Det er en ting jeg har tenkt på en stund.. Hvordan er det egentlig vi har blitt?

De fleste som kjenner meg vet at jeg som regel har mobilen klistra til håndflata, som mange andre unge idag! Jeg bruker mobilen til alt - jobb, venner, skole, sjekke e-post, sjekke nyheter etcetc. Men folkens a, vanlig «folkeskikk» gjelder da enda fordetom..

Jeg er ofte ute og går tur og møter både eldre og yngre. Uansett om jeg har mobilen i hånda eller om den ligger i lomma så passer jeg på å se på de jeg møter og smile. Og jeg ser det så godt på de eldre at de setter pris på det! Det tar 2 sekunder. Et lite smil. En liten bevegelse som kan lyse opp en annens dag. For ikke å glemme - vanlig høflighet.

På en strekning på 300 meter møtte jeg MINST 4 ungdommer, hvor INGEN så på meg. Ingen løfta hodet. Ingen fjernet blikket fra skjermen. Ingen smilte. Hu ene hadde til og med kræsja i meg om jeg ikke hadde flytta hvor jeg gikk.

Jeg er 21 år. Jeg er «oppvokst» i den digitale verdenen og jeg er vant til at folk har mobilen klistra i hånda. Jeg er en av de selv. Mobilen er med overalt og blir sjekka hvert 5.minutt. Jeg tenker egentlig ikke sånn over det fordi det er normalt for meg. Men for Olga på 89 vil det ikke være like «normalt».

Dette var egentlig ikke noe jeg tenkte over før i forrige uke engang og så det utenfra. Så ungdommer passere eldre uten engang å gi et blikk. Ikke et nikk engang. Ikke et lite tegn på at de hadde sett personen de møtte. Så kom jeg traskende bak, møtte blikket deres og ga de et smil - sa tilogmed hei, og ååh, som de smilte. De eldre altså! Prøvde samme taktikk på ungdommen, det funka ikke foråsidetsånn.

Nå er jeg sånn at man ikke skal dømme noen uten at man har gått i deres sko, og jeg vet også at det kan være mange ulike grunner til å ikke møte en persons blikk UTEN at man er «uhøflig». Jeg er også imot å dra alle under en kam, noe jeg ser det fort kan se ut som her! Og for all del - jeg er langt ifra perfekt. Jeg ser sjeldent på personer jeg møter på skolen. Går som regel med mobilen i hånda fordi det er en slags «trygghet» i store folkemengder. På samme måte som jeg går med samboern på autoring om jeg er ute og går på kvelden.

MEN jeg har respekt for de eldre. Jeg ser på de, smiler til de og viser jeg har sett de. Jeg gir de tid og viser de normal høflighet. Jeg vet mange av de har opplevd mer gjennom sin ungdomstid enn dagens ungdom vil gjøre gjennom hele livet. Jeg vet de sitter på en haug av historier de vil fortelle. Et helt liv av erfaringer og opplevelser som vi aldri vil få oppleve - noe vi kanskje egentlig burde være takknemlig for. Et liv som har gitt mer kunnskap enn bøker noen gang kan gi oss.

Så folkens - jeg ber dere.. Dere trenger ikke smile til meg når dere er ute og går. Dere trenger ikke se på meg. Dere trenger ikke engang løfte blikket fra mobilen. MEN! Smil til de eldre du møter på veien. Vis at du har sett de. Vis at du setter pris på alt de har gjort for oss. Vis at du respekterer det de har vært gjennom. Vis takknemlighet for det de har gjort sånn at vi kan ha det så bra idag som vi har det. Og det er faktisk ikke så vanskelig - bare smil.

Liker

Kommentarer

Jeg tar meg selv i det ganske ofte også, men er det ikke rart?
Rart at vi må gjøre noe før vi kan få god samvittighet?
At før vi planter hånden i godteriskåla en fredagskveld må ha trena X antall ganger den uka for å kunne spise godteri med god samvittighet?
At vi etter en lang dag på jobb, må ha tatt ut av oppvaskmaskin og shina hele huset før vi kan legge beina på bordet med god samvittighet?
At vi må ha hatt en produktiv dag for å kunne legge oss med god samvittighet?

Nei, vet du hva?
I dag har jeg hånda i godteriskåla, beina er på bordet og jeg skal legge meg med GOD samvittighet. Ikke fordi jeg verken har rydda leiligheten, spist sunt eller vært særlig produktiv i dag. Men fordi jeg vil. Og vet du hva? Det er faktisk helt greit! 

Håper alle nyter kvelden til det fulleste idag, det gjør i alle fall jeg <3

Liker

Kommentarer

Hei, alle snille gode mennesker <3
Jeg var gjestensnapper på "sterk og motivert" snappen for en stund siden og pratet om et tema jeg syntes er veldigveldig viktig. Litt av det jeg pratet om kan dere se her :)
Beklager dårlig kvalitet og hoppete filmer, men alt ble filmet på snapchat og det er jo tross alt ikke det som er det viktigste her - men budskapet.
Som sagt, det ligger så mye annet bak et godt selvbilde enn en supertrena fitnesskropp. Fitnessutøvere kan ha dårlig selvbilde og "overvektige" godt. Kroppsfasong og selvbilde har ikke så stor sammenheng som det vi tror, så kan vi værsåsnill drepe den myten? La oss heller hedre kroppen vår fordi den er unik og gi F i å sammenligne den med andre <3 Livet er så mye mer enn selvhat og dårlig selvtillit.
Klem jenta med 4 dobbelthaker som ikke er redd å vise de frem for hele verden <3


Liker

Kommentarer