Header
  • Facebook
  • Snapchat
  • Youtube
  • Bloglovin
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw

God kveld!

Nå har det gått tre måneder siden jeg ble singel og jeg syns det er godt å benytte denne bloggen litt som terapi i min nye tilværelse. Som tidligere nevnt har tiden gått veldig fort. Semesteret denne høsten har vært det desidert mest krevende i løpet av studiet, og på en måte har det hjulpet meg mye med å ha fokus på andre steder. Mens jeg kråler meg gjennom fremføringer og innleveringer av eksamen, får jeg allikevel sørget litt. Ja, jeg sørger fortsatt selv om jeg ikke vil det innerst inne. Det kommer dager hvor jeg tenker ekstra på det og til og med vil grine, men nå føler jeg at sorgen har endret form. I starten var sørget jeg fordi det var et brudd, nå sørger jeg mer med tanke på hvordan ting har utviklet seg i etterkant, i forhold til akkurat når det ble slutt. Det skal også sies at jeg har kommet til et punkt hvor jeg syns det er greit å gå videre. Det hjelper ikke meg at jeg sitter å tenker "Hvorfor ble det sånn?", når jeg vet at noen spørsmål aldri vil bli besvart. Allikevel tror jeg at det er dette jeg syns er sårt akkurat nå. For min egen del, prøver jeg nå å legge dette bak meg, for å kunne begynne med blanke ark i 2017. Det blir godt med et nytt år, med blanke ark hvor jeg skal fokusere på en ting, og det er å levere bachelor til våren!

Det har jo skjedd litt siden sist jeg blogget! Jeg har blant annet blitt et år eldre! Woohoo! Det vil si at jeg nå er hele 23 år. Jeg har fått feiret med både familie, venner og jeg ble faktisk overrasket to ganger! Nå er det siste innspurt på skolen før vi kan ta en velfortjent juleferie. I dag hadde vi presentasjon i faget bibliotekutvikling, hvor vi skulle presentere et tenkt prosjekt. Ikke nok med det, det skulle presenteres i Pecha Kucha som er en presentasjonsform, hvor du skal ha 15 slides på 20sek hver. Jeg hadde tre slides, så dermed hadde jeg et minutt på å si alt jeg skulle få sagt, noe som gikk veldig fint. På fredag skal jeg levere eksamen i Research - og analytisk referansearbeid, noe jeg gleder meg til. Oppgaven har vært morsom å jobbe med, men det er godt med alt som er unnagjort! Som dere skjønner, så stamper det og går i min nye tilværelse og konklusjonen min så langt er at en kommer seg gjennom det meste! Det viktigste jeg har hatt fokus på denne høsten er å ta en ting av gangen.

Sandra


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

God kveld!

Jeg vet ikke helt hva det er med blogging og torsdager, men jeg syns at dette er en veldig fin dag å blogge på, så kanskje det vil bli fast med et blogginnlegg på denne dagen, hvem vet?.

Det forgie innlegget mitt var rett og slett deprimerende, jeg innser jo det nå. Tiden før jeg skrev det innlegget var preget av mye frustrasjon og det var deilig å få det ut i et innlegg. Noen tegner, noen trener, noen baker, og jeg blogger. Uansett, jeg lover at dette innlegget blir et glad-innlegg. I helgen var jeg hjemme en tur, hvor jeg fikk slappet av ordentlig, jeg fikk lest meg opp på pensum og snakket med både mamma og pappa om hvordan jeg følte det. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har foreldre som vet hva de skal si for at jeg skal kunne komme meg videre, reflektere og ikke gi opp. Den siste uken har også vist meg hvor fort ting kan endre seg, fra det svarteste punktet til pur glede over tanken om at "Dette klarer jeg." På lørdag var jeg på Hamar bibliotek, hvor jeg møtte ei av bibliotekarene som skulle gi meg litt veiledning på oppgaven min. Det ga en ordentlig boost og jeg fikk skrevet ned en hel side med innledning og definisjoner. På mandag dro jeg på veiledning med det jeg hadde utarbeidet i helgen og fikk tommel opp og beskjed om at jeg var på riktig vei. Det var alt som trengstes for at jeg nå føler at jeg er på overflaten igjen, jeg vet at jeg kommer i mål med både den ene og den andre oppgaven og før jeg vet ordet av det så er det juleferie. Fra å føle på angst og frustrasjon, føler jeg nå på spenning og glede over at jeg klarer å balansere skriving på to forskjellige oppgaver. Det føles deilig, og selv om ting ser veldig svart ut i noen perioder, så er livet ganske herlig!.

Likes

Comments

I dag er det tid for frustrasjon. Den frustrasjonen som har bygd seg opp over lengre tid, som er i ferd med å renne over. I dag kommer det uten filter, fordi det trengs.

Jeg er så drittlei. Drittlei av forventninger, både til skole, venner og familie. Når noen spør "Hvordan går det med deg?" og det eneste svaret jeg klarer å få frem er "bra". Det er ikke bra. Jeg er frustrert. På skolen har vi oppgaver til opp under ørene, det føles hvertfall sånn. Når jeg i tillegg ikke kommer meg noe sted med de, blir det enda verre. Det er frustrerende! Jeg føler at jeg ikke er faglig sterk, at jeg ikke er akademisk nok og at jeg ikke skjønner halvparten av stoffet. Jeg er ikke en person som gir opp veldig fort, og jeg prøver virkelig å forstå ting. Det er slitsomt å føle at man må streve for å i det hele tatt henge med. Jeg er drittlei.

Jeg har lyst til å sette meg ned å grine. Skikkelig surve, sånn som barn gjør når de ikke får viljen sin. Men det kan jeg jo ikke. Det er jo bare teit og jeg er jo ikke et barn. Jeg er voksen. Det har blitt skam å være menneskelig. Vi kan ikke gjøre ditt og datt fordi vi tenker at "Ingen andre gjør det". Det er sånn vi føler det. Selv er jeg mest redd for at hvis jeg først tillater meg dette, vil jeg bli dratt så langt ned, at jeg ikke klarer å komme meg opp igjen. Frustrasjon.

Dette skoleåret er tøffere, det stilles høyere krav. Det visste jeg jo, men jeg var kanskje ikke så forberedt på det. Nå får jeg det slengt rett i ansiktet. Jeg er redd. Redd for å ikke klare å skrive ferdig opgaver til fristene, bestå eksamen og fullføre siste året på en bachelor. Det å måtte føle på en sånn redsel er utmattende og man går med hjertet i halsen og skuldrene litt for høyt, uke etter uke. Allikevel vet jeg at jeg må komme meg gjennom dette året. Jeg må levere oppgaver, eksamner, skrive en bachelor og prestere, gang på gang. Jeg blir kvalm av tanken.

Når man føler seg så nede, går det også utover familie og venner. Jeg har skyvd venner bort, bevisst den siste tiden fordi jeg ikke klarer å balansere alt på en gang. Dette siste året på skolen sluker meg, og hvis jeg tillater meg å bruke tid på andre ting vil jeg miste fokus. Det gir dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet gir frustrasjon og til slutt renner det over.



Likes

Comments

God kveld!

Nå har jeg bodd her i mitt nye lille krypin i en hel måned allerede! Tiden har bare rast avgårde og det føles ut som en evighet siden at det ble slutt, selv om det bare er 2mnd siden. På denne tiden har tankene samlet seg opp og i kveld føler jeg for å få utløp med disse tankene.

Det har ikke vært enkelt å skulle bli alene igjen. I tiden rett etter bruddet, var jeg mye redd fordi jeg tenkte de verste tankene rundt det å skulle være alene. Følelsen av at man blir forlatt, smerten som river i deg og får deg til å føle at du er fordømt alene. Jeg VET at jeg ikke har vært alene i denne prosessen, men når man kommer til stunder hvor man blir alene med tankene sine, så føler man seg veldig veldig ensom. Mine venner har sagt tydlig ifra at "Vi er her for deg, du er ikke alene". Allikevel har jeg ikke klart eller villet snakke med de. Det er faktisk enklere for meg å skrive om det her på denne bloggen. Men det er uansett viktig å sette pris på vennene sine i en sånn situasjon og jeg vet hvor jeg har vennene mine hvis jeg skulle føle for å prate om det. Det har også for meg, vært enklere å forholde seg til bare én person, i stedet for til f.eks 5. Jeg har bare snakket med et fåtall av mine venner, fordi det har vært enklest for meg.

En annen ting som har vært tungt å tenke på er fremtiden. Alle planene jeg hadde lagt for oss, hvor vi skulle reise, hva vi skulle oppleve. Når disse tankene blir revet vekk, tenker man at "Å nei, nå får jeg ikke gjort det" "Hva skal jeg gjøre nå?". På søndag møtte jeg en veninne av meg og vi pratet i to timer om mye forskjellig. Vi kom inn på dette temaet og hun fortalte meg noe hun selv var blitt fortalt en gang. De tankene og planene man hadde lagt blir ikke borte ved et brudd. De blir borte fra å gjøre det med den personen, men de eksisterer jo i full grad. Dette var noe jeg ikke hadde tenkt så mye over, men hun har jo rett. Planene mine, ønskene mine blir ikke borte, de blir bare ikke gjennoomført sammen med Gjermund. Fremtidsplanene mine er mine uansett, og det er viktig! Jeg har allerede laget meg noen nye planer og ønsker for fremtiden og jeg gleder meg til å kunne utfordre meg selv og dra ut på nye eventyr. 

Likes

Comments

Hei!

Det er lørdag, sola skinner og det er en fantastisk høstdag. Når jeg skriver dette sitter jeg på takterassen her jeg nå bor. Dette innlegget skriver jeg for å slippe å snakke om det om og om igjen og det er en enkel måte å få informert om hvordan det går akkurat nå.

For 3-4 uker siden hadde Gjermund og jeg en samtale om fremtiden og hva vi tenkte om den. Jeg har i mitt eget hode lagd fremtidsplaner som jeg ville at vi skulle gjøre sammen. Nå blir det ikke helt sånn. Å snakke om fremtiden ble en helomvending for oss, eller for meg. Det jeg trodde var klart, var ikke så klart allikevel. Det viser seg at Gjermund har litt andre tanker om fremtiden enn det jeg først trodde. Uten å gå noe nærmere inn på dette (for Gjermund sin del) kan jeg si at han gjorde det slutt. Vi har vært sammen i 4 1/2 år og det har vært en veldig fin tid! Vi har opplevd veldig mye fint sammen og lært hverandre og kjenne. Derfor kom det som en liten overraskelse for min del at dette var det han nå ønsket. Det var ikke mye mere jeg kunne gjøre enn å respektere ønskene hans.

Nå er jeg alene igjen. Det var vært tre veldig tøffe uker, med både sorg, sjukdom (jeg lå rett ut i to dager med oppkast og forkjølelse), noe jeg tror var en reaksjon på alt som har skjedd. På torsdag flyttet jeg inn i mitt nye lille krypinn på Hasle og trives allerede. Det er rart å være alene igjen men vi mennesker er veldig flinke til å tilpasse oss nye omgivelser. Jeg har vært usikker på hvordan jeg skal fortelle dette og tenkte først at jeg ikke skulle si noen ting, men da ville dette dukket opp i veldig mange sammenhenger og ikke noe jeg vil snakke om igjen og igjen.

Sandra

Likes

Comments

God kveld!

Jeg var akkurat inne å tittet på Dagbladet og der kom jeg over denne veldig interessante saken. Nemmelig en film, som i USA har 17års aldersgrense, men som barn som er 7år i Svergie kan se. Hva skjer? Jeg skjønner jo litt lite hvorfor den har 17års grense i USA, men jeg skjønner hvertfall ikke hvordan en 7åring kan få se denne filmen! Den inneholder jo masse stygge gloser og ting som er "voldelige" i den forstand at det blir litt voldsomt når man tenker på at barn skal kunne se den. Jeg hadde hvertfall ikke sendt mitt barn for å se denne filmen! Hadde du? 

Sandra

Likes

Comments

God kveld!

Det er kveld og jeg sitter her i leiligheten, alene. Gjermund jobber overtid og skal gjøre det hyppig fremover, hvertfall tre uker. Det er kjipt å bli så mye alene, og det å være samboer forsvinner littegranne. Men det går fint. Vi ser jo hverandre om kvelden før vi sovner. Store deler av dagen bruker jeg på skolen, fra morgen til ettermiddag. Når jeg kommer hjem er det middag og mer lesing. Du kommer inn i en rutine som er god å ha. Om kvelden, sånn som nå, kjenner jeg at også bloggen er god å ha. Det er fint å ha bloggen når jeg ser hvor stor respons jeg får, ved at dere er innom å titter. Her kan jeg få ut tanker og følelser. 

Som for eksempel i dag, da jeg skulle hjem med bussen. Jeg går på bussen og spør "Kan jeg sitte her", hvor personen gir meg et stygt blikk og tar bena til side, så jeg kan sette meg innerst. Det var ganske trangt fordi det var helt fremst i bussen og der er det som regel en "vegg". Derfor spør jeg pent om personen ikke kan flytte seg inn, så jeg slipper å dytte meg inn. Neida, ikke mulig. Et nytt stygt blikk og ingen bevegelse. Så jeg presser meg inn og forbi personen og setter meg, tydelig oppgitt. Så slår tanken meg....håper ikke det blir samme leksa når jeg skal av!. Bussturen går med til å håpe på at personen skal av før meg, noe som selvfølgelig ikke skjer. Når jeg skal av, får jeg en lettere opplevelse. Jeg forbereder meg til å gå av, ved å sette sekken opp på fanget og reise meg, noe denne personen ikke merker. Det må et "Unskyld meg"til for at h*n skal reagere og utrolig nok reiser personen seg og steller seg til siden, så jeg skal komme ut. Jeg ble lettet og positivt overrasket!.

Sandra

Likes

Comments

God morgen!

I går var første skoledag og jeg hadde min første time med introduksjon til webprogrammering! Jeg ble positivt overrasket over at jeg skjønte hva som ble sagt og jeg hadde lest introduksjonen fra pensum på forhånd. Vi har jo lært grunnleggende XML og HTML tidligere i studiet, som er forutsettende for at vi skal kunne henge med nå. Dette semesteret skal vi som har valgt dette faget, lære å programmere sider med PHP, som er ganske likt HTML, bare at det inneholder litt til. Jeg liker dette faget mest fordi det er et praktisk fag hvor man må øve på oppgaver for å forstå, noe jeg liker mye bedre enn å pugge pensum. Vi skal heller ikke ha noen skoleeksamen i dette faget, men en gruppeeksamen hvor vi skal lage en enkel nettside. Jeg gleder meg til fortsettelsen og er veldig glad for at dette er et fag jeg liker!

Likes

Comments

​God morgen!

Her har dere et fint minne som jeg ofte ser tilbake på. Ha en strålende mandag 😊

Sandra

Likes

Comments


God morgen!

I dag vil jeg prøve meg på bloggens første konkurranse for dere lesere! Det er alltid koselig når man kan gi noe tilbake til leserene sine, som en takk for at de leser bloggen din. Jeg hadde ikke forventet en så god start på denne bloggen og jeg vil takke alle som er innom bloggen😊.

Det er takket være dere at bloggen blir oppdatert så ofte og jeg er så takknemmelig for alle og en hver av dere, selv om jeg ikke vet hvem alle av dere er engang. Lesere er en viktig del av en blogg og gir en veldig god kommunikasjon.

Nå har du mulighet til å få et gavekort hos MyTrendyPhone på 100kr. Har du kanskje sett et deksel til mobilen din som du så gjerne skulle hatt? Eller noe annet fint? Jeg vil nå gi deg dette! Og det eneste du trenger å gjøre er to ting: Lik facebooksiden min HER og legge igjen en kommentar om at du vil være med og e-posten din.

Likes

Comments