Jeg er en person som lett bli påvirket av sosiale medier og alt rundt meg. Ser jeg noen med et kult outfit vil jeg også ha det, og i dette tilfelle hårfarge.
Nå for tiden har Loreal kommet med det nye og kule, Colorista. Og i sommer var jeg så fornøyd for at jeg enedlig hadde fått tilbake min naturlige hårfarge etter en vinter som brunette. Men nå så fort jeg ser min egen mor kjøpe crazy farge fra colorista, tanta mi, og veninner. Fader også. Hvem er det vel som ikke bare er nødt til å gjøre det samme? jo jeg!

Ettersom jeg hadde nokså lyst hår og ville ha en crazy mørk rød, måtte jeg farge det i to omganger. En runde med en nøytral brunfarge, for så og kjøre på med colorista sin Cherry red. Jupp Colorista.. og noe jeg også er veldig klar over er jo at om ikke så lenge kommer jeg til å bare ''eeh, vil ha tilbake min naturlige farge'' fordi ettervekst suger når man har oransj hår... aha jaja shit happens, den tid den sorg. Nå er jeg hvertfall happy.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

vel overstått eksamen for 2 gang, kryser fingrene for at det gikk bedre nå og at vi faktisk består... det var siste eksamen for første året også stryker vi. typisk, var liksom så fornøyd med at jeg hadde bestått alle eksamene på første forsøk det året, så kom selvfølgelig den siste som ikke skulle gå. Men nå er det bare å vente i håp om at det gikk denne gang.

Nå sitter jeg vet kjøkkenbordet og venter på en hjemmelevering på en sofa. gleder meg til den kommer, skal bli godt å ha noe å sitte i i stua, of endekif kunne fp beslk! har liksom bodd her nå i 3 uker..

Likes

Comments

syltetøy og saft tror jeg er noe av det enkleste og billigste å lage selv. Når jeg var hjemme i helgen, plukket jeg med meg litt blåbær og rips. Og som nå er blitt til utrolig god saft og syltetøy! hvertfall blåbæra, litt usikker på hva jeg skal gjøre med ripsen enda.

Nå er det bare å se hva jeg skal finne på med ripsen. noen forslag ?

Likes

Comments

Javisst! Også i sommerferien da gitt.. Det har seg sånn at min gruppe besto ikke en eksamen tidligere i år, og ble nødt til å ta den på nytt igjen noe som skjer på onsdag.

Kjenner at det egentlig er godt å sette seg ned å studere og komme litt igang med skole, og gleder meg spesielt mye til skola virkelig starter igjen om en uke! Skal bli godt å kunne se venner igjen etter en lang ferie og ikke minst starte et semester med ny lærdom, heh nerd.

Likes

Comments

Humøret ligger der det pleier å gjøre på en lørdag kveld, et sosialt øldrikkende humør. Men her sitter jeg i pysj nettopp stekt vafler og tatt oppvasken, haha.

Tingen er det at vi skal hjem til Trysil en tur i helgen ettersom kjæresten min har fri søndag og mandag. Så nå har jeg gjort unna all oppvask, så og si pakket ferdig. Mangler bare å hoppe i dusjen så er jeg klar til å reise hjem en tur.

Hva slags planer har dere for helgen?

Likes

Comments

Helt siden jeg var liten, har jeg alltid drømt om å bo et sted med dype vinduskarmer. En ting er at det er så fint å ha litt pynteting osv i, men drømmen har alltid vært å kunne selv sitte i de. Sitte å lese, med vinduet oppe, en følelse av å være ute men enda isolert fra folk.
Deilig.

Likes

Comments

Å ha en usynlig sykdom kan både ha sine positive evener men også nok så negativt. For meg som i dag er 20 år er det ganske greit å ha en usynlig sykdom, eneste er når man først sliter så forstår ingen hva som er feil og hvorfor man ikke kan være med på ting. Men det er så flott at heller ikke alle jeg møter kan se jeg er syk, det blir liksom så enklere å føle seg frisk og normal.

I en alder av 12-13 begynte jeg å bli mye dårlig, henda mine fungerte ikke helt som jeg ville, de var vonde og ofte veldig hovne så de ble blå pga for lite blodgjennomstrømning. Men ingen lege forsto hvorfor. Føttene mine fikk gjennomgå det samme, jeg kunne nesten ikke gå på de og null sjans om jeg fikk på meg sko på de elefant føttene. Det var ikke så enkelt å være 13 da det skjer så mye rart og vondt og det er ingen lege som fant svar.

Men en periode etter dette var det ikke så værst, hadde dårlig kraft i fingra og vonde bein, men hva så? tenkte dette var helt normalt og levde bare videre med det. Men ettersom tiden gikk ble ting værre og jeg nådde et punkt hvor jeg ikke kunne gå mer. Det var vondt over alt fra hofte og ut i tærene. Jeg husker jeg måtte sove i stua fordi jeg klarte ikke å komme meg ned på soverommet mitt som var i kjelleren. Jeg skrek og jeg gråt, mamma gråt med meg. Tror det var noe av det vondeste med hele den opplevelsen, å se en mor stå der helt maktesløs mens huns ser og høre datteren vri seg i noe av de verste smertene man kan forestille seg.

Etter et par år fra det hele begynte fikk jeg endellig kommet til en reumatisk spesialist. Selvfølgelig var det svar på alt jeg hadde opplevd, det er jo ikke normalt likevel. Jeg ble diagnosert kronisk barneleddgikt. Hele bilturen min hjem igjen var det ikke en lyd fra meg, bare tåre, jeg tenkte at nå kunne jeg bare legge meg ned å si godnatt. Hvordan skulle jeg leve et liv som syk, også med leddgikt da, sykdommen alle forbinder med Jan Teigen og stygge fingre...

Jeg visste ikke da hva jeg hadde i vente, hva jeg kom til å måtte gå gjennom, hvordan livet mitt ville bli og ikke minst hva det kom til å bli av meg. Jeg kom jo tros alt ikke til å duge til noen ting følte jeg.

Jeg fant trøsten i musikk og kunst, et sted hvor jeg kunne utrykke meg selv uten å plage og bry andre. Jeg ble innestengt i min egen bobble, for der fantes det ingen som dømte meg fordi jeg aldri var på skolen. Det fantes heller ingen som stilte spørsmål eller som syntes synd på meg, det var deilig, i den bobblen skulle jeg bo. For ute i den store verden ble jeg så liten, følte meg unormal og i veien.

Men det var en som fant meg, og plukka meg opp. Som forsto og visste hvordan å se vekk fra sykdommen og heller bringe frem det lille jeg hadde igjen. Dette er en person som også har vært der ved min side fra og med den dagen, og jeg er så heldig og kunne kalle han min samboer i dag.

Livet ble aldri helt som jeg drømte om, men jeg kan helt klar si at sykdommen har formet meg til en person jeg helt sikkert ikke hadde vært i dag uten. Det er for meg nå blitt en erfaring, historie, søtte, engasjement og ikke minst, det er meg. Jeg lever med det, jeg tilpasser meg og det er lite som stopper meg fra å gjøre noe. Engasjementet mitt har aldri vært så stor til å mestre ting, som det ble den dagen jeg ble diagnosert.

Likes

Comments

tidlig middag må til da kjæresten reiser på jobb halv tre. Det er litt kjedelig at han jobber seint i' blandt, når man har lyst til å se serier og kose oss istede. Men så får vi jo mye av dagtiden med hverandre noe som er veldig greit nå så lenge skola ikke har starta, så det blir spennende da det begynner på igjen for å se hvordan vi løser '' den nye hverdan''

Likes

Comments

I dag har jeg nærmest kasta penger, neida men har jo som vanlig brukt mer enn jeg burde kanskje..ahah lurer på hvor mye penger jeg egentlig hadde hatt om jeg ikke hadde kjøpt så mye unødvendig egentlig. Men jeg vil vel si det meste var nødvendig i dag, for jeg har henta ut pensumbøkene mine for dette skoleåret og ordna bursdagsgave til min kjære mor.

Åh som jeg gleder meg til resten av dagen og i morgen til å sette meg ned å begynne å lese. Spesielt psykiatri og kreativitet i ergoterapi da jeg synes dette er utrolig interessante og spennende temaer.

Likes

Comments

Portretter er noe av det morsomste og mest interessante å tegne, har alltid vært fascinert over mennesket både i fotosammenheng og kunst.

Jeg har oppigjennom årene tatt oppdrag av å tegne portretter, men også dyr så send meg gjerne en melding hvis du er interessert eller vet om noen som er det, så tar je gjerne på meg nye oppdrag!

Takker ja til konstruktiv kritikk folkens!

Likes

Comments

  • Facebook
  • Snapchat
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw