Jeg kan ikke tro at det er snart et år siden jeg startet opp denne bloggen og allikevel så har jeg ikke greid å dele noe særlig her. Ikke det at jeg ikke har hatt noe å dele, jeg har vel hatt for mye jeg vil dele som igjen gjør at det stopper opp helt for meg og jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.


Tanken da jeg begynte å skrive i denne omgang var å dele mine spirituelle og åndelige sider, samt en liten dose av min oppfatning av sorg etter å ha mistet noen som står meg veldig nær og mine erfaringer og opplevelser i denne reisen som vi kaller for "livet".


Jeg er kun 28 år så jeg har ikke levd det lengste livet ei heller tror jeg at mine erfaringer og opplevelser er unike, men jeg tror vi har alle godt av å lese noe vi kan kjenne oss igjen i, få aha-opplevelser av eller kanskje til og med få ny informasjon som kan inspirere og motivere oss til å jobbe mot det bedre. Og jeg håper og tror at kanskje noen av mine tanker og opplevelser kan gjøre nettopp det for andre, så derfor har jeg lyst til å dele av meg selv helt åpent og ærlig. Ingen filter og jålerier.


Helt ærlig så er jeg redd for å gjøre det også, for det spirituelle og åndelige er jo veldig personlig. Og ikke minst dødsall og sorg av noen som står oss veldig nær. Så det vil da si at jeg mer eller mindre kler meg helt naken og lar hvem enn som har tilgang til internett ha muligheten til å kunne få en titt inn i mine innerste tanker, opplevelser og såklart så er det litt rart.


Men jeg føler meg endelig klar, etter måneder og måneder med prokastinering og nøling. Jeg er klar til å kle meg naken for den O' Store Internettverdenen, i det minste så tror jeg at jeg er klar da.


Håper nettopp du vil følge meg videre, jeg kan garantere mye interessant lesestoff som kanskje til og med vil få dine tanker til å spinne litt 😉

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Da jeg startet opp denne bloggen i vinter så hadde jeg en veldig klar visjon om hva den skulle dreie seg om, hvordan bloggen skulle se ut, hva slags budskap jeg ville videreformidle. Dagene gikk, jeg stirret på "nytt innlegg" etter "nytt innlegg". Klomset litt med hvordan jeg skulle starte, skrev noen setninger, strøk de ut igjen, skrev noen nye, lagde en ok overskrift, angret meg, la hele dritten i utkast og ga litt faen. Men nå sitter jeg her igjen da 6 måneder etterpå (pluss minus) med samme visjonen og "planene".

Dere skjønner det at jeg er født i Jomfruens tegn, det vil mer eller mindre si at jeg er en perfeksjonist som perfeksjonerer ting så til de grader at det umulig kan være bra for hverken schkallen min eller sjela mi. Noe som igjen ofte resulterer i at når jeg først skal gjøre noe så kan jeg ikke gjøre det før det er "perfekt", men hvordan i alle dager skal man få til noe perfekt når man ikke har fått startet engang? Og nettopp på grunn av denne fellen så blir mye ikke gjort fordi det ender med at jeg løper rundt i ond sirkel og får aldri startet på det jeg vil, som f.eks denne bloggen her. Ganske ironisk, sant?

Men akkurat som mine andre 7,5 milliarder (pluss minus) medmennesker på denne jorden så lærer jeg stadig mer nytt om meg selv og oppdager sider ved meg selv som jeg vil forbedre. Ja, jeg vil si forbedre, for det er det det er forbedring og ikke forandring. Å forandre seg bærer et litt smånegativt preg over seg (som jeg tror mest sannsynlig kommer av Frykt, men det er et helt eget innlegg som sikkert kommer senere). Forbedring hørtes med andre ord mye bedre ut.

Jeg vil også påpeke at perfeksjonismen jeg snakker om i dette innlegget ikke handler om noe utseendemessig eller overfladisk. Det ville vært rimelig ironisk med tanke på at i det forrige innlegget så sa jeg det at jeg ville at bloggen min skulle være en "escape" fra den perfekte digitalverdenen vi lever i idag, men det handler mer om det med å være for streng med seg selv og pirke på ting man gjør, som f.eks et maleri du jobber med, en sang du synger på, en tekst du skriver *kremtkremt* Du henger deg opp i de små detaljene på maleriet, prøver å treffe tonene perfekt, du prøver om og om igjen, overanstrenger deg og blir kanskje en smule irritert, så til slutt så sitter du egentlig bare å "pirker" og kunne egentlig sagt deg fornøyd for lenge siden. Dessverre så forårsaker denne "pirkingen" at gleden og essensen for det du egentlig holdt på med ble borte.

Perfeksjonisme er jo fint og bra til en viss grad, ingen liker vel slurv (jeg personlig gjør ikke det, men det kommer vel ikke som noen bombe..), men når perfeksjonismen hindrer deg og hemmer deg, så vil jeg si at den gjør mer skade enn godt. En veldig stor del av livet handler om å nyte hvert øyeblikk og ha det gøy tror jeg. Dessverre så blir nok mye av min egen glede og entusiasme over ting litt ødelagt av meg selv og min strenge stemme som hele tiden sier "Det der ser ikke bra ut. Prøv igjen. Ikke bra nok!", og den stemmen mine damer og herrer er mest sannsynlig Egoet (kommer et eget innlegg om det også). 

Jeg vet ikke hvor dette kommer fra egentlig. Kanskje fra barndommen? Oppveksten? Det har egentlig ingenting å si. Jeg har gitt opp å finne ut av årsaker til hvorfor og hvordan noen av mine tanke/handlingsmønstre er som de er. Jeg tror ikke det vil føre noe godt med seg å grave for mye i fortiden om hvordan, når, osv. Det får eventuelt en psykolog finne ut av om h*n er så heldig. Det jeg kan og vil fokusere og bruke energi på er her og nå. Bli oppmerksom på reaksjoner, observere følelsene som oppstår, gjøre endringer og sakte men sikkert bryte gamle mønstre til tross for at de er så inngrodde som et hår kan bli i armhulen.

Det er jo overhodet ikke noe som er lett, men jeg tror ikke det er så veldig vanskelig heller, sånn egentlig. Det krever jo at en har en god dose med selvinnsikt, er villig til å utfordre seg selv, se løsningene istedenfor problemene og bare med det så tror jeg at en allerede har klart å trene opp sinnet på en sunn måte og vokst en hel masse.

Uten disse prosessene så tror jeg vi mennesker bare forblir de samme hele livet. Uten å vokse, uten å forbedre oss. Forsvinner ikke meningen med livet litt da?

For meg så gjør det det så derfor sier jeg "Fuck perfeksjonisme" en gang for alle. Nå skal jeg sette igang med alt det jeg har drømt om, ja det inkluderer faktisk å finne roen til å skrive. Å dele. Å gi av meg selv. I håp om at kanskje noen vil få noe ut av det, kjenne seg igjen, relatere, få aha-opplevelser. Kanskje jeg går på trynet en gang eller ti, sletter/endrer et eller flere innlegg flere ganger.. Men en eller annen gang så må det vel bli "perfekt" vel? 😂

Likes

Comments

Hei du som har rotet deg inn hit!

De aller fleste som starter med blogg har vel et behov. Kanskje et behov for å uttrykke seg, vise seg fram eller rett og slett ha et sted å tømme tankene sine, hva vet vel jeg. Jeg er nå intet unntak jeg heller. Jeg har iløpet av mine 27 år alltid elsket å skrive. Det er gjennom skriving og tekst jeg uttrykker meg klarest og det er slik jeg får satt ord på alle mine tanker best.

Jeg har blogget noe tidligere, jeg har faktisk startet opp x antall blogger. Det har for det meste vært kjedelige innlegg om sminke, klær, mat eller rett og slett tankespyinnlegg som jeg så pent kaller det, men jeg har alltid endt opp med å slette alt og ikke se meg tilbake for det har på en måte ikke vært helt meg å skrive om alt det der. Jeg tok meg selv i å skrive om ting som var "vanlig" å skrive om så jeg slang meg med på bølgen. Nå som skrivebehovet har meldt seg for fullt igjen og jeg er full av ideér så tenkte jeg å starte å skrive litt igjen. Denne gangen om noe litt mer utenom det vanlige, jeg ser jo at i denne verdenen vi lever i nå så drukner vi jo av "rosabloggere" (jeg liker egentlig ikke å bruke dette ordet for jeg syns det er å sette folk litt i bås, men ey, la oss nå kalle en spade for en spade..), så jeg har lenge tenkt på å blogge om litt andre ting utenom sminke, sex, dagens antrekk, treningstips og hva jeg spiser til middag, for helt ærlig: Ingen bryr seg om alt det her når du er dæv og ligger gravlagt to meter under jorda anyways.

Jeg har lyst til å skrive om ting som får folk til å tenke litt, få aha-opplevelser og kanskje til og med inspirere noen med mine erfaringer, tanker og meninger. Jeg har lyst til å bidra med noe annerledes og gi litt av meg selv ved å være åpen og ærlig.

Jeg sier ikke at de såkalte "rosabloggerne" ikke er det altså, for all del. Det finnes veldig mange dyktige "rosabloggere" der ute som har tæl og bein i nesa. Men jeg greier ikke alltid å relatere meg til alt det overfladiske og "falske". Det er grenser for hvor mye sminke, hairextensions og klær fra Nelly kan røre deg liksom .. Samt at dette "alt-er-så-perfekt"-imaget greier jeg ikke å være helt komfortabel med. Jeg ække der rett og slett. Ja, noe av det er fint, men når alt kommer til alt så er det bare falskt, overfladisk og ganske uoppnåelige for oss "vanlige dødelige". Og siden jeg føler det sånn så må det vel være flere der ute som tenker det samme vel?

Nå ser jeg det at det jeg har skrevet hittil er kanskje litt negativt, men jeg har for ikke så lenge siden fått livet mitt snudd opp ned på hodet etter en tragisk hendelse (kommer eget innlegg om dette senere) og dette har satt ting veldig i perspektiv for meg og jeg har begynt å stille spørsmålet: Hva er meningen med livet? Hva gjør vi her? Hva er meningen med å bli født for så å dø? osvosv. Eller spørsmålene har jeg jo stilt meg selv opp og ned i mente sånn ca 938246 ganger, men jeg tror jeg har funnet svaret. I hvert fall et svar som er logisk for meg. Og jeg håper at du gjerne vil følge meg videre og lese mine erfaringer, tanker og meninger om dette. Kanskje noe av det kan virke logisk for deg også?

Idag har vært en veldig merkelig dag følelsesmessig og jeg har lenge tenkt tanken på å begynne å skrive igjen men jeg har ikke fått ut fingeren. Men idag gjorde jeg det. Endelig.

Jeg tror det jeg egentlig har prøvd å si med dette innlegget er rett og slett velkommen til min blogg. En liten escape fra den "perfekte" internettverdenen. Her er alt 100% autentisk, ingen extensions, restylane, falske negler og silikon; bare ord rett fra mitt hjerte til ditt hjerte.

Likes

Comments