Dagene på barnskolen, ungdomskolen og videregående er over. I over et år nå har jeg vært i det som kalles voksenlivet. Voksenlivet, høgskolelivet og pendlerlivet. Den gode trygge hverdagen med alle vennene rundt seg hver dag er over. Hverdagen hvor læreren sier konkret hva som skal gjøres, skoledagen er morsom og fritiden er ledig er for lengst forbi. Nå sitter jeg her, to uker før eksamen. Det er mandag og jeg har fri men allikevel sitter jeg våken kl. 0700 for eksamensnervene er på plass og søvnen er borte. Når jeg søkte høgskolen i Oslo var jeg klar over at det ville bli tungt men jeg trudde aldri kampen skulle bli så hard som dette. Pensumet er for stort, det er for mye på engang, og ingen som forteller deg hva du skal lese på. Jeg sitter med pensum foran meg på over 700 sider og aner ikke hvor jeg skal starte. Jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg lenger. Jeg trenger en pause

Jeg vil så gjerne ha en dag fri, uten å tenke på høgskolen. Men det går ikke. Igår var jeg og typen på kino og skulle ha en avslappende dag. Jeg tok meg selv i å ta med pensum og lese i små ledige stunder, under kinoen gikk jeg gjennom temaer i hodet. Eksamen ligger å presser uansett, tårene sitter ofte lett og jeg er helt utslitt.


Det nærmer seg mørkere tider og jeg merker allerede at pendlingen blir tyngre. Jeg hater å måtte planlegge dagen min etter buss og tog, legge inn mulige forsinkelser og tider med kø. Jeg hater å bruke 3-4 timer av dagen min på buss eller tog. Jeg savner bilen, samkjøringa og friheten. Ikke løpinga etter forelesning ned på Nationaltheatret, sette seg andpusten ned på toget, løpe til bussen og sitte på en stappa buss hele veien hjem.

Jeg har alltid vært jenta som har likt å studere. Ferier har vært for lange og skolen har vært et trygt sted for meg. Nå er jeg blitt til jenta som ønsker seg 8-16 jobb. Jeg vil ikke studere mer, jeg vil bli ferdig, jeg vil jobbe, ha en stabil hverdag og ingen eksamener. Jeg vil ha tilbake hverdagen min og folka rundt meg. Jeg vil ha vekk klumpen i halsen, jeg vil kunne klare å sove igjen. Jeg vil ha tilbake smilet og matlysten. Jeg vil ha tilbake hæljene uten skole. Jeg vil ha tilbake tryggheten.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

For en lykkerus jeg lever i. Etter å ha vært i en berg og dalbane de siste ukene har jeg endelig landa ordentlig med beina på jorda og smilet er på plass. Hverdagen er tilbake og livet smiler. Jeg føler meg så utrolig bortskjemt om dagen. Bortskjemt med alle de fine menneskene jeg rundt meg om dagen. Helga har gått til sene kvelder, lange netter og mye morro og kos. Jeg har spilt min første fotballkamp, vært på jentekveld og skrudd bil. Jeg har smil hele helga og kost meg masse. Det har skjedd ufattelig mye, det har blitt lite søvn. men det har vært verdt det. Morran idag ble tung og jeg var stup trøtt, men jeg var det med et smil om munnen.

Nå har jeg endelig fått på meg joggebuksa og satt på serie. Mamma har reist til Kiel så idag har jeg lekt husmor og laget mat til pappa. Det ble koteletter! Jeg var overraskende flink gitt og ble alt for mett.

Denne uka er den siste uka mi i praksis på NAV Skedsmo. Merker det skal bli litt rart og ikke se folka hver dag lenger, men merker også at jeg gleder meg til å komme tilbake på høgskole og smale gjengen der igjen! Savner faktisk hovedstaden veldig. på mandag skal kullet samles etter forelesning og ta noen pils på Fyrhuset. Elsker virkelig studentlivet! Samholdet og stemninga er helt fantastisk og oslo er en så fantastisk fin by! Gleder meg til å få tilbake hverdagen i Oslo nå, spesielt nå som varmen kommer og ferien nærmer seg.

​//Bjornstad 

Likes

Comments

Da var helga over ogen ny uke er i gang. I helga fikk jeg endelig tid til å lande litt på gjorda,koble ut og ta et lite pusterom. Det har noen stressende uker med mye å gjøre.Oppgaver skal leveres inn og praksisen skal gjennomføres. Hodepinen har værtder så å si hver dag og jeg har sovet flere timer etter jobb for å komme meggjennom dagen. Tidsklemma har vært tilstede og stresset har vært høyt. Men ihelga kunne jeg glemme alt av skolen og praksis og bare fokusere på alt annet.Har for så vidt vært opptatt fra morgen til kveld. Vært hjemme rundt 03 hvernatt, men jeg har møtt mange ny folk og kost meg masse. Og det har vært ensinnsykt deilig helg rett og slett. Fikk også avsluttet helgen med min kjærenevø på 8 mnd. Bedre blir det ikke!

Nå er mandagenkommet og den slo meg midt i trynet. Kan ikke huske sist jeg var så trøtt ommorran. Trodde nesten ikke at jeg skulle komme meg opp. Jeg fikk flytta beinamotvillig opp mot bussen. Tror det nesten går på automatikk nå. Beina bareflytter seg automatisk opp til bussen, jeg siger ned på ett sete og sovner.Våkner i det vi kjører inn på lillestrøm bussterminal. Der flytter beina segbare automatisk av bussen og bort til jobben/praksis. Tidligere flyttet dem segautomatisk til toge og opp til skolen. Noen ganger husker jeg nesten ikke hvordan jeg kom megtil by'n. Det er blitt en rein automatikk i hverdagen min. Det bare skjer på enmåte og jeg enser ikke alltid hva som skjer før jeg er kommet meg til høgskoleneller inn på jobb/praksis. Men sånn går no dagan og jeg kommer meg gjennomdet.


Søndagen tok jeg meg faktisk tid til å ordne meg ordentlig å. Det er ikke så ofte det skjer nå om dagen egentlig. Må virkelig begynne å bli flinkere til det. Men nå får jeg komme meg tilbake til jobb. Er vel noen folk der ute som trenger sine ytelser og penger på konto! huff, gleder meg allerede til hælj

//Bjørnstad

Likes

Comments

Ny uke, nye muligheter
Da var mandagen kommet, vekkerklokka var igjen på og jeg måtte dra meg opp for å rekke bussen. Helga har vært utrolig avslappende og deilig. Fredagen gikk til å være i rettsak faktisk. Var vitne for en hendelse som skjedde i russetiden. Litt skummelt, men gikk overraskende bra. Etter møtet i retten dro jeg for å være litt med min lille nevø. Elsker å tilbringe tid med det lille vesenet der. Lørdag og søndag gikk til kino og oppgaveskriving. Trengte virkelig denne helga her uten mye farting og stress.

Nå sitter jeg på jobb/praksis. Skal skrive ferdig oppgava som skal leveres i kveld og litt andre diverse ting. Jobber på NAV Skedsmo så mot slutten av dagen idag skal jeg også ha mine første brukersamtaler helt aleine. Gruer meg litt merker jeg.. Når jeg kommer hjem skal jeg egentlig bare slappe av, gå over oppgava og ta det helt med ro. Det er nok planen ut uka også. Merker det er litt deilig å ha en uke uten så mange planer nå som jeg har hatt denne praksisoppgava hengende over meg så lenge. Men i kveld skal den endelig leveres!

Nå sitter jeg bare å ser frem til fotballtrening og en mulig treningskamp som skal foregå til helga. Spennende! Ellers skal jeg feire min kjære farfar på søndag, noe som tilsier tid med min herlige Nevø. Har også vurdert å stripe håret på søndag, men veldig usikker! Leker med livet! Haha
Men nå får jeg kommer meg tilbake til arbeid. 

Ha en fin dag folkens :)
//Bjørnstad

Likes

Comments

Det å kunne ta på seg den grønne AFSK drakta, knyte hallskoa, dynke henda i klister og gni det inn på ballen etterpå er en ubeskriverlig følelse. Det å stoppe motstandere, løpe opp i forsvar, kaste ball, kræsje i motspillere, falle og reise seg opp igjen gir en følelse som ikke kan beskrives. Det er fantastisk.

Håndball var livet mitt i så mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker det enda. Det å dra på trening to ganger i uka, det å være en del av et lag, være et team, det å reise på kamp i helgene og enten tape eller vinne sammen, det er det som er lykke. I 2011 fikk jeg en skulder og ryggskade. Jeg trodde håndballen var over. I to år klarte jeg å tvinge meg gjennom treninger og kamper. Isposen ble min bestevenn. Det var verdt det. Jeg ville ikke gi opp. Men til slutt måtte jeg. Jeg ga opp, håndball og trening, alt sammen. Jeg måtte bare innse at her kom jeg aldri tilbake. Jeg fulgte fortsatt tett med håndballen, var alltid en del av det selv om jeg selv ikke sto på banen. Den dag i dag er det også over. Håndballen er ute av livet mitt og det har vært tungt.

Som dere ser er det ikke lenger den grønne AFSK drakta som er på. For noen uker siden ble jeg tilbud plass på Flisbyen Damelag i fotball. Jeg fikk meg en god latter for å si det mildt. Jeg som aldri har spilt fotball hadde da ikke noe på en fotballbane å gjøre. Og i tillegg er jeg jo egentlig håndballspiller. Det er der jeg hører hjemme. Men så feil kan man ta gitt. Nå trener jeg fotball og sesongen er snart i gang. Jeg er blitt en del av flisbyen damelag og jeg stortrives! Fotballen har nå faktisk tatt en plass i livet mitt og det er utrolig deilig å være en del av et lag igjen. Det er et så utrolig godt miljø og utrolig god stemning på trening. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette men jeg er blitt en fotballspiller og jeg trives med det! Det er utrolig hvordan ting forandrer seg egentlig. Merker fortsatt det er litt rart å ta på seg knestrømper, leggbeskyttere og fotballsko, men det kommer seg vel etter hvert. Jeg trives og har bestemt meg for at her skal jeg bli. Kroppen stritter litt imot, men det får gå. Jeg skal ikke gi opp igjen.





//MarieBjørnstad


Likes

Comments

Trodde aldri at jeg skulle være den som tenkte den tanken. Spesielt ikke når tankene vandrer ut av bygda. I det siste har jeg tenkt litt på at en del av meg har lyst til å flytte til Oslo. Når jeg starta på studie på HiOA var jeg fast bestemt på at jeg skulle bo hjemme gjennom alle tre årene. Nå er jeg blitt usikker. Det har skjedd så sinsykt mye det siste året og det er så mye som har forandra seg her hjemme. Jeg har jo også etablert et lite liv i Oslo og en del av meg tenker at jeg burde følge det livet. Ikke sitte her hjemme å se tilbake på alle forandringene, alt som glapp gjennom uten at jeg skjønte det selv. Jeg elsker denne bygda av hele mitt hjertet, men ett år vekk akuratt nå kan være noe av det jeg trenger. Få ting litt på avstand og et innblikk i hva jeg vil videre. Det er faktisk litt vondt at jeg tenker tanken men den er der. Det kan jeg ikke nekte for lenger. Den er der og jeg må få den ut.

Oslo har på en måte vært et lite fristed for meg. Der har jeg kunne lagt bygda her hjemme bak meg. Alle bekymringer og tanker har på en måte fått en liten pause. Jeg har alltid vært en jenta som har lengta hjem igjen etter en lang dag i oslo, men nå føler jeg at jeg må gi litt slipp på den jenta. Gi litt slipp på bygda og ta litt tid i hovedstaden. Gjennom hele livet har jeg kun hatt et fristed. Det har vært Røsmkog. Men jeg trenger noe mer nå. En større pause, en ny start, en total forandring. Jeg trenger et år utenom det vanlige. Jeg skal tilbake, jeg skal bo på bygda igjen og fortsette livet her, men et år borte tror jeg er godt for meg nå. Uansett hvor tung og vanskelig det er å ha tanken i hode, så må den nå faktisk ut. Den må luftes med de hjemme, den må undersøkes og mulig prøves. Da kan jeg også få et år nærmere familien og forhåpentligvis mer tid med dem. Kanskje det vil gjøre meg godt. Kanksje det er nettopp dette jeg trenger. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor disse tankene kommer nå, eller hvorfor jeg følte jeg måtte skrive dem ned. Men jeg har vært nede en stund, tankene om alt mulig har strømmet på og jeg tror at bare noen av dem måtte komme ut for at jeg skulle komme meg gjennom dagene. Det skjer mye, og føler dette tok av noen kilo av skulderen mine. Det er en start. Det er en start.


//Jenta som trenger en pause

Likes

Comments

 Jeg er blitt sjuk så senga er blitt min bestevenn i en periode nå, og merker jeg ikke er helt på beina enda. Dagene mens jeg har ligget her i senga har fått meg til å tenke en del. Tanker som valgte jeg riktig? har surra rundt i hodet mitt døgnet rundt. Gjør jeg virkelig det jeg vil her i livet? Er jeg lykkelig?

Jeg valgte å endre hverdagen slik jeg kjente den sommeren 2015. Jeg har altlid hatt trygge rammer rundt meg, har alltid hatt trygge mennesker og mine nærmeste venner i nærheten til en hver tid. Sommeren 2015 dro jeg aleine til høgskolen i Oslo for å studere. Jeg var den eneste i vennegjengen. I starten gikk det jo bra. Jeg så jo alle etter studietiden. Jeg reiste inn til oslo om morgningene og dro hjem til folka så fort jeg var ferdig. Det var jo her hjemme på bygda at livet mitt var. Men etterhvert tok høgskolen mer av min tid og jeg ble mer og mer sliten samtidig som de rundt meg her hjemme også dreiv med sitt. Vi etablerte alle til slutt hvert vårt liv et annet sted også. Noen i ny jobb, lærling, nytt sted og jeg i Oslo. Jeg fikk et miljø i Oslo, jeg fikk venner og godt bekjentskap. Skal man overleve studietiden kan man ikke være aleine, man må ha et miljø rundt seg, men skal jeg kunne overleve hverdagen trengte jeg også mijøet mitt her hjemme. Jeg måtte sjonglere mellom to verdener og jeg måtte til tider prioritere det ene eller det andre. Det kræsja til tider. Jeg ble utslitt og hadde aldri tid til kun meg selv. Nå er det motsatt. Selvom vi alle har kontakt så er det noen jeg sklir mer og mer fra, og dette er jo selvfølgelig livets gang, men det er alikevel tungt. Jeg ser tilbake på alle de gode minnene her hjemme fra sol og sommer. Nå er sola på vei tilbake, det har vært noen fanastiske dager med godt vær, men ingen flere minner fra hjembygda. Fra Oslo får jeg fler og fler. En del av meg trives i Oslo. Jeg kan på en måte reise litt vekk fra alt, legge hverdagen her hjemme bak meg. Men til syvende og sist så vil jeg alltid hjem igjem. Det er her det trygge er.

hverdagen slik jeg kjente den er så utrolig forandra. Nesten ingenting er likt lenger og jeg sitter igjen her og tenker var det verdt det? Jeg er faktisk usikker på om jeg har valgt det riktige. Var jeg virkelig klar for å studere? Jeg er nå ni uker i praksis på NAV og aner helt ærlig ikke hva jeg driver med. Jeg føler meg så liten og ikke klar. Skolen har alltid vært en trygghet for meg. Men HiOA er virkelig ikke likt som Vgs. HiOA er en fantastisk skole men det er en så utrolig stor omveltning og jeg føler meg så utrolig liten. Var jeg virkelig klar for å forandre livet mitt på denne måten? Stå på totalt egne bein og gå en egen vei? Jeg er ei jente på snart 20 år som elsker å være på landet. Jeg skrur gjerne bil, går gjerne tur i skogen og griller, men kan også ta på meg finstasen og ta et glass vin. Jeg er jenta på landet som pluttselig ble jenta i storby'n. Er dette jenta jeg virkelig vil være?

Jeg savner hverdagen slik den var. Jeg savner de trygge rammene jeg hadde rundt meg. Jeg savner det bekymringskløse livet hvor jeg kunnet ha det morro uten å tenke så mye på konsekvenser. Men på en annen side så er jeg blitt ufattelig glad i jentene og livet i Oslo. Døgnet mitt hadde bare ikke nok timer til at jeg klarte å nyte begge deler like godt. Jeg misslykket og mennesker rundt meg sklei vekk. Det er for seint å sitte igjen å angre nå. Det eneste jeg kan gjøre er å virkelig ta vare på de som er igjen og det skal være fokuset mitt fremover. Jeg skal ikke gjøre samme feilen igjen.


//MarieBjørnstad


Likes

Comments

Og et nytt kapittel startes. Har dere noen gang følt at ting går deres vei, alt er perfekt også bare snur det? To ganger på kort tid har livet mitt blitt snudd opp ned. Den herlige hverdagen slik jeg kjente den ble borte. Første gangen var slutten av sommeren i fjor. Hverdagen ble snudd på hodet og jeg lovet meg selv at det ikke skulle skje igjen. Det løfte klarte jeg ikke holde. Denne uken ble ting forandret igjen og den trygge og gode hverdagen er igjen snudd på hode. Min sterkeste støttespiller er ikke lenger min sterkeste støttespiller. Jeg var redd dette skulle skje, men jeg tok sjansen, håpa på det skulle gå den riktige veien. Det endte opp med å gå helt i motsatt retning. Jeg står igjen med tårer i øynene og usikkerheten i hverdagen. Den personen jeg lente meg på og slappet av rundt er ikke den personen lenger. Personen er her enda, og støtter meg, men ikke på samme måte. Jeg har godtatt livet og meg selv rett og slett fordi jeg har hatt fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har vært fornøyd med hvordan ting var, hvordan jeg var. Men jeg ser nå at hverdagen forblir ikke alltid ved det gode. Den forandrer seg. Derfor har jeg valgt å lukke det kapittelet i livet mitt. Ikke se lyst på alt. For det er ikke sånn virkeligheten er.

For rundt 5 år siden fikk jeg skulder/ryggskaden min og jeg la trening på hylla. Det var tungt men jeg har hatt andre ting i livet mitt som har fått meg til å se forbi det. Men slike ting faller bort og nå vil jeg gjøre noe med det. Jeg har godtatt det fordi jeg har hatt alt det andre rundt, men det kapittelet skal nå lukkes. For to dager siden meldte jeg meg inn på Atletica. Det består av 5 treningssentre i Oslo og jeg starta med treninga allerede i dag. Jeg har lenge ikke orka å starte opp igjen, fordi jeg veit jeg sliter i dagene etterpå med smerter. Men sammenlignet med andre ting nå så er det bare en liten bagatell. Jeg skal prøve å presse kroppen forbi det stadiet, trosse skaden, i håp om at det skal bli bedre. Jeg vil ha tilbake den kroppen jeg engang hadde. Føle meg fornøyd med meg selv, og jeg har også savna følelsen man har etter trening. Ved å fokusere på dette kan jeg ta fokuset vekk fra andre ting. Jeg trenger det nå.



 Men ting kan ikke alltid forbli like bra. Ting var vel for godt til å være sant. Men jeg skal komme meg opp igjen. Om ting ikke blir som det var så skal det ihvertfall blir noe lignende. For jeg var lykkelig med hvordan hverdagen min var. Ting begynte endelig å falle på plass. Og selv om jeg må gi opp/ofre noe så skal jeg ikke gi opp alt. Jeg skal være sterk og ikke la vonde ting trekke med ned. Jeg skal komme meg videre, Jeg skal tilbake til den blide jenta jeg var. Selv om ting skjer så skal jeg holde fokuset oppe på skolen og gjøre det bra der, jeg skal trene og komme meg i form igjen og jeg skal holde vise de rundt meg hvor mye jeg setter pris på at jeg har dem. Jeg skal bevege meg inn i en trygg hverdag, ikke ta noen sjanser men jeg skal også leve livet og ha det gøy!




//MarieBjørnstad

  • 31 lesere

Likes

Comments

Har i mange år vært en del av blogg.no. Nå er blogglysten blitt borte og jeg tenker å prøve noe nytt, Kanskje det å bytte plattform hjelper. Jeg kommer nok til å blogge litt begge steder i starten så dere kan også følge meg på: http://bjornstaad.blogg.no/

Jeg er ei 19 år gammal jente fra Bygda, men som studerer i oslo. Dere vil nok få lese en del om hverdagen som student i hovedstaden, men også mye om mine tanker og meninger, og de fantastiske menneskene jeg har rundt meg

  • 30 lesere

Likes

Comments