Alanya, Familie, Hverdag , Oppskrifter, Tyrkisk, Tyrksik mat

Hei alle sammen.

Dagene bare flyr av gårde. Dagene går for det meste til lesing og skriving. Jeg trives veldig godt med det. Mannen min er nok litt lei av at nesen min konstant er nedi en bok. Nå er endelig solen kommet tilbake her etter ukesvis med regn og atter regn. For ikke snakke om lyn og torden som har gått igjennom marg og bein.

Men jeg tenkte at jeg skulle dele en oppskrift med dere i dag også. I dag valgte jeg å bake brød til middagen. Jeg baker ikke tyrkisk brød kjempe ofte men i dag fikk jeg ånden over meg. Og da må jo jeg nesten dele oppskriften med dere.


Tyrkisk Brød.

7 gram tørr gjær.

1ts sukker

1 3/4 kopper varm melk

4 kopper mel.

1ts salt.

2ss olivenolje.


pensles med 1 eggeplomme og 2 ss melk.


Begynn med å blande gjær, sukker og 1/2 kopp varm melk i en liten bolle. Bland det godt sammen til du får en fin masse. Da det er gjort dekker du det til og lar det hvile i 15 minutter.

Deretter sikter du i en større bolle hvetemel og salt. Når det har gått 15 minutter tilsetter du gjærblandingen og 1 og en 1/2 kopp varm melk. Dette elter du godt sammen. Strø bordet med mel og kna den godt i nærmere 10 minutter. Da bør deigen være silkemyk.

Når du mener at deigen er klar finner du fram en bolle, denne pensles med olje. Legg deigen i og hell litt olje over hendene dine som du så drar over deigen. Deretter lar du den stå å heve på et lunt sted i 1 og en 1/2 halv time.

Når den er ferdig hevet til dobbel størrelse trykker du hele deigen flat, slik at alle luft bobler forsvinner. Del deigen i to og form til to boller som du så lar hvile i 15 minutter.

Så er du kommet til den siste prosessen. Du drar ut deigen og legger dem på to papirkledde stekeplater. Brødene må ikke bli for tynne. Så det vil ikke være nødvendig å kjevle dem flat. Når du mener du har fått riktig form på dem så tar du og pensler dem med eggeplomme og melke blandingen. Du kan også bruke hendene til dette. Alt skal brukes opp.

Tilslutt strør du over svarte eller lyse sesam frø.


Stekes på 230 grader i 10 minutter på midterste rille.

Disse brødene er kjempe gode til supper og og til for eksempel Fasulye. Eller en kan servere dem til Ezme og Cacik.

Likes

Comments

Alanya, Familie, Hverdag , Oppskrifter, Tyrkisk, Tyrksik mat

Hei alle mine få men unike lesere. Jeg har virkelig ikke vært helt på bloggingen i det siste. Det er jo flere grunner til det. Som jeg nevnte i sist innlegg så har jeg vært endel syk. Samtidig har jeg måtte prioritere et annet skrive prosjekt som ligger mitt hjerte nært. Jeg håper jeg kan innlemme også dere i dette med tiden. Dermed blir det mindre blogging fra min side. Men siden jeg har fått mye positiv tilbakemelding på oppskrifter så skal jeg prøve å komme det med gjevne mellomrom.

Jeg er tilbake til Tyrkia etter noen uker i Norge. Det er klart det var deilig å komme tilbake til Norge. Jeg kunne ikke tenke meg å feire jul noe annet sted i hele verden. Jeg spiste og spiste og spiste. I vår familie er det pinnekjøtt som står på menyen i julen. Jeg gleder meg til å servere dette til svigerfamilien min i Tyrkia. Jeg hadde med meg to ekstra kofferter med norsk mat som vi har kost oss med disse dagene etter jeg kom tilbake. Mest overrasket over at svigermor elsket brunost. Så hun fikk med seg et ekstra kg av det hjem.

Men nå er hverdagen tilbake her og vi er jo en multikulturell familie som spiser det vi liker best fra begge kulturer. I går var det duket for en ganske så tradisjonell rett fra Tyrkia nemlig Fasulye. Noe så enkelt som bønner. Dette tar litt tid da bønnene må kokes en hel time først. Sikkert mulig å kjøpe ferdig kokte bønner på samme måte som en kan kjøpe Kikerter som er ferdig tilberedt og klare til bruk. Denne oppskriften er stor. Den rekker til en familie på fem i to dager. Så den er bare til å halvere. Men vi liker å lage stor porsjon da den blir rett og slett bedre og bedre.

Fasulye

1 pose bønner..

3.5 liter vann.

3 ss tomatpurre.

1 dl olivenolje (Ekstra virgin.)

3 ts pul biber. (Chili flak.)

4 ts salt.

2 ts pepper.

Fremgangsmåte

Kok først bønnene en time i vann. Hel dette i et dørslag og begynn på sausen til bønnene.

Hel olivenolje i pannen og tilsett tomatpurre. Rør dette godt sammen og tilsett vann. Mengden vann jeg har skrevet opp er ca mål. Mulig du trenger mer, mulig du trenger mindre. Men sausen skal ikke være like tykk som en tomatsuppe. Når du mener selv at du har tilstrekkelig med vann så tilsetter du krydderet. Tilslutt bønnene. Den bør koke i minst 30 minutter men som sagt smaken blir bedre til lengre den står.

Jeg serverer dette enten med ris eller med bulgur. Både risen og bulguren tilbereder jeg på Tyrkisk vis og fremgangsmåten finner du her: http://nouw.com/bergenseridiaspora/ris-kan-vare-mer-enn-bare-ris-27865984

Ikke akkurat et nydelig blogg bilde men det smaker veldig godt. Rimelig er det også. Server det med som nevnt ris og gjerne lyst brød.

Ha en nydelig dag alle sammen.

Likes

Comments

Familie, Hverdag

Hei alle mine fine lesere. Jeg stikker nesen innom bloggen i dag. Jeg har vært endel borte fra den i det siste. De som kjenner meg vet at jeg har vært endel syk de siste årene. Jeg trodde jeg var på bedringens vei men fikk en skikkelig knekk. Dermed var det ikke noe annet å gjøre en å ta det rolig. For en person som liker å jobbe mye å gi masse, er det vanskelig når energi nivået plutselig forsvinner. Jeg kjenner meg selv ikke altid igjen. Lenge hadde jeg et håp om at dette med lavt stoffskifte var forbigående. Men nå er det det tydelig at dette er noe som er kronisk og som jeg må bare lære meg leve med.

2016 har vært et spesielt år for oss. Jeg vil takke for all støtten som vi har fått. Bilder viser at dette har vært et fint år for oss. Men ikke så langt ifra oss lider mennesker. Dette er noe jeg har slitt med hele 2016. Jeg håper så inderlig at vi går inn i et år som ikke kommer til å bli preget av like mye krig, terror og lidelser som dette. Jeg har også et ønske om at ved et under mennesker blir fylt med nestekjærlighet, toleranse og imøtekommenhet.

Jeg håper at 2017 vil bli et bedre år for verden. At ikke vi også det året må skrive svarte kapitler av menneskets historie.

Men i et forsøk på å være litt positiv også. Så ønsker jeg alle lesere, familie gamle og nye venner et skikkelig godt nytt år. Jeg ønsker dere alle det beste.

Så håper jeg at 2017 gir meg energien tilbake og jeg igjen kan dele opplevelser og oppskrifter med dere i 2017.

Dette var tydeligvis de bildene mine som var mest likt på instagram. Deler dem med dere også.

Likes

Comments

Alanya, Familie, Hverdag , Oppskrifter, Tyrkisk

Dere som har leilighet og tilbrakt mye tid i Tyrkia har nok muligens sett store arrangementer utenfor skolene hvor det selges forskjellige mat typer. I dag var tiden kommet for Kermes ved min datter sin skole. Kan vel sammenlignes med endel arrangementer som vi også har på Norske skoler, gjerne rundt jul og ved skoleslutt.

Jeg har jo alltid i Norge prøvd å være litt engasjert når det gjelder aktiviteter ved skolen. Jeg har blant annet arrangert innsamling for TV-aksjonen ved flere anledninger. Det siste arrangementet jeg var med å organisere var skoleavslutningen til eldste datteren min, da hun gikk ut av barneskolen.

Derfor var jeg glad da vi fikk også bidra her. Det er klart de hadde mer bruk for min mann som er kokk enn en norsk historiker med minimale tyrkisk kunnskaper. Men jeg har no hjulpet til med å holde motivasjonen hans oppe. Han begynte som de som følger meg på snapchat så allerede i går ettermiddag med å forberede. Det skulle lages 500 köfter og salat til så dette tok jo sin tid.

Selve Kermes begynte klokken 10.00 ved skolen. Det var mye folk og mye mat der. Litt 17-mai stemning til tider, da det både var lodd salg, hoppeslott og andre aktiviteter for barna. Dette var jo første gang jeg har vørt med på dette. Men de pleier å ha det to ganger i året. Dette er en fin måte for skolen til å samle inn ekstra penger som de kan bruke på barna.

Køfte salget gikk virkelig unna. Det var klassen til Viann som hadde ansvaret for det og de slo rekorden. Ingen andre klasser har noen gang ved denne skolen samlet inn så mye. Det kostet 7 lire per person men jeg mener det var mye mat for pengene.

Jeg ble stapp mett av denne. Jeg syns det var mye mat for 7 Lire.

Det ble også solgt Döner. Syns alltid det er så fascinerende. Men jeg liker best okse Döner når mannen min lager Iskender av den.

Viann elsker Hoppeslott. Her syns jeg de var veldig flink og begrense antall barn inni om gangen. I motsetning til det jeg ofte har opplevd i Norge på 17-mai.

7 trinn samlet inn penger ved å tegne på tatoveringer. Veldig populært blant de eldste barna.

Som dere ser så var det mye folk. her er det klart for å lese op vinnerne av loddsalget. Og utrolig nok var det premie til alle som hadde kjøpt lodd.

Denne gutte gjengen ventet nok spent for å se hvem som vant sykkelen eller nettbrettet.

Det var utrolig god stemning der. Jeg hadde trodd det skulle bli litt mer stressende. Men dette var rett og slett bare koselig.

Jeg spradet jo rundt der i dag med et ganske stort kamera og disse to guttene spurte pent om jeg ikke kunne ta et bilde av dem. Selvfølgelig kunne jeg det.

Jeg kommer til å legge inn oppskrift på Köfte her, men det må vente til i morgen. Da jeg ønsker å legge ut nøyaktige mål. Det er mannen min sin oppskrift og han gjør alt på øyemål så det er ikke bare til å skrive den fort ned.

Det har vært mye jobbing i forkant til dette. men jammen var det koselig. For de som lurer så har jeg fått tillatelse til å publisere disse bildene. Sa har vi i alle fall det på det reine.

Likes

Comments

Alanya, Familie, Jul, Tyrkia

Denne helgen var det flere begivenheter som fikk meg i julemodus. Lørdag var jeg på julebord med de andre fastboende mødrene her nede. Vi var på resturanten Destino. Her ble det sunget julesanger og allsang faktoren var høy. Var ikke julemat men maten var god uansett. Sangeren skal også ha en pluss. Hun var dyktig og tok sang ønsker på stående fot. Selvfølgelig også flere pluss poeng for at hun var bergenser. Ikke minst fikk hun uendelig med stjerner i boken fra meg da det kom fram at også hun hadde bodd lenge i Loddefjord. Blir jo ikke bedre enn det. Det ble en utrolig koselig lørdagskveld.

Søndag var det jo det årlige internasjonale julemarkedet her i Alanya. Vi hadde jo ikke vært med på det før det. Det var utrolig mye folk. Hadde hørt rykter om at at det var lurt å gå tidlig. men vi måtte vente da mellomste jenten har ekstra undervisning i Tyrkisk om helgen. Det var masse spennende boder. Jeg hadde jo håpet på at jeg skulle finne noe julepynt til leiligheten som er helt uten. Jeg feilet totalt i det prosjektet. Så nå gir jeg opp. Blir ikke noe julestemning her i leiligheten. Skulle vi feire julaften her så hadde jeg nok prøvd litt hardere.

Men i dag skal vi kose oss med varm kakao, klementiner og The Grinch. Ellers følger vi med på NRK sin julekalender Snøfall. Jeg var veldig overrasket over at minste gutten likte den så godt. Han sitter klistret til tv skjermen rikker seg ikke før det er ferdig. Jeg trodde det at han muligens var litt for liten for den.

Håper ellers alle har en fredfull adventstid uansett hvor de befinner seg i verden.

Likes

Comments

Alanya, Familie, Tyrkisk

Det er sikkert noen som har merket at det har vært en spørreundersøkelse på forskjellige grupper for nordmenn i Alanya? Jeg håper du har svart. Det har i alle fall jeg gjort. Det finnes jo allerede noen ting vi nordmenn kan delta på som quiz og andre arrangementer i regi av kirken. Men det er endel som har etterlyst noe mer. Noen som gjerne vil være mer aktive, eller som gjerne vil ha flere møte plasser for nye nordmenn her nede. Jeg personlig kunne tenke meg å drive md Yoga. Men vi er alle forskjellige.

Vist vi skal klare å få til noe så må vi vite hva folk vil ha. Ellers blir det veldig vanskelig. Jeg vet også at mange har med seg tenåringer ned store deler av sommeren og gjerne i andre perioder av året. Hva ønsker de? Jeg vet at de har egen facebook gruppe.

Så har du ikke svar enda så svar nå.

For vi vil vel bli bedre enn de er på Gran Canaria, Det syns jeg bør være et mål.

Så følg linken til Steinars blogg og svar på undersøkelsen ASAP.

http://www.steinarjohansen.com/steinars-blogg-2/


Som et bevis på at alle ønsker forskjellige ting her i livet syns jeg dette skiltet ved en restaurant nede i Alanya var festlig.

Likes

Comments

Tyrkisk, Musikk

Jeg spurte jo dere lesere sist uke om dere kunne sende meg tips til låter og artister som dere ønsker at jeg deler med dere. Artister som dere mener at mennesker som ikke er tyrkere eller ikke har noe forhold til Tyrkia også må få høre. Jeg har fått inn en god del. Det har blitt laget en egen spotify liste som dere kan laste ned vist dere vil med alle sangene. Jeg er overrasket over hvor mye pop det er. Det var svært få klassiske artister som ble nevnt.

Men det var en artist som kom opp og det passet bra for han var også planen at jeg skulle skrive om uansett. Når denne artisten skal presenteres må jeg ta dere tilbake til 1970-tallet. 1970-tallet er jo før jeg ble født så artisten jeg skal presentere i dag hadde jeg nok ikke kommet over vist dere ikke hadde tipset meg eller at jeg faktisk er i Tyrkia. For utrolig nok viste jeg hvem denne artisten var.

Jeg gikk i lang tid og små nynnet i tide og utide på en sang jeg hadde hørt på reklamen. Jeg var overbevist om at det var en kvinne som sang, og måtte spørre min bedre halvdel hvem dette var. Han kunne fortelle meg at det var en mann, Artisten hadde hatt en reklame film med akkurat samme låt også på 1980-tallet. Nostalgisk som jeg er så måtte jeg heller dele den reklamen filmen framfor den jeg ser på tv nå.

Dette er altså Zeki Müren han var en stor stjerne i Tyrkia. Han var en artist, låtskriver og skuespiller. Han har som dere hører en veldig spesiell stemme, og for oss som gjerne har gått på tyrkisk kurs så synger han veldig "pen Tyrkisk" Jeg syns i alle fall at det er lettere å forstå han.

I sin samtid opererte han innenfor sjangeren klassisk tyrkisk og samtidsmusikk. Han gav ut sin første plate i 1951 og i 1955 fikk han sin aller første gull plate. Han ble omtalt som "Pasha"(kongelig.) Artister får sjelden benevnelser som dette med mindre de er virkelig er store.

Musikken hans ble i stor skala også utgitt i Hellas og han hadde suksess i flere land blant annet USA, Tyskland og Iran.

Müren var en multikunstner foruten underholdningsbransjen drev han også på med diktning og maling. Foruten om den spesielle stemmen hadde han også en ganske spesiell framtodning. Han bar mye sminke og store smykker.

Han banet altså vei for senere artister som gikk mer åpent ut som homofil og transseksuelle.

​Müren drev med musikk til sin siste dag. Han døde under et show som var til ære for han i 1996, i ettertid har det blitt dannet flere fond i hans navn.

Med en så fantastisk stor artist ville det vært en skam om jeg kun delte en reklame snutt. Så to videoer også denne lørdagen. Neste lørdag er det en ny artist som er tipset fra dere. Men da blir det pop musikk av mye nyere kaliber.

Ønsker alle sammen en fortreffelig adventshelg.

Likes

Comments

Alanya, Hverdag , Oppskrifter, Tyrkisk, Tyrksik mat

Dette er en gryte som jeg ganske tidlig fikk spørsmål om jeg kunne legge ut på bloggen min. Har hatt litt dårlig samvittighet for at det har tatt litt tid. Men jeg pleier å vente med å legge ut oppskrifter til jeg har tatt noen bilder. Syns det er koseligere da.

Ottomansk gryte har jeg fått inntrykk av at ikke er en ensartet rett. Den lages med sesongens råvarer, noe som er ganske vanlig i Tyrkia. Jeg lager den i keramikk gryte og gratinerer den til slutt med ost på toppen. Men en liten titt på internet viser at noen faktisk ikke gratinerer den. (Akkurat nå lager jeg den i vanlig ildfast skål)

Jeg er sikker på at mange tror at jeg får disse oppskriftene av min mann. Det har jeg altså ikke foruten om kylling retten sist uke. Oppskriftene mine er samlet over tid og igjennom kulturmøter jeg har gjort i løpet av livet mitt.

Men denne gryten fant jeg ut at min mann ville laget ganske lik slik som jeg en gang fikk den laget. På mange måter er den jo ganske lik Kylling gryten som jeg la ut. Men jeg føler at retten med det flotte navnet "Ottomansk Gryte" gjerne er en rett vi husker fra menyen fra favoritt restauranten i Tyrkia. Eller vist en har en ekte Tyrkisk restaurant som en besøker i Norge.

Ingredienser:

400 g Storfekjøtt

1-2 Løk

3 Fedd Hvitløk

2 Grønn søt Chili (Cubanelle peper)

3 Tomater ( Uten skall)

8 Champignon

2 ss Smør

4 ss Ekstra virgin olivenolje.

2 ss Oregano

Salt og Pepper.


Toppes med:

Hvitost

Røde chiliflak evt litt Chilipulver

Som dere ser utrolig vanskelig å ta delikate bilder av disse grytene. Det ser liksom ut som en lasagne uansett hva en gjør. Men jeg garanterer at det smaker utrolig godt.


Denne gryten er ikke like stor som den kylling gryten jeg lagde, Så bruke en mindre form her. Har du en keramikk form er det aller best. Jeg er fremdeles uten så det ble en vanlig ildfast form.

Begynn med å smelte smør og olje tilsett løk og hvitløk og stek dette raskt. Når hvitløkslukten siver ut i rommet tilsetter du kjøttet. La det stå slik og små putre i sin egen veske i 15 minutter. Pass på at det ikke brenner seg. ( kan tilsette litt vann her vist du vil, du må nesten bare følge med ) Tilsett så alle ingrediensene utenom krydder og la dette koke videre under lokk i 20 minutter. I motsetning til når du lager denne retten med kylling merker du nok raskt at det ikke blir like mye veske i gryten så her må du eventuelt passe litt på om det skal tilsettes litt vann.

Etter 20 minutter tilsetter du oregano, salt og pepper.

Legger alt i en ildfast form og strør over osten og litt chili på toppen.

Jeg pleier å steke den på 200 grader. Den er ferdig nå den har fått en gylden brun farge på toppen. Ca 15 - 20 minutter.

Akkurat nok til til å lage risen mens den godgjør seg i ovnen. .

Dette lille gullet insisterte på å bli tatt bilde av, slik at alle kunne se at hun hadde mistet sin første tann.

Håper dere likte oppskriften og send meg gjerne tilbakemelding hvordan det gikk, gjerne inne på selve bloggen eller der dere ønsker, Kjekt for andre som vil prøve retten å se både ris og ros på den.

Så da håper jeg alle vet hva søndagsmiddagen blir denne helgen

Afiyet olsun arkadaşlar

Likes

Comments

Alanya, Familie, Hverdag , Tyrkisk, Meninger

I går kunne vi lese i dagbladet at Apollo fjerner Tyrkia som reisemål fra katalogene sine. Turismen har gått ekstremt tilbake og ikke bare fra de skandinaviske landene. En trenger ikke være hjerne kirurg eller professor i internasjonal politikk for å tenke seg til hvorfor færre legger ferien sin til Tyrkia. Det har vært en dårlig år for Tyrkia. Det er bare å vise til flere bombeangrep i Istanbul, terror angrepet på flyplassen i Istanbul og ikke minst kuppet. Men jeg har likevel aldri møtt noen som har følt seg utrygge i Alanya. Det har faktisk aldri skjedd noe i Alanya som tilsier at vi er i noe mer fare her enn andre reisemål som er populære for nordmenn. Vist det var noen nordmenn som ble redde i Alanya under kuppet må det ha vært på grunn av norske mediers håndtering av kuppet, og rådene om å absolutt ikke bevege seg noen sted. Jeg var i Tyrkia og følte meg trygg hele tiden. (Men vi er alle forskjellige og opplever ting forskjellig.)

Sukkerspinn boden i Alanya har vi besøkt mange ganger denne sommeren.

Jeg har tro på at turismen tar seg opp igjen. Korttidsminnet til menneske når det gjelder slike begivenheter er faretruende. Lurer på hvor mange som tenker på ETA når de besøker Spania eller IRA når de besøker Irland. Men det er ikke så mange år siden det var disse organisasjonene som var på alles tunger og vi unngikk flere reisemål hvor de kunne slå til.

Mange tyrkere forholdt seg ganske rolig til kuppet. Ganske enkelt fordi de hadde vært med på dette før. De jeg har møtt, om de er tilhengere av den sittende president eller ikke. Støttet på ingen måte et kuppet. Jeg er overbevist om at norske mediers fremstilling og representasjon av Tyrkia er med på å skape tanker og ideer hos folk. Dette ser vi igjen i den synkende statistikken av antall reisende.

Egentlig syns jeg det er blant annet ironisk at færre velger å reise til Tyrkia mens antallet nordmenn som reiser til Thailand er økende. I følge Ticket hadde de en økning på 33 % når det gjaldt Thailand. Dette gjorde at Thailand seilte opp som det tredje mest etterspurte reisemålet.

Dette er spesielt, ettersom Thailand faktisk lever under et halv autoritært diktatur. Militærjuntaen tok makten i i Thailand i 2014 etter et militærkupp. August 2016 var det blant annet flere bombeangrep i Thailand og flere av dem var rettet mot turister. 8 bomber i løpet av 12 timer sier sitt. Jeg vet ikke hvorfor dette fikk mye mindre medie dekning enn når lignende hendelser fant sted i Tyrkia i de Norske mediene. Mulig det på grunn av av politiet var raskt ute med å bekrefte at det ikke var islamske terrorister. (Som om det har noen betydning) Jeg er redd for bomber uansett hvem som detonerer dem.

Det var valg i Thailand August 2016, Her skulle det stemmes om en ny grunnlov som gav militæret varig innflytelse i landet. Flere menneskerettighets organisasjoner var inne å kritiserte juntaen ettersom de gjorde opposisjonen forbudt og flere ble arrestert. Enhver kritikk ble gjort ulovlig og valgkamp for nei siden til endring av grunnloven var også forbudt. En finner artikler om dette i Norske aviser men mengden og retorikken i forhold til Tyrkia er totalt forskjellig. Jeg syns dette er ganske ironisk. Ettersom det finnes flere likhetstrekk.

Jeg sier ikke på noen måte at dette er bra hverken i Thailand eller Tyrkia. Men mine politiske synspunkter kommer aldri til å bli endel av denne bloggen. Jeg bare merker meg at dette er ganske ironisk. (Jeg vil ikke bli kritisert for at jeg prøver å svartmale Thailand. Gjør på ingen måte det. Har lyst å reise ditt selv. Thai mat er min absolutte favoritt, og onkelen min er fastboende der.)

Medias makt er stor når det gjelder å påvirke og konstruere menneskers syn på virkeligheten. Da vi før gjerne hadde kun avisene å forholde oss til har vi nå også sosiale medier. Jeg kunne tenkt meg å undersøke litt dypere medias representasjon av Tyrkia i norske media med en konstruktivistisk tilnærming. Det er klart at ikke alt er perfekt i Tyrkia. Blant annet har jeg lest "The fall of the Turkish Model" av Chian Dugal Som er nok til at de fleste bør forstå at jeg ikke er interessert i rosemale situasjonen. Men måten media representerer Tyrkia og gjerne andre land i midtøsten kan fremdeles eksemplifiseres med modellen til Edward Said. Ifølge Said var det vesten som dannet en konstruksjon av orienten. Både av dens politikk og kultur. Dette skapte et bilde av oss og dem. Som igjen gjorde at vår måte var en riktige. Jeg kunne utdypet dette mer. Men dette er en blogg så jeg lar det være. Det som oftest når jeg begynner på denne delen av resonnementet mitt at min datter rister oppgitt på hodet og forteller meg at ingen er interessert i å høre om dette. Fult mulig det stemmer. Men dette er blant de diskusjonene som interesserer meg. Ettersom det var noen som trodde jeg kun var interessert i å dele oppskrifter. (Personlig liker jeg begge deler)

Anbefalt lesing for de som er interessert å se situasjonen i Tyrkia i et bredere perspektiv.

Men historien viser at turistene vil komme tilbake til Tyrkia. Det tar gjerne noen sesonger til. Verden står nå overfor store endringer. Vi har bitenes valg om å forlate unionen, vi har flyktning krisen og situasjonen i Syria. For ikke snakke om terror faren fra IS som faktisk kan ramme over alt. De fleste er vel også ganske spente hvordan 2017 og årene framover blir i USA. Det er mange deler som skal falle på plass. Vi lever i en global verden og alt dette henger sammen. Om vi vill eller ikke. Mye vil skje. Men vi kan ikke la oss stoppe. Vil du reise så reis. Jeg velger å være positiv for de Tyrkerene som driver med turisme. Heldigvis er det ikke bare nordmenn som reiser til Tyrkia. Akkurat nå virket det som Russerne er på vei tilbake i stor skala. Og en ting skal være sikkert mange tyrkere har vært ute en vinternatt før (selv om her er varmt) de klarer seg. De finer løsninger.

Deler som avslutning litt bilder fra vårt lille All inclusive opphold i Side i sommer. Det var ingen andre nordmenn på hotellet men hotellet var fult. Anbefales virkelig.

Likes

Comments

Alanya, Familie, Hverdag , Oppskrifter

Da jeg startet bloggen min hadde jeg egentlig ikke noen klar ide for hvilken profil jeg jeg ville ha. Jeg lagde en blogg og la ut to innlegg å tenkte lenge. Det var endel ting i livet mitt som måtte falle på plass først. Jeg lot bloggen min bare være der i flere måneder mens jeg tenkte. Har jeg egentlig noe å bidra med? Jeg kom fram til at alle har noe å bidra med.

Når det så ble bestemt at jeg skulle bli her i Tyrkia så tenkte jeg at jeg kunne selvfølgelig blogge om det. Det fantes jo allerede flere som blogget herfra, men jeg håpte at jeg kunne tilføye noe annet. Så jeg bare hoppet i det egentlig.

Drømmen min ville jo vært at jeg kunne lagt ut innlegg som det jeg skrev om Konya og Mevlana hver dag. Da det er mest nærliggende det jeg er utdannet som. Jeg er utdannet historiker, jeg håper inderlig at dette gjenspeiler noe i det jeg driver med på denne bloggen. Uansett hvilket yrke jeg har om jeg jobber som rådgiver, skribent lærer eller hva som helst annet. Så vil jeg alltid være historiker.

Men jeg har flere interesser her i livet og jeg liker å dyrke dem alle. Jeg føler ikke at noen av dem er mer verdt enn andre. Interessen min for mat og oppskrifter har jeg hatt siden jeg gikk på ungdomsskolen. I enkelte perioder av livet mitt har jeg laget mer mat enn i andre perioder. Studietiden for eksempel var det minimalt med mat laging. Da måtte det gjerne gå veldig fort. Samtidig var jeg store deler av denne perioden alene med et barn som var ekstremt kresen. Dermed ble det gjort enkelt. Jeg har full forståelse for at det ikke alltid er like motiverende å lage middag til kun en person.

Jeg er på ingen måte en kjempe god kokk. Jeg kjenner mange som er mye flinkere enn meg til å lage mat. Men jeg føler at jeg har funnet mine retter og jeg vet hvilket nivå jeg er på. Jeg ønsker å dele det jeg kan med dere. God mat mener jeg er til for å deles. Det samme gjelder de små triksene jeg har. (Vist vi i det hele tatt kan kalle dem triks) Men jeg tenker at for å lykkes på kjøkkenet må du i i alle fall like å stå på kjøkkenet. (Eventuelt lære deg å like det.)

Første bud for å lære å trives på kjøkkenet er å ha et ryddig kjøkken. Jeg tømmer alltid oppvask vaskemaskinen først slik at det er lett å rydde unna underveis. Jeg levde kjempe lenge uten oppvask maskin. Da passet jeg alltid på å vaske før under og rett etterpå mens jeg lagde mat.

Andre bud må nesten være å gjøre kjøkkenet ditt koselig, slik at du faktisk har lyst å være der. Jeg har blant annet alltid en radio tilgjengelig på kjøkkenet. Syns det er koselig å holde på der vist jeg kan høre på P3 som er min favoritt radiokanal. Er jo ikke motiverende å stå på kjøkkenet vist andre i huset koser seg å har det kjekt og du sliter over pannene.

Tredje bud, ha kontroll på oppskriftene dine. For meg har interessen alltid vært der. Jeg har samlet mange oppskrifter i bøker. Mange oppskrifter finner jeg på internet og vist jeg liker den etter jeg har prøvd den første gangen så skriver jeg den ned i boken min. Da er det lettere å ta dem fram etterhvert. Det er lettere å sette i gang å lage mat når du har dem lett tilgjengelig enn vist du skal begynne å lete på for eksempel internet etter en oppskrift som du mener du så en gang.

Fjerde bud mener jeg er kjenn dine begrensninger. Jeg kjenner mine. Vist du ikke har laget mye mat etter oppskrift, og du holder deg for det meste til pose mat så begynn med noe enkelt. Ikke gå for den heftigste retten med en gang. Gleden av å lage mat kan fort bli drept vist du feiler gang på gang. Når du da først lykkes med noe får du lyst å fortsette å prøve flere retter. Er noe med den mestringsfølelsen.

Mitt femte bud eller triks triks er å lese godt igjennom oppskrift og fremgangsmåte gjerne to ganger før du setter i gang. Feil rekkefølge eller mengde kan få katastrofale konsekvenser for resultatet. Et eksempel på dette var da jeg lagde regnbue kaken fra bloggen Det søte liv. http://www.detsoteliv.no/oppskrift/barnas-gelekake-jelly-cake-andre-geletips Da måtte jeg begynne helt på nytt igjen. Men resultatet når jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke ble kjempe bra. Bloggen Det søte liv er den jeg bruker mest når jeg lager kaker. Oppskriftene hennes feiler omtrent aldri. Deler her noen bilder fra bakverk jeg har tatt fra hennes blogg.

Oppskriften på verdens beste boller på det søte liv er faktisk verdens beste boller.

Når du har har kommet igang og funnet de rettene som du liker. Så er det bare å eksprimentere med å blande smaker. For eksempel bruker jo jeg mye oppskriftene til Nigella. Lawson. Kokebøkene hennes er de eneste av alle de 100 kokebøkene jeg har hatt som jeg har beholdt og som er flittig brukt. Noen ganger tar jeg litt fra bøkene hennes og tilfører for eksempel tyrkiske retter . Som her hvor jeg har blandet hennes oppskrift på stekt halloumi ost med chilli og Menemen.

Det er ikke alltid slik heller at det aller vanskeligste er det beste. Dette er absolutt en av mine favoritter. Nyttes aller best selvfølgelig en solskinnsdag. Caprese er så enkelt at vi ikke en gang kan kalle det en oppskrift. Mozzarella i skiver, tomatskiver, basilikum blader. Jeg bruker balsamico dressing til og et par omganger med salt og pepper kvern. Så enkelt men herregud så godt.

Vist du ikke er en av de som liker å stå på kjøkkenet så håper jeg at du ble litt motivert nå.

Håper alle har en en fortryllende dag.

Alle vintage bildene er hentet fra:

Måtte avslutte med dette bildet.

Likes

Comments