Header

I tidligere innlegg har jeg snakket om både ytringsfrihet og globalisering , som er to helt sentrale begrep for hva jeg i dette innlegget vil snakke om. Det er på tide at jeg blusser opp ett tema som har vært omtalt av og på i media siden 2005. Karikaturstriden. Karikaturstriden handler om en av de frihetene det snakkes aller mest om i vår del av verden, nemlig ytringsfriheten og ikke minst også det at verden har blitt så globalisert som den har blitt.

Et av de aller viktigste prinsippene i et demokrati er at folket har rett til å mene det de vil, og dette gjelder både i tale og skriftlig. Tett knyttet opp mot ytringsfriheten finner vi trykkefriheten, som handler om at man har lov til å fritt offentliggjøre sine tanker og meninger i trykt skrift. I § 100 av Grunnloven står det at ytringsfrihet bør finne sted. Det er ikke mye som begrenser ytringsfriheten, og debatten om disse begrensningene kom nok en gang frem i søkelyset av karikaturstriden i 2005. I Islam er det nemlig ikke lov å lage eller vise bilder av profeten Muhammed, da profeten kan bli gjenstand for dyrkelse og hans ære kan bli krenket. Dette oppfattes som blasfemi.

Starten på karikaturstriden strekker seg tilbake til Danmark for tolv år siden og siden den gang har striden krevd mange liv. Da den danske avisen Jyllandsposten september i 2005 offentliggjorde tolv karikaturtegninger av profeten Muhammed satte radikale imamer i gang en aksjon. Resultatet av dette ble store opptøyer, brenning av flagg, norske og danske ambassader som ble stormet og brent og over 150 menneskeliv som gikk tapt. Det hele startet med at Danmark trykte tegningene av profeten, før det norske Magazinet og den franske satitireavisen Charlie Hebdo slang seg på. I løpet av de neste ukene hadde hele 150 aviser trykket karikaturtegningene.
Ni år senere, blir 12 mennesker brutalt drept i Paris. Medarbeiderne i Charlie Hebdo satt samlet i et møte da maskerte terrorister stormet møterommet og på kun få sekunder endte livet til noen av Frankrikes mest kjente tegnere. Nevnte tidligere blasfemi, som handler om gudsbespottelse. Finner ikke blasfemi i veldig stor grad sted når muslimer som sier de er tilhengere av profeten Muhammed utgjør vold i hans navn? Det vil jeg absolutt si.

Globaliseringen av verden har en helt sentral rolle i striden om karikaturtegninger. Hadde karikaturtegningene blitt laget 15 år før karikaturstriden fant sted, ville det ikke vært noen strid, og hvorfor det? Artikler som hadde vært trykt i Skandinavia på 90-tallet ville ikke nådd folk i den arabiske verden, og det ville dermed ikke gjort noen skade å trykke disse karikaturtegningene. Men så globalisert har verden blitt, og journalister må nå forholde seg til et mye større publikum enn kun de i hjemlandet. Det ble etter karikaturstriden veldig fokus på at vi skulle ha respekt for andres livssyn. Med andre ord ble det viktigere å ha kunnskap om at samfunn og kulturer er forskjellig og at det ikke nødvendigvis er noen som er bedre enn andre. Samtidig har dette blitt ganske vanskelig med tanke på at det i dag er mange eldre mennesker som ikke sitter på de samme kunnskapene om kulturmøte som de litt yngre generasjonene. Dette fører til at de kun kjenner til andre etniske grupper igjennom hva de får servert av journalister i media, som igjen kan være litt farlig med tanke på at mye av dagens journalistikk om ikke-vestlige minoriteter ofte blir beskrevet som skjev og mangelfull. Pressen bidrar ofte til å skape og befeste fordommer og stereotypier i befolkningen, og når dette er det eneste møte enkelte grupper i samfunnet har med andre etniske grupper, dannes også oppfatningen utifra dette.

Her i Vesten har vi ytringsfrihet. Retten til å ytre seg er noe å være stolt av, og trusler fra den arabiske verden eller andre skal ikke i utgangspunktet kunne ødelegge retten til å ytre sine meninger. Ytringsfrihet handler om å kunne ytre seg uten å omtrent tenke konsekvenser (med få unntak) og journalister i et demokratisk land skal ikke måtte være redd for å møte voldelige reaksjoner som følge av at de har brukt retten sin til ytre seg fritt, også når det gjelder å publisere satiriske karikaturtegninger.

FOTO: JEANNE MENJOULET, FLICKR

Anniken

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Ordet "globalisering" var et ganske ukjent begrep for de aller fleste før rundt 90-tallet. Fortsatt var det mennesker før den tid som hadde følt på globaliseringen mer på kroppen enn andre, men ikke enda koblet det til et begrep. Kanskje var ikke det første skrittet på månen så viktig for menneskeheten, men romfarerne så jorda vår fra et annet perspektiv enn oss andre. De så hvor liten jorda var og ikke minst hvor avhengig vi alle er av hverandre. Nettopp dette handler globaliseringen av verden om, at verden stadig blir mindre, landegrensene får mindre betydning og at vi i dag kun er et lite tastetrykk unna millioner av mennesker.

Globaliseringen har gjort det mulig å kunne sitte hjemme på rommet i Norge og kommunisere med en venn på den andre siden av jordkloden og at Mao Dong fra Kina kan sitte å lese bloggen min akkurat nå. Globaliseringen har ført til både en tettere og åpnere verden. Mediene spiller en helt sentral rolle i dette, og ikke bare som en del av globaliseringen men også som en kanal for den. Alexander Graham Bell oppfant telefonen, eller "fjernlyd", og demonstrerte den aller første telefonsamtalen i 1976. Både mobiltelefoner og e-post er eksempler på medier som kanal for globaliseringen og det har ført til enklere og raskere tilgang på både informasjon og kommunikasjon. Siden den første telefonen kom i 1976 og den første datamaskinen kom i 1943 har vi sett en kraftig utvikling internasjonalt og i Norge. I dag har de aller fleste opptil flere mobiler og pcer i sin hushold, og nett-tjenester som Facebook, YouTube og Twitter gjør at spredning av bilder, videoer, nyheter og journalistikk verden over skjer ved et tastetrykk. 

I dagens globale samfunn har også mennesker med ulike kulturer i mye større grad kontakt med hverandre enn før. Vi reiser mer enn noen sinne. Selv har du sikkert vært utallige ganger i utlandet, men spør du derimot bestemoren din om hvordan feriene hennes var når hun var på din alder vil du nok få til svar at de enten var hjemme eller i beste fall reiste rundt i Norge. Et godt eksempel på at globalisering ikke var så synlig før på 1990-tallet er at det ofte er veldig mange eldre mennesker som ikke personlig kjenner til andre etniske bakgrunner enn sin egen og derfor kun har et forhold til etniske grupper gjennom hvordan media fremstiller dem.
At du som elev har en eller flere elever med annen kultur enn deg i klassen er også høyest sannsynlig. Vi beveger oss nemlig ikke bare ut. Vi får også flere kulturer til oss. En veldig viktig del av globalisering er økt migrasjon. Vi flytter på oss, om det så er frivillig eller tvungen, en ting er sikkert uansett; globaliseringen fører til et mye mer flerkulturelt samfunn.

FOTO: RICHARD ALLAWAY, FLICKR

Kilder:

Mediemøter 1, Aschehoug. Dag Asbjørnsen med flere.

https://ndla.no/nb/node/79045?fag=52222 "Borgerjournalistikk" av Jan-Arve Overland med fler

https://www.nrk.no/kultur/verdens-forste-datamaskin-1.3134482


Anniken

Likes

Comments

I Norge er vi så heldig å ha noe som kalles for ytringsfrihet. Ytringsfrihet handler om at man har rett til å si hva man vil, eller hvertfall nesten hva man vil. Som alt annet, har ytringsfriheten også sine begrensinger. Du kan ikke be folk om å skade andre og heller ikke komme med rasistiske ytringer. Bort ifra det, kan man si hva man vil, til hvem man vil og om hva man vil. Det aller viktigste med denne friheten er at man ikke skal bruke sin egen frihet til å ta fra andre mennesker frihet.

Ytringsfriheten gir vanlige folk muligheten til å kritisere de mektige. Dette er en helt essensiell ting for at et land og ikke minst et demokrati skal kunne fungere. En presse som ikke kan skrive, fortelle og vise det den vil fører til at mange overgrep mot befolkningen aldri kommer frem i det offentlige. Dette ser vi eksempler på i veldig mange land i dag, men heldigvis har vi det som kalles for fri presse i Norge. En fri uavhengig presse er veldig viktig for demokratiet og kanskje opp i mot like viktig som retten til frie valg. Fri presse er viktig fordi det fører til at mediene kan gi oss informasjon om hvordan samfunnet vårt fungerer. I tillegg får vi gjennom den frie pressen raskt vite om styresmaktene gjør jobben sin eller om noen misbruker makten. Med en ufri presse, som er det motsatte av en fri presse, ville befolkningen i et land og også andre land i mye større grad vært uvitne om hvordan landet styres, om hvordan innbyggerne blir behandlet og generelt hva styresmaktene driver med.

En fri presse er ikke feilfri. Tidligere var det slik at Norges innbyggere var avhengig av mediene for å nå ut med budskapet sitt, men i dag finnes det utallige flere muligheter, både på internett og i sosiale medier. Internett og sosiale medier kan oppfordre til både kriminalitet, undertrykkelse og også propaganda. Det er derfor veldig viktig at man hele tiden må være forsiktig med hva man både legger ut og formidler på nettet, og at man ikke minst er veldig kritisk til det man leser.

Det er ytterst nødvendig at vi som er så heldig å ha ytringsfrihet og KAN si hva vi vil, bruker stemmen vår for å gi de mindre heldige en slags høyttaler her i Norge.


FOTO: NARIH LEE, FLICKR

Kilder:

Mediemøter 1, Aschehoug. Dag Asbjørnsen med flere.

http://ndla.no/nb/node/77132?fag=52222 "Ytringsfrihet - En menneskerett" av Siri Gloppen


​Anniken​

Likes

Comments