På lørdag var jeg på reunion med tiende klasse fra den ungdomsskolen jeg gikk på. Det var blandene følelser om dette, men jeg tok sjangsen å gikk. Det var utrolig hyggelig å se alle igjen for å hilse på dem å høre hva dem gjorde etter videregående. Det var utrolig fasinerende å se at det var mange som faktisk ikke hadde forandre seg, at mange hadde de samme holdningene og verdiene.

Jeg fikk i tillegg tatt en tur til foreldrene mine for å si hei til dem. Det var også utrolig godt å sove lenge i egen seng etter en uke i felt.

Idag er det fredag og jeg er klar for en ny helg. Vi har lært utorlig mye som alltid denne uka. I troppen går det en litt gruende følelse. Vi venter på at noe skal skje, men vi vet ikke helt når eller hvor. Vi tipper på tær og lurer på når vi skal få det vi har ventet på så lenge. Å være i militræpolitet er ekstremt spennende. Vi lærer utorlig mye mer enn det jeg hadde forestilt. Vi får utorlig mye politijobb og lærer mye om hvordan politiet jobber. Etter "utdannelsen" i MP får vi jobbe i praksis ute på stasjoner rundt i Norge. Forsvaret er noe jeg håper fler og fler vil være en del av. Det gir utrolig mye lærdom og jeg setter utorlig mye pris på ting rundt meg. Jeg råder alle å vurdere forsvaret.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Ett av Mine favoritt steder å spise når jeg er i Oslo er Soho urban Eatery. Kaffebaren ligger på toppen av oslo city og har noen fantastiske fristelser å by på. De har ett stort fokus på økologiske produkter og lager det meste selv. Her er det ikke snakk om kaffe du får fra en maskin der det står "kaffe- start". Kaffebaren har en utrolig positiv og koslig atmosfære og jeg anbefaler dette steder på det sterkeste. Ny presset juice, ny lagd smoothie og sandwich med ferskt brød. Jeg er en stor fan av ferske råvarer så for min del er dette ett stort pluss. Det er noe for alle der. Det er virklelig verdt turen innom. Det sunn og god mat. Du kan enten ta deg en kjapp lunsj på veien med en sandwich og kaffe, eller sette deg ned etter en lang dag med varm rett og nypresset juice.

Soho ubran Eatery forkuserer på økologiske råvarer i bakeverkene sine og baker hver morgen før åpning for at nettopp du skal nyte ferske råvarer, for hvem liker ikke noe helt nytt og ferskt? de serverer blandt annet kaffe fra LIPPE som har mange gode smaker og varianter.

Ta turen innom for å få en opplevelse uten like!


Likes

Comments

Skrevet i : Personlig

Hei, nå er det lenge siden jeg har vært innom! I juni ble jeg eksaminert ut av videregående og er nå bosatt med på Sesvollmoen leir som militærpoliti. Jeg trives ekstremt mye og har nettopp blitt ferdig med rekrutten. Det å få lov til å komme ut av konforsonen er noe jeg ikke har vært borti så mye, men jeg har merket at det er ekstremt gøy å utfordre seg selv. Jeg har lært kjempe mye i løpet av de tre månedene jeg har vært her. Jeg har også fått møte utrolig mange forkjellige mennesker som har sitt å by på. Mange viser mestring på helt forkjellige måter. Det er så mange fantastiske mennesker her.

Noe av utfordringen med å være i militæret er at en må klare å bygge nye verdier. En må bygge seg opp på nytt, og nå setter jeg pris på så mange ting som jeg ellers ikke ville ha gjort. Jeg synes perosnlig at alle burde tatt ett år i militæret for å lære at alt går ann og sette mer pris på tingene rundt. Det er også en utfordring å være borte fra familie og kjæreste. Kjæresten er selv i militæret og jeg tenker det er utolig sunt å ha noe vi gjør til felles, men hver vår greie. Han bor nå i Nord Norge, så vi treffes ikke så ofte, men det er utrolig godt når vi faktisk ser hverandre. Slenger med noen bilder fra siste gang jeg var hjemme så snakkes vi plutselig gjen!


Henrik sin familie har også fått en nydelig liten valp som jeg falt helt pladask for!!

Likes

Comments

Skrevet i : Personlig

Nå er det en god stund siden jeg har blogget grunnet utrolig mye ting som har skjedd. Krafttaket mot kreft fikk jeg gjennomført, og vi fikk samlet inn hele 191.440kr fra min skole. Jeg kunne ikke vært mer stolt. Skolen min er helt fantastisk og jeg ble rørt til tårene da jeg la meg den kvelden.

Kreft bryr seg virkelig ikke om pappa er en pappa, eller om en bestemor har barn og barnebarn. Kreft bryr seg ikke om du liker å gå på tur eller uansett hvor mange gode ting du gjør. Kreft rammer 1 av 3 nordmenn og sånn er det. Aksjonstiden for meg var kjempe gøy og utrolig bra erfaring å gå få med seg videre. Jeg lærte masse og fikk møte mange nye mennesker. Jeg fikk høre mange rørende historier og kjent på kroppen min den trangen til å utrede kreft. Det kunne derfor røre hjertet mitt da jeg fikk lov til å samle inn penger for å være med å redde andre mennesker.

Jeg fikk også oppleve disse månedene å miste min Morfar. Han gikk bort etter mange år med sykdom og jeg fikk lov til å ta ett vakkert farvel med han. Han var en utrolig person som lærte meg masse.

Årene på videregående begynner å nærme seg slutten. Russetiden og eksamener kommer fortere enn forventa. Alle skal starte ett nytt liv og møte mange andre mennesker. Jeg har virkelig skjønt på presset fra alle kanter og kjent på det å ikke lykkes. Det er et stort press på oss unge, men jeg tror det viktigste er å fokusere på hva du selv er og hva du selv skal bli.

Som dere skjønner er det mye som har skjedd, men jeg lover å være med aktiv med mer innlegg og ihvertfall i russetiden.

Im out!

Likes

Comments

Skrevet i : Personlig

Jeg tror på noe stort. Jeg tror på det ene gjennombruddet. Jeg tror på noe så stort sånn at alle blir overbevist. Når? Tiden vil komme. Det eneste vi kan gjøre imens er å puste.

Jeg er en normal jente på 18 år. Jeg er ikke så sykt mye mer spesiell enn andre, men jeg ser lyset. Det eneste som viser seg når jeg har bind foran øynene. Til tider er det så mørkt at jeg bare ser ett lite glimt. Jeg tror at med ett lite knips kan ett liv falle sammen. Jeg vet at et menneske kan leve av å skade andre. Jeg aner ikke hva vi kan gjøre.

Feilfokuserte mennesker kaller jeg de. De fokuserer så mye på seg selv og sin verdighet at de glemmer at det er flere av dem. De glemmer rett å slett at den lille jenta de lekte med når de var små var akkurat som det menneske de nettopp hang ut. Vi lever i så mye press. Press på å levere bra på alle fronter. Mestring? Aldri. Aldri i livet ditt tro at du mestrer noe mer enn andre. Å være stolte over det vi har fått til synes jeg vi kan bli flinkere på.

Jeg bruker som regel alltid å rose meg selv for mye enn en gang for lite. Jeg klarer akkurat det jeg vil, og det vet jeg er utrolig viktig å vite. Det gøyeste er at jeg alltid overrasker meg selv. Jeg klarer alltid det andre sier jeg ikke klarer. De ler. Lærdommen du lærer som liten er utrolig viktig. Den former deg til den du ender opp med å være. Dem som skader andre? Vil vi da generalisere dem som mennesker med feil oppvekst ?

Jeg tenker alltid på sykt mye på en gang. Jeg har alltid noe på hjertet og vil alltid bidra med noe. Så var det presset da. En tar ett skritt frem og spurter 10 tilbake. Tenk at en liten presentasjon av helgen din i klasserommet kan ødelegge hele uka. Har du ikke hatt en like kul helg som de andre så... Jeg lærte ofte at jeg har mine egne verdier i forhold til de andre. Jeg tror det er her de fleste faller ut. Vi må alle finne våre verdier. De som virkelig får hjertet vårt til å dunke. De som får oss til å stå opp. Dine verdier er det ingen som kan ta fra deg. Det er ikke noen som kan bestemme over dem, men de kan lett bli forandre. - av det trangsynte og feilfokuserte menneskene vi har med å gjøre.

Jeg tror på det store gjennomslaget som skal overbevise alle. Der du skal føle deg trygg, og at du leverer på det du kan. Presset blir garantert verre og verre. Ikke stress, tro. Du er ikke alene.

Likes

Comments

Søndag 13 november 2016- Omsorgsfull, snill, morsom og en kjærlighets full person. Dette er bare noe få ord som beskriver pappaen min. Denne dagen er dedikert til pappa og alle fedre i hele verden, for å vise hvor mye vi setter pris på dem. Farsdagen. Jeg stiller meg spørsmålet om hvordan det hadde vært uten en pappa i oppveksten. Det er mange som klarer det fint, men jeg tror aldri jeg hadde vært den jeg hadde vært idag uten han.

Pappa sier ofte at han er fantastisk stolt av meg og hvordan jeg har blitt til. Han sier at jeg blir mer og mer lik han for hver dag som går. Jeg tror det er det som motiverer meg videre. For en uke siden fikk jeg beskjed om at min største drøm var i gang med å bli oppfylt. Jeg får lov til å følge min fars fotspor.

Livet med pappa er fantastisk, jeg får lov til å le og gråte. Jeg får lov til å oppleve den mest vittigste personen på jord.

Jeg Googlet faktisk ordet "Far" for å se internnett sitt synspunkt. Jeg fikk opp dette :"Statusen som far varer livet ut, men farsrollen stopper gjerne når avkommet blir kjønnsmodne."

Farsrollen tror jeg at for meg alltid kommer til å være der. Jeg kommer alltid til å ringe han for å spørre om han synes det høres bra ut, eller alt jeg lurer på. Pappa kommer alltid til å være den viktigste mannen i mitt liv.

En pappa fra min side skal kunne gi deg råd/tips, få deg tilbake til virkeligheten når du er i din egen boble og det viktigste - godta deg for den du har valgt å være. Jeg tror jeg ikke hadde turt å være den jeg er uten dette.

Han har tatt meg i nakkeskinnet og ristet meg til jeg har sett hva som skjer, han har skjelt meg ut til jeg har skjønt mine feil og han har lært meg å ta vare på meg selv uavhengig av andre. Han har gjort alt med kjærlighet - slik en pappa gjør.

Tusen takk for alle tankevekkende samtaler, tusen takk for all læring og tusen takk for at du har vært du.


Bildene mellom meg og pappa tror jeg vi aldri har fått til.

Likes

Comments

Hei! Da var artikkelen om meg og mitt nøtteskall ute. Når jeg først fikk en mail fra nettavisen KRSby om intervju hadde jeg tusen tanker. Jeg gikk igjennom flere ganger hva jeg skulle si og få ut. Dette er jo historien min og hva jeg har gått igjennom. Det ligger kjempe nært hjerte mitt. Jeg er glad for at jeg fikk denne sjansen og får en artikkel som bare forklarer alt. Det suste inn med lesere etter innlegget og det var jo aldri min intensjon. Dette er bare ett pluss.

Jeg har fått kjempe mange spørsmål og meldinger via Facebook og på bloggen. Jeg vet ikke hva annet det er å svare på eller forklare. Alt står så fin og bra i artikkelen. Jeg håper mange som går igjennom eller har opplevd noe lignende bare åpner seg og ser at det hjelper. Å få støtte og trøst er det beste.

Den dagen idag har jeg det supert. Jeg har lært å snakke, og lært meg og finne ting som kan trøste. Det viktigste for meg gjennom dette er å kunne prate om det..

Dere kan lese artikkelen her


Likes

Comments

Idag skjedde det noe helt ut av det blå. En av mine lesere her har tipset meg til KRSBY avisen. De tok kontakt idag og ønsket et intervju! Jeg må bare takke til den som gjordet dette. Jeg gleder meg kjempe masse og dette kan bli veldig spennende. Jeg trodde egentlig jeg hadde bloggen litt for meg selv. Det gjorde ikke noe at noen ikke så den, og bare positivt hvis noen tok seg tiden og i det hele tatt finne den. Jeg kan ikke vente til intervjuet, og kommer selvfølgelig til å legge ut link når intervjuet.

Ellers har jeg fått møtt min kjære far idag etter en lang stund fra hverandre. Det trillet en tåre når jeg satt meg inn i bilen etter å ha sagt farvel med han. Synet av at han blir mer og mer syk, treffer meg vondt i magen. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe med det. Han har alltid gått fint, men nå er det dårlige tider og en rulator har kommet seg frem i armene hans. I sånne øyeblikk stiller man spørsmål om man kan gjøre noe. Men man sitter der uten svar og hjelpes løs Jeg trodde aldri min far skulle bli sprekere med årene, men ihvertfall ikke verre.

I forbindelsen med at min far fikk kreft engasjerte jeg meg ganske fort som ung jente innenfor kreftforeningen. Dette dro det videre til at den dagen idag er jeg aksjonsjef bland russen på skolen min. Det føltes veldig naturlig for meg å jobbe med slike saker som ligger nærme hjerte mitt. Vi fikk idag også vårt første besøk av Kreftforeningen i sammenheng med samarbeidet med russen og dem. Det som er så viktig med disse innsamlingene er ikke tall, men at bare den lille gåturen for deg, er et liv for noen andre. Du gjør faktisk bare ikke hverdagen bedre for ett menn​eske, men alle rundt mennesket. 2/3 av pengene går til forskning og resten går til å gjøre pårørende og rammede sine hverdager bedre. Er ikke dette flott ?

Dette kommer sikkert ikke til å bli mitt siste innlegg ang Kreftforeningen og aksjonsjefstillingen. Dette er mine hjertesaker.


Likes

Comments

Skrevet i : Reiser

Nå er det lenge siden jeg har vært her. Masse som har skjedd og masse følelser i luften. Livet er ikke alltid lett, ihvertfall ikke på det jeg har fått kjenne på i det siste. Som en liten pike fikk jeg oppleve min far veldig syk, han fikk kreft og siden da har han vært inn og ut av sykehuset. Situasjonen hjemme og i hverdagen etter det har vært preget av å holde hode oppe i håpløse situasjoner og mengder med ansvar. Jeg som 11 åring fikk ikke sjansen til å reagere. Jeg måtte bare handle, fort.

Jeg gikk på en preget skole. Masse forskjellige personligheter og meninger blandet i ett. Jeg kom midt i. Sittende der som en forvirret østlending på Sørlandet. Jeg visste fra jeg var bitte liten av at jeg var spesiell. Jeg var ikke en nøytral person. Jeg viste veldig fort at jeg hadde en sterk personlighet, med mange meninger. Dette er både positivt og negativ. Jeg mente alltid noe om alt, og jeg holdt ikke alltid de inne. Jeg fikk oppleve sorger litt tidligere enn de andre på min alder gjorde. Mine tanter og onkler var litt eldre enn de andres og dermed gikk bort når jeg var veldig liten. Jeg var i flere begravelser enn jeg var i bryllup. Faktisk aldri vært i bryllup. Dette var med på å la meg takle sorger bedre den dagen idag.

Jeg sang av full hals, turna og dansa. Mitt hjemsted var på scenen, selv om jeg faktisk hadde sceneskrekk. uansett hvor mange ganger jeg gikk ut på den scenen så sluttet aldri hjerte mitt å gå sakte. Herligland. Hva var jeg egentlig redd for ? Jo! Jeg var redd for akkurat deg. Og det er jeg den dagen i dag også. Jeg ble som sagt preget av mye. Jeg stilte alltid spørmål til alt. Uansett hvor snill du var, spurte jeg spørsmål om hvorfor. Ja, selvfølgelig setter jeg spørsmål om usikkerhet. Men selv den dagen idag setter jeg spørsmål. Uten usikkerhet om meg selv. Livet er faktisk en berg og dalbane vi har nøtt til å ta. Uansett hvor konservativ du er. Jeg kan aldri sammenligne følelser. Selv om jeg har gått igjennom en type sorg, så vil det aldri si at jeg takler alle type sorg. Noen gjør vondere for andre enn for meg, og motsatt.

Jeg er en ekstremt sårbar person med masse følelser. Jeg trodde følelsene mine stoppet for et sekund en tid tilbake, men så fikk jeg meg kjæreste og jeg fikk kjenne på masse nytt. Jeg tror at gjennom hele min oppvekst har jeg lært om å handle fort, ansvarsfullt og meningsfullt. Alt det som skal være med å forme meg til et voksent menneske, må ha en mening. Alt fra skole, jobb, venner, kjæreste og ja til og med stedet jeg bor. Jeg har aldri hatt svare på følelser og er rimelig dårlig til å forklare dem. Men jeg ruler i yte følelsene.

Til slutt så vil jeg bare takke min fantastiske pappa som står på og som aldri gir opp. Uansett hva det er så står han fortsatt og gir alt han har for at hans barn skal ha det godt. Jeg den dagen idag, bor over en time fra han, men jeg slutter aldri å tenke på han. Kjære snill Pappaen min.



Likes

Comments

Skrevet i : Sørlandet

Åh, her er det bare varme og glede. Jeg kan endelig ta på meg bikinien og smøre meg inn i solkrem med et lite håp om å bli brun, men ikke solbrent. Det er lyst og varmt til klokka blir 22.00 og jeg kan ikke være mer i sommerstemning enn nå. Detter er absolutt ikke feil plass å være heller når sola titter frem. Sørlandet på sitt beste. Jeg elsker at sommeren inntar sørlandet på denne måten. Ihvertfall etter lang eksamenslesningen, tungt hode og ekstreme skoleleie mennesker. Jeg kunne endelig ta frokosten på verandaen og nyte alt rundt meg. Det var opptil 27/28 grader er idag. Det er varmere enn flere steder i Syden. Jeg som er en av de som en sjelden gang (hvis jeg jobber hardt) blir brun må ligge litt ekstra lenge i sola for å merke noe. Dette blir jo selvfølgelig ekstremt varmt og jeg merker nå som jeg skal legge meg at det egentlig ikke var verdt å ligge så lenge når jeg ikke ser noe forskjell. Når jeg ligger så lenge i solen må jeg passe på at huden min er godt beskyttet med solkrem. Jeg tror jeg bruker verdens beste solkrem, eller mer som spray. Denne lukter fantastisk og gir masse fuktighet. Den er også vannavstøtende. Jeg trenger ikke å smøre eller stresse med at ting klistrer seg til meg bare jeg legger meg ned i sanden. Solsprayen jeg bruker er fra favorittmerket mitt Sunspa og kan lett kjøpes over nett. Den dekker også faktisk 93% av UVB OG UVA strålene. Dette produktet har jeg bare godt å si om. Jeg elsker Sunspa! Dette bør prøves!


Du kan lett kjøpe produktet over nett ved å trykke på denne linken -->https://www.blush.no/product/889998/kropp/solkrem/spf-15/sunspa-sun-protection-spray-spf15#


​Fantastiske sørlandet!

Kjapt tilbake!

Likes

Comments