Header

Jeg prøver å finne ut hva det er med jul som gjør dagene så magiske for meg, når det hele startet og hvordan. Mine foreldre og mine tanter og besteforeldre har vel hatt en stor påvirkning, de har alltid alle mann gjort denne tiden spesiell, for oss barna, og for de selv også, så har det hatt en smitteeffekt på oss alle.

Til tross for at jul for meg betyr familie, så har jeg en latterlig tiltrekning til utlandet rundt juletider, kanskje mest fordi mange andre land gjør julen så ufattelig magisk.

Første julen jeg fikk oppleve borte fra Norge var Australia da jeg var.... 19 tror jeg. Jeg reiste med en kompis og minnene sitter fast for alltid. Australia er det mest magisk vakre landet på denne jord, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle få julestemning av å sitte ved Darling Harbour i 40 varmegrader og sippe frappechino i desember, men det gjorde jeg altså. Så dersom noen vurderer Australia; da i desember (da er det sommer der også).

I tillegg har jeg jo naturligvis hatt desember i California, og fy søren så magisk det er i Disney Land i julen. Hjertet mitt taklet det nesten ikke, det var så vakkert.



Men det aller mest julete må ha vært da jeg og venninnen min tok en 5 dagers i New York for et par tre år siden. Vi bodde like ved "Guests of Ding, Dang, Dong stay at the world-renowned Plaza Hotel, New York's most exciting hotel experience!" - herregud å nerd, please si dere kjente igjen denne, og at det ikke bare er meg som kan replikkene fra Home Alone utenat.

Uansett, NYC var rotete, alt for fullt og litt masete, men herregud så julete. Vi spiste is på Serendipity, vi gikk på skøyter ved Rockefeller Plaza, vi handlet julegaver, vi gikk på Broadway show, vi så de flotteste julegatene i Brooklyn, vi drakk kakao og bare koste oss. Åh, jeg kjenner følelsen i magen!


Jeg har hele veien tenkt at jeg skal gjøre noe skikkelig julete i år også, men så fortalte noen meg i helgen at det kun var to uker igjen til jul, og jeg skjønte ikke bæret. Hvorfor varer ikke desember dobbelt så lenge?


Én ting er hvertfall sikkert, jeg elsker denne tiden. Spesielt i år når jeg har noen å dele den med. ❤

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Denne julen er første julen der vi er 4 i stedet for 1, som jeg er vant med. Det gjør at jeg (vi) har ekstra fokus på å kose oss. Jeg er et vanvittig julete menneske, jeg elsker alt som har med julen å gjøre, utenom én ting; stresset. Derfor vil vi i år unngå det så langt det er mulig.

Vi har tatt grep i familien og kuttet ned på gaver, så i stedet for at alle kjøper gaver til alle, så trakk vi i år lodd, slik at hver familie kjøper gave til én annen familie for en viss sum. Vi er 17 stk hos mi søster på julaften i år, og der jeg før ville kjøpt 17 gaver, kjøper jeg i år én. Vi vil ta tilbake det julen betyr for oss.

Julen for meg handler om det å komme sammen, høre musikk, gå turer blant lys og glitter, se filmer, spise god mat, og god drikke, sammen. Men, jeg er ikke vant til å styre for 4 mennesker, og noen ganger ønsker jeg at det skal gå litt fort i svingene, og derfor har jeg et triks.



Kakao. Folk elsker jo kakao. Jeg og mine spesielt. Jeg har nå opp mot jul stått i grytene og blandet soyamelk med sukrin gold, kakao, litt honning, litt vann, og smakt meg til mens jeg har ventet på at den skal oppnå riktig temperatur (som hos oss er to forskjellige temperaturer, svak varme for minsten, høyere varme for oss resten) mens svetten renner i panna og panikken er på topp (jeg får fort panikk på kjøkkenet for jeg har en tendens til å svi ting).


I dag morges ville jeg lage en skikkelig pen julekakao, men jeg orket ikke alle ingrediensene. Så jeg kjøpte en Soya sjokolademelk på butikken, og mens jeg varmet opp denne kastet jeg oppi noen ts med kanel. Boom. Beste kakaoen jeg har smakt, og super enkelt.

For å gjøre kakaoen skikkelig bloggvennlig festet jeg på candy canes jeg fant på Rusta til en slikk og ingenting, og pepret de med veganske marshmellows som Iris hadde sendt meg fra Israel. Pynten vil jeg dog anbefale å skippe, det ble et makkverk å drikke, men selve kakaoen var magisk god, tok meg 2 minutter å lage, og ingen svetteperler dukket opp i panna.



Har dere sett på maken 😍

Kjæresten bare "wow" da jeg serverte den. Små gleder ❤

Nå skal jeg pakke bagen, jeg tar med meg minsten her i hus og mi søster sine barn til Lyngdal. Den berømte Coca Cola trucken er der, og vi må jo selvsagt se den. Mamma kommer også fra Stavanger, og vi skal alle overnatte hos min bror i natt, deilig familiekos!

Hva tenker dere om jula, klarer dere å holde idyllen eller er det mest kav og stress?


Likes

Comments

Har dere sett kleinere titler på videblogger? "På tur igjen!". Altså. Jeg er så lite kreativ.

Men i går lagde vi ny vlogg,. Vi hadde planlagt å aldri gå over 5 minutter på videoblogger, for de fleste mister interessen rundt da, oss selv inkludert. Ja. Denne ble på 15. Neste gang skal vi være mer konsekvente, jeg lover. Hvis dere oppriktig talt synes dette her er hyggelig da? Dere må nødt å si fra, for jeg går ut av komfortsonen min her.


I videobloggen så viser jeg fram to bøker, den ene er Hageboka av Morten Bragdø og den andre er #BRANOK av (min kjære) Kristin Gjelsvik. Jeg er så stolt over å kjenne mennesker som gir ut bøker, spesielt når det er så bra som dette, og begge bøkene er de perfekte julegavene, så dette er bare en varm anbefaling fra vår side, med produkter fra mennesker vi er glad i.

Si fra om dere liker dette da! Jeg blir jo så stressa.



Likes

Comments

Jeg tekstet litt med Isabelle før jeg sovnet i går kveld, Isabelle som hjalp hverdagen min i California, Isabelle som sendte meg ut på en personlig reise der jeg skulle finne meg selv, Isabelle som virkelig var der for meg da det stormet som verst i et nytt og vakkert men ensomt land. Isabelle som nå har flyttet til New York . Hun spurte meg et helt enkelt spørsmål i går; skriver du enda? - Nei, svarte jeg. Jeg har det så fint at jeg ikke har noe særlig å skrive om.



Jeg ser på bildene av oss og klarer ikke helt å forstå at det ikke er lenge siden det ikke var oss. At det  ikke er lenge siden dette bildet hadde vært av bare meg alene. Eller, jeg var aldri helt alene, jeg hadde alltid en hær av tanker, følelser og kamper med meg, men jeg var alene.

Nå er alle mine opplevelser med han, jeg våkner med han, jeg jobber med han, jeg lager ikke lengre lunsj til én, jeg lager lunsj til to, jeg sitter ikke alene med mine bekymringer, jeg sitter ikke alene med mine ønsker, mine håp og mine drømmer, og jeg sitter ikke alene med min sorg.

Å være i et nytt forhold og nytt samboerskap er ikke en dans på røde roser. Vi skal lære å kjenne hverandre på godt og på vondt, vi skal lære hvilke knapper som ikke bør trykkes på, vi skal lære hvordan å smelte hverandres hjerter, men også hvordan å såre de. Vi skal lære hva som irriterer hverandre, hva som gleder hverandre, vi skal lære når vi trenger frihet, når vi trenger nærhet, og hvordan det føles de gangene vi trenger det motsatte, på samme tid.

Jeg var alene så lenge at man skulle tro jeg burde huske hvordan det føltes, men jeg klarer ikke engang å forestille meg det. Fantes det virkelig en tid for ikke så alt for lenge siden der jeg la meg alene hver kveld? Fantes det en tid for litt siden der jeg planla alle mine ferier og utflukter alene? Fantes det en tid for litt siden der jeg satt alene og gråt? Jeg husker at ordet "ensom" var ordet som beskrev meg best.

Jeg ser på bildet av oss tatt for bare noen minutter siden her vi sitter i sofaen på hver vår mac. Jeg kikker over på han nå og jeg kan ikke helt forstå at jeg får lov til å sove inntil hans varme bankende hjerte hver natt, at jeg får lov til å komme gråtende til han når jeg savner pappa, at det er han jeg får planlegge alle mine utflukter med. Jeg kan ikke helt forstå hvordan jeg overlevde en hverdag uten hans konstante klemmer, jeg klarer ikke helt forstå hvordan jeg klarte å utvikle meg uten hans disiplin, og jeg kan ikke helt forstå at jeg klarte å sove uten hans kropp ved siden av meg.

Jeg skulle ønske jeg visste dette da det verket som verst. At jeg visste dette da jeg mistet pappa til kreft i fjor og mistet meg selv samtidig,. Da verden føltes som om den aldri ville la meg smile igjen, og aldri la meg elske igjen. Jeg skulle ønske jeg visste dette da jeg gråt så det verket i hele kroppen og trodde sorgen aldri ville forlate meg. Jeg mistet pappa, den beste mannen jeg visste om og den eneste mannen som alltid har vært der for meg, men så kom kopien. En litt høyere og litt mørkere mann, men med et like stort hjerte. Han som skulle elske meg så høyt at det skulle kunne føles fra avstand, han som skulle lære meg alt om livet og få meg til å smile igjen.

Jeg klarer ikke helt å forstå det, men jeg hadde visst noe å skrive om likevel.





Likes

Comments

En julefilm med Whitney Houston! Åh! Jeg er jo innmari fan av W.H, det kan man liksom ikke stikke under stol. Jeg har sett The Bodyguard så mange ganger at jeg ikke lengre tør si antallet i fare for å miste verdigheten. Men, det er ikke bare derfor dette er min ultimate julefilm. Tror jeg.

Filmen heter The Preacher's Wife (se trailer her ) og jeg har sett den hver jul nå siden jeg var lita. Vi så den senest på Norefjell for et par dager siden og den er så koselig! Den har alt en julefilm skal inneholde; deilig musikk, drama, snø, familie og kjærlighet. Og Whitney Houston da, hallo.

Filmen handler all hovedsak om en prest og hans familie som driver en kirke som er i fare for å bli kjøpt opp og endret fra det den er, til noe familien ikke kan stå for. Midt i dette går ekteskapet mellom presten og prestens kone dårlig, svigermor er på besøk over julen og skaper irritabel stemning, og ekteparets eneste sønn har nettopp mistet bestekompisen sin. Heldigvis kommer Denzel Washington dalende fra himmelen som en engel (bokstavelig talt) og skal redde hele sulamitten. Han tar til og med med seg W-girl på pub hvor hun synger med Lionel Richie. Bedre kan det faktisk ikke bli i en julefilm.


Åh, jeg blir helt varm i hjertet! Jeg elsker denne filmen! Den finnes dessverre ikke på verken Netflix, HBO, Viaplay eller Sumo (I know, trist), men jeg finner den hvert år på nett likevel. I går fant jeg den her.
Har jeg lov til å dele slike linker forresten, eller er dette ulovlig? Teknologien nå til dags ass.. vet ikke hva som er riktig eller galt lengre.

Jeg håper noen av dere vil se den, den eeeer så koselig! Og si gjerne fra hvis dere ser den ❤

Hva er din absolutte favoritt julefilm? Jeg trenger tips! 😍

B :)

Likes

Comments


NOREFJELL SKI & SPA

Oppskrift på julestemning? Norefjell Ski & Spa.

I dag da jeg åpnet Facebook på telefonen, fikk jeg servert et minne fra 6. desember 2011, der jeg skrev at jeg var i verdens fineste suite på Norefjell, med fyr i peisen, badekar på soverommet, balkong, og snøen dalende ned utenfor. Da jeg leste denne meldingen satte jeg i akkurat samme suite på dagen seks år etter, hvor vittig er ikke det?

Denne gangen satt jeg der med kjæresten min, og jeg blir helt sentimental av denne julen. Det er første ordentlige jul med ekte kjæreste, og jeg nyter hvert sekund (utenom når jeg er pms).



Vi måtte opp for litt jobb, og vi pakket som idioter. Se øverste bildet, har dere sett på maken? 4 kameraer, 3 stativer, 3 soft boxes, flere bager med klær, sko, bøker, macer, ladere, ledninger og det beste av alt; 3 poser med mat. Altså.. vi hadde frokost og middag inkludert i oppholdet, men likevel hadde vi med oss 3 poser mat.

Vi skulle egentlig være på Norefjell denne uken, men endringer i planene gjorde at vi kom hjem igjen tidlig, og godt er det. Det er jul, det er mye å gjøre, og med så mye som vi reiser er det ofte litt sånn at borte fra men hjemme aller best. Spesielt i julen. Jeg elsker å dra på turer, men jeg elsker også komme hjem.


Denne snøkula fant jeg på en lokal interør/(blomsterbutikk i Hokksund, og jeg falt pladask. Når jeg går rundt i mammas hus i julen blir jeg alltid helt varm om hjertet når hun tar fram pynt jeg husker fra jeg var lita, så da jeg så denne snøkula måtte jeg bare ha den. Jeg sendte bilde til bonusdatter og fikk en følelse av at dette er kule hun kommer til å sette pris på når hun er min alder og kommer hjem på besøk og titter rundt på julepynten. Koselig ❤



På vei hjem stoppet vi faktisk i skogen for å knipse litt bilder og filme litt. Jeg har fått nytt kamera denne uken, og jeg eeeeelsker det (Sony A6500) men jeg trenger å lære å bruke det ordentlig, og det skjer ikke over natten. Vi har også filmet litt i det siste, så skal ikke se bort fra at det blir en ny vlog i løpet av uka som kommer :-)


Jeg er superimponert over frokostutvalget de hadde denne gang (kontra sist jeg var der i forrige vinter). De hadde grønne bønner og røde bønner, friske tomater og stekte tomater, stekte poteter, kikerter og hummus, grønnsaker i alle regnbuens farger, økologisk soyamelk, soyamelk med sjokolade, soyamelk med vanilje, and the list goes on. Åh, jeg får vann i munnen...

Så det var det, et himla langt innlegg om alt og ingenting. Takk for at dere er her, og legger igjen noen spor, det betyr så mye for meg!

Nå skal jeg tilbake til samboeren her, vi har unnet oss en cider for kvelden (det skjer aldri), vi har stearinlys overalt, og selvom han er fordypet i tutorials på YouTube skal jeg prøve å overbevise han til en liten filmkveld.

Snakkes i morgen ❤

Og, har dere det fint forresten? Jeg elsker å høre fra dere, så jeg lurer oppriktig; hvordan har akkurat du det akkurat nå når du leser?


Likes

Comments

Jeg må holde meg for å ikke gråte mens jeg skriver dette.

Jeg har egentlig aldri vært den som har brydd meg mest, jeg er et menneske spekka full av alt for mye følelser, og jeg tror at jeg nettopp derfor har tatt mye avstand til ting i livet, jeg har ikke orket å føle på det. Være seg barn som sulter, dyr som lider, jordkloden vår som endrer seg. Jeg orket ikke.

Så snudde det, jeg orket ikke lengre bli løyet til, av media, av den falske troen om den perfekte verdenen. Det er så mye løgn der ute, og jeg er smartere enn som så. Så jeg begynte å bry meg, og ringvirkningene har vært magiske.

Jeg sliter med å være for mye rundt mennesker som er trangsynte, jeg elsker kunnskap, jeg elsker ordentlige samtaler, og jeg elsker mennesker som klarer å holde et åpent sinn. Kristin er en av de jeg kan snakke med i timer etter timer og aldri bli lei. Det samme gjelder å lese tekstene hennes. Kristin sin hjerne fascinerer meg, hun går fullstendig i dybden, og er den mest gjennomførte personen jeg kjenner, på alle plan. Hun sitter på uendelig mye kunnskap og jeg hyller henne for det hun gjør i sin bransje. Nettopp fordi at jeg ser så opp til henne så forstår jeg ikke helt hvor akkurat dette her begynte, men det har pågått i mange år; nemlig at hun sender meg blogginnlegg på mail for gjennomgang før hun publiserer. Som regel har jeg ingenting å rette på, jenta kan stoffet sitt, og jeg er absolutt ingen fasit på noe som helst (uten lasagne, jeg er sykt god på lasagne).

I går publiserte Kristin et innlegg jeg hadde lest gjennom før publisering, og jeg spurte pent om ikke jeg kunne reposte hele shiten, for jeg skulle rett og slette ønske det var meg som hadde skrevet det.

Det er på tide at vi åpner øyene og ørene våre litt, at vi tenker bittelitt lengre enn nesa vår, og at vi begynner å bry oss. Det er så lite som skal til.

Men det gir jeg dere over til Kristin sitt magiske blogginnlegg:

alle bilder er hentet fra vg.no

Fra Kristin sin blogg:

Det er mulig jeg tar feil nå – jeg er ikke den mest politisk aktive, men jeg har jo fått med meg en og annen debatt på TV hvor tiltak innenfor klimapolitikken skal diskuteres. Jeg har fortsatt til gode å høre at politikerne fokuserer på kjøttindustrien når klimagassutslippene diskuteres – det har faktisk aldri hendt så vidt jeg vet, men som nevnt innledningsvis, uttaler jeg meg her på sterkt sviktende grunnlag. Men det vi vet med sikkerhet, er jo at kjøttproduksjonen er et område innenfor miljødebatten som har vært ganske fraværende i den norske politiske debatten.

FN sier at kjøttproduksjonen er et av de 2-3 største miljøproblemene, så hvorfor blir det da knapt nevnt som ett av tiltakene på vei mot en mer miljøvennlig verden?

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.

Har vi egentlig hørt en eneste politiker snakke høyt om kjøttindustrien, og konsekvensene av den – både når det gjelder miljø men også helse? Hvorfor har vi aldri lært – på skolen f.eks. – at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk står for om lag 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp!? Nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige, men dette er så viktig! Og disse 18 prosentene er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Husdyrproduksjonen er i tillegg en av de største sektorene når det gjelder problemer som jordødeleggelse, klimaendringer, vann- og luftforurensing og tap av biodiversitet.

Da jeg satt på det lille hjemmekontoret mitt for noen dager siden, kom jeg over en nyhetssak som gjorde meg skikkelig rystet. Innimellom julemusikk på radioen får jeg heldigvis servert litt nyheter, og hovedoppslaget denne dagen, var at en professor ved Vestlandsforskning vil tvinge nordmenn til å slutte å fly, for å stanse den globale oppvarmingen. La oss heller tvinge nordmenn til å slutte å spise kjøtt, tenkte jeg der jeg satt og slurpet i meg dagens første kaffekopp! Vi kan selvsagt bli litt mer bevisst når det gjelder antall flyreiser per år, men når skal vi ta tak i ett av de aller største miljøproblemene? Og når skal vi egentlig få høre fra myndighetene at kjøtt- og melkeprodukter ikke er så innmari bra for helsen som veldig mange skal ha det til?

Og så må vi selvsagt ikke glemme dyrevelferden oppi det hele…



Det er ikke mange dagene siden det ble avdekket rystende forhold hos grisebønder i Rogaland. I artikkelen kan vi lese:

En gris drar seg fram med forbena, for bakparten er nesten helt lam. En svært sjuk gris ligger i en binge sammen med mange andre griser, og har ikke fått noe ekstra tilsyn. Vi ser en overfylt grisebinge med skitne dyr, der grisene kjemper for å holde hodet hevet.

Hver gang jeg snakker om min veganske livsstil, er det alltid flere kommentarer i kommentarfeltet som handler om at dyrene har det mye bedre i Norge. Vel… La oss bare konstatere én gang for alle at dette ikke er tilfelle. Neida, vi skal ikke skjære alle over én kam – det finnes selvsagt forhold som er langt bedre enn disse som er avdekket, men ærlig talt – det handler om å anerkjenne at dyr har interesser og rettigheter til å leve og utfolde seg. De fleste nordmenn opplyser at de er opptatt av dyrevelferd og at de er i glad i dyr. Likevel er utnytting og drap av dyr så vanlig at de fleste knapt legger merke til det.

Grisene har faktisk følelser akkurat som hunder, hester og mange andre dyr, og vi vet at når man isolerer en gris, stiger hjertefrekvensen og den skiller ut stresshormoner. NOAH gjorde et intervju med en slakter for flere år tilbake, men det han sa den gang er like aktuelt i dag – han beskrev nemlig slakteriet fra innsiden, og svarte følgende på spørsmålet om hvordan han oppfattet at dyrene hadde det på slakteriet:

De skjønner hva som foregår. Det vil jeg påstå. Grisene blir bedøvet med gass og stukket, de blør ihjel – de andre dyrene kjenner lukten. De står så tett. Det er vanskelig å vite hva de tenker, men de er helt klart stresset. Selv når jeg står langt vekk, kan jeg høre at de skriker. Dyrene skriker spesielt fordi de bruker drivstavene med strøm, for å få dem inn i den siste gangen mot gassfellen.



Mange velger å spise helt eller delvis plantebasert av hensyn til sin egen helse. Forskning tyder på at det også er mange helsemessige fordeler med et godt sammensatt plantebasert kosthold. Veganere har sammenlignet med ikke-veganere gjennomsnittlig lavere kolesterol og blodtrykk, og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2 og flere krefttyper. Men hvorfor kommer ikke helsefaren med et kosthold som inneholder store mengder dyreprotein bedre frem?

La oss ta for oss osteoporose… Jeg har sagt det før, men sier det igjen; Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? Melken som skal være så bra for skjelettet, og som skal gjøre oss store og sterke?

Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melken, eller? Hvis melk skal være så innmari bra og sunt, så ville vel ikke såpass mange reagert på den? Frem til nå har det altså – med god hjelp fra meieribransjen – vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men det er vel her problemet ligger; «med god hjelp fra meieribransjen» …

På daglig basis blir vi anbefalt et hav av kjøtt- og meieriprodukter gjennom TV-reklamer og bannere, og på sider som f.eks. Matprat.no – en side som skal inspirere nordmenn til å lage spennende og sunne middagsretter, er det jo Opplysningskontoret for egg og kjøtt som står bak. Dette ser jo så trygt og offentlig ut, men er det egentlig så trygt?

Men hvis man søker på for eksempel «grønnsakssuppe», får man oppskrifter på «varm gazpacho med strimlet svinekjøtt» og «Koteletten, saftig og allsidig». Dette har Fremtiden i våre hender kritisert Matprat for i flere år. Nå har de endelig lyttet og faktisk tatt med en kjøttfri grønnsakssuppe også. Men det endrer ikke helhetsbildet: Matprat er en del av det kjøttindustrielle komplekset i Norge, og formålet er å sikre avsetning for kjøttprodusentenes varer.

Vi må åpne øyene våre og bli mer bevisste på hva vi putter i munnen, og hvordan vårt konsum påvirker miljøet. Vi må bli mer bevisste på hvilke produkter som faktisk er bra for helsen, og hvordan vi som forbrukere kan påvirke både miljø og helse i positiv retning. Let’s face it… Det hjelper fint lite å bytte til EL-bil, droppe flyreisen til syden i sommer, eller å skru av lysene i de rommene du forlater, hvis du fortsetter å spise kjøtt til hvert måltid. Noe må gjøres, og det må gjøres NÅ!


Takk Kristin, for det beste innlegget jeg har lest i BloggNorge så langt 💚


Likes

Comments

I går hadde jeg en jobb for Studio Bliss i hjembyen min Lyngdal og det var utrolig hyggelig. Jeg er så imponert over hva de har fått til, og elsker kvinnfolk som ikke er redd for å ta i et tak, det er som regel de som oppnår ting, og Studio Bliss er virkelig en opplevelse, en vakrere frisørsalong vet jeg ikke om jeg har hatt gleden av å se i mitt liv.

Etter jeg var ferdig med å filme hos Studio Bliss rakk jeg et kjapt besøk hos min kjære bonusmor, jeg fikk tidenes flotteste julekrans, og så turet jeg videre til tante, på pappa sin side. Det er spesielt følsom å besøke tante og onkel etter vi mistet pappa i fjor. Hun er hans eneste søster, og de ligner veldig. Det gjør vondt, men også godt å mimre tilbake, le og gråte om hverandre. Det føles enda uvirkelig, at pappa ikke er her. Jeg klarer ikke alltid å helt forstå det, men jeg jobber veldig hardt med å ikke grave meg inn igjen i sorgen. Det eneste pappa ville var å se meg lykkelig, og det skal han få se nå.

Etter besøket hos både Studio Bliss, bonusmor og tante & onkel, gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på flere år, jeg dro til min elskede navnesøster Belinda for overnatting! Vi sees jo alt for sjeldent, men hun er i blodet mitt. Tenk at vi har vært i hverandres liv i 25 år.. vi møttes da vi var 6. Vi satt opp sent og bare snakket, og i dag morges hadde vi en liten juleshoot med barna hennes. Jeg blir så rørt når hun spør om jeg kan ta bilder av barna hennes, for bilder er det vakreste jeg vet, og de varer for alltid, dermed er det viktig at øyeblikkene blir fanget riktig, og det synes jeg de gjorde i dag.

Med kakemenn, julebrus, mye sang og mye spetakkel fikk vi det til, se så søte de er 😍



Nydelige små barn som jeg er så glad i ❤

Og dere? Hvis noen av dere ønsker dere bilder, men ikke helt vil bruke mange tusen til fotograf, så gjør jeg litt sånn her på hobby basis for en rimelig penge. Så ved interesse kan dere kontakte meg på belinda@itent.no :)

Nå skal jeg på juleshow med familien, og senere skal vi til mi søster for å pynte pepperkakehus og jeg skal lage min "berømte" lasagne for 9. gang på en måned. Jeg ruller meg inn i desember, det er det ingen tvil om.. hehe.

Hadet!

Likes

Comments

Vi har akkurat kommet hjem etter en natt på Hovden Resort , og fy søren så kaldt det var der. Vakkert, men isende kaldt. Kjæresten sitt firma lager reklamer for dette hotellet, så vi er der rett som det er, og det er så deilig med en liten getaway. Skal sies at vi har over gjennomsnittet mange getaways per måned da, men jeg elsker det.

Før vi dro til Hovden måtte vi bare handle et par ting, han trengte varme sko, jeg trengte varm jakke, og på H&M kom pokker meg karen ut med genserne vi har på bildet her haha. Jeg ble så glad! Jeg prøver jo å gjøre han akkurat like julete som jeg selv er, og det ser ut til at jeg har funnet min match. Vi er nok litt nerds, men livet er ikke mer moro enn du gjør det til sjæl, sa brura.



WINTER WONDERLAND


Hovden var helt stille i går og i dag, ikke et eneste menneske i bakken, og bygdas eneste kafé var stengt, så det er fare for at vi må tilbake senere i uken og filme litt mer, og det er helt greit for meg :-)

Vi fikk uansett kost oss, med varm kakao (vi fikk handlet soymelk på butikken i sentrum), ugly christmas sweaters, fyr i peisen, og oss to. Hva mer trenger man sånn egentlig? :-)



Nå er vi hjemme igjen og hverdagen kaller. Klær skal vaskes, middag skal lages, mine flotte bonusbarn skal kjøres til det ene og det andre og lekser skal sjekkes, men før det blir for sent skal vi alle fire samles i sofaen med klementiner og kakao og se en julefilm. Ta vare på hverdagen, dere. Det er tross alt de vi har flest av ♥


Likes

Comments

Kjæresten ringte nettopp og sa "hva i alle dager har skjedd med bloggen din denne uken?!". Jeg forklarte at det var hans feil at den hadde vært stille, fordi han har vært bortreist. Han har heldigvis for lenge siden innsett at alt som går galt er hans feil, så han godtok den.

Kjæresten har da vært bortreist, så jeg har vært i Lyngdal. Jeg har besøkt min bonunsmor noen dager, jeg har hatt dype deilige samtaler med bestemor, og jeg har vært masse med min bror Andreas og hans kjære Malin. De to har faktisk overtatt pappa sitt hus etter han døde, så det føles deilig å fortsatt kunne kjøre inn i tunet som jeg er så glad i, og gå inn døren jeg er så glad i, og møte mennesker jeg er så glad i et hus som bærer på så vanvittig gode minner.

Nå er jeg tilbake i Kristiansand og venter på at kjæresten skal komme inn døren når som helst nå 😍 Vi er som regel sammen 24/7, vi bor sammen vi trener sammen vi jobber sammen, vi gjør alt sammen, så det var ganske antiklimaks da han plutselig var borte, og helt ærlig er det deilig nå å kjenne på et sånn et savn, og sånn en lykke og bekreftelse og spenning over at han øyeblikk er tilbake hos meg. Vi har virkelig et nydelig forhold, og vi verdsetter det så ekstremt begge to.


I går lagde jeg lasagne på snapchat (belindajakobsen), det gikk ikke helt etter planen som dere kanskje så, men jeg kom i mål til slutt, og lasagnen står nå i ovnen og varmes til kjæresten kommer hjem. Vi har bare litt under 24 timer sammen før han skal avgårde igjen, så de 24 timene skal nytes og utnyttes. Aller først skal vi ut å handle spisebord! Vi har bodd i denne leiligheten i ca en måned nå, men vi mangler enda endel ting, så nå håper vi på noen fine Black Friday tilbud.

Speaking of, jeg klarte å få kjøpe MAST Vol. 2 fra Makestyle like før den ble utsolgt i dag, så nå blir det fine krøller på meg til jul!

Har dere fått kapret dere noen goder?

Likes

Comments

Instagram@belindajakobsen