Header

... Når du klager over hvor lei du er av å gå i trapper, men så neste dag velger du å dra hit:


Swayambhu ligger på en topp, med god oversikt over hele Kathmandu-dalen. Stedet er hellig først og fremst for buddhister, men også hinduister. På toppen finner du selvfølgelig en diger stupa. Legenden skal ha det til at Manjushri (en bodhisattva) hevet denne høyden som stupaen står på. Mens han var der, lot han håret sitt gro, og fikk masse hodelus... Disse lusene ble transformert til aper. Den dag i dag bor det en god del aper rundt tempelet, og disse blir regnet som hellige. Swayambhunath blir derfor også kalt Monkey Temple.

Swayambhu er en av de størte turistattraksjoene i Kathmandu. Man må gå opp 365 trappetrinn for å komme til toppen.


↑ Her kaster man mynter og forsøker å treffe oppi den lille krukken. Mitt ønske for kastet var å bli rik. Og jeg traff! Så nå er det bare å vente på å håve inn.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Som dere sikkert har skjønt, så har jeg tatt meg litt tid til å lære om religion på denne reisen. Jeg har lenge vært interessert i Tibet og tibetansk buddhisme (også kalt Vajrayana), men har ikke hatt mulighet til å oppleve dette på nært hold før nå. Så da de to amerikanerne jeg møtte på torsdag spurte om jeg ville bli med å besøke enda en Lama, så takket jeg selvfølgelig ja! :)

Denne gangen dro vi til Pharping, en liten by på utsiden av Kathmandu. Det tar bare en time ca å kjøre dit, så dette ble bare en kort halvdagstur, i motsetning til turen vi hadde på torsdag... Pharping var uansett et utrolig vakkert sted, så jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å se det også, før jeg drar. Men nå er det nok - jeg har bare en uke igjen, så den siste tiden skal jeg bare bruke på siste innspurt til feltarbeidet mitt!


↑ Usikker på hvorfor alle disse gompaene, templene og meditasjons-stedene må befinne seg så sinnsykt høyt oppe i fjellskrenten / der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Jeg er så lei av trappegåing nå!

↑ Bønnehjul

↑ Lama Saraswati, som vi besøkte i dag. Hun ga meg faktisk et tibetansk navn: Pema Yudron, som betyr "Lotus of Turquoise Light." Så fra nå av kommer jeg naturligvis til å insistere på at alle kaller meg det.😜
Én detalj ingen hadde forberedt meg på, var at hun plutselig dro frem en saks for å klippe av en tust av håret mitt, som skulle være en slags offergave. :( Heldigvis tok hun såpass lite at jeg tror ikke det synes. Hahaha


Akkurat nå er jeg ganske stressa for at jeg skal rekke å fullføre alle intervjuene jeg trenger. Jeg har også 3 turist-ting jeg MÅ rekke å gjøre før jeg drar, haha! Ønsk meg lykke til✌


Likes

Comments


I disse mystiske skogene befant altså jeg meg i går. Jeg takket ja til å bli med og besøke en veldig høyt respektert Lama som Aksel kjenner, sammen med ham og to amerikanere.

Denne Lama'en bor da i en Gompa (dgon pa: "remote place"), langt inne i skogen i de Nepalske fjellene. Og jeg skal si dere det var avsidesliggende. Vi kjørte i ca. 5 timer hver vei!!! Pluss at det tok en halvtimes tid å gå fra der veien slutter og inn til Gompaen.

En Gompa er et slags hellig, lite buddhistisk tempel eller hus. Hensikten med en Gompa er gjerne ikke bare tilbedelse, men også undervisning og å bedrive meditasjon og være i retreat for å oppnå opplysning.

Gompaen vi besøkte så mest ut som et hus, og hadde et par stupaer i nærheten.


↑ Hvis du ser nøye på dette bildet så ser du Gompaen inne i skogen.

↑ Den halvtimeslange gåturen bestod av slike bratte trapper (er sykt støl i dag) og var omringet av bønneflagg.

↑ Endelig nådde vi porten...

↑ Og dette er hovedhuset! Her har altså denne Lamaen bodd i over 40 år.
Han er i 90-årene i dag, men overraskende sprek.

Jeg har ikke bilder av selve Lamaen, da stemningen ikke helt tillot å dra fram kameraet. Det var uansett et veldig spennende møte, og Aksel, som snakker tibetansk, var oversetter. Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å bli med på denne turen; selvom jeg ikke er religiøs så elsker jeg å lære om religion, og jeg følte at jeg lærte masse nytt om tibetansk buddhisme. Dessuten synes jeg det er veldig spennende å møte og lære om mennesker som har levd et helt annerledes liv enn meg selv.

↑ Dette er sønnen til Lamaen. Utfra det jeg ble fortalt levde han i retreat i kjelleren på Gompaen, uten å gå ut, i 25 år. 25 år!!! Det er nesten hele livet mitt.


Jeg vil også påstå at den evig lange bilturen var noe av det som gjorde reisen minneverdig. Altså, de veiene er helt SINNSYKE. Krappe svinger, smale veier, stup på siden av veien som ikke akkurat er sikret. Gjørme og hull. Geiter og bøfler. Og selvfølgelig digre lastebiler og busser i motkommende retning... Jeg følte som om jeg satt i en 5 timer lang ber-og-dalbane (det navnet er så passende i dette tilfellet, når jeg tenker meg om), og er støl i magemusklene i dag av å spenne meg for å unngå å bli slengt til høyre og venstre i hver sving.

Og utsikten var helt ubeskrivelig vakker. Jeg prøvde å ta noen bilder ut gjennom bilvinduet, men de kan såklart ikke rettferdiggjøre hvor fint det var.



Er litt stolt av at jeg klarte hele denne turen, med sine 10 timer i bil og 1 time gåing i bratte trapper, etter å ha vært typ sengeliggende syk i flere dager. Da jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg trodde jeg skulle kollapse. Og i dag er jeg så støl av jeg legit holdt på å tryne da jeg skulle reise meg fra toalettet. Ikke lett! Men så verdt det, spesielt med tanke på at jeg ikke får sett noe særlig mer av landskapet i Nepal mens jeg er her, bare byliv i Kathmandudalen. Snakkes!


Likes

Comments

Jeg satt lenge og prøvde å komme på en god overskrift til dette innlegget. Til slutt ga jeg opp.

I det siste føler jeg at jeg har fått gjort veldig lite. Opplevd lite, fått jobbet lite. Jeg har vært mye syk, noe som er uvanlig for meg når jeg reiser. Jeg har sittet en del på rommet, for kvalm til å bevege meg. Sett på Game of Thrones (såklart, har ikke meldt meg ut av samfunnet heller).

Anyways, slik blir det ikke interessant blogg av. Derfor tenkte jeg å bare laste opp en HEL HAUG bilder som ikke har passet helt inn i tidligere innlegg. Dette tok selvfølgelig en million milliard år, hvilket sier noe om hvor mye jeg kjeder meg.


↑ Et av de gamle palassene i Nepal. VISSTE DU AT???: Under en fest på det ene palasset i Kathmandu (ikke det samme som på bildet) i 2001, ble hele den nepalske kongefamilien massakrert. Ti mennesker døde, inkludert kongen og dronningen. Kronprinsen fikk skylden, og det ble sagt at han både var full og høy på hasj. Dette ble bekreftet av to øyenvitner, men det finnes flere konspirasjonsteorier. En av de vanligste er at det var kongens bror som sto bak mordene; faktisk vil jeg gå så langt som at dette er allment akseptert som fakta, iallefall blant de jeg har snakket med. Jeg skal ikke påstå at jeg har noen som helst anelse om hva som skjedde den kvelden, men jeg synes det var påfallende merkelig at det står i den offisielle rapporten at kronprinsen tok selvmord etter å ha drept hele familien sin - ved å skyte seg selv seks ganger i ryggen og én gang i sin venstre hånd...

↑ Midt i Trafikken, Nepal edition.

↑ Det nepalske flagget

↑ Her sitter jeg på rommet mitt og glor. :) :) :)

↑ Altså SJEKK størrelsen på denne oksen, som bare tusler fritt rundt i gatene. Da jeg tok dette bildet, løp det forressten en mann bort til meg og fektet med armene og ropte at jeg "ikke hadde lov til å ta bilde av denne oksen," fordi den var "Lord Shiva reincarnated." Jeg skvatt selvfølgelig tilbake av den aggressive energien og generelt fordi en fremmed psyko sto og skrek til meg, og da fikk han latterkrampe fordi jeg var en "dum turist som trodde på noe sånt." Hyggelig :) :) :)

↑ Ikke fullt så skremmende som oksen på bildet overfor😍😍😍

↑ Jeg skulle ønske jeg visste hva som foregår på dette bildet, hva slags seremoni det er. Det vet jeg desverre ikke. Manzita prøvde å forklare det for meg, men alt jeg fikk ut av det er at det har noe med bryllup å gjøre. (Rød er gjerne brullypsfargen for kvinner, så akkurat det var ikke så vanskelig å gjette)

↑ Ser han her nesten hver dag, og synes han er ganske creepy.

Protip hvis du vil virke respektfull når du reiser: ikke si det høyt hvis du synes guddommene til de du møter er creepy. Det er ikke så populært.

↑ Her står kvinnene i kø for å tilbe Shiva. Dette gjør de til ære for ektemennene sine, og med håp om det godt ekteskap. (Jeg har skrevet mer om denne helligdagen i et tidligere innlegg)

↑ Btw... Hvor mange menn tror dere gjør det samme for sine koner?
Nei - det går ikke an! (leses i Pocahontas dub-stemme)

↑ Passe blid da😂

↑ Jeg elsker all denne håndmalte buddhistiske kunsten som finnes her. Jeg MÅ kjøpe meg et sånt bilde før jeg drar, men problemet er at jeg ikke aner hva de er verdt, og da blir det så vanskelig å prute. Vil jo hverken betale for mye eller fornærme noen ved å foreslå en altfor lav pris...


Hvordan står det til med DEG? :) 


Likes

Comments


Boudhanath er en diger stupa, som utgjør hjertet av det buddhistiske samfunnet i Kathmandu. Jeg har sett bilder av Boudha før, men da jeg besøkte stedet i går ble jeg overrasket over hvor stort det var. Dette er en av de største stupaene i Nepal.

Jeg møtte norske Aksel, eller Sangye Dorje, som er Lama og har bodd i Nepal i mange år. Han tok seg tid til å lære meg litt om buddhisme og meditasjon, og viste meg rundt på området. Veldig snilt å ta en noob under vingene på den måten, haha, og jeg lærte naturligvis mye mer om stedet på den måten enn om jeg skulle trasket rundt der på egenhånd!


↑ Helt normalt, bare ei litta demon.

Jeg digget atmosfæren i Boudha-området, og som dere ser var det et veldig fotogent sted! Hvis jeg har tid en dag, vil jeg gjerne gå rundt stupaen 108 ganger.

Da jeg kom tilbake til gjestehuset på kvelden, fikk jeg middag av Pradeep. Han er newar, og newarenes kultur og religion er gjerne preget av en sammenfletting av buddhisme og hinduisme. På spørsmålet om hvorvidt han var hinduist eller buddhist, fikk jeg svaret "I don't know, fifty / fifty!" Jeg fikk også vite at han helst ville blitt monk, men måtte gi opp den drømmen og gifte seg for to år siden, på grunn av "family pressure." Den er kjip!


Likes

Comments


I dag (som brått ble i går, fordi det tok en evighet å laste opp bilder, så jeg fikk ikke lagt ut dette innlegget som planlagt) fikk jeg endelig besøkt kunstutstillingen om trafficking som jeg nevnte tidligere. I Nepal er 15 000 jenter offer for trafficking hvert år, og antallet har økt med 40 % etter jordskjelvet i 2015. Menneskehandel er virkelig noe av det jævligste verden har å by på. Her er litt bakgrunnsinfo tatt fra deres facebookside :


"Sita is 15 years old, displaced and vulnerable. She is from a small village in Nepal that was not only devastated by the 2015 earthquake but also targeted by human traffickers who supplies a network of brothels across South Asia. Hers is a story like many young girls and women who become victims of trafficking to feed large markets of sex trade in the region. It is estimated that 15,000 Nepali girls are victims of sex trafficking each year.

Debbie is also a 15-year-old, who wakes up at 5:00 a.m. to begin working the streets of Oakland. By 5:30, she is turning tricks or meeting Johns through the Internet. She works until 2:30 a.m. the next morning. Debbie is one of tens of thousands of young American girls and boys who have been abducted or lured into sex slavery.

According to the Federal Bureau of Investigation, more than 100,000 children are sold for sex in the United States each year. They range in age from 9 years to 19; the average age of child sex workers in Oakland, California is 12 years. Human sex trafficking has become the fastest growing business of organized crime and the third-largest criminal enterprise in the world.

Stories like those of Sita and Debbie are told in “The True Stories Project” exhibition as a means to create awareness and impair the abuse. This form of exploitation and abuse continues, partially, because it remains veiled. By exposing it to the light of public awareness, such abuse can be seen as the vicious and ugly thing that it is. Only by bringing gender based objectification, mythology and exploitation to the surface and out of the shadows can we facilitate its demise."



↑ Noe jeg ikke var klar over før jeg dro på denne utstillingen, er at heksetro fortsatt lever i beste velgående noen steder i Nepal. De som blir beskylt for å være hekser er gjerne fattige enker fra lave kaster. Disse to bildene er fra en festival hvor det er vanlig å slå og torturere "hekser," for å selv oppnå spirituell helbredelse.


Likes

Comments


Sånn her ser det ut når jeg breier meg ut for å jobbe med feltarbeidet på takterrassen. Det er ingen andre som bruker den til noe annet enn å spise frokost, så her får jeg jobbet i fred - med wifi. Jeg føler meg litt som en liten maskot eller et hotellspøkelse siden jeg er den eneste som bor på gjestehuset over lengre tid, da de andre gjestene er bor her gjerne bare et i par dager.

Bortsett fra besøket mitt i Pashupatinath har det ikke skjedd så veldig mye spennende de siste dagene. Jeg har skrevet en del, gått gjennom intervjuene jeg har gjort til nå for å tilpasse intervjuguiden, og sendt e-mailer. Kjedelig, men definitivt nødvendig. I går møtte jeg faktisk ei annen norsk jente som også er her for å gjøre feltarbeid til sin master. Ganske tilfeldig!

Jeg vil ikke si så mye om hva masteroppgaven min går ut på, annet enn at den handler om hvordan vannsituasjonen i byen påvirker kvinnene her. Har man penger kan man bare kjøpe vann såklart - men for å sette ting i perspektiv så koster en stor flaske med vann ca. 1 norsk krone, og de fleste velger heller å stå i kø i 2-3 timer om dagen for å få vann gratis.

Har forhåpentligvis noe litt mer spennende å melde snart. Snakkes!


Likes

Comments

Ville du besøkt et tempel hvis du visste at luften du pustet inn der, mest sannsynlig innehold røyk og aske fra kremerte mennesker?

I dag dro jeg til Pashupatinath tempel, som jeg egentlig skulle i går. Jeg ble dårlig og måtte utsette - og det er jeg faktisk ganske så fornøyd med i dag. I dag var nemlig den føste mandagen av måneden Sawan (i følge hinduistisk kalender). Hele Sawan er dedikert til guden Shiva, og det er sagt at å tilbe Shiva under denne måneden er 108 ganger mer lykkebringende enn når man tilber ham ellers i året. Kvinner faster og utøver puja (et rituale med en mindre ofring) hver mandag under denne måneden, for å få et lykkelig ekteskap - enten med håp om å finne den perfekte mannen i sitt liv, eller til ære for mannen hun allerede er gift med.

Sawan Somwar (mandag i Sawan-måneden) er derfor viktig og hellig for mange hinduister, og spesielt i Pashupatinath - som er et tempel for nettopp Shiva. Mens solen gikk ned fant fler og fler mennesker veien til tempelet, for å delta på ettermiddagens aarti-seremoni.

Pashupatinath er også stedet hvor hinduister blir kremert. Det var ganske mange kremasjoner akkurat i dag, og flere døde kropper innhyllet i oransje svøper lå spredt over området. Dette har jeg opplevd før, i Varanasi i India, men jeg synes det ga mer inntrykk her - antakelig fordi det var så mange, og flere av de døde ikke hadde ansiktet tildekket. Men for alt jeg vet er dette tilfeldig og helt vanlig også i Varanasi.

Én ting er iallefall sikkert, og det er at ritualene rundt og synet på døden er helt annerledes her enn hjemme i Norge. Her er det ingenting som kan beskrives som sterilt, alt er veldig "in your face" og "hands on". Hundre, kanskje tusenvis, av mennesker sitter og lovsynger Shiva, blandt lik og kremasjonsbål.

Etterhvert som det ble mørkere begynte lyn å flerre opp himmelen, og ga kvelden et enda mer spesielt preg.


I respekt for både de pårørende og de døde ville jeg ikke ta nærbilde av noen av likene, men hvis dere ser nøye på bildet over, er den ene døde personen omringet av folk som tar bilde av ham med hver sin mobil.


Denne mannen er en sadhu, en person som har oppgitt all materiell streben, for å lettere kunne kontrollere alle sine sanser og bli ett med gud. Dette anses som en av veiene til å oppnå nirvana. Mange sadhus tilber Shiva og anser ham som den viktigste (eller eneste) av de hindusitiske gudene. Derfor er mange av dem å finne ved Pashupatinath.

Noen ser på sadhus som ærverdige religiøse menn, andre ser på dem som glorifiserte tiggere. Sadhus kommer gjerne fra lavere kaster, og ber alltid om penger fra turister som vil ta bilde av / med dem (og er ikke sen med å forhandle for å få en best mulig pris). Å posere for turister blir nå ansett som deres "main business". Dette er med på å ødelegge deres rykte som hellige menn, fordi mange synes det motstrider deres mål om å frasi seg alt som er verdslig, inkludert penger.

(Jeg ga forresten også denne fyren penger for å ta bilde av ham og snakke med ham om hvordan det er å være sadhu. Tilsvarende ca. 2 norske kroner, og han virket fornøyd med det. Ikke alle sadhus spør om penger, men jeg møtte ingen som ikke gjorde det. )



Jeg merker at jeg kunne skrevet veldig mye mer om besøket mitt til dette tempelet, men det får isåfall bli en annen gang :) Jeg håper jeg får tid til å dra hit igjen, litt tidligere på dagen så jeg får bedre lys til å ta bilder. Ville du besøkt Pashupatinath dersom du befant deg i Nepal?


Likes

Comments

Det krydde av syklister ute i dag pga en eller annen "charity cycling challenge". Hater når man har planlagt å møte noen på et bestemt sted, også bare:


Lørdag er fridag for alle i Nepal (søndag derimot er en helt vanlig arbeidsdag). I tillegg til at det er lørdag har jeg skjønt at det er noe ekstra spesielt som foregår i dag, da det har vært mye mer aktivitet i templene. Folk brenner røkelse, legger ut offergaver og ber overalt. Jeg fant også en geit med avkappet hode, som skulle ofres og - ADVARSEL - dette innlegget inneholder et par bilder av denne geiten.

Men jeg vet altså desverre ikke nøyaktig hvaslags helligdag det er.

↑ Ser litt skeptiske ut her, men de ville veldig gjerne bli tatt bilde av!

↑ En ung gutt inspiserer den døde geita jeg nevnte tidligere.

↑ Disse mennene var tydelig i festhumør, og spurte om jeg kunne ta bilde av dem mens de poserte med geitehodet. 👍😃

Kompisen deres syntes visst at det var helt innafor å gi meg et klaps på rumpa også. Han gjorde det på en veldig sneaky måte, så første gang det skjedde trodde jeg det var et uhell. Andre gangen skjønte jeg at det ikke var det. Tredje gang han prøvde seg, dæljet jeg til ham med paraplyen min. Da ga han seg, heldigvis.


Ellers har det vært en veldig bra dag jobbmessig, og jeg har fått gjort flere intervjuer. Utover det har jeg ikke så mye mer å melde... I morgen blir en spennende dag da, med besøk til Nepals helligste tempel.

Likes

Comments

I går hadde jeg ikke noe spesielt å gjøre, så jeg bestemte meg for å dra til området Thamel, turistsentrum i Kathmandu-dalen. Thamel er definitivt et sted det er helt ok å dra til alene. Det føltes egentlig litt merkelig - plutselig krydde det av turister og folk som snakket engelsk. Man får inntrykk av at hele Thamel er laget av souvernirbutikker, klemt sammen, oppå hverandre og inn i hverandre. Altså, det bare tyter ut turist-stæsj OVERALT. Alle sjalene er såklart 100% CASHMERE!!!1!!1! (skulle ønske jeg visste hvordan man kvalitetssjekker dette haha). Dessuten var det mange butikker med fjellutstyr til de som skal gå i Himalaya-fjellene, med kjente merker som feks The North Face. Selgerne var sykt pågående, og ikke ville ta nei for et svar. Jeg er glad for at det ikke er sånn i Patan.

Områder som Thamel (som minte meg om blant annet turist-gata Khao San road i Bangkok) har såklart noen positive sider også. Er man lenge på reise så er det alltid greit å av og til finne mat og fasiliterer som er mer lik de man finner hjemme. Thamel hadde også noen utrolig kule cafeer og barer. Lett tilgjengelig alko tiltrekker sikkert også en del turister. En fellesnevner for Khao San og Thamel er at begge startet som skikkelig hippie-områder - personlig synes jeg det definitivt hadde vært kulere hvis det var sånn fortsatt. Når det er sagt får du fortsatt tak i de standard hemp-klærne og det finnes salonger hvor man kan ta dreadlocks overalt :P Men den autentiske hippie-følelsen er borte for lengst.

Jeg hadde selvfølgelig dratt med meg kameraet mitt uten minnekort igjen (...), og denne gangen bestemte jeg meg for å bare kjøpe et ekstra. Dette minnekortet og en iskaffe viste seg å bli det eneste jeg kjøpte på denne turen.

Litt trøtt, haha... Får virkelig ikke sove om dagen, aner ikke hvorfor.
((Har glemt selfiestangen min i Oslo :( Av en eller annen grunn synes jeg ikke det er kleint å ta selfier offentlig, men jeg synes det er dritflaut å spørre random folk jeg ikke kjenner om de kan ta bilde av meg.))

↑ Helt trygt, seff


Likes

Comments