Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 165 lesere

Likes

Comments

Noe jeg absolutt anbefaler er tegne bøker for voksne! Det er morsomt å drive med og det senker stress nivået :)


Jeg bruker både tusjer og farge blyanter, det gir litt forskjellig utrykk og jeg syntes begge deler er veldig fint!

Her har jeg brukt tusjer

Her har jeg brukt farge blyanter

  • 181 lesere

Likes

Comments

En ting som ofte er altfor viktig for folk i dagens samfunn er å være perfekt i alt de driver med. Jeg hadde en ekstrem trang til å være perfekt og best i alt jeg gjør. Jeg har lenge gått rundt å trodd at jeg må være best for å være bra. Jeg følte meg veldig mislykket når jeg ikke klarte å være best i alt. Det er dessverre nesten umulig å være perfekt i alt man gjør.

Etter en lang periode med denne trangen for å være perfekt har jeg funnet ut at jeg trenger ikke være best eller perfekt i alt. Jeg er meg selv og det er bra nok.

Den trangen man ofte har for å være best og perfekt er som regel ikke veldig positivt. Det er dessverre dette som gjør at man kan slite litt psykisk.

Til alle der ute: DERE ER BRA NOK SOM DERE ER! :)

  • 260 lesere

Likes

Comments

Noe av det jeg syntes har vært det vanskeligste med å få diagnosen bipolar 1 er spørsmålene om det går bra med meg, selvfølgelig går det bra med meg jeg er jo ikke syk nå. Jeg føler og at venner og familie ser på meg anderledes enn de gjorde før jeg ble syk. Jeg har en bipolar lidelse men nå som jeg er frisk og stabil er jeg akkurat som en vanlig 20 år gammel jente. Jeg er ikke en porselensdukke dere må passe på at ikke knuser, jeg kan bli behandlet på samme måte som før uten å bli syk igjen!

Jeg har en usynlig sykdom, jeg må ta medisiner i en periode nå i starten for å holde meg frisk. Det beyr ikke at jeg ikke lenger er den samme som jeg har vært før. Jeg har nok kanskje vokst og blitt litt mer voksen av å ha sykdommen, så jeg har kanskje forandret meg, men det er personligheten min som forandres - det er ikke sykdommen.

Jeg har en bipolar lidelse, men det er ikke sykdommen min som definerer hvem jeg er. Jeg er meg selv, ikke sykdommen min.

Til alle andre der ute som sliter psykisk, uansett om dere har fått en diagnose, er depressiv eller sliter med mani;
IKKE GLEM AT DERE ER DERE SELV - IKKE SYKDOMMEN! 😊

  • 290 lesere

Likes

Comments

Vinteren og høsten er ofte en mental mørketid hvor ganske mange sliter med depresjon og angst. Det er mørkere ute og det blir kaldere, da er det ofte det enkleste å holde seg hjemme. Det er som regel da depresjonen og angsten kommer krypende, når man blir værende hjemme og etterlatt til seg selv og tankene.

Når man først er hjemme tenkte jeg å gi noen tips som jeg syntes hjelper meg når jeg er alene hjemme.

Sånn ser nattbordet mitt ut, og et av de beste tipsene som har hjulpet meg når jeg føler at jeg er på vei nedover er å lese en god bok! Har også hjulpet å se på gode serier eller filmer, ofte når man sliter litt og føler at ting ikke er perfekt er det lettere å lese bøker for eksempel. fordi tankene glir mer over til å konsentrere seg om en historie i stedet for å bare ha katastrofe tanker om seg selv.

Vekkerklokka er og viktig hvertfall for meg som verken studerer eller jobber nå, da kan det ofte bli sånn at man helst vil sove til langt på dag og får lite ut av dagen. Selvom man ikke skal noe spesielt er det ofte enklere å prøve å komme seg opp til delvis normal tid og prøve å få noe ut av dagen!

Når man har det ekstra tungt er det ofte vanskelig å gjøre disse tingene. Når jeg hadde min depresjon i fjor orket jeg ikke lese bøker eller følge med på serier. Det angrer jeg på nå i etterkant, hvis jeg kanskje hadde bare brukt litt tid hver dag på å lese eller følge med på annet en mitt liv og mine katastrofe tanker kunne jeg kanskje ha kommet meg uten bruk av antidepressiva.

En annen ting som har gitt meg en indre ro er å ha gode dufter rundt seg! Har både hatt forskjellige duftlys og nå har jeg denne duften kjøpt på kremmerhuset!

En ting som har vært fryktelig viktig for meg nå i etterkant er å ha orden rundt meg, ha det så ryddig som mulig. Jeg merker med en gang hvis det er rot rundt meg når jeg skal legge meg, da får jeg nemlig ikke sove. Tankekjør er noe som er en ganske vanlig bivirkning når man har en bipolar diagnose og jeg har funnet ut fine måter å komme seg gjennom det når man skal legge seg!

Det som jeg har funnet ut er det absolutt to viktigste tingene er å ha det ryddig på rommet og ha en god duft. Hvis det ikke hjelper fungerer det og med rolig musikk eller å tenke på pusten. Puste helt ned til magen for å roe sinnet og få tankene over på noe annet.

Håper at tipsene hjelper noen der ute, som kanskje sliter med det samme som jeg har gjort.

Likes

Comments

Jeg er heldig som ikke lenger sliter med angst, depresjon og panikk! Men for et år siden var jeg der, og det er mange som sliter med dette og kanskje er alene i jula!

Likes

Comments

For et par uker siden fant jeg et superfint bilde på Dorothea som jeg kjøpte. En fantstisk fin tekst, alle burde tenke sånn på vanskelige dager. Uansett om man er syk eller ikke!

I dag er det 1.desember og bare 23 dager til julaften! Bare det er en motivasjon i seg selv! Er så super glad i å være med familien på julaften med god mat og gaver!

Det er heller ikke lenge til nyttårsaften, nytt år og nye muligheter! 🎉

Likes

Comments

Jeg er psykisk syk, jeg er ikke lenger normal eller som alle andre. Jeg ser normal ut og hvis du ikke kjenner meg virker jeg som enhelt normal 20 åring. Men det er jeg plutselig ikke lenger, jeg har en lidelse som heter Bipolar 1 og jeg kommer sikkert aldri til å bli 100% normal.

For ca. 15 mnd siden(september 2014) var første gang jeg selv forstod at det var noe galt med meg, jeg var omringet av et mørke jeg  håper jeg aldri kommer tilbake til. Absolutt alt jeg likte ble en byrde, omtrent hver morgen før jeg skulle gjøre noe kom kvalmen, angstkvalme. Jeg gruet meg til alt og gråt over hver minste lille bagatell, jeg var paranoid og redd for alt. Bare det å være med venninner eller gjøre normale ting skremte meg, så jeg avlyste de fleste avtaler - ofte rett før. Jeg trudde og sa til meg selv hver morgen at jeg skulle klare å gjøre normale ting, men når jeg faktisk skulle prøve det ble jeg kjempe redd og avlyste i siste liten. Det eneste stedet jeg orket å være var på rommet mitt, i mørket. For der kunne ingen se meg, ingen andre enn meg selv kunne høre hva jeg tenkte og hvor forferdelig jeg hadde det.


Fastlegen min skrev ut antidepressiva til meg, dette skulle tydeligvis hjelpe meg med å bli frisk. Men det eneste pillene gjorde var at jeg ble helt "flat", mistet alt av følelser. Jeg ble ikke lenger lei meg eller kvalm, men ble heller ikke glad. I januar var det tomt for antidepressiva, og jeg var usikker på om det var meningen at jeg bare skulle slutte eller om jeg skulle hente ut flere piller på apoteket. Men fant ut av meg selv at jeg like så godt kunne slutte.


Når jeg sluttet med de var livet perfekt. Jeg ble ikke lei meg for noen ting og jeg følte meg som Super Woman som kunne få til absolutt alt jeg vil, det jeg ikke visste da var at jeg ikke var frisk - jeg hadde fått en ny psykisk lidelse jeg ikke selv visste om, denne gangen mani som ikke ble ordentlig oppdaget før jeg 8 mnd senere ble innlagt på akutt psykiatrisk.


I dag når jeg ser tilbake på perioden fra januar-september er det som å se på livet mitt som en tredje person i en historie eller film. Jeg var jo helt klart ikke meg selv klarer jeg å se nå, det er som å se på en film med forskjellige roller. Alle rollene hadde mitt ansikt og min kropp men rollene gjorde forskjellige ting jeg aldri ville gjort. Jeg brydde meg ikke om noen andre enn meg selv. Skolen og studier hadde jeg ikke tid til, for jeg skulle gjøre så mye annet rart og jeg hadde en trang for å få mye oppmerksomhet.


Jeg fikk mye oppmerksomhet fordi jeg la ut avkledde og barnslige bilder og filmer. Men jeg skjønte ikke da når jeg var syk at all den oppmerksomheten ikke var ment som noe positivt. Jeg ble mobbet og alle ledde av meg bak ryggen min. I august var en av mine beste venner lei av å dra på fest og at alle snakket om meg og mobbet meg for det jeg gjorde. Så hun prøvde å hjelpe meg ved å si at jeg kanskje burde slutte å poste bilder og videoer, jeg som var syk brydde meg selvfølgelig ikke.


Alle som kjenner meg skjønte at det var noe galt og at jeg ikke var meg selv, og jeg trur faktisk mange prøvde å si ifra. Men jeg ble bare forbanna på alle for jeg skjønte ikke selv at jeg var syk og ble irritert over at andre kunne mene det om meg.


I september ble jeg innlagt på akutt psykiatrien og det er jeg evig takknemlig for! Oppholdet der var ikke særlig gøy i starten, fordi jeg ble skjermet og det føltes som om jeg var i et fengsel. I etterkant er jeg glad for at de gjorde dette, for det gjorde meg mye fortere frisk enn jeg kunne blitt uten det. De skjermet meg til å være på rommet mitt og til en liten stue som jeg bare kunne bruke alene. Dette var fordi jeg var veldig ukritisk og blamerende når jeg ble innlagt. Noe som og gjorde at jeg etterhvert ble fratatt muligheten for å være på internett og telefon alene. For å hjelpe meg for å legge ut eller si ting jeg ville angretpå som stabil. Fryktelig glad i dag for at de gjorde det, men på tidspunktet de gjorde det ble jeg forbanna, og følte meg fengslet.


Når jeg hadde blitt mye mer stabil ble jeg flytta til et nytt rom og var ikke lenger skjermet. Nå kunne jeg plutselig være i stua med andre pasienter, spise middag med andre og etter det husker jeg bare positivt fra innleggelsen. De ansatte som jobber på posten var helt fantastiske alle sammen, jeg ble mye fortere frisk og stabil enn det behandleren min hadde antatt jeg skulle bli. Jeg var innlagt på psykiatrien i et par måneder før jeg ble skrevet ut.


Det er tøft å ha en kronisk lidelse uansett om det er psykisk eller fysisk, men jeg har godtatt det. Jeg kommer nok muligens aldri til åvære 100% normal, eller være som alle andre. Men det syntes jeg er helt greit,jeg er meg selv og hvis folk ikke liker meg så er ikke det mitt problem. Mangeunge jenter streber med å bli perfekte; ha en fin kropp, være penest mulig ogvære populær. Dette er ikke lenger viktig for meg, jeg er meg selv og det er bra nok!


Jeg ønsker å være anonym i starten, dette fordi det er veldig mange rundt meg som ikke vet at jeg har vært syk eller har en bipolar lidelse. Håper at bloggen min kanskje kan hjelpe eller inspirere folk som sliter psykisk!


Likes

Comments