Så kom den andre dagen - der man som forelder begynner å gråte litt med barnet. Den dagen hvor barnet er utrøstelig - og alt som fungerer er å ha den lille i dine armer. Sove - nei, det vil vi ikke. Pupp er uinteressant. Ligge og slappe av - nehei. Her skal det bæres. Til og med godplassen i vogna var upopulært. Gårsdagen var en dag der både mor og barn møtte veggen - eller ja. Vi gikk rundt og bærte. Lagde sti mellom badet og stua.

Mor prøvde å forstå. Den lille forsto nok like lite.


Laura har snudd døgnrytmen fra å våkne kun en gang om natten (jeg, vet. vant med luksus) - til å våkne utallige ganger. Så lite søvn på en helt utrøstelig dag, vel det hjalp ikke.

Så i dag så forsto man. Eller jeg tror. For i dag var og er en mye bedre dag. I dag skjedde den store milepælen: Hun lærte seg å snu fra rygg til mage. Wow! Jeg så jo at hun jobbet mye med det i går, men trodde ikke det ville skje allerede i dag. Kanskje var det derfor hun var så sutrete, utrøstelig. Kanskje det var et utviklingssteg - eller at det ble for mye for det lille hode som nok en gang lærte noe nytt om verden - om kroppen sin.

Eller så var det noe helt annet. Hun var sutrete i en halv uke - uke, og er det nå over (for nå)? Eller? Vi får bare vente å se. I dag er hun i alle fall blid - fornøyd. Og med ett enda større.

Deilig med rolig fredag, to ekstra hender (pappa på plass) og hallelujah så stolt av frøken.

Les om første smellen her!

Og dere - håper dere har en fin fredag. Hva er deres planer for helgen?

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Og med baby i hus så blir det ikke tjohei - og langt på natt, men allerede så er dagen fantastisk. Egentlig den beste bursdagen noensinne. Selv om jeg nå er nærmere tretti - vet du hva - jeg har aldri vært så lykkelig over bursdagen min som i dag. Det må være at jeg fikk lov til å våkne med Laura på armen min, og for at jeg fikk en så suuper overraskelse!

Jeg forventa virkelig ingenting i dag - bare en vanlig dag for min del. Utenom at jeg man får mange superkoselige bursdagsmeldinger da (noe jeg ikke skal legge skjul på at jeg elsker).

Robert sa gratulerer med dagen i dag tidlig før han dro på jobb, og jeg svarte kort tusen takk før jeg sov videre. Litt over sju våkna jeg igjen av at lille frøken titta på meg. Okei - påtide å starte dagen. Første mål på agendaen: Bleieskiftarbeider.

Jeg drar oss ut av senga og har løftet hun opp, og i det jeg titter ut av døra så stirrer jeg ned på masse flekker. Først - morgentrøtt i tryne - så forsto jeg ikke hva det var. Trodde først det var møkk på gulvet - så ser jeg det, og gliser brer seg utover trynet mitt. NÅ må bleieskift vente litt - for mor skal følge roseblader.

Det lå strødd roseblader bortover gangen og helt inn til spisestua. Gjett om at det var superkoselig måte å starte dagen på. Robert kjenner meg godt. En liten "skattejakt" med premie i enden er noe av det beste jeg vet. I enden sto en bukett roser, pepsi max og surt smågodt! AH! Gjett om at han kjenner meg. HERLIG START på mitt 26 årsdag!

Likes

Comments

Håret mitt - det ene på kroppen min som går som det aller helligste. Håret mitt det er ett kapittel for seg selv i mitt liv. For er det noe jeg er psykisk knyttet til så er det nettopp håret.

Nå faller mitt lange hår av. Mye av det blir også revet av - av små babyhender som hekter seg tak. Men for det meste så bare detter det av i store klaser!

Jeg trodde virkelig at jeg skulle få slippe unna - men jeg fikk i går tid til å ta en ekstra lang dusj. Jeg nøt den virkelig! Det jeg ikke nøt var å se resultatet i bunn av dusjgulvet i det jeg trippet ut. Hele sluket var fylt. Når sluket er så tett etter en dusj at baderomsgulvet begynner å ligne en sølepyt/elv. Ja, da gruer man seg til å se i speilet.

Til vanlig ser jeg ut som en løshund uansett med vått hår. Det lange håret klistrer seg som oftest nedover ansiktet, og det er ingen tegn til at det håret skal se ut som håret til Huldra når det tørker. Men i går så det ikke bare nedtrykt ut, men svært så pistrete, med antydning til høye viker. Fortsetter det sånn her så har ikke jeg mye hår igjen om lenge.

Det er nok hormonendringer etter fødsel, så amming i over tre måneder som har gjør dette. Vil jeg velge å tro. Såkalt ammehår.

Noen som har noen gode råd? Eller må jeg bare krysse fingrene, vente og håpe på det beste?


Huldra med høye viker! ​

Likes

Comments

Det er trist for meg å lese at flere av våre Mammabloggerne-følgere tror at vi rett og slett har blokkert dere!


Jeg har fått flere kommentarer - både personlig og på nett om nettopp dette.

Vår konto Bloggerfruene, som vi startet med, ble hacket for noen ukers tid siden - rett før høstferien. Vi har rapportert dette til Snapchat, og de undersøker saken, men om vi får svar er usikkert. Vi der i mot tar det veldig seriøst - det er helt sikkert!

Men over til det viktige. Vi har ikke blokkert noen - vi har opprettet ny konto,, som dere så lenger opp i innlegget her. Den heter Mammabloggerne, og vi storkoser oss der. De fleste av våre følgere har heldigvis fått det med seg og blitt med videre - og mange ny følgere har kommet til.

Vi vil gjerne se resten av dere trofaste, gamle følgere der også! Så koselig å høre at vi er savnet.

På den nye snappen har mye nytt skjedd. Vi har tema annenhver uke og en ny, fast gjestesnapper. Hun er superspennende å følge - på hennes vei gjennom et svangerskap.

Påtide å grave frem flausene, for ukens tema er funfacts og dette er ukens snappeplan:

Likes

Comments

Mandag er for lillemor og jeg dagen vi henter oss inn igjen. Det er ikke til å komme bort i fra at mandag er den desidert roligste dagen i mammapermisjon. Og det med vilje! Hvorfor? Fordi vi fyller alltid helgene til randen. Det starter når far i hus kommer sent hjem fra jobb på torsdag og helt til søndag kveld. Det er full pakke, full rulle.

Helgene er booket i god tid i forveien - og hvis vi ser noen smutthull så fyller vi de selv med prosjektene vi har her hjemme (som vi forsåvidt aldri blir ferdig med - nettopp fordi vi alltid er så fullbooket i helgene).

Denne helgen var det to roadtrips - en for å se på bil og besøke hjemstedet mitt og i går dro vi til Lier for familieselskap. I tillegg til dette har det vært bil-reparering, den store ukes handelen, rengjøring av huset, og jobbing med interiør-delen av huset (der kom vi ikke noe videre).


Jeg merker at det ikke er bare mor i hus som blir sliten av helge-maraton, men også lillemor. Hun blir overtrøtt - og det tar enda lenger tid for å få hun til å sovne for natten. Dermed mandag fri.

For øyeblikket tar Laura mandagen totalt med ro. Hun har faktisk sovnet i lekegrinda. Jeg følte det var et hverdags-blinkskudd - og som stolt forelder så måtte kamera fram (IGJEN).

Mens hun sover skal jeg skrive ønskeliste - og nei ikke for meg selv, men for Laura, til julen. Det føles nærmest som jeg er liten igjen, for da brukte jeg timevis på skrive ønskelister. Jeg trodde ikke det var så stor interesse av å vite hva Laura ønsker seg (les: foreldrene), men forespørselen er stor. Dermed ny oppgave på mor (rimte jaggu).

GOOOOOOOD UKE - og håper dere hadde en fin helg!
Hvordan starter dere den nye uka?

Likes

Comments

Denne helgen har Laura allerede rukket å ha 3 førstegangs- opplevelser (og sikkert enda flere - som vi tar for gitt). På fredag fikk hun sin første tannbørste og nyfødtinnlegget ble tatt ut av bilstolen og i går var vi på roadtrip og besøkte mammas hjemsted.

Alle disse første gangene betyr mer for oss nå enn hun, og for hun vil nok en annen tur til min hjemkommune føles ut som "for første gang". Vi derimot er stolte haner (og høner, de er sikkert ganske stolte av seg de også) og jeg gliste når jeg la tannbørsten på butikkassa. Han bak der skjønte nok pent lite, men hva betyr vel det. Nå står ei lita, rosa tannbørste i vårt tannglass, og sammen ser tannbørstene ut som en koselig liten familie.

I dag skal vi i familieselskap i Lier. Det blir en første gang for oss alle. Ikke å være i Lier, men å besøke Roberts fetter i nyoppusset hus. Det blir stas - og koselig. Da blir nok Laura sendt på rundgang imellom stolt bestefar, oldemor og bonusbestemor (som er tanta til Robert). DET er nemlig ikke en første gang, og mor får armene fri❤

Håper dere får/har en fin søndag!

Jeg sovnet på tidlig morgenkvist ammende med hun på armen. Våknet med en rumpe i fjeset. Det var også en ny opplevelse - og denne gang gliste både Laura og mor godt.

Likes

Comments

Utenfor triller regnet nedover. Det går i ett med tåka. I peisen knitrer det og i vogna tar Laura sin første blund for dagen. Vi kjørte på med full dag i går, og senker tempoet denne morgenen. Kjenner jeg Robert rett - så skal vi farte ut døra så fort Laura våkner.

I går hjalp vi Celine og Roy med ved-kapping (rettelse: Robert gjorde - jeg kosa meg inne med Celine, Laura OG Jan-Tore). Før Celine og Roy tok turen til oss i går kveld - skulle hjelpe oss med litt lampemontering. Det gikk i vasken - og vi endte med å skravle til tolv på kvelden i stedet for. KOOOSELIG!

I dag er den store planen å se på bil - igjen. Vi har igjen funnet en bil av interesse - så vi skal på roadtrip. Er det lov å si en gleder seg meg til roadtrip.'en? For jeg gjør nemlig det. Jeg ELSKER lange kjøreturer - og er evigglad for at hittil så elsker Laura å kjøre bil også. Null skrik - bare snork.
Før vi fikk Laura har vi hatt uendelig mange roadtrips - og tilbrakt timevis i bil. Vi hadde jo avstands-forhold i 2 år også, og da ble det mye farting i helgene. På den tiden så var ve,ldig mange innom Strømmen og Lørenskog - for Robert ville alltid ha meg seg noen på turen ned med han. MIMRING.!

På torsdag var jeg igjen å se på snappen Mammabloggerne - for de som enda ikke har funnet veien til vår snapkonto, her får dere en sniktitt fra min dag:

EDIT: Jeg begynte å skrive dette innlegget for 2 timer siden - nå er vi allerede på roadtrip. Og det stemte Robert, far i hus, ville på farte så fort lillemor våknet. Vi rakk heldigvis å dusje begge to da - før vi tok bilen fatt.

Likes

Comments

Hva skjer? Det er spørsmålet jeg får de dagene jeg ikke blogger. Det er koselig å bli savnet, men det skjer ikke stort. Det store skjedde for litt over tre måneder siden. Jeg ble mamma. Vi ble foreldre og livet ble snudd på hode. Det skjer.

Noen dager skriver jeg ikke fordi det rett og slett blir prioritert bort. Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd, og alltid tid til å skrive. Jeg kan ikke komme bort i fra at jeg elsker å skrive. Jeg har skrevet hele livet. Lærte å lese som 5-åring fordi jeg elsker de skrevne ord.

De siste ukene har lille frøkna vært pottetett - noen netter verre enn andre. Vi har stått på med nesespray, nesesuger. Og noen dager var rett å slett mitt høydepunkt å få store snørrkladder ut av nesa hennes. Og det er ikke ment bittert eller sarkastisk - det var faktisk et høydepunkt. Jeg ble stolt av meg selv - og superglad på frøkna mine sine vegne. Det er ikke gøy med nesesuger oppi nesa si til alle døgnets tider. Ikke gøy når mamma må holde på sånn, men når det kommer store snørrkladder ut - ja, dere skulle sett gliset hennes. ENDELIG!

Denne uken har hun hatt 3 sutredager. Jeg tror ikke det er nesa som er problemet lenger. For den er nå så å si fri før sånne busemenn. Det virker faktisk som tenner. Annenhver time var vi oppe i natt. Og sånn har det vært noen netter. For en bortskjemt mamma som meg, som har kun måttet våkne en gang om natten, ja - da blir man litt trøtt og prioriterer vekk det skrevne.

Jeg dro fingeren over gummen hennes i går, og kjente til min skrekk to små klumper komme opp i tannkjøttet hennes. To fortenner nede sprenger seg vei ut. Ikke rart hun sutrer. Jeg hadde sutret selv. Jeg har jo til og med hatt mine timer foran speilet - sutrende over kviser som popper opp. Så to tannebisser som kommer til liv skal man få sutre over.

Vel, dere. Det skjer. Livet. Jeg er her - men skrivingen kommer og går. Livet pågår.

Likes

Comments

Går disse ukene noe raskere nå, så må jeg finne et tidssmutthull å gjemme oss i - min lille familie.
Vi starter uken rolig, med strålende sol utenfor, men med frost i gresset. Det går mot vinteren - og jeg liker det ikke. Jeg elsker høsten, men kan ikke fordra at det betyr at vinteren er like nær. Kanskje vinteren blir mer positiv for meg i årene framover, nå med Laura her. Vi får se om hun vil elske den hvite årstiden eller ei. Både faren og moren hennes er ikke vinter-mennesker.

Høydepunkt:

Mine høydepunkt ser ut til å tilhøre helgene - ikke så rart egentlig. Vi koser oss jo ofte i hverdagen også,, men nå i permisjon så har den ofte blitt veldig rolig og stillesittende i sofaen med ammepute, serier og turer fram og tilbake mellom sofa-stellebord. Denne helgen fartet vi rundt til familiemedlemmer for å levere invitasjoner. Jeg har alltid vært ett familie-menneske. Jeg storkoser meg med familie - ikke alltid i store selskaper, men i de små selskapene med tid til prat. Kjenner spesielt på det nå etter Laura kom til. Jeg ønsker å gi hun en god base, et bunnsolid godt nettverk - og det gir familie. Vi koste oss både fredag og lørdag med gode venner, god familie.

Ukens mest leste innlegg:

Det ble ikke lite uventet: Å lage høstferie-tradisjoner! Som sagt elsker høsten, alltid gjort. Ta en titt på hvordan jeg skal føre høst-dedikasjonen videre.

Mobilbilder: 
Ukens Wantie: 

Denne uken har jeg hatt lyst på mye. Hadde jeg vært millioner så hadde mye blitt nettshoppet denne uken. Det eneste som er på vei hjem til oss nå er eivognpose til Laura Likevel er det noe som har havnet høyere opp på ønskelisten enn annet. Og det ene er faktisk ett DIY-prosjekt.

En slik tavle . Har lenge vært på jakt etter den perfekte tavle til gangen, men ikke funnet en. En slik en ville vært perfekt - må bare finne en sånn type ramme da. Noen som vet?

Og en slik krakk - eventuelt en annen stoffkrakk med oppbevaring inni. Noen som vet om en der da?

Kos:

Denne ukens kos har rett og slett vært middager som minner meg om høst. Som lapskaus og biff strofanoff. Robert lagde en biff stroganoff fra bunnen av her forrige mandag.

Likes

Comments

En deilig helg er snart over - og vi har storkost oss i eget tempo. I går hadde jeg også snappen Mammabloggerne igjen (tidligere Bloggerfruene), etter en ukes pause, og det var så koselig!

Vi besøkte ikke bare ett familiemedlem denne helgen, men 1-2-3-4-5-6-7, ja og enda flere. Vi fartet rundt og delte ut invitasjoner til Lauras navnefest, og i tillegg fikk vi lørdagskveld besøk av vår kompis Nils - superkoselig. Ler alltid godt når han er på besøk!

I dag skulle jeg gjøre litt ekstra ut av middagen, og sanke noen klapp-på-skulderen og fylle opp fryseren. Store mengder lapskaus sto på planen. Og jeg skar opp kjøttet, tok meg god tid og kjente på det at dette var rene terapien - ja, rene yogaen. Sånn jeg ser for meg at yoga føles da.

Kjøttet fikk stå å trekke, det skulle trekke i hele to timer og det kjentes ut som at jeg hadde all verdens tid Så en halvtime før fullført trekketid så startet jeg med å skulle forberede grønnsakene. At det skulle ta så langt tid med så enorme mengder det hadde ikke falt meg inn. Jeg kjente stresset komme over meg når klokka viste 7 minutter trekketid igjen - og skulle skynde meg med å få opp persillerota. Det hjalp ikke at jeg kunne høre babygrynt fra stua - ei lita frøken begynte å bli sulten. Jeg tok vår skarpeste kniv og prøvde å presse meg gjennom plastikken - og fikk lagd middagen med innsats av egen blod. To fingre endte i Frost-plaster, og Robert endte opp med å måtte kutte ferdig grønnsakene, mens puppen måtte slenges fram.

Godt vi nå har masse ferdig-middag fryst ned, klar til tining i denne hverdagskabalen. Hverdagskabalen - stedet der alt ikke går etter planen. Selv ikke middagslagingen.

Min helg var super - hvordan var din?

Middagen ble supergod da - og jeg sier meg velfornøyd. Og jeg synes jo at disse toppklasse plastrene er fine å smykke seg med:

Likes

Comments