BlogChallenge

mine redsler

Jeg går heldigvis ikke rundt i hverdagen og er redd. Jeg har gode mennesker rundt meg, vet at jeg har råd til mat,klær og alt annet jeg måtte trenge, jeg har et godt og trygt hjem, bor i et av verdens tryggeste land, og har alt jeg trenger - og mer til... Tenker ofte på barn, kvinner og menn som daglig frykter for at de eller de de har kjærest skal bli drept i krig, eller de som frykter at det måltidet de har her og nå muligens blir det siste de har... Jeg er takknemlig for alle privilegiene jeg har. Men noen ting frykter jeg altså.

Småting som edderkopper og høyder.
Edderkopper, insekt og andre kryp er forferdelig ekle, og jeg er litt redd for hvordan jeg kommer til å reagere når jeg reiser til land der de har mange flere kryp enn her i Norge... Uffameg!
Høydeskrekk har jeg også, så berg-og-dal-baner, høye bygninger og flyturer er et lite mareritt hver gang, men jeg klarer meg ganske godt. Har vært i både radiotårnet i Berlin, og på utsiktplatået på Empire State Bulding uten å ha besvimt ;-)

Store ting som død, mørke og hukommelsestap er ting som går mer på det mentale.
Det er ting som holder meg våken om natten. Og mørke er en stor del av det, for da kommer de store tankene og angsten frem. Hva skjer når man dør? Hva om jeg mister noen av de nærmeste? Hva om jeg ikke våkner opp i morgen? Hvordan hadde det vært om jeg våknet i morgen og ikke husket noen ting? Tenk å glemme hvem man er, hvem familie og venner er, og starte helt på nytt, men med visshet om at man hadde opplevd så mye før?

I mørket, under stjernehimmelen kommer også tankene om verdensrommet og verdenen ellers opp. Hva finnes der ute? Er det noe som kan skade meg/oss? Når kommer neste terrorangrep? Og slik kan jeg sitte, midt på natten, og la tankene skylle over meg helt til det føles ut som jeg holder på å bli gal.

En annen ting jeg er redd for, som er nok det som plager meg mest i hverdagen, er steder med mye folk, eller sosiale settinger. Iløpet av de siste årene har jeg forstått hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør, hvorfor jeg får hjertebank, blir svimmel og starter å hyperventilere f.eks på kjøpesentere, eller rett før jeg skal på en samling der det er mange ukjente: Jeg har sosial angst. Hjernen min går i hundre, jeg tenker tusen tanker på en gang, og kroppen går inn i fight-or-flight-modus: Jeg vill vekk!

Det har heldigvis gått bedre etterhvert som jeg forstod hva som skjer med meg, og hvorfor det skjer. Men det er en ubehagelig setting. Og det har også ført til at jeg har begynt å få angst for angsten. At jeg tenker at "nå skal jeg det, jeg håper bare jeg ikke får angst der for da kommer jeg til å se ut som /oppføre meg som en dust, og alle kommer til å syns jeg er dust", og så starter angsten fordi jeg er redd for å få angst. Men jeg syns det går bedre, og syns det er veldig flott at flere åpner seg opp om temaet, setter ord på følelser, og får ut informasjon om det slik at jeg kan unngå å føle meg som en dust.

Det var alt for nå.



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Rare ting

  • Skrur på MTV/ VH1 / musikk høyt på TV'en når jeg skal rydde. Danser rundt for meg selv, og ofte vil hunden min danse med meg også. Da går ryddingen (ikke så mye fortere unna, kanskje), men mye morsommere unna. 

  • Bruker timevis på nettet, spesielt YouTube. De siste månedene har jeg sett timevis av videoblogger om tatoveringer;
    hva man bør tenke på når man skal ta en tatovering, plassering, inspirasjon og betydninger. Video etter video.

  • Sette på Lp-spilleren og legge meg på gjestesenga sammen med hunden og forsvinne inn i sangtekstene.

  • Se meningsløse episoder med "day-time-TV"... Dr.Phil, Ellen, Sinnasnekkeren, Trinny og Susannahhh, osv osv osv.

  • Skrive lister over alt og ingenting. Handlelister. Ønskelister. To-Do-lister. Bursdagslister. Planlegge-å-kjøpe-til-jul-lister.

  • Dagdrømme.


Likes

Comments

BlogChallenge

​appelsinpiken

Appelsinpiken er navnet på en bok av Jostein Gaarder.
​Det er historien om Georg, som en dag får et brev fra sin avdøde far. Faren skriver dette brevet til en voksen Georg, en Georg han aldri får oppleve. Og veksler mellom å fortelle om hverdagen slik den er i skrivende stund, hvordan han hadde det som ung, og fantaserer om hvordan fremtiden er for Georg- i lesende stund. 

Jostein Gaarder er jo kjent for å være filosofisk i sine bøker. Og denne boken har fått meg til å tenke, smile, gruble, gråte og le. Jeg har nok lest den 5 ganger. Det er jo en ungdomsbok, på ca 250 sider, og er veldig lettlest. Men innholdet er like fint for meg idag som 25åring, som det var når jeg leste den som 15åring. 

(PS: Jeg har ikke sett filmen enda, og tviler på at jeg kommer til å se den. Det jeg har lest /sett av den, virker det som om de har tatt historien i en annen retning enn boka). 

Likes

Comments

BlogChallenge

Da var det på tide å starte opp denne bloggen. Så velkommen til Appelsinpiken!

Jeg har hatt mange forskjellige blogger opp gjennom årene, men ender alltid opp med å starte å skrive med stor iver, som etterhvert dabber av. Denne gangen skal jeg starte opp med denne listen. Så har jeg iallefall et bestemt tema å forholde meg til, og kan blogge de dagene jeg føler for det.

Håper du vil være med på reisen!

Likes

Comments