.

Likes

Comments

Berlin 2016, Reise

Det fasinerer meg hvor mye i livet som kan forandres på, hvis man bare vil. Etter å ha skrevet forrige innlegg bestemte jeg meg for å ordne opp i situasjonen min. Jeg er ikke i Berlin for å ha det kjipt. Eller for å bruke tid på mennesker som ikke gjør meg glad.

Det var på tide å brette opp armene.

Det viktigste var å finne et nytt sted å bo. Svaret ble Airbnb. Jeg oppdaget at mange av leilighetene der er priset høyt. En natt koster rundt 3-400 kroner. Ganget med en måned ble summene svimlende. Det var da tanken slo meg. Hvor mange av disse leilighetene fylles opp i februar? Kanskje bookes noen netter av væroptimistiske turister, men hvilke utleier vil ikke heller ha en fast sum for å huse noen i en måned? Det var verdt forsøket. Og tror du ikke jeg fikk napp? Opptil flere. Men den som fanget interessen min var denne:

Horger: ”Jeg leier ikke ut rommet i leiligheten ofte, men fikk vondt da jeg leste om situasjonen du er i. Kan vi møtes til lunsj? Har vi god kjemi, ser jeg ikke bort i fra at du kan flytte inn her”.

Litt smånervøs møtte jeg Horger til lunsj. En høy, henslengt 36 årig berliner med kraftige briller, skinnjakke og kortklipt hår. Maten smakte fortreffelig og stemningen var likeså. Har du kjent følelsen av å øyeblikkelig stole på en person? Sånn var det med Horger. Kjæreste har han også. Så det blir ikke noe stress med det.

Room mates? Ja, takk.

Et døgn etter at vi møttes ligger jeg på en dobbeltseng i leiligheten hans. Rosetter snirkler seg langs taket to meter over meg. Våger jeg å stikke føttene ut fra dyna og ned på det kalde parkettgulvet, knirker det. Nitti kvadratmeter med sjel, sjarm og historie. Perfekt. Området utenfor døren heter Kreuzberg. Det er Berlins hippeste, får jeg høre. Litt som Grünerløkka i Oslo, bare større og bedre. Lydene av utesteder, restauranter og barer fyller gatene mens dunsten av indisk krydder blander seg med den fra gatebodene som tilbyr overstekte bratwurst.

Før jeg krasjet på sengen her, delte jeg og Horger et par gjenglemte øl fra festen forrige helg. Vi pratet om krig, fred og offentlig transport mens jeg lagde kylling og salat. Det kom aldri en kommentar om at kjøkkenet ikke kan brukes. I stedet fikk jeg høre at jeg bare må føle meg som hjemme. Vil du bruke nespresso-maskinen? Feel free!

Og det er akkurat det jeg gjør. Føler meg hjemme.

Lykke er når man møter åpenhjertige og varme mennesker i en kald, ensom situasjon. Når man blir påminnet om at det finnes venner i alle verdens hjørner. For det gjør det.

Litt bilder fra de første dagene.

1+3: Fra rom 203 på Goethe Institute. Mitt klasserom og mine morsomme, sprøe og kreative medelever. Mer om dem senere.

Nest siste bilde er av Hani, min israelske venninne. Hun fortjener et eget innlegg. Så det kommer.

Også er det Kaffee Mitten. Om man kan kalle noe et stamsted etter to dager, vil jeg si at dette er vårt. Her gjør vi lekser, spiser og drikker kaffe før skolen.

Likes

Comments