Header

HEI BLOGGEN <3

Ææææhehe mobilselfie til bloggen, det er noe jeg ikke har tatt på en stund. Sånn, ett år tror jeg, det er jo dritkleint, men hele bloggkonseptet i seg selv er jo egentlig dritkleint; "HEI HER ER JEG SE PÅ MEG SE PÅ LIVET MITT KOMMENTER NOE DA SI NOE OM MEG OG OM LIVET MITT DA".

Men men.

Noe annet jeg ikke har gjort på all den tid er.. tannlegen. Da jeg var ung og blakk bestemte jeg meg for å ta regulering på tenna nede som på den tiden så ut som om de hadde blitt skutt på plass med en sprettert. Resultatet ble sykt bra, men lommeboka brant i ekstremt lang tid. Siden den gang har jeg vært livredd for tannlegen av to grunner;

1) For regningen
2) For smerten

Så jeg har altså da holdt meg unna tannlegen i flaut lang tid. Iancu var hos tannlegen i sommer her i Romania, han måtte også fikse tenner som ikke var blitt tatt hånd om siden Ålesund brant, og kom hjem med det vakreste smilet ever, samt en kvittering fra 3 dager hos tannlegen på den nette sum av 900 kroner. 1 av 2 redsler kunne dermed strykes, og jeg booket meg time. I dag var jeg på konsultasjon og fjerning av tannstein. Fredag skal jeg tilbake for å borre hull, og det hele kom på prisen av en caffe latte hjemme i Norge. Vondt gjorde det heller ikke, jeg var så bedøvet i munnen at tannlegen kunne fjernet tungen min og jeg hadde smilt og takket i retur.

For en lettelse! Jeg har tenkt på de stakkars tenna mine så utrolig lenge nå, og endelig blir de fikset. Har også en morsom historie om en tann jeg mangler, men den kan vi ta en annen dag.

Nå venter middag, Presten i bygda hørte at det var storfint besøk (oss) på gang her, så han tar med seg familien på middag, så jeg gleder meg til å briefe med de 12 rumenske ordene jeg kan.

Laters!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments


Ryddet opp i telefonen nettopp, og kommer over denne snutten vi filmet på vei hjem fra en herlig tur blant Amsterdams gater da vi var der for noen uker siden. Hele byen er full av broer og kanaler som dette, jeg må ha krysset hundrevis mens jeg var der. Er det rart vi forelsket oss fullstendig i byen...? ❤

Noen av dere som har vært i Amsterdam? Hva synes dere? Jeg lengter allerede, og kjenner jeg oss rett, rekker vi en liten helgetur før året er omme.

Nå hører jeg filmkvelden rope etter meg her, men dere? Fy søren så godt det er å være tilbake, og at dere kommentarer og viser at dere er her også gir meg vanvittig med glede og motivasjon til å fortsette. Takk! Aldri gå stille på meg ok?

Likes

Comments


I DAG HAR VÆRT EN FØLSOM DAG


Vi dro for å besøke en venninne av familien her som heter Angela. Angela er for tiden på Herghelia, som er et behandlingssenter ikke så langt fra hvor vi bor her. Herghelia består av leger, ernæringsfysiologer, trenere, psykologer etc, og behandler alt fra overvekt, stress, diabetes, hjertesykdommer og kreft.

Det som skiller Herghelia fra andre sykehus og behandlingssentre er at de behandler alle sykdommer med plantebasert kosthold.

Dere vet jo at jeg mistet min pappa til kreft for litt over et år siden, og da han ble syk begynte jeg å sette meg inn i kosthold. Det tok ikke lange tiden før jeg selv gikk over til å spise mer og mer plantebasert som en bieffekt av å lære hva mat inneholder, og hva mat gjør med kroppen din.

Vi hadde ekstremt mange diskusjoner i familien ang mat og pappa sin sykdom. Jeg ville for alt i verden at han skulle legge om og spise sunt, men det er vanskelig å forstå for folk flest at du sitter med makten i dine egne hender, og ikke alltid behøver å legge livet ditt i hendene på medisin.

Hos Herghelia behandler de alt med plantebasert kosthold, en stressfri hverdag, rikelig med mosjon, og gode samtaler, blant annet. Ikke nok med det, de gror alle grønnsakene selv, og de gros uten noen form for kjemikalier, som butikkgrønnsaker dessverre er dekket av.

Vi fikk en fantastisk tour gjennom alle rom både innvendig og utvendig, vi fikk snakket med flere av de ansatte, og også de som er der for behandling, og jeg gikk med klump i halsen gjennom det hele. Hadde pappa kunne vært her, sett dette, hørt dette, lært dette. Jeg sier ikke at han enda hadde vært med oss her i dag, men sunt kosthold har aldri skadet en eneste sjel.



"Å KUTTE ANIMALSK PROTEIN ER DET FØRSTE DU BØR GJØRE DERSOM DU HAR KREFT OG ET ØNSKE OM Å OVERLEVE"

- fortalte en av legene meg i dag. Jeg vet jo dette, jeg har visst det lenge, det er vitenskapelig bevist og verden, til og med Norge, begynner å bli mer bevisst. Likevel gikk det frysninger nedover ryggen min av å høre en lege si dette på et sted som Herghelia, hvor pasienter reiser fra hele verden, med en success rate gjennom taket, hvor de friskmelder mennesker for både det ene og det andre rett som det er.

De har prøvd å fortelle oss det fra tidenes morgen, at vi må bruke mat som medisin, og ikke medisin som mat, men vi nekter å lytte. Vi følger reklamer som spiller på alle våre strenger, vi stoler blindt på matvarekjeder og vi forer oss selv og barna våre med mat vi ikke engang vet hva inneholder og vi tenker ikke konsekvenser.

Vi utdanner oss for å tjene penger, men glemmer å utdanne oss for vår egen helse.

Og de har prøvd å fortelle oss det, Leonardo Da Vinci prøvde å fortelle oss det, Albert Einstein prøvde, Ghandi, Rosa Parks, Ben Franklin, Isaac Newton, Socrates, Plato, Hippocrates, for ikke å nevne nåtidens kjente navn. Vi nekter å lytte.



DET SMAKER JO BEDRE


Dere vet smaken av barnesaft med druesmak? Det smaker deilig, men kunstig søtt og kan ikke sammenlignes med de druene vi får på butikken. Vel, nå forstår jeg hvor de har hentet smaken til barnejuicen fra; fra naturlige druer. Druene over smakte deilig, kunstig søtt og kan ikke sammenlignes med druene vi får på butikken. Er det ikke trist at jeg automatisk tenkte at naturlige druer smakte unaturlig, fordi jeg aldri har smakt noe lignende før?

Vi fikk med oss en haug av mat hjem, agurker, tomater, til og med en melon, og jeg har aldri fått en så kul ting i mitt liv før, de som jobbet på Herghelia kuttet ned en melon og gav den til meg, jeg har aldri sett ville meloner før! Iancu ville selvsagt bruke den som en fotball da...


Jeg føler meg så heldig, heldig som har brukt så mye tid på å lære så mye om mat, miljø, økonomi og helse. Heldig som har en mann som har fått samme interesse og er blitt til og med strengere enn jeg er på kosthold. Heldig fordi omkretsen min begynner å stille flere og flere spørsmål og blir mer og mer bevisst.

Kunnskap er makt dere, jeg kan ikke få sagt det nok. Vit hva dere putter i munnen og hva det gjør med kroppene deres.


🌸

Likes

Comments


Vent. Vent på han som gjør ting som å holde deg tett i offentligheten, han som fikler med håret ditt, rører ved armen din og holder hånden din fordi han virkelig vil.

Vent. Vent på han som strekker seg etter deg i søvne for å holde deg nær. Vent på han som gjør at du faller for personligheten, på han som alltid har noe interessant å fortelle deg, på han som ønsker å kjenne deg bedre enn noen andre, på han som du også kan være stille med. Vent på han som på et eller annet finurlig vis klarer å gi deg selvsikkerhet når du trenger det som mest, og selvtillit de gangene du ikke eier et snev av det.



Vent. Vent på han som prøver å se ting fra ditt perspektiv, selv når han ikke deler det, eller er enig. Vent på han som får deg til å le når du aller helst vil gråte, for han finnes, så vent. Vent på han som kan håndtere sin egen lykke i tillegg til din. Vent på han som velger middagen utifra hva du liker, på han som roser din innsats på kjøkkenet og takker deg for den du er.

Vent. Vent på han som er villig til å strekke seg langt for din lykke. Vent på han som aldri slutter å fortelle deg hvor vakker du er usminket med håret i en dult. På han som mener komplementene mer enn noen andre du har møtt.

Vent på han som får deg til å smile når han kommer inn i et rom, på han som gjør at du føler deg hel når han er nær deg, og halv når han er fra deg, for han finnes.

Vent på han som overrasker deg når du minst forventer det, og finner glede i å se deg glad. Vent på han, for han finnes.



Jeg ventet.

Jeg fant han. Han finnes.

Likes

Comments

7 KILOMETER LANGS MAIS ÅKRE

I dag etter frokost var jeg uendelig sliten, jeg lå våken halve natten med allergier, og hadde null energi, så vi bestemte oss for å gå en liten tur for å hente oss inn litt. En liten tur ble til 7 kilometer langs landeveien før vi til slutt gikk gjennom en evig lang mais åker for å se på Europas 2. største track for motorsykkel racing. Den er enda under oppbygging, men den kommer til å bli insane, og plassert midt på en av de vakreste stedene jeg har sett.

Vi gikk sammen med pappan til Iancu og den 11 måneder gamle valpen, Lucas. Solen stekte og jeg kjente energien komme snikende og allergien forsvant sakte men sikkert. Jeg hater allergi, den tapper meg for absolutt alle krefter, og jeg tror det er på tide at jeg kryper til korset og tar meg en tur til legen for å sjekke hva det egentlig er jeg er allergisk mot, og hva jeg kan gjøre med det. Er det noen av dere som har allergier og får medisiner som ikke gjør at dere kun sover?

MY LOVE

Jeg tror høsten er min favoritt årstid, spesielt når høsten blir gjort riktig, som her. Jeg elsket høsten i California også, alle gresskarene og alle de varme deilige fargene, men Romania om høsten viser seg å være helt magisk den og. Det er kaldt om morgenen og kaldt om kvelden, men midt på dagen har vi godt over 20 grader. Visste dere forresten at ordet "kald" på rumensk betyr "varm"? Forvirrende...

Jeg kan ikke helt tro hvor heldig jeg har vært de siste månedene. Vi bodde i Norge, jeg dro med min stemor til California, så en måned i Spania, så noen uker i Amsterdam, og nå her, i Romania. Så fort jeg får sortert ting litt skal jeg vise dere. Men, nå er det tid for bursdagskalas for nabogutten som fyller år. Gutten er ute med venner, men vi er likevel invitert over for å feire med foreldrene hans. Det er hyggelig synes jeg!

En annen ting jeg synes er veldig hyggelig her er at alle hilser på hverandre. Er du ute og går og møter fremmede sier du alltid "God morgen/god dag/god kveld" og "La Revedere!" som bare betyr "see ya" eller "hadet!". Det gjør det hele litt hyggeligere.

:)

Likes

Comments

DETTE ER BOROS, BYENS FATTIGSTE.

Vi møter han hver dag,

gående opp og ned den samme gata, med hunden sin. Ingen, inkludert han selv vet hvor gammel han selv eller hunden er. Vi spurte han ang hunden, og han svarte bestemt at den var 50 år, Han har med andre ord ingen anelse hehe.

Boros lever av småpenger han får av de rundt i bygda og søsteren hans, som forresten har et "ulovlig" barn med den tidligere presten, som alle vet om, utenom kona til presten, selvfølgelig. Dette barnet, altså nevøen til Boros er hans store glede og stolthet i livet, og til tross for å komme fra den fattigste familien i bygda, har nevøen nå kommet inn på en svært prestisjefylt Universitet hvor han studerer medisin. Skal også sies at kjærligheten til nevøen, som er enorm, likevel ikke kan måle seg med kjærligheten han har for hunden sin, som følger han overalt, alltid.

Boros bruker alle pengene sine på kaffe og sigaretter, ikke tobakk, men filter sigaretter, å slutte er ikke et alternativ, og du ser røykskyen etter han. Boros er ikke nødvendigvis veldig godt likt, men veldig kjent, et fast ansikt i hverdagen.

Å møte slike liv og høre slike historier setter ditt eget liv i et enormt perspektiv. Alle tingene vi ble født inn i, men tar for gitt, alle våre unødvendige klager, materialismen, egoismen.. så møter du sjeler som dette, som ikke eier noe. Det verker i meg.

Boros har de tristeste øyene vi noen gang har sett.


Likes

Comments

Jeg skjønte ganske fort her nede at kamera egentlig bare burde henge rundt halsen min 24/7. Jeg elsker å fange øyeblikk, og her nede er det så utrolig mange av de.

I dag er kontordag for meg og min kjære, men for et par timer siden ble vi ropt ned for en liten snack. Mor til Iancu (navnet hans uttales forresten "Janko", for de som lurer) skjemmer oss fullstendig ut, jeg føler vi er på All Inclusive VIP Hotel of Love, og i dag ble lunsjen servert ute i 23 varmegrader, noe vi ikke var forberedt på da vi tuslet ut i strikka sokker og strikka genser (ja vi går i samme klær som i går) hehe.

Det er nesten rart å være så lykkelig som jeg er, etter et år fylt med både angst, panikkanfall, migrener, svimmelhet og generell sorg. Jeg håper pappa kan se meg nå.

Likes

Comments

For en vakker dag vi har hatt.

Iancu stod opp grytidlig, jeg stod opp litt senere (i kjent stil), vi spiste en fantastisk frokost sammen med foreldrene hans, og deretter gikk Iancu, hans pappa, hunden deres og jeg ut på en hike opp bak huset her. Og det var så vakkert! Som jeg nevnte tidligere er vi omringet av maisåkre her, og jeg vet ikke hvorfor, men gresskar og mais åkre er noe av det nydeligste jeg vet om høsten.

Vi tok med oss kameraene våre og knipset underveis, se så nydelig ✨

Foreldrene til kjæresten er helt nydelige, og jeg føler meg så utrolig heldig. Dette er første gangen jeg møter faren hans, og jeg ler meg skakk av de begge. Det er ikke mye rumensk jeg kan (lærer) og det er ikke mye engelsk de kan (lærer), men likevel er kommunikasjonen på plass.

I ettermiddag var vi i byen litt, jeg fikk fikset negler (endelig) Iancu fikk klippet hår og skjegg (endelig) og jeg fikk sett litt av byen, som er helt utrolig vakker. Vi avsluttet med en vingård 5 minutter fra huset her, og .... wow. Jeg hadde ikke med meg kamera, men la ut litt på snapchat (belindajakobsen).

Jeg er virkelig imponert over det lille jeg har sett av Romania så langt, og kan ikke vente med å se mer! Hva synes dere? :)

Likes

Comments

Helt siden jeg var i Big Sur, North California for et par år siden og møtte en natur så mektig som jeg ikke visste fantes, har jeg hatt en liten drøm om å bare leve i ro og fred, bort fra mas og kjas, spise naturlig mat og være med nære og kjære.

Så kom vi hit da, til foreldrene til kjæresten som bor like ved Targu Mures i Romania, i et stort idyllisk nydelig hus omringet av mais åkre, vanvittig hage, og all frukt og grønt du kan drømme om. Det er varmere her enn i Norge, og fargene virker mer klare. Vi blir servert mat til alle måltider, og jeg er satt ut av smaken. Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang har spist fulle måltider som kun består av selvdyrkede grønnsaker? Grønnsaksboller med ferske tomater rett fra hagen til frokost, grønnsakssuppe til middag som forrett, soppstuing med alle verdens grønnsaker til hovedrett, frukt og nøtter fra egen hage til dessert, og selvprodusert vin til kvelds. Altså? Wow. Jeg er så mett, og så hektet på mat. Idyllen her er virkelig til å ta og føle på, og jeg føler meg nesten litt teit som aldri har sett et valnøtt-tre før i mitt liv.

Det er også utrolig fascinerende å lære mer om Romania som land, og ikke minst.. om gypsies. I dag kjørte vi gjennom noen av plassene de bor, og det er spesielt å se. Gypsies er ikke en del av samfunnet i Romania, de har en helt spesiell levemåte, åndelig tro og kulturelle tradisjoner - og det synes (og luktes dessverre) at de ikke ønsker å ta del i samfunnet på noen måter.

I løpet av denne eller neste uke skal vi kjøre litt rundt så jeg kan se mer av denne spesielle etniske gruppen mennesker, og vil gjerne fortelle dere mer om organisert krim, hva gypsies virkelig er, og hva rumenere synes om de. Det er dessverre alt for mange som tror at rumenere er gypsies, men det er altså ikke sant. Rumenere er like mye gypsies som jeg er afrikaner. Mer om det senere, hvis dere er interessert i å lære noe om det? Vi har jo endel av de i Norge...

Men nå må jeg løpe ut i hagen og hente meg en pære til før leggetid. Åh, livet med hage! 🌟


Likes

Comments

Herregud dere, jeg kan ikke tro at dere enda er her! Hele gårsdagen gikk jeg rundt med et eneste stort smil og som et vandrende spørsmålstegn, aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at dere enda skulle være her, det betyr så utrolig mye, og jeg kjenner hvor mye jeg har savnet dere. Det føles innmari godt å være tilbake 😊

Akkurat nå sitter vi mette og gode på O'Learys på Torp flyplass og venter på flyet til Romania. For en gang skyld er vi tidlig ute (vi har hatt en tendens til å komme sist på flyet), så vi har til og med rukket å spise en overraskende god Oumph! burger de nylig hadde fått på menyen her. Ikke hver dag vi har burger, så dette var innmari digg. Visste dere forresten at Oumph! er den eneste matvaren i Norge som har solgt mer enn Grandiosa på en uke? En liten funfact der.

Akkurat nå prøver vi å finne filmer vi kan laste ned på Netflix og se på flyet, og neste gang jeg gir lyd er det fra Romania. Åh, som jeg gleder meg!

Herregud se på oss, skulle ikke tro vi drev med foto & video her vi holder på med iPhonen, det kommer bedre bilder etterhvert, må bare komme litt mer inn i gamet.

Men hallo! Dere er her enda! Jeg er så glad!

Likes

Comments

Instagram@belindajakobsen