I flere år, har jeg hatt vennskap som går opp og ned. Flere av de som en gang var mine nærmeste, er nå blitt bekjente. De jeg en gang var glad i, vet jeg ikke lenger hvor de er eller hva de gjør. Slik fungerer jo et vennskap, for mennesker vokser fra hverandre. Enten blir de forskjellige, har andre prioriteringer eller velger å etablere og starte et nytt kapittel.

Det som tok meg litt langt tid å innse, noe jeg prøver fremdeles å få inn i hodet mitt:

"De som virkelig vil bli i ditt liv, de finner en måte for å bli".

Med disse ordene tenker jeg... Man trenger ikke nødvendigvis å snakke sammen hver dag, være sammen hver dag, dele sine mørkeste eller dypeste hemmeligheter. De kan være en venn, for å dele tanker, følelser og hverandre med. Til gjengjeld må dette være gjensidig, og man må da være en god lytter for vedkommende.
Jeg prøver fremdeles å innrømme at jeg har mistet noen av de som en gang var mine nærmeste, og at ting ikke vil bli som før igjen.


​- Dagens tanker og følelser ~ 26.07.2017 ~


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Flinke Benedicte har endelig fødet! Og vi fikk endelig møtt lille prinsen. Velkommen skal du være lille venn! Du har absolutt stjålet mitt hjerte. Halv vietnameser og halv norsk er en av mine favoritt blandinger! Derfor er du ekstra spesiell i mine øyner. Du kommer til å ha helt fantastiske foreldre. Blir spennende å se deg vokse, og jeg gleder meg alt! <3

Likes

Comments

I finally Said "Yes" to azn party In Sweden after 4 years of saying "No".

Likes

Comments

.....
For øyeblikket jobber jeg et sted der et slikt arbeidsmiljø ikke skulle ha vært lovlig. Bestiller man kun 1 vare for mye kan man bli mobbet og gjort til latter av andre kollega minst 1 uke etter at varene da er kommet.
Ikke bare for å nevne det, men man kan jobbe 8-9 timer i løpet av en kveld og ikke få spist pga. ingen andre ansatte til stede. Hvordan skal man klare å jobbe slikt?
Jeg har nå jobber her i 3 år, de første 2 årene mine gikk faktisk veldig greit. Nå etter dette siste året her, merker jeg at jeg ikke takler det noe mer. 
Ikke for å nevne at jeg er på leting etter ny jobb, men jeg takler bokstaveligtalt ikke dagligleder noe lenger. Ikke bare lyver hun til sjefen slikt at vi får kjeft. Men hun innrømmer ikke dersom hun gjør noe feil heller. Ikke bare 1 gang, men flere ganger har jeg fått skylden for noe hun ikke innrømmer at hun har gjort feil. 
Det jeg ikke skjønner og det jeg ikke takler er.... vi lever nå i 2016, ​HVEM ER DET SOM IKKE GJØR NOE FEIL?​ Hvorfor ikke bare innrømme dette og move on? At man både skal lyve til andre og seg selv ødelgger ikke bare oss andre. De ødelegger dem selv. 

Nå har jeg fått mye av frustrasjonen min ut. More to come, for akkurat nå tok jeg meg 5 minutter pause for å poste ut et innlegg slikt at det ikke skal gå utover mine kunder i løpet av dagen. 
Ønsker dere en riktig god 2.påskedag videre! 


Likes

Comments