I dag har den mest tullete bråkmakeren bursdag! Klarer nesten ikke å fatte hvor disse 9 månedene han har vært i mitt eie, blitt av... Den gode søte lekne bebbin min er nå blitt en stor tung og irriterende kladd som alltid skal finne på bråk.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

vi har som en ''vane'' i familien at vi tar oss en søndagstur ut i skog og mark (da det er tid for det). noe jeg synes er helt supert, da jeg også egent skulle ha vært på trening i dag. Så da tok vi oss en topptur hjemme i Trysil som heter Ulvsjøbe…

Likes

Comments

Det går mot den vakre tiden vi kaller høst. Det er seriøst den fineste årstiden spør du meg! Fargene, den friske lufta og ikke minst klærene. Åh som jeg elsker å gå i skjerf og strikkegensere. Men det store minus må jo virkelig være den kulda som k…

Likes

Comments

Hvordan finner folk tid til å sette seg ned å skrive innlegg. Jeg fatter ikke til tider hvordan jeg skal løse kabalen for å få ting til å gå opp med trening, skole, jobb, hund, privatliv, familie, være sosial og ikke minst slappe av. Jeg blir til t…

Likes

Comments

Jeg er en person som lett bli påvirket av sosiale medier og alt rundt meg. Ser jeg noen med et kult outfit vil jeg også ha det, og i dette tilfelle hårfarge. Nå for tiden har Loreal kommet med det nye og kule, Colorista. Og i sommer var jeg så forn…

Likes

Comments

vel overstått eksamen for 2 gang, kryser fingrene for at det gikk bedre nå og at vi faktisk består... det var siste eksamen for første året også stryker vi. typisk, var liksom så fornøyd med at jeg hadde bestått alle eksamene på første forsøk det å…

Likes

Comments

syltetøy og saft tror jeg er noe av det enkleste og billigste å lage selv. Når jeg var hjemme i helgen, plukket jeg med meg litt blåbær og rips. Og som nå er blitt til utrolig god saft og syltetøy! hvertfall blåbæra, litt usikker på hva jeg skal gj…

Likes

Comments

Javisst! Også i sommerferien da gitt.. Det har seg sånn at min gruppe besto ikke en eksamen tidligere i år, og ble nødt til å ta den på nytt igjen noe som skjer på onsdag. Kjenner at det egentlig er godt å sette seg ned å studere og komme litt igan…

Likes

Comments

Humøret ligger der det pleier å gjøre på en lørdag kveld, et sosialt øldrikkende humør. Men her sitter jeg i pysj nettopp stekt vafler og tatt oppvasken, haha. Tingen er det at vi skal hjem til Trysil en tur i helgen ettersom kjæresten min har fri …

Likes

Comments

Helt siden jeg var liten, har jeg alltid drømt om å bo et sted med dype vinduskarmer. En ting er at det er så fint å ha litt pynteting osv i, men drømmen har alltid vært å kunne selv sitte i de. Sitte å lese, med vinduet oppe, en følelse av å være …

Likes

Comments

Å ha en usynlig sykdom kan både ha sine positive evener men også nok så negativt. For meg som i dag er 20 år er det ganske greit å ha en usynlig sykdom, eneste er når man først sliter så forstår ingen hva som er feil og hvorfor man ikke kan være med på ting. Men det er så flott at heller ikke alle jeg møter kan se jeg er syk, det blir liksom så enklere å føle seg frisk og normal.

I en alder av 12-13 begynte jeg å bli mye dårlig, henda mine fungerte ikke helt som jeg ville, de var vonde og ofte veldig hovne så de ble blå pga for lite blodgjennomstrømning. Men ingen lege forsto hvorfor. Føttene mine fikk gjennomgå det samme, jeg kunne nesten ikke gå på de og null sjans om jeg fikk på meg sko på de elefant føttene. Det var ikke så enkelt å være 13 da det skjer så mye rart og vondt og det er ingen lege som fant svar.

Men en periode etter dette var det ikke så værst, hadde dårlig kraft i fingra og vonde bein, men hva så? tenkte dette var helt normalt og levde bare videre med det. Men ettersom tiden gikk ble ting værre og jeg nådde et punkt hvor jeg ikke kunne gå mer. Det var vondt over alt fra hofte og ut i tærene. Jeg husker jeg måtte sove i stua fordi jeg klarte ikke å komme meg ned på soverommet mitt som var i kjelleren. Jeg skrek og jeg gråt, mamma gråt med meg. Tror det var noe av det vondeste med hele den opplevelsen, å se en mor stå der helt maktesløs mens huns ser og høre datteren vri seg i noe av de verste smertene man kan forestille seg.

Etter et par år fra det hele begynte fikk jeg endellig kommet til en reumatisk spesialist. Selvfølgelig var det svar på alt jeg hadde opplevd, det er jo ikke normalt likevel. Jeg ble diagnosert kronisk barneleddgikt. Hele bilturen min hjem igjen var det ikke en lyd fra meg, bare tåre, jeg tenkte at nå kunne jeg bare legge meg ned å si godnatt. Hvordan skulle jeg leve et liv som syk, også med leddgikt da, sykdommen alle forbinder med Jan Teigen og stygge fingre...

Jeg visste ikke da hva jeg hadde i vente, hva jeg kom til å måtte gå gjennom, hvordan livet mitt ville bli og ikke minst hva det kom til å bli av meg. Jeg kom jo tros alt ikke til å duge til noen ting følte jeg.

Jeg fant trøsten i musikk og kunst, et sted hvor jeg kunne utrykke meg selv uten å plage og bry andre. Jeg ble innestengt i min egen bobble, for der fantes det ingen som dømte meg fordi jeg aldri var på skolen. Det fantes heller ingen som stilte spørsmål eller som syntes synd på meg, det var deilig, i den bobblen skulle jeg bo. For ute i den store verden ble jeg så liten, følte meg unormal og i veien.

Men det var en som fant meg, og plukka meg opp. Som forsto og visste hvordan å se vekk fra sykdommen og heller bringe frem det lille jeg hadde igjen. Dette er en person som også har vært der ved min side fra og med den dagen, og jeg er så heldig og kunne kalle han min samboer i dag.

Livet ble aldri helt som jeg drømte om, men jeg kan helt klar si at sykdommen har formet meg til en person jeg helt sikkert ikke hadde vært i dag uten. Det er for meg nå blitt en erfaring, historie, søtte, engasjement og ikke minst, det er meg. Jeg lever med det, jeg tilpasser meg og det er lite som stopper meg fra å gjøre noe. Engasjementet mitt har aldri vært så stor til å mestre ting, som det ble den dagen jeg ble diagnosert.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

tidlig middag må til da kjæresten reiser på jobb halv tre. Det er litt kjedelig at han jobber seint i' blandt, når man har lyst til å se serier og kose oss istede. Men så får vi jo mye av dagtiden med hverandre noe som er veldig greit nå så lenge skola ikke har starta, så det blir spennende da det begynner på igjen for å se hvordan vi løser '' den nye hverdan''

Likes

Comments

I dag har jeg nærmest kasta penger, neida men har jo som vanlig brukt mer enn jeg burde kanskje..ahah lurer på hvor mye penger jeg egentlig hadde hatt om jeg ikke hadde kjøpt så mye unødvendig egentlig. Men jeg vil vel si det meste var nødvendig i dag, for jeg har henta ut pensumbøkene mine for dette skoleåret og ordna bursdagsgave til min kjære mor.

Åh som jeg gleder meg til resten av dagen og i morgen til å sette meg ned å begynne å lese. Spesielt psykiatri og kreativitet i ergoterapi da jeg synes dette er utrolig interessante og spennende temaer.

Likes

Comments

Portretter er noe av det morsomste og mest interessante å tegne, har alltid vært fascinert over mennesket både i fotosammenheng og kunst.

Jeg har oppigjennom årene tatt oppdrag av å tegne portretter, men også dyr så send meg gjerne en melding hvis du er interessert eller vet om noen som er det, så tar je gjerne på meg nye oppdrag!

Takker ja til konstruktiv kritikk folkens!

Likes

Comments

Tatoveringer har vært en stor interesse for meg, muligens litt fordi jeg er oppvokst med nok så tatoverte foreldre. Og med millioner av tatoveringshefter rundt i huset var det selvfølgelig her jeg hentet all min tegneinspirasjon.

Så da 18års dagen endelig sto for dør, kjørte pappa meg rett på tatoveringssudio etter skola og jeg kunne endelig sette meg under den etterlengtede nåla. Ikke var det den minste tatoveringen jeg skulle ha heller.

Bare et halvt år senere ble det mer blekk, i en litt mindre skala da dette egentlig bare ble en rask spontan avgjørelse på dagen. Også kommer det store spørsmålet alle stiller '' Hva skal det forestille?'', fra og med den dagen jeg fikk den og til i dag har kun èn faktisk gjettet riktig.

Litt i underkant av et år senere ble det igjen mer blekk, men i en ganske mye større skala og med en enda større menge blekk for å si det sånn. Har aldri grua meg så mye til en tatovering før som jeg gjorde til denne, nettopp fordi det var så hard skyggelegging, noe som betyr flere nåler. Jeg har i tillegg angst for nåler ved knærne mine da jeg iløpet av min sykdomsfase tømt knærne ganske mange ganger for veske, var ikke dette noe jeg gledet meg mye til.

Men dette er også den jeg er aller mest fornøyd med, og gleder meg absolutt til jeg får råd til å kunne bygge på den enda mer.

Likes

Comments

Jeg er kanskje seint ute, men halleluja for en drøm disse sminkekostene her er å bruke! Jeg har alltid øsnka meg sånne siden den dagen jeg først så de på instagram, og i dag var dagen for at de endelig skulle havne i mine hender takket være den beste samboeren her på jod!

Altså jeg tror jeg aldri har hatt så glatt og fin sminke noen sinne med disse! Jeg har alltid hatt problemer med vanlige sminkekoster pga henda og fingrene mine, så er det rene styrkeøkten å påføre foundation. Men med vinklingen og formen til disse kostene vil ikke det å sminke seg lenger være pain in the ass, og det skal jeg si dere er for men en så sykt stor glede!


Andre som har disse og er dere fornøyde?

Likes

Comments

Da bare må du gå å kjøpe denne, om du ikke alt har !

Oticurant er et helt amazing middel for å holde ørene til hunden rene og pene! Dexter har lenge slitt med kløe og som jeg har sett er han ganske møkkete i øra. Jeg har prøvd mye forskjellige tekniker sev, som å rense med q-tips. Men med en sta hund er det ikke enkelt å prøve å rense for å si det sånn.

Men med Oticurant er rengjøringen en dans på roser! Nettopp fordi det gjør seg selv. det er et hvitt pulver som du heller ned i øret på hunden, og TADDA! resten gjør seg selv.

Jeg kan allerede se forbedringer hos dexter etter bare en gang! klør ikke like panikkfylt og irritert mer, i tillegg hvor ble alt møkket av? dette pulveret gjør virkelig underverker, ikke bare trengs det i sånne situasjoner men det er virkelig et must i hverdagen! Som det står på forpakningen, ''en gladere hund''. Og det kan jeg si meg enig i!

Likes

Comments

Kan vel ikke si  at det er mye til blåmandag, jeg har jo bare ligget i senga og lekt med bikkja, mens kjæresten har vært på jobb. Men jeg kan definitivt si det er en gråmandag for her har det regna og vært grått hele dagen. Med hodepine og en alt for varm leilighet ble det bestemt når kjæresten kom hjem fra jobb, at vi skulle ut å spise. Noe som altid er vedig hyggelig!

For de som er kjent i Gjøvik, Khalles Corner er stelle! Sykt digg mat, ikke bare er det helt ok priser men det er så sykt smakfullt og insane mye mat for penga!
Etter å ha spist oss alt for mette. måtte vi ta en obligatorisk tur på SMELT sjokoladebar. Altså im just saying, de har den beste hjemmelaga isen du kan få tak i! Deseverre var det kalt og jeg var alt for mett til å tenke på å ta bilde..

Før regnet virkelig hammret ned, fikk jeg kasta meg ut med bikkja og løpt tur han litt energi (inkludert meg). Jeg eier ikke kondis for å si det sånn..

Likes

Comments

Nei men hei på du som sitter der å leser bloggen min, og velkommen skal du være! Mitt navn er Belinda Støbak og kommer i fra en liten plass langt inn i skogene på østlandet kalt Trysil. Jeg er 20 år og en evig student som jeg liker å kalle meg. Har studert et år på kunstskole på sørlandet, og studerer nå i Gjøvik for å bli ergoterapeut. Planen min etter jeg er ferdig med bachelor er å ta et år med musikk psykologi i tillegg, kanskje noe mer HAHAHA ja jeg liker å gå på skole.


Jeg er en kunstner, musikker, fotograf, hundeier, student, kjæreste, ja jeg kan gå under mange titler. Jeg har drevet med kunst fra den dagen mamma la en blyant i hånda mi for første gang. Jeg har vært fotoentusiast så lenge jeg kan huske. Jeg og kjæresten min er heldige eiere av en pøbel hund som lyder navnet Dexter (ja inspirert fra serien).

Jeg har også som mange andre her i verden en ryggsekk med en god del bagasje i. Jeg ''har'' en sykdom kalt barneleddgikt, jeg har en kneskade som skaper ekstra tull i forhold til sykdommen. Jeg har hatt Bells parese, og hofteproblemer inkludert litt småting. Sykdomsforløpet mitt vil komme i et nytt innlegg.

Jeg er så heldig å ha en så god kjæreste, nå samboer, som har vært der for meg fra og med dag en. ''Ingen er så god som du..'' er ikke det en sang? hm

Likes

Comments

Facebook
Snapchat
Instagram
Blogkeen
Nouw