Header
View tracker
  • Facebook
  • Snapchat
  • Youtube
  • Bloglovin
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw

Så du på team Ingebrigtsen på nrk? Jeg ble så facinert av det programmet. En familie litt utenom det vanlige og de imponerte! Tenk på å ha så mange barn, ikke bare det, men å klare å trene noen av de opp til å bli norges beste friidrettsutøvere. Jeg så det når det gikk på TV, men nå har jeg begynt å se episodene på nytt fordi jeg syns de var så bra.

Et nytt år er jo i gang og hvert år sier jeg til meg selv at jeg må bli flinkere til å trene. Dette året går det litt enklere enn de foregående, og det takket være en app. Appen Runtastic gir deg mulighet til å få oversikt over øvelsene du gjør, legge til venner, se hvordan vennene dine har trent, kalorier og mye mer. En veninne introduserte meg for denne appen i høst og for min del gjør den det enklere å ta på seg treningsklærne. Om jeg ikke trener veldig hardt, så bruker jeg denne appen bare jeg skal gå meg en søndagstur, for mosjon, uansett tempo ser jeg på som trening. I dag hadde jeg satt på klokka til 06.30 for å ta meg en løpetur kl.07.00 men det var visst ikke så enkelt. Jeg har ikke kommet meg inn i ordentlig døgnrutiner ennå. Men det er ingen unskyldning for å ikke trene, så jeg skal ut på løpetur litt senere i dag.

Hva motiverer deg til å trene?

Sandra


Likes

Comments

Dette semesteret skal jeg skrive bachelor. I tillegg skal jeg ha et fag som heter Barn, medier og bibliotek. I dette faget skal vi lære om litteratur og kulturformidling til barn som målgruppe. Jeg tror det blir annerledes og spennende. Det var enkelt for meg å velge bort webfaget etter en høst med lærdom som til tider ikke hang sammen med eksamensoppgaven vår. I stedet prøvde jeg å snu det til noe positivt og tenkte at ved å velge et annet valgfag vil jeg få mer bredde.

Vi skal skrive to oppgaver i dette faget, hvor en skal ha selvvalgt tema. Det er fint å stå så fritt til å velge, men samtidig er det jo veldig mye man kan velge mellom. Jeg var selv først inne på å skrive om noe fra Alf Prøysen, siden jeg er vokst opp med en del fra han. Etterpå ombestemte jeg meg og syns at det ble for stort og litt uklart. Så kom jeg til å tenke på noen andre som jeg også er vokst opp med. Karsten og Petra. De fulgte meg gjennom hele barndommen og var nok noen av mine favoritter, sammen med Albert Åberg, Pippi, Emil, Todd og Kopper m.m. En av bøkene som jeg likte best var "Karsten må på sykehus", den er så slitt og jeg kunne den sikkert utenat. Jeg er vokst opp med bibliotek og god litteratur for barn, noe jeg er veldig takknemmelig for nå. Dermed har valget mitt endt på Karsten og Petra. Problemstillingen min blir nok "Hvordan kan barn kjenne seg igjen i bøkene om Karsten og Petra?", hvor jeg kan skrive om ting som barneperspektivet og om kosedyrene som blir levende. Jeg gleder meg til å skrive denne oppgaven, fordi det finnes mye litteratur om dette. Takk til Karsten og Petra for at dere fulgte meg i barndommen.


Sandra

Likes

Comments

Hei!

I morgen skal jeg ta sprøyte. Hvem gleder seg til noe sånt? Ikke jeg hvertfall. I morgen skal jeg ta første dosen med HPV vaksine. Jeg husker at da jeg var liten var jeg redd for å ta sprøyter. Jeg husker at så lenge jeg satt på venterommet og lekte gikk det bra, men når jeg skulle inn, begynte jeg å grine. Det er heldigvis ikke sånn nå. Jeg kan grue meg, ja, men jeg vet jo at det går bra. Det er jo bare et lite stikk, litt press også er det hele over. Det tar ikke et minutt engang. Altså, for å avklare overskriften så har jeg ikke sprøyteskrekk, men kan være litt hysterisk. En liten tendens til å hause det opp for meg selv, noe som er teit. I morgen skal jeg ta sprøyte og det går jo bra.

Sandra

Likes

Comments

God formiddag!

Jeg skrev et innegg om bøker jeg gjerne ville lese i julen....ja, det gikk ikke helt etter planen. Det ble ikke så mye lesing, men jeg har fått startet! Første boken jeg har lest er "Jeg er ei jævla kommunistkjærring" og nå er det altså på tide med årets første bokanbefaling.

Grunnen til at jeg ønsket meg denne boken, var for å finne ut om hvordan kommunismen styrte livet til folk i Romania og om det bare var elendighet. Selv er jeg litt innprintet med at Romania alltid har vært et land som har slitt og hatt det relativt dårlig. Denne boken ga et annet innblikk, men jeg må ærlig si at jeg ikke ble noe klokere. Det er mange ting ved denne boken jeg syns er veldig snodig og derfor er den verdt en anmeldelse. For det første så får jeg aldri tak i hva hun som er hovedpersonen heter, for det andre syns jeg skrivemåten i boka er veldig rar og for det tredje så sitter jeg fortsatt som et spørsmålstegn - var det bra eller var det dårlig under kommunismen?.

Boken er fortalt av en dame som vokste opp før og under kommunismen og paralelt i boken får vi innblikk i hvordan situasjonen er i nåtid og hennes diskusjoner med blant annet datteren, som ikke kan begripe at moren hadde det bedre under kommunismen. Vi blir kjent med historier fra barndommen og personene som står henne nærmest. Boken var ikke veldig fengende og i starten av noen kapitler måtte jeg stoppe opp og tenke "Er dette fra barndommen eller nåtid??". Det ble bedre utover i boken, heldigvis. Dette er nok en bok som ble skuffende for min del, siden jeg hadde trodd den skulle være noe helt annet, MEN jeg vil absolutt anbefale den, nettopp fordi den var så "uklar" og fikk meg til å stille spørsmål ved en del ting.

Terningkast: 4

Sandra

Likes

Comments

God ettermiddag!

Du er kanskje kommet hjem fra jobb, skole eller hva annet du måtte drive på med i dag. Har du tatt t-banen eller trikken kanskje? Ja, jeg tenkte meg det. I høst fikk jeg hver morgen og hver ettermiddag en liten irritasjon inn i livet mitt som jeg gjerne vil dele. Du står på t-bane stasjonen og venter og der kommer t-banen, nesten presis, som alltid. Man steller seg opp og gjør seg klar for å gå på. Men før dette, så må du åpne døren. For å gjøre det, så må du trykke på den knappen, ja den knappen som åpner døren. Her kommer irritasjonen min. Hvorfor trykker du på den knappen fem til ti ganger? Den åpner seg ikke noe fortere av den grunn! Jeg vet det høres helt teit ut, men jeg får faktisk litt noia av folk som skal se hvor mange ganger de klarer å trykke før døren åpner seg, når det hadde holdt med å trykke en gang. Jeg er veldig bevisst på dette, og trykker ÉN gang på knappen, venter og voila! døren åpner seg akkurat samtidig som den ville gjort selv om du trykker fem ganger. Har du tenkt over dette? Ja, så er det kanskje nå ditt nye nyttårsforsett? 😉

Sandra

Likes

Comments

Ja, så var vi inne i et nytt år! Tenk det. Det var nesten så jeg kunne føle at vi var bikket over på en ny side. Et nytt år, med nye muligheter står for tur. Det er veldig mange muligheter. Eller som Alf Prøysen sier: "Blanke ark med fargestifter til". Som jeg vil bruke fargestifter dette året! Jeg vil klusse rundt meg med alle slags farger, pjonge og poffe rundt meg med opplevelser, oppturer og glede! I dag, i det nye året føler jeg en glede, en glede hvor jeg har sommerfugler i magen! Jeg er så spent på hvordan det nye året vil ufolde seg. Som så mange andre har også jeg, om det kanskje ikke er like mye nyttårsforsetter, hvertfall en del ønsker:

❤ Jeg skal bli ferdig med bachelor i bibliotek - og informasjonsvitenskap

💛Jeg vil dra på mer turer

💙Bli flinkere til å finne på ting med andre mennesker

💚Glede meg over små, fine øyeblikk

Hva ønsker du for det nye året?

Sandra

Likes

Comments

I dag tenker jeg at det er på sin plass med en liten oppsummring av året som er gått. Det blir naturlig nok mest fokus på skoleåret siden denne bloggen ble lagd med tanke på studiet.

Året startet veldig bra og jeg var lykkelig, forelsket og gledet meg til nok et år sammen som kjæreste, samboer, sammen med familie og venner. Litt ut i det nye året måtte jeg ta en konteeksamen, som jeg heldigvis bestod, og krysset fingrene for at dette ikke skulle gjenta seg noe mer i løpet av studiet. I hele mai tilbrake jeg tiden i praksis hos Hamar bibliotek, noe som var spennende og lærerikt. Etter min første praksis i 1.året mistet jeg litt lysten på å jobbe i folkebibliotek, men dette har heldigvis endret seg etter praksis på Hamar. Jeg setter veldig pris på at vi har hatt praksis i løpet av studiet, da jeg vet at en del studier som burde hatt det, ikke har dette. Oppgaven min ble jeg også veldig fornøyd med, noe som gjør at jeg gleder meg til å skrive bachelor til våren. I sommerferien fikk jeg igjen, som i fjor, mulighet til å jobbe hos Stange bibliotek. Der har jeg trivdes, og i år fikk jeg min egen oppgave, nemmelig å vise film hver tirsdag for barn. Jeg har alltid vært veldig glad i barnefilmer, og når ingen andre var ivrig på å sitte sammen med barna å se film, tok jeg muligheten. Vi gjorde litt ekstra disse dagene, lagde saft og popcorn. Barna syns det var stas, jeg syns det var stas og det var godt oppmøte så og si alle tirsdagene på dette arrangementet. Til sommeren strøk jeg på en eksamen, noe jeg ikke syns stemte, derfor sendte jeg inn en klage. Jeg krysset nå fingrene for at jeg skulle karre meg til en E, eller D, men i stedet gikk jeg fra stryk til en C! Ja, du leste riktig, men jeg kunne faktisk ikke tro mine egne øyne der jeg satt. Det var helt vanvittig og min vanlig sprettrunde rundt om i huset ble et faktum. Ja, du skjønner det at jeg blir veldig glad når jeg får gode karakterer, og da må jeg hoppe og sprette litt rundt til jeg innser hva som faktisk har skjedd. Dermed slapp jeg å konte og har dermed, foreløpig bare kontet én eksamen gjennom studiet, noe jeg er veldig fornøyd med.


I august startet et nytt skoleår og det var tid for....*trommevirvel* valgfag! Lenge hadde jeg gledet meg til Webprogrammering, og tenkte at "yes, endelig får jeg noe jeg syns er interessant", men det skulle vise seg å bli noe helt annet, desverre. Jeg har så klart lært en del og fått innblikk i noe nytt, men det ble en skuffelse for min del. Det ble så skuffende, at det har skremt meg vekk fra å velge Webutvikling videre til våren. August var også en måned hvor jeg ble singel etter 4 1/2 år i et forhold med en fantastisk gutt. Er det noe jeg ikke hadde sett for meg dette året, så var det å bli singel igjen. Det føltes urettferdig, rart og samtidig gikk det veldig fort, uten at jeg skal gå noe mer inn på det. I høst har tankene gått mye tilbake til dette og jeg syns at ting som skjedde har vært til dels uklare. På en annen side, det som har skjedd, har skjedd og det er ikke så mye mer jeg får gjort med det, uansett hvor fælt det var akkurat der og da. Høsten har vært en berg- og dalbane, med mye følelser, både gode og vonde, men en ting er sikkert; jeg har ikke gravd med ned i sorgen. Dette er noe jeg er "stolt" over, selv om det kommer en tåre eller to når jeg skriver dette. I en sånn situasjon valgte jeg å se fremover, starte på nytt, selv om også det ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. "Bare jeg kommer meg til nytt bosted, så blir sikkert alt litt lettere". I september flyttet jeg inn i mitt nye krypinn, og det har gått bra, men det har blitt en del sorgstunder. Kjærlighetssorg er rett og slett noe dritt! Det verste er nok at jeg har trodd at jeg kan gå videre, men så har jeg innsett at jeg sitter dønn fast på stedet kjærlighetssorg ennå. Det er ikke annet å gjøre enn å la kroppen få ta seg av dette på egen hånd og ta tiden til hjelp.

Heldigvis har jeg hatt gode venner og familie med kloke ord rundt meg, som har fått meg til å se fremover. Dette har vært godt. I tillegg har det, heldigvis kan man si, vært et travelt semester og det verste hittil i studiet. Alltid vært noe å jobbe med, eksamener her og eksamener der og midt oppi det hele så kunne jeg nesten glemme at jeg var blitt singel. I løpet av høsten har det vært en del sammenkomster av forskjellig slag, noe jeg syns har vært det vanskligste med tanke på at jeg ble singel. Det å skulle være med på ting, alene var ganske tøft, noe jeg ikke hadde forberedt meg så mye på. Det har gått greit, men jeg har gitt dette en del tanker og jobbet meg gjennom det. Det var deilig å komme hjem på juleferie! Den var veldig etterlengtet. Julen har gått med til å slappe av, kose seg og være med familie og venner. I følge meg, selv om jeg har hatt tre uker ferie, så har den gått alt for fort!

Oppsummert, så kan jeg si at det har vært et fint år med noen humper her og der, og det er vel sånn et år skal være? Tusen takk for 2016, så blogges vi igjen i 2017, et år jeg håper skal bli "mitt" år! :)

Gode nyttårsønsker fra bibliotekstudenten.

Sandra

Likes

Comments

I forgie uke oppdaget jeg at jeg hadde fått noen røde, ovale prikker på halsen som klødde litt. Neste dag når jeg hadde dusjet, oppdaget jeg en flekk til som var på undersiden av venstrearmen min. Den var mye større enn de andre, men den klødde ikke. Først tenkte jeg at det kanskje var en reaksjon på noe, eksem eller lopper. Videre tenkte jeg at så lenge jeg ikke har feber eller dårlig allemenntilstand så går dette sikkert over av seg selv. Men vi stusset litt når det snart er gått en uke og det ikke hadde blitt noe færre prikker og det klør. I går var jeg og pappa på legevakta på Hamar, fordi jeg ikke fikk legetime hos vanlig fastlege. Enkelt og greit fordi jeg ikke har fastlege her hjemme lengre,. Vi syns det var litt fælt å skulle kontakte legevakta, men det var greit å få et navn på dette utslettet. Vi kom kjapt inn og kjapt ut. Legen var veldig flink og så med en gang hva det var. "Ja, du har vel en sånn flekk som er større enn de andre et sted?" Det hadde jeg jo på undersiden av overarmen og denne flekken er typisk kjennetegn for dette utslettet. Det jeg har er en reaksjon som antagelig kommer fra et virus. Diagnosen heter Pityriasis Rosea og er helt ufarlig heldigvis, men det kan ta 6-8 uker før det blir borte! Så nå er jeg blitt prikkete og fin i halsregionen til jul og får stadig nye flekker. Hvis du vil vite mer om dette utslettet, kan du lese HER.

Sandra

Likes

Comments

Det er fredag, men det merker jeg ikke fordi det er ferie. Når det er ferie, blir dagene blandet sammen og man mister litt oversikten. Juleferien er godt i gang, og i hele høst har jeg gledet meg. Gledet meg til å kunne lese noe annet enn pensumtekster. Derfor har jeg plukket meg ut noen bøker jeg gjerne vil få lest i julen. Som det Unni Linell fanet jeg er, så sier det seg selv at jeg må lese hennes to nyeste bøker. Jeg er mest spent på å lese den hvor det har blitt byttet hovedperson i Cato Isaksen serien. Har hun klart å holde på den gode skrivemåten? Det tror jeg nok. Til bursdagen min fikk jeg boken "Jeg er ei jævla kommunistkjærring", som handler om Romania og hvordan det har gått med landet, positivt og negativt etter kommuniststyret til Nicolae Ceausescu. Det er interessant å sette seg litt inn i landet man opprinnelig er fra. Også har vi gode Faldbakken da, som jeg også fikk dilla på. Det er mye morsommere å lese en bok når man kan kjenne seg igjen på steder, sånn som på Hamar i Faldbakken-bøkene.

Hvilke bøker vil du lese i julen?

Sandra

Likes

Comments

I går fikk jeg besøk av Markus som kom hjem til oss etter jobb. Vi spiste middag og koste oss før vi dro ut for å knipse noen bilder. Markus var som en liten unge på julaften i går, fordi han skulle hente ut kamera han hadde kjøpt på posten. Det var gøy å se gleden hans over et nytt kamera og jeg vet at han vil kose seg masse med det i tiden fremover. Det var kaldt ute og til slutt bestemte vi oss for å reise hjem til meg for å jobbe litt med bildene i Lightroom. Det var en veldig hyggelig kveld, med mye latter og skravling. Det er også gøy å se at jeg skjønner konseptene med de ulike måtene å ta bilder på, noe som viser at jeg utvikler meg som hobbyfotograf! Morro!

Sandra

Likes

Comments