Det er kun én gang jeg har vært utenfor døren etter klokka 20.00 siden jeg fikk Laura - og det var den gangen Robert og jeg hadde mini-date. Vel foruten om å kanskje hente litt ved i vårt vedskjul. Det er jo ingen fasit, men likevel blir en førstegangs-mamma sittende å tenke på hva som er akseptert. Når kan en ta turen ut på kvelden, med far hjemme, for litt venninnetid? Og hvis en skal være riktig så gal - når kan en mamma ta turen ut på byen?

Laura har nå rundet fem måneder, og jeg begynner å kjenne meg klar og nysgjerrig på å besøke verden ute. Selvfølgelig også kjempeskummelt å skulle forlate huset med frie hender og kun måtte tenke på seg selv, men det begynner å friste.

Nå som Laura endelig viser tegn til å ta flaske. Vi fant mirakel-flaska. Vi fant den flaska som hun endelig skulle sluke innpå. Så nå skal vi teste den til vi er helt bombesikre på at hun kommer til å fortsette å ta den. Hun er ei real stabeis, derfor ikke gitt at hun ikke vil ombestemme seg. Fortsetter hun å ta flaska like fint så er det ingenting i veien for at jeg skal titte på verden - helt alene.

Da er det vel bare tankene som må beseires. Mot som hentes frem og venninner som må ringes. Kanskje mor tørr titte på natten.

Spørs om dette slitne trynet klarer å i det hele tatt bli klar for byen. Trengs real venninne-hjelp for å få orden på dette ansiktet. Sminket meg hver dag før - nå: Nesten aldri. Er likevel mer komfortabel med å la vær nå, uansett hvor store posene blir.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Jeg har ikke skrevet det her, men delte det på min Instagram. For noen uker siden åpnet jeg opp min Snapchat for dere. Det er så koselig at flere av dere som fulgte meg, på gruppesnappen som jeg deltok i, ønsket å følge meg videre. Det er ikke alle av dere som la meg til på Instagram, derfor deler jeg også nå min snapkonto her. Følg meg gjerne på min snap: Maeddis.

Jeg er ikke på Bloglovin eller på noen annen plattform der dere får varsler om mine blogginnlegg, men på min snapkonto så deler jeg når nye innlegg legges ut. I tillegg kan dere få varsler på min egen Facebook-side: Asfaltenke - Madiken Wilberg.

Etter at jeg åpnet opp min snapkonto så har kontakten med dere lesere blitt tettere, og hittil så har jeg de koseligste følgere. God tone, god kommunikasjon. Det kan en like veldig godt.

Likes

Comments

Vi er så heldige, og det er jenta vår også. Hun har så mange som er glad i hun, et godt nettverk. Et godt nettverk er det viktigste.

I tillegg så har hun jo aldri mangel på noe. Vi rekker nesten aldri kjøpe noe selv til hun, før oldemødre, tanter, besteforeldre også videre alt har handlet det i gave. Nå har ene grandtanta hennes, også kalt bonusbestemor, strikket en nydelig navnefestkjole. Og det på kun en treukers tid. Vi spurte hun helt i siste liten, og likevel bare satte hun i gang. Se så nydelig den er:


Hun kommer til å være så vakker på sin navnedag i januar. Vi gleder oss utrolig mye!
Tenk å kunne strikke noe så vakkert, på så kort tid. Skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å lære meg å strikke!

Likes

Comments

Det har blitt en tradisjon. Jeg husker ikke helt når det startet, men det må være 5-6 år siden. Vi har i alle fall en pepperkake-bakedag som tradisjon i vår familie. Hver desember samles vi en helgedag til melkrig, en massiv mengde pepperkakedeig og løpende barn.

I år inviterte vi til oss, og det var så koselig å ordne til dagen. Vi startet gårsdagen klokka 06.00. Robert begynte å rydde og støvsuge, mens jeg satte i gang med å bake sjokoladeboller og lagde vaffelrøre. Vi hadde gledet oss til dette i flere uker, og det kunne virke som at Laura også merket julegleden. Vi sang og koste oss.

Klokken 10.00 kom de første gjestene inn døra, og etter hvert var vi 15 stykker her. Først koste vi oss med bakst, kaffe og julebrus - før mange av oss samlet oss rundt bakebordet. I år avanserte vi visst. For ene søsteren tok med ingredienser til Risboller, så litt ekstra kos ble med alle hjem.

En dag fylt med mange latterkramper og mye glede!

Likes

Comments

Herregud - stopp tiden, sier jeg nå. Den flyr forbi. Laura ble 5 måneder for 3 dager siden, og jeg kan ikke forstå.

Vi hadde sykdom i hus her så å si hele uka. Formen begynte å snu på torsdag, og denne helgen arrangerte vi årets pepperkake-dag, en tradisjon i min familie.

På grunn av sykdom i hus, så fikk Laura sin første tur til legen denne uken. Så nå må hun få øyendråper 4 ganger daglig og smøre på med krem før natten. En liten betennelse på øyet, stakkars.


Hun koste seg hun også i går på selskap. Ble sliten, men koste seg for det meste. Hun er et sosialt vesen, og elsker når hun får møte folk. Liker å studere hver eneste en, og helst ta et litt hardt grep på ansiktene deres.

Det står på Barnas verden at babyen lærer å rulle fra rygg til mage når de er nærmere 6 måneder, men dette lærte da Laura når hun var 3 mnd og 20 dager.

MEN det jeg kan si nå offisielt er at HUN LER! OG så mye jeg har tulla med hun for å få høre latter, men hun trengte bare litt tid. Hun buser ikke ut i latter når som helst, nå heller. Hun må underholdes for å slippe ut de herligste toner. Så det gjør vi litt hver dag - tuller fram lattertonene.

Hun har også den siste måneden vist skikkelig fram sin personlighet - for ei STA jente. Denne kommer vi til å slite med for å si det sånn. Samtidig - hva kunne vi forvente, hun har da nemlig to veldig stae foreldre å slekte på. OG jeg har da alltid sagt at stahet lønner seg. Men at det blir noen kamper? Gjett om!

Uansett hvor sliten en kan bli av tannpuss-, øyendråper- og nesespraykamper en har så er det koseligste å være med hun. En dag våknet jeg av at hun lå og så på meg, mens hun strøk meg over ansiktet. For en herlighet!
Søta som satt og ventet morgenen før pepperkake-dagen skulle starte. Koste seg under dyna og fikk se litt nærmere på julepynten.
Og her koser hun seg med tante-Line. Deilig med et godt fang å sitte i når de andre barna løper rundt og leker. Neste år prøver hun vel å holde følge med de.

Likes

Comments

I går hadde vi for andre år på rad pinnekjøtt-aften her hjemme med søsteren til Robert og typen hennes. Vi handler inn maten og hun lager - det er den usagte avtalen. Jeg hadde ikke smakt pinnekjøtt før jeg ble sammen med Robert, men nå spiser jeg det hver desember minst en gang. Denne gang også sent i november. Så nå er jula/ventetiden i gang for oss.


Det var så kos - søsteren hans var her store deler av dagen og skravlet, og på kvelden etter endt spiselag så ryddet hun kjøkkenet etter kokkeleringen. Det er rene luksusen for en litt sliten babymamma - som strever med å få babyen til å skjønne at søvn er godt for deg.


Siden vi startet sesongen alt i går - så kunne jeg like gjerne ta den helt ut i dag. Tre kasser julepynt ble bært opp og en av de har jeg allerede fått plassert ut. Kjøkkenet er julepynten, og innen morgendagen er omme så er nok hele huset klart til den koseligste tiden i året. Nå kjenner jeg jula komme til meg - det er helt sant. Med barn i hus så blir jul på nytt magisk! Hun skjønner ingenting av julen i år - men gjett om at hun kommer til å se mange bilder fra sine første advents- og juletid.

Likes

Comments

Ja, det går faktisk an. Vi ble litt bitt av basillen - og noe ekstra kjøp utenom det planlagte kan ha skjedd. Men Black Friday er fint for de med små babyer som ikke vil sove etter klokken fem. For klokka 05.00 i går så sa Laura klart i fra: Her gidder ikke jeg ligge og slenge - På tide på stå opp mamma og pappa!

Da var det faktisk ganske godt å kunne ta frokosten på senteret halv åtte. Kaffe og boller gjorde susen for trøtte foreldre, i tillegg ble zombiene holdt i aktivitet.

Vi skulle utnytte Black Friday med å få tak i ny vinterjakke til meg og kjøpe julegave og votter til Laura. Vi endte med et mini-juletre, julepynt til det og julelys til huset i tillegg. Jaja, ikke de verste bomkjøpene rett før desember.
Når man handler hos barnebutikken Name It nå så får man med gratis kalenderbok. En søt julekalender med ett kapittel for hver dag frem til julaften.

Likes

Comments

Frykten startet allerede under svangerskapet - det startet ved første trykk inn på disse mamma-forumene. Førstegangsfødende, førstegangsmamma og så mange spørsmål. Vel, jeg var visst ikke den eneste. Og som oftest var svarene koselige råd, men innimellom dukket det opp så dømmende, harde svar som kunne få deg til å ville krype under dyna og bli der resten av dagen.

For hvem er egentlig dette Mammapolitiet? De er litt som nettroll, de kan være hvem som helst. En hvilken som helst annen mamma, som tror hun har fasiten. Svar og fasit på hvordan hver enkelt barn skal oppdras, elskes, kles, mates, legges, lekes med - ja, dere ser tegningen.

For alle barn er helt like, alle familier har samme utgangspunkt og det å være forelder kommer med bruksanvisning, ifølge Mammapolitiet.

Et barn skal bli elsket, vite at det er elsket, føle trygghet og stabilitet, være mett, være varm og motta mange klemmer, ifølge meg. Og for øvrig kan man gjøre som man vil, som de sier i Kardemommeby.

Du kjenner barnet ditt best selv. Ikke alle jenter vil sitte stille og tegne, ikke aller gutter vil gå med bukse. Mødre blir ikke dårlige mødre for om den ene velger å ta seg en jentekveld når babyen er 4 måneden, mens den andre velger å vente for alltid.

Så skal jeg ærlig innrømme at jeg har latt meg påvirke - jeg har vært redd for Mammapolitiet, men nå er jeg allerede så lei. Jeg var medlem i en rekke mamma-grupper på Facebook, men tilslutt så fikk jeg vettet på rette plass: Jeg forlot dem! For det var koselig ganske lenge, helt til babyene våre nådde en viss alder og foreldre velger å ta forskjellige valg - DA startet diskusjonene og noen er mer bastante på egne meninger. Mammapolitiet er de som rakker ned på andre mødre for å ikke ta samme valg som en selv.

I to uker har Laura nå fått fast føde i form av smaksprøver. Og NEI, hun er ikke fylte 6 måneder. Det var visst helt feil ifølge Mammapolitiet. Det er enormt press for å fullamme til fylte seks måneder, men ikke fra helsesøstrene, fra Mammapolitiet. Jeg ammer stort sett hele døgnet nå også, men ja vi begynte før meg fast føde. Tenk det har jeg vært redd for å si høyt! Og i det hele tatt skrive ned, sort på hvitt.

Det var en 50/50 sjanse for at det skulle hjelpe på nattesøvnen. Men ja, det gjorde det. Et kveldsmåltid med grøt hjalp (vel. utenom akkurat den natten som var da). Det var akkurat det vår hurtige voksende jente trengte. Om det har med at cm kommer raskere på kroppen hennes enn gjennomsnitte? Det vet jeg ikke. Men hun sovnet lettere, og sov lengre.

Men tilbake til saken! Jeg setter ned foten, for min egen skyld. Aldri mer lese forum, ikke delta i mamma-grupper på nett og aldri mer være redd for Mammapolitiet!

Ei som satt og venta på kveldsmat i går - og fikk leke med en tom tåteflaske. Tomme tåteflasker er super moro, de med innhold er det verre med. Hun vil kun ha noen mini-slurker med vann ved siden av grøten. Ellers skal hun ikke ha flaske.

Likes

Comments

På lørdag skulle mor for første gang komme seg litt ut, og far også da. Vi skulle ha en liten datekveld og Lauras bestemor skulle få være den første til å passe gullet. Gikk det hele som planlagt? Langt der i fra.

Vi hadde vært i bursdagsselskap hele lørdag ettermiddag, og skyndte oss hjem for å rekke den allerede ankomne barnevakten. Søsteren til Robert var også med, og skulle igjen holde barnevakten med selskap. Vi ordnet kveldsmat til Laura og fikk lagt hun, klokken 19.00 snek vi oss ut døra Mor med hjertet i halsen, og hadde i flere dager gruet seg til dette. Altså superkos med datekveld, men det er et merkelig bånd som bare griper tak i hjerterota.

Jeg stolte hundre prosent på barnevakten, og var ikke i tvil om at bestemor komme til å gjennomføre med glans, hun har tross alt fått fire barn selv. Tankene som gikk var:

Stakkars Laura, tenk å våkne også er det ikke mamma og pappa, som vanligvis er der for å roe ned.
Tenk om Laura bare vil skrike, og det eneste som kan roe ned er puppen.
Tenk om, tenk om, tenk om.

Jeg holdt vel nærmest pusten helt til vi kom ned til Hønefoss sentrum, en tur på omtrent ti minutter. Jeg svettet og gliste om hverandre. Vi hadde to planer: Enten gå på kinarestaurant eller...safen med å ta en kebab (for å lettere kunne hoppe i bilen hvis det skulle skje noe).

Gjett hvilket alternativ som vant?
Oh, yes - det ble kebab-date. En skikkelig fjortis date. Med en gang maten var bestilt så var det FAR som sa: Skal vi ringe og høre hvordan det går. Jeg måtte være den sterke av oss: Nei, ikke ennå. Hadde tross alt gått kun 15 minutter.

Vi spiste - kastet i oss maten nærmest og satte oss i bilen igjen. Hva nå? Planen var at hun skulle sitte barnevakt i ett par timer. Nå hadde vi mye tid til overs - og ingen krisetelefon hadde ennå kommet.

Joda, vi skeiet skikkelig ut. Dro på matbutikken og kjøpte energidrikk og godteri. Yes da! Når mor ennå ammer fullt og jenta nekter flaske: Ble ikke noe vin og levende lys, men gjett hva?

Nå hadde pulsen senket seg - vi koste oss skikkelig. Bare det å være oss to og cruise rundt i bil - det var moro. Akkurat som før.

Vi tok så en telefon til bestemor på butikken da, så det kan ha noe med saken å gjøre: For hjemme? Vel der gikk det bedre enn når vi selv er hjemme. Hun hadde så vidt våknet en gang. Og ikke den vanlige stafetten som vi vanligvis har mellom stue og soverom - første to timer etter leggedags.

Så vi tok en tur til ett vennepar - til Nils og Kjersti. Fikk sett på deres nye leilighet og ble sittende å skravle. Vel hjemme, etter ikke fullt to timer - så var det fred og ro som møtte oss. Mamman til Robert og søsteren satt og så på TV.

Så nå vet vi det. Testrunden gikk bra - så datekvelder kan det nå bli flere av - helt problemfritt. Kanskje vi kan satse på litt mer enn en kebab neste gang!


Gammelt bilde💖

Likes

Comments