Etter en natts søvn (ikke særlig god), var vi klare for fjelltur. Suldalsheiane har imponert oss før, så vi visste at det var en flott natur som ventet oss. Vi var flere fra turisthytta som skulle til Snønuten, men det var vi som var først i gang. Pappa hadde nemlig store planer om å være først til å finne geocachen som lå på toppen.

Som ventet var det et vakkert landskap som fortsatte fra Jonstølen turisthytte, og høsten har virkelig begynt å sette sitt preg i naturen. Denne årstiden er så fin!

Vi var heldige med været, bortsett fra når vi ankom toppen. Snønuten lå midt inni ei sky, så her var det veldig kaldt, i tillegg til at vi gikk glipp av utsikten fra toppen. Det kom noen få åpninger som gjorde at vi fikk sett litt fra toppen, men vi hadde jo god utsikt når vi gikk også, så vi skal ikke klage.

Pappa fant geocachen sin, han ble den første til å finne den, vi tok litt bilder og signerte protokollen. Det var skikkelig kaldt på toppen, så vi kunne ikke bli lenge. På vei ned nøt vi utsikten, og prøvde oss på en snarvei. Etter mange grusomme minutter ned ei steinrøys, og en vrikket fot, kunne vi fortsette å nyte utsikten men med en litt lavere hastighet.

To meget fornøyde mennesker som nå har 23 sjumilstøvler! Er det mulig liksom, kun 2 stykker igjen før vi er ferdige!!

Litt om turen til Snønuten 1606 moh

Ligger i Suldalsheiane, parkering på Mostøl.

Turen er litt krevende, men går du en del i fjellet går det ganske så greit.

Vi brukte 5 timer tur/retur fra Jonstølen turisthytte. Du går et stykke på merket sti, før du tar av og begynner den virkelige stigningen på umerket sti. Kart og kompass, eller riktig utstyrt GPS, er viktig å ha med.

Snønuten er den 5. høyeste toppen i Rogaland, og kan absolutt anbefales sammen med en overnatting på Jonstølen turisthytte!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Endelig var den etterlengtede septemberhelga kommet. Helga som hadde vært satt av i flere måneder, helga der både jeg og Bella endelig skulle få puste inn ekte fjelluft igjen, helga som skulle bli brukt til å samle to nye sjumilstøvler. Denne helga har vi sett frem til alle fire, så skuffelsen var stor når en av oss ble sykemeldt.

Fredag formiddag måtte pappa la Kira være igjen hjemme, før han plukket opp meg og Bella, og vi kjørte av sted mot de fantastiske Suldalsheiane. Mostøltrollet ønsket oss velkommen på parkeringsplassen, og pappa hilste vennlig på, før han hoppet i klatreselen og rappelerte ned ett juv like ved. Han har snart 6000 geocacher, så en kan godt si at en cache innenfor hans radius, ligger aldri urørt.

Jonstølen turisthytte var virkelig et fryd for øyet. Ei nydelig hytte, som ligger på den perfekte plassen. Her var det sol fra morgen til kveld, med gode vinduer til å nyte utsikten fra. Romfordelingen var gjennomført, med to "stuer", flere soverom i tillegg til hems og et eget hunderom med hems og 4 hundebur. En 20 minutters gåtur fra parkeringsplassen gjør at denne hytta er perfekt for barnefamilier, i tillegg til at den er godt plassert for de som går fra hytte til hytte. Terningkast 6 fra meg!

Vi møtte mange hyggelige mennesker på hytta, blant annet en mann fra Belgia som hadde vært på tur siden midten av juli. Han hadde gått helt fra Kristiansund han! Jeg og pappa laget en deilig entrecôte middag, og vi fant fort ut at her var det alt for mye mat, så mannen fra Belgia var meget takknemlig da han fikk seg en skikkelig middag! Resten av kvelden gikk i prat og litt yatzy, før vi tok tidlig seng for en god natts søvn før vår første sjumilstøveltur!

Innlegg 1/3 fra årets far og datter tur


Likes

Comments

I midten av juni i fjor, var jeg seks måneder gravid med Andrea, og på familietur til Sandvatn turisthytte i anledning farmors bursdag. Nå er Andrea blitt hele 10 måneder, og denne helga har vi nok en gang vært på familietur i anledning farmors bursdag. Vi kan vel snart begynne å kalle det for en tradisjon? I hvertfall håper jeg at denne spreke oldemoren klarer noen slike bursdagsgaver til, for det er jo så koselig!

Denne gangen gikk turen til Viglesdalen turisthytte, som ligger i Årdal. Jeg og pappa var her i fjor, men det er første gang for de andre, og Andrea´s aller første turisthytte overnatting. Jeg hadde som mål å ha henne med på dette innen hun ble ett år, så da var det målet i boks ;-) Jeg har fått en uvane av å ikke interessere meg for tid eller klokkeslett når jeg er ute, og vet dermed ikke hvor lang tid vi brukte verken til eller fra hytta, men jeg lurer på om vi kan ha brukt litt mer enn 3 timer inn, og litt mindre enn 3 timer tilbake. Egentlig så er det kanskje ikke en uvane, jeg vil heller se på det som at jeg lever i nuet.

Min 10 måneder gamle fjellgeit har skravlet, danset og sovnet om hverandre, og ikke vist en eneste sur leppe under hele oppholdet i bæremeisen. Den jenta der har imponert meg nok en gang med sitt strålende humør! Været inn var helt perfekt, litt bris, men ei sol som steikte og vi kunne til og med kaste klærne en periode. Noen tenkte til og med tanken på å bade! (Det var selvfølgelig ikke meg). Hobbykokken Mulebu serverte kylling og ris med tilbehør, lillebror Chris vant i kortspill, og Andrea hadde en rastløs natt. Morgenfuglene var oppe litt etter 05.00 dagen etter, og allerede klokken 08 var vi på vei tilbake til bilen. Carpe Diem ;-)

Jeg har tatt langt færre bilder enn jeg pleier, men her er et bildedryss.

Tusen takk for turen! Vi var en fantastisk gjeng, selv om vi var en lillebror og en stemor for lite :-)

Likes

Comments

For et deilig vær vi hadde i går! Det var nesten ikke et vindkast, og sola smilte sitt fineste smil. Vi benyttet selvfølgelig anledningen til å være ute, og gikk inn til Øyuvsbu turisthytte i Setesdalheia for å spise lunsj. Dette er en veldig kort tur, (perfekt for barn), og vi valgte å gå hit for å teste den fysiske formen med bæremeis. Andrea har fått seg bæremeis, og vi syntes det er litt greit å se hvordan hun reagerer på å sitte i den og hvordan det selv er å gå med den belastningen. Vi har testet den ut hjemme, men dette er første gang i ulendt terreng.

Bæremeisen vi har er Bergans Lilletind, og den er jeg veldig fornøyd med. Jeg skal ikke nekte for at det var litt syrefest i låra både oppover og nedover, men uten tvil mye bedre en bæreselen som begynte å bli for liten. I bæremeisen får hun god utsikt og det virker som hun trives veldig godt, spesielt om hun får leke litt med hestehalen til mor og gynge litt med beina.

Mobilen havner litt i glemmesonen når jeg er rundt Andrea, så jeg fikk ikke med meg noen klokkeslett og vet dermed ikke hvor lang tid vi brukte verken inn eller tilbake igjen. Turbeskrivelsen fant jeg på Fjell-vandring.net, og de mener at den 1 kilometer lange turen tar ca 30 min for barn i 10 årsalderen, så vi brukte nok gjerne 20 min? Uansett, denne turen anbefales om du ønsker en gøyal tur for hele familien. Her er det fiskemuligheter, badestrand, kano og et stort proviantlager. De har til og med barnestol på denne hytta her! Hytta har flere rom og en hems med sengeplasser, eget hunderom om du ønsker å sove sammen med hunden din, teltplass og bålplass. Det finnes også gode muligheter for bærplukking, både blåbærplanter og multeplanter ble oppdaget langs stien. Her kommer hvertfall vi til å ta turen igjen, for dette var en fin plass.

Ei lita tulle som slapper godt av på tur

De røde T-ene skiller seg godt ut i naturen

Dette virker til å være ei populær hytte, med drøssevis av besøksprotokoller i hyllene. Vi møtte på tre forskjellige gjenger som hadde overnattet, og en familie som kom innom for å kikke på hytta mens vi var der. Turisthytta ble bygget i 1948, og drives av Kristiansand og Opplands Turistforening.

Kjøkkenet

Oppholdsrom med tre spisegrupper, gang med soveværelser på begge sider og trapp opp til hemsen

Til lunsj fikk Andrea servert smoothie og rundstykke, mens mor og far delte en pakke med lefser. Lunsjen smaker uten tvil aller best på tur!

En positiv overraskelse å finne barnestol, det kunne jo ikke passet bedre!

Før tilbaketuren, "Plis da, bare én selfie"

Likes

Comments

I dag har jeg vært på tur sammen med turgruppa Fjell-vandring.net. Fjell-vandring.net arrangerer fellestur en gang i måneden, men har også fellesturer for hele familien og "Fjelltrimmen" som går på tur hver uke. Jeg har faktisk vært med på fellestur to ganger før, men det er nesten to år siden, da var vi på Reinarknuten og Selvikstakken.

Løtoft ligger i Sokndal kommune, og turen går fra Løtoft til Elgjestraum og videre til Løtoft igjen. En veldig fin rundtur, i nydelig, varierende terreng. Her var det både skog og fjell, steinbygde broer over elver og gamle hus. Bildene viser den flotte naturen vi gikk i, men her bør du virkelig ta turen selv, for dette er en tur som anbefales! Det som fristet meg til Løtoft, er noen jernstenger du går over langs en fjellvegg, men dem kommer vi til senere.

Været har vært veldig varierende, og vi har hatt både strålende sol og snø. Vi er nesten kommet til mai, så snør det, hva skjer med det? Men jeg skal ikke klage, det var en fantastisk kjekk tur.

Så kom vi til jernstengene, og du kan tro Bella grein! Hun gikk frem og tilbake, kikket på meg og lurte på hvordan i alle dager hun skulle klare å komme seg videre. Jeg hadde tenkt å bære henne, men da det nærmet seg min tur å gå over, ble jeg mer og mer stresset, for jeg visste jeg ikke kom til å klare å bære henne over. Heldigvis tilbydte den ene turlederen seg å bære henne, så da slapp hun å svømme i det kalde vannet :-)

Så legger jeg med gruppebildet fra dagens tur, som er tatt av Kjell Arild, mannen bak Fjell-vandring.net. Ser du meg og Bella?

En helt perfekt søndag. En fin tur sammen med en fin gjeng og fin hund, for så å komme hjem til en fin samboer og den fineste datteren. Av og til føler jeg meg som verdens heldigste, som er omringet med så mye fint.

Håper alle har hatt en like fin søndag som meg!

Likes

Comments

Steinkjerringa, eller Mor Norge som den også heter, har lenge vært på to-do lista til meg og mamma. Endelig fant vi en dag med fint vær og som passet for oss begge.

Vi startet tidlig, så vi hadde så og si området for oss selv. Det var Bella veldig glad for, som fikk kose seg litt ekstra da. Jeg la uheldigvis igjen mobilen i bilen, så jeg fikk ikke med meg verken tiden eller antall kilometre, og fikk heller ikke tatt geocachen som ligger her inne. Men det var en veldig fin tur, som det gikk greit å ha med Andrea på.

Steinkjerringa ligger på Jæren, og selv om naturen er veldig flat her, er den veldig fin! Dette er ikke en topptur, men vi fikk likevel en fin utsikt ned til havet. Spesielt nå når det var så fint vær, fikk vi oppleve den flotte naturen Jæren har å by på!

Historien om Steinkjerringa: Statuen i stein som er laget av Sigurd Sørensen i 1899, ble aldri ferdiggjort, og endte opp ved Stavanger jernbanestasjon i mange år. Statuen skulle egentlig ødelegges, men en Nærbø-mann ved navn Emelankton Aadnesen satte i gang en bergingsaksjon i 1924 for å redde Mor Norge fra ødeleggelse. Statuen ble fraktet med tog fra Stavanger til Vigrestad, deretter med bil til Aniksdal. Fra Aniksdal og frem til den svære steinen den er plassert på, er det mellom 4 - 5 kilometer, og det tok hele to år for å få inn statuen. Den tre tonn tunge steinen ble fraktet langt inn på heia med hest, og måtte deles opp i tre deler. Så ble det brukt en steinbukk for å montere den oppå Jolosten.

Takk for følget mamma, veldig koselig når du også blir med på tur en sjelden gang!

Likes

Comments

"Pappa, har du blogget i dag?" "Nei, har ikke så mye å blogge om" "Skal vi ta en fjelltur?"

Denne dagen startet ikke med det beste været. Det var litt snø i luften og minusgrader, så vi valgte heller å trille Andrea i vognen sin langs Svartevatnet. Tilbake på hytta fikk vi besøk av Silje, som ble med på enda en trilletur langs vannet og som ble til middag. Så begynte jeg, pappa og Silje å leke med tanken om en fjelltur. Det tok ikke lange tiden før vi hadde bestemt oss for å gå til Dåfjell etter middagen.

Vi parkerte litt ovenfor parkeringen til Tjørhomfjellet skitrekk, og startet turen med en nypreparert bakke før vi rant over til nysnø. Veldig heldige med at det hadde snøet i natt, for dette var en drøm! Ingen spor, stillhet og fjellutsikt så langt øyet kan se, og to hunder som har hatt the time of their life. Det blir ikke mye bedre enn det.

Det ble to cachefunn, og pappa ble sendt opp på steinen for å logge. Den andre geocachen var på toppen.

Klokken 20.10 sto vi på toppen av Dåfjell og kikket ut over verden idet kveldsmørket snek seg innpå. Vi hadde brukt 50 minutter opp, så nå måtte vi selvfølgelig ha noen bilder. Nå er det en stund siden Silje har vært med på topptur, men hun har en liten tradisjon om å stå på hodet, og i dag var intet unntak!

Så begynte det kjekkeste, nedturen! Vi brukte 35 minutter ned igjen, og DET VAR MAGISKT. 35 minutter med ekte glede, og en lykke som ikke kan kjøpes for penger. Dette er rikdom på det høyeste nivå, og jeg er så takknemlig for at jeg har mulighet til å gjøre akkurat dette.

Dette ble den perfekte avslutningen på påsken, for i morgen tidlig er det hjemreise. Det ble en kort skisesong i år, men helgene har av en eller annen grunn vært prioritert med andre ting. Neste påske har kanskje Andrea fått sine egne ski å gå på?

Likes

Comments

Kan tro denne jenta har hatt en magisk dag!! Det har vært sol, familie og lykke på et aldeles høyt nivå. Gjengen i aldersgruppen mellom 6 mnd og 70 år, har kost seg alle som en. Aller først, se det nydelige været, det har ikke vært en sky på himmelen i hele dag (tror jeg). Og så må jeg også nevne før bildedrysset starter, at Andrea har vært ute i 6 timer, og ikke laget en eneste lyd. Hvis ikke dette blir ei turjente så vet ikke jeg.

Vi parkerte bilene rett ovenfor Fidjeland Høyfjellshotell, hvor vi monterte Thule-vogna og fikk på oss ski. Nok en gang, i nydelig vær.

Vi skulle gå inn til Steinbu, men da vi hadde 2 km igjen, tenkte vi at det holdt for i dag. Vi skulle tross alt hjem igjen også. Vi slo leir, og det ble servert pølser og pannekaker med melkesjokolade. Jeg hadde tatt med stormkjøkken og pannekakerøre, og det var veldig populært!

Så delte gruppen seg opp. De sprekeste, pappa og Hilde, tok en lengre rundt, mens resten av oss skulle gå tilbake til bilene. Jeg ledet an, og fortalte høyt om snarveien vi skulle ta. Denne snarveien resulterte i mer fall enn en kan telle på to hender, en snill lillebror som bar skiene mine og to geléarmer som styrte ei sykkelvogn gjennom meget ulendt terreng. Andrea sov. Naturen her var nydelig, og vi hadde det faktisk litt morsomt, så det ble et lite eventyr.

Det tok litt lengre tid å komme seg tilbake en forventet, men det har vært en påskedag uten like! Jeg er imponert over den lille babyen min, og ikke minst kjæresten min som jeg tror har kost seg litt han også. ( Han koste seg ikke helt i snarveien min, men den etappen er glemt ;-) )

Tusen takk for turen til alle som var med, dere er en fest å være på tur med!

Likes

Comments

Familien er samlet på hytta igjen, ett helt år siden sist. Denne gangen er Christoffer med, og i motsetning til i fjor er Andrea utenfor magen og ikke inni. Denne langhelgen har jeg gledet meg veldig til, for endelig skal jeg få noen dager på langrenn. Det er også et helt år siden sist. Vi har skaffet oss sykkelvogn med skisett, så Andrea blir selvfølgelig med på tur!

I dag skulle pappa og Hilde ha geocaching-event (en samling for geocachere), på Slottet i Sirdalen. For å teste ut sykkelvogna vår, tok vi på oss vintersko og gikk inn til fots for å teste den ut. Andrea likte seg overraskende godt oppi der, og var våken hele turen inn uten en eneste lyd. På tilbakeveien sovnet hun med en gang, så dette var suksess!

Måtte signere loggen for å få godkjent geocachen, og på dette eventet var loggen en ski! Kreativt og kult av pappsen.

I morgen tar vi på oss ski vi også, og nå venter vi spent på at turlederen skal fortelle oss hvor vi skal!

Likes

Comments