Jeg kom over denne artikkelen her om dagen, og da kjente jeg at irritasjonsbarometeret mitt ble relativt høyt. Artikkelen handler nemlig om hvilken yrker som har høyest status, noe jeg ser på som ufattelig nedverdigende. Det er ikke rart vi lever i en verden der status er viktig, når man til og med skal rangere hvor viktig jobbene man velger å ha er. 

Jeg jobber selv i bokhandel, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er stolt over at jeg faktisk har en jobb som jeg stortrives i. Skal jeg heller velge å finne meg en jobb jeg kanskje hater, bare fordi den ligger høyere på statuslisten? Er det virkelig slik at man ser ned på de som jobber i butikk? 

I mine øyner er det nemlig slik at for at et samfunn skal gå rundt, så er alle jobber en viktig del i puslespillet. Kan tenke meg at legene og advokatene hadde slitt om de ikke kunne gå innom Rema etter jobb for å handle middag? Og jeg ser for meg det hadde vært utrolig trivelig rundt om i gatene om ingen jobbet som søppeltømmere. 

Det verste jeg hører er folk som sier "åja ja hun jobber bare på kiwi hun" eller "han fikk bare butikkjobb han, har ikke utdannelse til noe annet" og lignende utsagn som jeg hører så alt for ofte. For, det er faktisk de som velger å jobbe i butikk, fordi de trives i det yrket. Og det er mye hardere enn man skulle tro. Etter noen dager med stabling og bæring av varer, sure kunder i kassen, rot som kunder legger fra seg og kunder som ikke klarer å respektere stengetid, kan jeg love deg at de fleste hadde vært sliten. 

Men på tross av alt dette klarer de fleste i butikkyrket likevel å møte deg med et smil, samt ønske deg en god dag videre når du er ferdig å handle. Syns ikke dere at disse menneskene som sørger for at du kan handle mat på bordet, bøker å lese eller klær er like viktig som alle andre med bedre betalte jobber? Vi er alle like mye verdt og burde få samme respekten som leger og advokater. 

Det er ufattelig trist at verden er blitt slik at man skal se ned på andre mennesker på grunn av yrkene man har valgt. Jeg er værtfall stolt over at jeg jobber i butikk, og jeg gjør mitt beste for at mine kunder skal se på min jobb og måten jeg gjør den på på en god måte, selv om enkelte er smållige nok til å se ned på meg på grunn av jobben jeg har valgt på tross av at jeg ikke er student i tillegg. 

Tenk dere litt om neste gang dere er i butikken, kanskje legg på mobilen og svar på spørsmålene du får. Kanskje til og med gi et smil og ønske den ansatte en god dag? :) 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Når man blir mor er det en ting man ikke kommer unna, og det er tips fra alle som allerede har barn, og til og med de som ikke har det men som har meninger om diverse. Jeg blir alltid veldig glad når jeg får tips som kan gjøre meg til en bedre mor for min sønn, og jeg har også lært meg å bruke de tipsene jeg føler er riktig for oss, og luke ut de jeg ikke er enig i.

En ting som ofte kommer opp er er når barnet skal i barnehagen. Det virker nemlig som om det ikke er sosialt akseptert å sende sine barn i barnehagen før de blir ett år. Når jeg sier jeg har søkt min marsbaby inn i barnehage fra slutten av januar, får jeg i de fleste tilfeller kommentarer som "er ikke det alt for tidlig?"og "stakkars liten som blir sendt i barnehagen så tidlig".

Jeg kjenner jeg blir både frustrert og såret over at kommentarene skal være som det. Jeg har ikke på noen som helst måte et ønske om å sende babyen min i barnehagen så tidlig, men det er for meg som for mange andre, det er ikke alltid det er mulig å leve på en inntenkt fordi mor skal være hjemme med babyen. Ja, jeg er klar over at man får kontantstøtte, men 6000 kr i mnd er langt fra en lønn man får på en 100% stilling, og det sier seg derfor selv at det ikke er mulig å leve kun på denne. Det er heller ikke rettferdig at min samboer skal ta seg av alle de store utgiftene fordi jeg ønsker å gå hjemme med min sønn.

For jeg tror ikke på noen som helst måte at barn som blir sendt i barnehagen når de er noen måneder fra ett år lider noen nød. Jeg tror at de koser seg, og at det er måten foreldrene leverer de på som legger grunnsteinen for hvordan de reagerer på å være i barnehagen. Om mor står med tårer i øynene hver gang hun skal levere i barnehagen kan jeg tenke meg at barnet reagerer på dette, da de plukker opp folks følelser.

I mine øyner er man ikke dårligere foreldre fordi man plasserer barna i barnehagen fordi man blir nødt til å jobbe for å få endene til å møtes. Det kommer ikke noe bra ut av at man ikke har penger, det vinner ikke barnet på på noe som helst måte i det lange løp, og de fleste barn koser seg i barnehagen. Selvfølgelig ønsker jeg å holde min sønn hjemme, men når muligheten ikke er sånn har man ikke noe valg, og derfor syns jeg folk kan tenke seg litt om før man kommer med kommentarer om hvor synd det er på barna som må være i barnehagen, det gjør det ikke enklere for meg som mor å måtte ha han der, når dette i hovedsak ikke er noe jeg ønsker. Men jeg er som sagt ikke en dårligere mor av denne grunn, for jeg elsker min sønn like høyt som alle som har barna hjemme til de ikke får kontantstøtte lenger.


Hva er dine meninger om tidlig barnehagestart? ​

Likes

Comments

 




Jeg kjenner jeg blir både trist og veldig forbanna når jeg tenker på hvordan det går med Brann for tiden, og ikke minst når jeg tenker på supporterne. Jeg personlig har troen på at Norling kommer til å gjøre det bra med laget om han får sjansen til å trene videre. Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at om det går dårlig med laget er treneren den som er enklest å skylde på - og bytte ut. Men det er ikke bare treneren som skal "skyldes" på når det går dårlig. Det er også resten av ledelsen, og det er spillerne som er ute på banen og spiller. Om ikke spillerne er god nok hjelper det ikke om man har verdens beste trener, dette er jo enkel logikk som ser ut til å forsvinne fra hodene til mange når det går dårlig. 

Det som gjør meg trist er det at bergensere, som jeg stadig har hørt skryter på seg å være så gode supportere og ha så god fotballkultur, ikke går på stadion når det går dårlig med laget. Skal det virkelig være slik at i Bergen, der har man god fotballkultur og støtter laget bare når vi vinner? Er vi egentlig bare en stor gjeng med medgangssupportere som driter godt i laget om de ikke presterer så godt som vi ønsker? Det kan i aller høyeste grad virke som om det er sånn det ligger an i Bergen for tiden. Selvfølgelig er det noen som stiller opp på hver kamp, som reiser rundt og som virkelig brenner for laget. Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg trodde det var flere enn det det faktisk er som stiller opp for laget når det går dårlig. Det er skammelig, flaut og frustrerende å se på hvor få som stiller når det går dårlig. 

Folk kommer med alle slags dumme unnskyldninger, og en av de mest brukte er at det ikke er morsomt å gå på stadion lenger. Nei, det er ikke gøy å gå på stadion når laget taper, men om man har en lidenskap for fotball og en klubb, så handler det ikke bare om at man skal ha det gøy. Det handler om å støtte laget, og det handler om å backe opp. Det handler om lidenskap, og det handler om mange oppturer og ofte enda flere nedturer som man vil huske i lang tid. Men det er det som gjør fotball til fotball. Det handler om alle de små detaljene og minnene man får med seg. Det handler om menneskene, og om klubben. Det handler om felleskapet og følelser. 

Fotball handler ikke om å gå på stadion når laget vinner. Det handler om å være med i både medgang og motgang, og støtte laget når det virkelig trengs. Man kan ikke si det er mange gode supportere og den 12 mann er der når oppmøtet på stadion ser ut som en adeccokamp. Skam over alle medgangssupportere. Og hurra og respekt til alle de som går på stadion kamp etter kamp, og som  reiser rundt med laget. 

Jeg er spent på hvor mange som plutselig er blodsupportere om Brann kommer seg til cupfinalen. Akkurat her og nå er det ikke mange som fortjener en billett. 

 






Likes

Comments

Hei! 



En ting som har irritert meg over lenger tid er det at uansett hvilken tilbud eller nyheter man får, så er det noen som skal syte og klage over det. Feks Star Tour legger jo ut tilbud hver tirsdag, og ofte til spesielle merkedager også, men også der er det alltid noen som skal klage. Det man tydeligvis ikke klarer å forstå, er det at om folk skal ha tilbud til alle hele tiden, er det lite penger å tjene. 

For å ta et eksempel hadde de et tilbud på Valentinesdag på et blue couples hotell. På disse hotellene er det ikke lov med barn, og derfor er det nokså naturlig at disse tilbudene ikke kommer midt i fellesferien, siden folk som oftest vil tilbringe tid med barna sine da. Men også der kommer klagene, som "ååå hvorfor kan vi ikke få det i fellesferien er ikke lett å reise med barn utenom" og "dere har aaaldri tilbud i fellesferien" Det er så urelevant og irriterende at folk ikke bare kan holde kjeft om de ikke skal benytte seg av tilbudet.

Hver tirsdag ser jeg den samme klagingen også. "Hvorfor har dere aldri tilbud fra *sett inn tilfeldig sted i Norge*. Selvfølgelig har ikke slike selskaper tilbud fra hver eneste flyplass i Norge samtidig, det er jo spredt utover. Det er alltid noen som blir misfornøyd, og de skal selvfølgelig skrike høyest. Jeg er begynt  å svare igjen når jeg ser at folk klager i kommentarfelt. Det som er så utrolig festlig med dette er at det da er JEG som er "irriterende".

Om du ikke er fornøyd med tilbudene som kommer er det bare å ikke benytte seg av de. Verre er det ikke, og det kommer garantert et tilbud som vil passe deg også. Hele landet trenger ikke å høre at du ikke bor i Oslo og derfor ikke kan benytte deg av denne ukens tilbud, noe du antageligvis heller ikke ville gjort om de gikk fra din flyplass med tanke på at hotellene eller datoene eller noe annet garantert hadde vært upassende for deg uansett. Det er andre mennesker som får glede av disse tilbudene som du klager over, og det vil etterhvert komme et tilbud som passer også deg. Om alle tilbudene som kom skulle kommet fra den flyplassen du benytter deg av, hadde det vært mange som ikke fikk tilbud i det hele tatt. Og når det kommer et tilbud fra din flyplass, er det noen andre som må vente på et for seg. Sånn er livet, og man burde være glad for at så mange selskaper og kjeder faktisk har tilbud til sine kunder. 

Og de som klager på det at man ikke får sitte forsidenav hverandre på flyet når man ikke har forhåndsbestilt seter, sånn er livet. Når vi reiste til syden betalte vi ekstra for å få seter forsidenav hverandre. Og hadde du komt å spurt om jeg ville bytte sete fordi du skal sitte med barna dine hadde det vært uaktuelt, enkelt og greit fordi jeg har betalt for å ha det setet, og derfor ikke har interesse av å føye meg for de som velger å satse på at de får plass forsidenav hverandre. Og reiser du med barn, må du forhåndsbestille for å være sikker på at dere får seter sammen! Det er en grunn til at det er en mulighet, og svært få har lyst å sitte med dine barn på flyet fordi du ikke har betalt de ekstra hundrelappene for å få seter sammen.

Star Tour er som sagt bare et eksempel over hvor irriterende folk som klager er, og jeg kan blandt annet nevne at det irriterer meg når jeg er på jobb og forklarer folk at jeg ikke har en ting inne, og de skal bite av meg hodet for det. Det er ikke min feil, og jeg gjør mitt beste for å gjøre deg fornøyd. Det er heller ikke noe å klage over at det regner, selv om jeg ser at det kan være irriterende. 

Og nei - det er ikke sånn at jeg aldri klager over ting som jeg ikke kan gjøre noe med. Men når de samme personene uke etter uke klager i de samme kommentarfeltene får det begerne til å renne litt over hos meg. Man må kunne se litt lenger enn kun seg selv. 

Nei nok syting fra meg, nå skal jeg se noen episoder av Pretty Little Liars før det er sengetid!

- Malin  

Likes

Comments























 

Sitter stadig å ser tilbake på bildene fra den fantastiske turen vi hadde til Lanzarote i begynnelsen av desember. Gud som jeg gleder meg til jeg en gang kan reise tilbake til dette fantastiske stedet. Det var virkelig en tur jeg kommer til å huske for alltid. Min forlovede er virkelig den beste å reise sammen med, og det er så godt å få litt tid sammen uten å måtte tenke på alt annet. 

Likes

Comments



Kanskje vi av og til skal gå i oss selv, og se hvor godt vi faktisk har det. Hvor viktig er egentlig det materalistiske? Er ikke en genser fra Cubus like god som en fra Ralph Lauren? Er vi ikke heldig som har det så godt som vi har det? Mange tusen mennesker gruer seg til jul hvert år. Dette er ikke en nyhet, og det er sånn det alltid kommer til å være. Men så alt for få ofrer de som ikke har så mye en tanke. Det er alt for enkelt å tenke at "dette er ikke mitt problem". Men jeg mener at det er det. Det at noen ikke har nok penger til mat på bordet, en bolig og klær, synes jeg er alle sitt problem. Det handler om å være et medmenneske, og bry seg om de som ikke har det godt. Skal det virkelig være sånn i verdens rikeste land? Skal de eldre sitte på eldrehjemmet og vente en måned på å få dusje fordi de ansatte ikke har tid til å hjelpe de? Skal folk bo på gata fordi de ikke har nok til å få hjelp? Skal rusavhengige gå gjennom abstinensene alene fordi de ikke har vært nykter lenge nok til å få medisiner? Av og til tenker jeg at jeg er flau. Flau over at s¨å mange lider i dette landet. Flau over at så mange ikke får hjelp. Jeg er inggen helgen, jeg er ikke perfekt. Men jeg bryr meg. Jeg gir penger til frelsesarmeen om jeg ser en bøsse, jeg gir klær jeg ikke bruker under juletreet i sentrum slik at noen som ikke har så mye kan få de. Jeg jobber som frivillig for Røde Kors. Jeg kjøper megafon. Jeg smiler til fremmede på gata. Det er så lite som skal til for å gjøre hverdagen til enkeltpersoner så mye bedre. For ofte er det ikke mer enn et smil som skal til. Julen handler i stor grad om kjøpepress nå. Det er ikke rart folk gruer seg. Foreldre som ikke har råd til å kjøpe det barna ønsker, samtidig som de vet at mange i vennegjengen antagelig får gaver til mange tusen kroner. Julen skal ikke handle om gaver. Det skal handle om kjærlighet til hverandre. Jeg jobber selv i butikk, og når folk kommer å kjøper ting til 500 kr som skal være en "liten ekstragave" begynner jeg å undre. Hva koster da hovedgaven? Hvor mange millioner blir brukt i desember måned, på ting som man egentlig ikke har behov for? Hvor mange foreldre sitter med klump i halsen fordi de ikke kan gi barna det de ønsker seg? Og hvor mange er ensom på julaften? Jeg får vondt i magen når jeg tenker på det. På at en høytid som skal være så fin er blitt til et kjøpepress uten like. I fjor fikk jeg weekendtur med standupbilletter av forloveden min til jul. Det er en av de beste julegavene jeg noen gang har fått. En opplevelse jeg kommer til å huske hele livet, og tid sammen med han på en reise der vi kan slappe av sammen og kose oss er noe av det jeg ønsker meg alltid. Det må ikke alltid være materalistisk. Tenk på andre, vær så snill. Gi et smil til noen som ikke venter det, kjøp et megafonblad till 50 kroner. Tenk hvor mye det betyr for denne selgeren. Og ha en god jul. Husk hva som er viktig.

Likes

Comments

Hei! 

Jeg kjenner jeg vil skrive et innlegg om en sak som har opptatt mange bloggere i det siste. Det er også en sak som kommer opp hver eneste høst og vinter - nemlig bruk av ekte pels på klær. En ting jeg virkelig er imponert over er bloggere som Tonje og Sophie som står på for dyrene, og som klarer å nå ut til så mange ved hjelp av bloggene.  For dette er en sak som er så mye viktigere enn restylane og silikon, selv om det kanskje også skrives om dette.

"USA, Canada og Russland tillater bruk av snarer som kan fange pattedyr rundt beina eller halsen.  Dette er strengt forbudt i Norge, fordi det anses som dyreplageri.  Disse landene tillater også bruk at fotsaks, en fangstfelle som klapper sammen rundt beina på dyret og forårsaker grusomme smerter.  Dyr som fanges i snarer eller fotsakser kan bli liggende og lide lenge før fangstmannen avliver dem med en klubbe eller skudd mot hodet.  Disse fangstmetodene foretrekkes fordi de ikke skader pelsen til dyret.  Feller er vilkårlige og dreper ofte andre ville eller tamme dyr enn de er ment til. " (Dyrevernalliansen)

Jeg har prøvd og prøvd, men jeg klarer faktisk ikke å se poenget med at folk skal gå rundt med klær som de med sikkerhet vet at det er dyr som har lidd for at de skal få ha. For flertallet av menneskene som velger å kjøpe disse klærne er klar over hvordan pelsen eller dunen er blitt til akkurat det plagget de bruker mange tusen kroner på å kjøpe seg. Folk vet dyr har lidd for parajumperen de går med. Folk vet det er dyreplageri bak canada goose jakkene. 

Så hva er det da som gjør at man velger å gå med disse klærne? Er det status? Er det virkelig status å gå rundt med pelsen til et dødt dyr rundt halsen? 
Er det fordi det er dyrt? Du finner garantert like dyre jakker der produsenten ikke støtter dyreplageri.

Jeg blir kvalm når jeg ser ekte pels. Det å vite at et dyr faktisk har hatt en pinefull død på grunn av folks dumskap og egoisme er noe jeg ikke klarer å forholde meg til på en god måte. Som oftest velger jeg å holde kjeft, da jeg uansett vet hva jeg får tilbake. Folk som bruker disse jakkene har allerede tenkt over hvilken industri de velger å støtte, og det er ikke noe jeg kan si som kan endre på det faktum at de allerede har kjøpt et klesplagg som er blitt skapt som en del av dyrs lidelser.

Argumentet "men jakken er jo allerede laget, det spiller ingen rolle" er det mest idiotiske jeg hører. Ja, jakken er laget. Og dess flere som kjøper den, dess flere jakker vil det komme på markedet da etterspørselen økes. Om de ikke selger fordi de bruker ekte pels, vil de til slutt innse at det ikke nytter å bruke pels, og gå over til syntetisk. Men så lenge alle kjøper jakkene uansett, har de ikke noe grunn til dette.



Vær så snill. Tenk over hva dere kjøper, og tenk på andre enn dere selv. Om du sier du er glad i dyr er det vanskelig å forstå når du går med et dødt et rundt halsen. For uansett hvordan du vrir og vender på det er du med på å støtte dyreplageri om du kjøper et plagg med ekte pels, og det kan ikke forsvares på noe som helst måte. 

Hva mener du?

Likes

Comments

For en tid tilbake intervjuet jeg Kristian Valen fordi jeg skulle lage et portrettintervju av han. I julenummeret til Studvest, som er avisen jeg jobber i, er dette endelig kommet på trykk. jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet var, og føler jeg har løst mitt første portrettintervju på en god måte. Resultatet kan du lese på denne siden 






For pdf trykk her 


Det jeg egentlig skulle frem til er at jeg i dette intervjuet så en helt annen person enn det jeg trodde Valen var. Det var veldig fint å få se hvordan han egentlig er, og han sa "nå snakker jeg til deg, jeg blir ikke bare intervjuet", og det er noe jeg faktisk tror han gjorde også. Jeg fikk så utrolig mye stoff jeg kunne bruke, og slet med å velge ut hva jeg skulle ha med. Det jeg valgte er valgt på grunn av at jeg følte det ble en sammenhengende og god tekst med mye informasjon og gode historier, noe jeg synes er viktig. 

Det er viktig å tenke på det at kjendiser ikke bare er kjendiser, men bak den fasaden de skaper er de ekte mennesker som har følelser, tanker og meninger akkurat som oss. Kanskje kan de ikke komme med alle når de vil sånn som vi andre gjør, men det betyr ikke at de ikke er der. Det er en side jeg prøvde å fange, samtidig som jeg ville ha med litt av det lille ekstra. 

Dette er en sak jeg er stolt over å ha laget. Jeg har jobbet hardt med den, og jeg er veldig glad for at restulatet ble så bra som det ble.

Hva synes du? 

 

Likes

Comments






En ting som gjør at jeg får vondt i meg er tanken på at det er så mange her i verden som ikke har det bra. Jeg får vondt når jeg tenker på aleneforeldre som sitter igjen hjemme alene når tenåringen har en periode der de er slemme mot de på tross av at de virkelig har gitt ungene sine alt de trenger og ønsker. Den følelsen de nok sitter med når ungene ikke vil snakke med de, og det de sier er kritikk og krasse ord. 

Jeg får vondt av å tenke på alle de eldre som sitter alene. Ensomme, og ikke får det de burde ha rett på fra helsevesenet. Ensomhet er en folkesykdom, og jeg får lyst å gråte når jeg tenker på hvor mange som ikke har noen. Noen som bryr seg, noen som er der hver dag og tar seg av en. Det er vanskelig å miste de man elsker, og eldre mennesker opplever ofte det. 

Jeg får vondt av å tenke på alle narkomane og uteliggere som ikke får hjelp til å komme seg på beina fordi systemet i landet vårt er så firkantet. Vi er verdens rikeste land, men likevel sliter så mange i hverdagen fordi det ikke er tilrettelagt ordninger som kan gjøre at de får det så mye bedre. De fleste har tatt et dårlig valg, og de fortjener å komme ut av elendigheten like mye som andre som gjør andre valg. 

Jeg får vondt av å tenke på alle de som har noen, men som likevel føler seg ensom. 

Jeg får vondt av å tenke på de som prøver så hardt, men ikke når opp. De som virkelig jobber hardt for det de ønsker, men som ser på at folk som er heldigere stilt får mulighetene eller tingene de ønsker seg.  

Jeg får vondt av å se folk som er annereldes. Ikke fordi jeg har noe imot det, men fordi samfunnet har det. Jeg mener alle er like mye verdt, men jeg vet at vi lever i et dømmende samfunn der alle har meninger om hverandre og seg selv. Jeg vet det, jeg har både dømt og blitt dømt selv. 

Jeg får vondt av å tenke på alle som ikke har råd til å kjøpe julegaver til sine nærmeste, fordi den økonomiske situasjonen ikke tilsier det. Jeg får vondt av å tenke på følelsen de har på julaften. 

Jeg får vondt av å tenke på folk som blir urettferdig behandlet, mishandlet og slått. De som må leve med angsten om at det skal skje igjen, og smerten fordi det har skjedd. 

Jeg får vondt av å tenke på at jeg ikke kan gjøre noe med det meste av dette. Jeg feller ofte en tåre av å tenke på disse sakene, og jeg vil så gjerne gjøre noe for å hjelpe noen. 

 

Smil. 

Likes

Comments

(Dette innegget er fra en gammel blogg jeg hadde før - men det betyr mye for meg, derfor vil jeg gi det en ny publisering.) 

I dag tok jeg meg tid til å gå i minibanken for å ta ut penger til en megafonbok. Dette gledet selgeren utrolig, og jeg er virkelig glad for at jeg gjorde det. Jeg vil anbefale alle å gjøre det samme.

Om ikke, så koster det dere ingenting å smile og si ha en fin dag til de. Det er så mange som går rett forbi, og ser ned på selgerene som om de skulle vært dyr. Det koster faktisk ingenting å gi de et smil å ønske de en fin dag. Ingenting. Jeg gjør det alltid, og jeg føler meg som ett litt bedre menneske da, samtidig som jeg gjør dagen litt bedre for noen andre.

Jeg er glad for at det finnes slike tilbud som kan hjelpe folk som sliter. For de som ikke vet det, er megafon et gatemagasin som blir solgt av folk som sliter med rus, og som vil komme seg bort fra problemene. Selgerene får kjøpe bladene for 25 kr stykket, og selger det videre til 50 kr. Dette er for mange den eneste muligheten de har til å tjene ærlige penger, og det er en flott mulighet for de å komme seg tilbake til hverdagen og føle at de gjør noe bra. 
Desverre er det mange som ikke ser på det slik. De ser på menneskene som selger de som skitne folk som ikke er verdt noe. Dette er feil. Menneskene som selger disse bladene prøver å komme seg tilbake til et verdig liv. De prøver å komme seg bort fra problemene. De vil bare bli sett på som like mye verdt som de som kjøper bladene av de.

"Men det som betyr enda mer, er de som stopper å prater litt med oss som står der i kulden. De er virkelig livreddere. De ser oss som mennesker og prater med oss som om vi er verdt like mye som alle andre. Uten dem ville vi vært fortapt. Jeg drømmer om å være en av dem som slipper dette livet i avhengighet, for det tærer og sliter, og ødelegger selvtilliten. Ofte føler jeg meg mindre verdt enn en tomflaske."
Stian, megafonselger.

Jeg synes ikke det er noe problem å smile til de. Mange av disse selgerene har jeg hatt fine og meningsfulle samtaler med, selv om jeg ikke har hatt råd til å kjøpe bladet av de akkurat da. Det er ofte det betyr mer for disse menneskene at noen bryr seg om å snakke med de, enn at noen kjøper bladet. De har et behov for å føle seg likeverdige, og det hjelper de ikke om man trykker de lenger ned i søla med å overse de.

Har dere noen gang tenkt på hva det koster dem å stå der? Hvordan de føler seg når de forsiktig prøver å spørre deg om du vil kjøpe megafon, og nitti prosent av alle går forbi med hevet hode? Hvordan tror du det er å finne motet til å tørre å selge disse bladene dag etter dag, selv om så mange ser ned på deg? Har du sett det på den måten noen gang? Har du tenkt på at det kanskje er vanskelig å prøve å gjøre en ærlig jobb når man blir sett ned på når man gjør den? 
Megafonselgerne er mennesker som gjorde en feil, og som ønsker å rette opp igjen denne feilen. For mange er dette bladsalget eneste sjansen til en skikkelig jobb. Vi gir jo hverandre en annen sjanse? Så, støtt dem også.

Så med dette innlegget som ikke ble så bra skrevet som jeg så for meg, vil jeg bare si at jeg ønsker at dere skal gjøre verden litt bedre, med å slutte å se ned på folk. Det er så alt for mange mennesker i verden som er overlegne og mangler nestekjærlighet. Voks fra det, se på alle som likeverdige, og smil. Det koster deg ingenting. Ønsk de en fin dag, det gleder de mer enn du aner.

Likes

Comments