Untold Stories

Helt siden barneskolen har jeg elsket å skrive. Jeg husker  til og med at jeg fikk en egen ekstra skrivebok til mine mange historier,fordi grammatikk boka  alltid var full av skriblerier.

Skrivingen reddet meg gjennom vanskelige ungdomsår, jeg pleide alt det som var vondt og vanskelig, med å dykke ned i en skrivebok. Slik overlevde jeg! Slik fant jeg ro og mot til å fortsette.

Jeg har mange ganger tenkt at, nå! nå skal jeg skrive den boka ! sette av tid til å gjøre det jeg liker best, lukte,fløle skrive, vise meg selv at, jeg,jeg gir ikke opp. 

Til nå har jeg blitt så skremt av tanken at jeg aldri har turt å skrive noe som andre har fått lese. Og jeg har skrevet mye,skuffe opp og ned fulle av historier, karakterer og drømmer. 

Jeg er vist blitt tøffere,for jeg føler meg trygg,er ikke lengre redd for hva andre mener, kanskje måtte jeg bare "leve" litt for å vite at jeg tåler motstand. Nå er jeg klar til å dele fra mitt univers.

Så fra nå,får det som ligger i skuffen bare ligge der.

Jeg starter med blanke ark.

Bli gjerne med meg på reisen, for jeg,jeg skal følge drømmen.

Jeg skal skrive bok !

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Distraction

Overraskende ofte får jeg spørsmålet om hvem jeg er.

Som om det finnes et ord i hele verden som beskriver akkurat meg,

som får deg til å forstå med den største selvfølge hvem jeg er.


Jeg grøsser.


For hva er det egentlig folk er ute etter? HVEM ER DU?


HVEM JEG ER?

- Har lyst å svare jeg vet ikke.


Eller : Mener du hva jeg jobber med?


For kjære deg, viss du mener å spørre om hva jeg jobber med, så må du faktisk gjøre det. Og dersom du hadde spurt meg om det i går. Da ville jeg svart deg at jeg VAR student.

Men det opphørte jeg nok å være i det sekundet jeg leverte bacheloroppgaven min.

I dag, i dag er jeg ikke student, jeg har ikke en jobb jeg går til og hvilken tittel jeg vil bære i fremtiden,det vet jeg ikke.

men jeg er vel noen i dag og?

HVEM ER JEG ?

Jeg er Mor, jepp

Mor



Er det så interessant da?

informasjon som ikke forteller deg mer enn at kroppen min har grodd folk.

To stykker, faktisk.

Så fascinerende som det kan bli, men det gir ingen klarhet i hvem jeg er. For jeg er jo ikke bare Mor. Bare Student, Bare Kone

Kan det være slik at det egentlig er ”hvilken tittel har du” folk lurer på når de spør hvem du er? ”

For

Hvem jeg er, det er da ytterst personlig, er det ikke?

Et spørsmål umulig å besvare med så få ord at jeg tenker at det er et fornuftig spørre om når man skal smaltalke.

Kanskje dersom en har et hav av tid og en genuin interesse av andres liv.

Men la oss være ærlige, vi bryr oss jo aller mest om oss selv.


Men er du Spessielt interessert så er jeg nok kanskje en sammensetning, hvordan jeg blir oppfattet vil høyst sannsynlig variere, og komme an på hvem du spør.


HVEM ER DU?

- Det kommer an på!


Viss du spør tilfeldige i nabolaget er jeg nok hun som går tur i pysjbuksa før klokka 8 søndagsmorgen og helt tydelig tok på seg en caps i stedet for å gre håret.


Spør du barna mine er jeg hun med puppen, klemmen, fanget og favnen.


Spør du mannen min er jeg hun med alle ideene og prosjektene som står opp før sola, hun som får noia av sofasitting noen dager, men som også elsker, og blir elsket.


Spør du han som alltid løper forbi meg, er jeg hun som løper sakte.


Spør du han jeg alltid løper forbi, er jeg hun som løper raskt.


Spør du frisøren min, er jeg hun med mye hår.


Spør du venninnen min er jeg hun som alltid ler


Spør du broren min er jeg hun som er så streng


Spør du på kiosken, er jeg hun som kjøper sjokolade


Spør du på polet, er jeg hun de ser så sjeldent


Spør du postmannen er jeg hun med alle pakkene


MEN SPØR DU MEG, DA SPØR JEG DEG :

Skal vi ikke finne noe annet å snakke om ?


Likes

Comments