Det å skulle blogge gikk vist ikke så bra det.

Vi mangler for tiden internett hjemme siden vi måtte finne et som var litt billigere. Så da er det bare å vente.

Merker jeg begynner å bli stressa nå siden jeg snart skal ta en prøve i medisinkurs og jeg fortsatt har mer igjen å lese på. Håper å ber om at nettet kommer før prøven må tas.

Ellers så skjer det alltid så mye hos oss. Akkurat nå ligger jeg på sykehuset. Det foreløbige svaret og resultatet av mine smerter er at jeg skal ha 3 nye måneder med kunstig overgangsalder. Noe jeg ser frem til nå. Da vet jeg iallefall at jeg får 3 måneder smertefri , noe som skal bli utrolig deilig nå. Etter sommeren blir det time hos gynekolog for å diskutere fjerning av livmoren. Noe jeg virkelig håper legene går med på slik at jeg kan bli bedre og ikke minst være en oppegående mamma for mine barn. En ting er iallefall sikkert. Det er IKKE lett å skulle fungere som normalt og være en oppegående mamma når man har så enorme smerter rundt eggstokkene og livmoren. Det irtiterende er at jeg fortsatt står uten diagnosr. Mest sannsynlig er det nok Adenomyose , men det er også mulighet for at det er Endometriose. Uansett hva , så må jeg fjerne livmoren for å bli bedre.

Hva de andre smertene mine akkurat nå kommer av , gjenstår å se. Det blir nok flere undersøkelser imorgen og forhåpentligvis så får jeg mer svar da. Mer svar og få bort smerten er det jeg ønsker nå. Bare så jeg kan komme meg raskt hjem.

Det er så vondt å måtte være borte fra barna! Tårene trillet når jeg pratet med de på Face Time idag. Gullgutten skulle susse og kose telefonen hele tiden , samtidig som prinsessa mi står å sier , elsker deg mamma!

Forhåpentligvis så kan jeg komme hjem snart. Hjem til mine lykkestener. Alt jeg vil nå er å holde rundt de og overfalle de med suss og kos!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Da var nok en helg over her i hus og jeg kjenner litt på at jeg er glad det er barnehage igjen. Det er vel lov å si det?


Fredagen startet med at vi fikk besøk hvor jeg også trosset sykdommen og gikk en lang tur med hunden.

Det føles så utrolig godt å bare gå. Meg og Shelby alene i verden liksom. Jeg kjente det litt den kvelden at smertene økte på , men valgte å overse det.

Lørdag kveld skulle jeg og mannen ha litt sårt etterlengtet kjærestetid hvor vi skulle på XS party. Merker godt at vi er ute alt for sjeldent for jeg følte meg så utrolig utilpass. Ikke drikker jeg alkohol heller, så jeg følte meg dum der jeg gikk rundt med mine alkoholfrie drinker. Drinker som forrsten var laget med XS energidrikk og smakte helt nydelig.

Mot slutten turte jeg endelig å delta i en konkurranse. En konkurranse hvor vi virkelig fikk testet hvor godt vi kan samarbeide. En konkurranse som endte med første plass og en XS kjøler til XS boksene.

Dagen idag så kjente jeg veldig på at jeg hadde gjort for mye iløpet av helgen. Smertene kikket inn , hoftene låste seg, beina sviktet. For barna sin del så bet jeg det i meg. Aldri om jeg vil vise barna mine hvor mye smerter jeg har.

Jeg trosset smertene og ble med gjengen på en skogstur. En skogstur som tok rundt 2timer. Veldig smart å gå gjennom skogen og ut til havet når man har ørebetennelse. Selv om kroppen nå har takket for seg , smertene er verre enn på lenge og jeg føler meg helt jævlig, så har jeg likevel hatt en fin helg. Nå håper jeg bare at jeg får mulighet å slappe av , la sykdommen og smertene roe seg slik at jeg er klar til langhelg med barna. Barnehagen er stengt fra Torsdag til Søndag denne uken, så om noen har tips til ting å finne på med barna så kom med det. Gjerne tips som ikke involverer skogsturer på 2timer, for det orker ikke kroppen min på en stund.

En ting er sikkert. Det å være kronisk syk , ha 2 små barn og en valp, er ikke alltid den beste kombinasjonen.

Likes

Comments

17.Mai nærmer seg med stormskritt. Dagen alle gleder seg til. En av de mange tradisjonene vi har her i Norge.


Jeg personlig klarer meg fint uten. Aller helst vil jeg ligge på sofaen i joggebukse hele dagen. Aller helst vil jeg slippe å gå ut døren. Jeg kunne det før jeg fikk barn.

Nå derimot så føler jeg at jeg MÅ. Heg må ta på meg bunaden , jeg må pynte meg , jeg må ut døren. Jeg må lage tradisjoner for barna mine.


Det er nettopp det jeg prøver på. Selv om jeg synes alle feiringer er stress og jeg ikke liker det , så gjør jeg det for barna. Jeg gjør det for barna slik at de skal få gode minner og tradisjoner de kan føre videre til sine barn.

Så nå er bunaden hentet frem. Mangler bare å kjøpe inn grillmat. Planen er klar og jeg håper barna mine får en fantastisk dag.


Ha en god 17.Mai .

Likes

Comments

Når man hører ordet barnevern. Hva tenker man da?

Jo, man tenker på alle de vonde, fæle historiene man får servert i avisene. Man tenker på hvordan de ansatte i barnevernet skiller foreldre og barn uten grunn. Man danner seg en mening basert på det man leser. Til tross for at man bare får en side av saken , så danner man seg en mening. Selvsagt blir vi sinte på de ansatte i barnevernet. Selvsagt blir man redd for at de skal ta fra oss det kjæreste vi har. Avisene legger jo opp til det og ber oss føle slik vi gjør.

Jeg var iallefall slik. Jeg var sint. Jeg var redd. Jeg opplevde alle foreldres mareritt da jeg fikk telefonen om at det var sendt bekymringsmelding på oss som foreldre. På falske grunnlag. Aldri har jeg følt meg mer mislykket enn jeg gjorde da. Aldri har jeg vært mer redd.


Men iløpet av den tiden vi hadde kontakt med barnevernet så lærte jeg mye. Ikke bare om meg selv. Jeg lærte at det vi får servert i avisene kanskje ikke alltid stemmer for andre. Vi fikk en sjangse. En sjangse til å vise hvem vi er. En sjangse til å bli de beste foreldrene våre barn fortjener. Vi fikk en sjangse til å endre vårt syn på barnevernet.


Barnevernet har for oss vært en enorm støttespiller. En støttespiller vi har satt pris på. En støttespiller vi har blitt glad i. Jeg føler det er slik det skal være. At man sammen jobber mot et felles mål. Et felles mål hvor barna er i fokus.


Jeg følte jeg var en super mamma for mine barn. Før barnevernet kom inn i bildet. Jeg føler nå at jeg er den beste mammaen for mine barn. Takket være barnevernet.


Før barnevernet så var jeg redd. Nervøs og sint. Jeg var påvirket av alt man hørte i media.

Nå har jeg ikke noe vondt å si om barnevernet. Jeg er ikke lenger redd. Nervøs. Sint.

Jeg har blitt glad i de som hjalp oss så mye når vi faktisk trengte det som mest. Jeg har blitt så glad i de som hele tiden ønsket oss det beste. Jeg har blitt så glad i de som hjalp oss med å oppfylle våre største drømmer.

Likes

Comments

Det er blitt kveld og nok en dag går mot slutten. Jeg ligger i sengen å lar tankene surre. Hører på stillheten og bare nyter det.


Hadde du spurt meg for 1år siden om hvor jeg trodde jeg ville vært idag, så hadde jeg aldri gjetta at vi nå ville sitte her i vårt eget hus. At vi ville være så heldige å få muligheten til å kjøpe hus. Det er nok fortsatt ikke gått opp for meg at det huset her er vårt. At det er her vi har fremtiden vår. Det er helt sykt!


Siden jeg og mannen ble sammen i 2012 så har vår største drøm vært å enten kjøpe eller bygge hus. Etter det turbulente året vi hadde i fjor så trodde jeg drømmen aldri kom til å bli virkelighet! Jeg føler meg så utrolig heldig!


Så utrolig heldig som har funnet mannen i mitt liv. Min tvillingsjel. Min tvillingsjel som jeg har to nydelige barn med. Min tvillingsjel som jeg har kjøpt hus sammen med. Min tvillingsjel som jeg har kjøpt hund sammen med.


For mange er vel dette det perfekte livet. Det er det for meg. Alt jeg noensinne har drømt om. Hvem hadde trodd jeg skulle være så heldig? Det hadde ikke jeg iallefall.

Likes

Comments

Da jeg ble gravid første gang var det uvirkelig. Jeg klarte aldri helt å forstå eller skjønne at jeg var gravid. Ikke før den dagen da prinsessa ble født trodde jeg på det.

Svangerskapet var tøft. Problemene var mange.
En tidlig morgen i Februar 2014 ble jeg mamma for første gang. Det var nå livet skulle begynne og det var nå jeg skulle forstå meningen med livet.

Men med et barn som hele tiden var syk , så var det tøft. Gledene var mange likevel , men at det skulle ta nesten 3år før vi møtte en lege som tok oss på alvor, det hadde jeg ikke forventa. Jeg har opplevd hvordan det er å møte leger som omtrent kaller meg hypokonder fordi jeg sier det er noe med datteren min. Jeg har opplevd hvor tøft det er når leger ikke tar deg på alvor. Følelsen av å føle deg totalt mislykket som mamma. Tårene. Frustrasjonen.

En tidlig morgen i August 2015 ble jeg mamma for andre gang. Prinsessa mi var blitt 1,5år og hun ble storesøster til en vakker prins. Ikke viste jeg at når det er mindre enn 2år mellom to søsken , så blir det kalt for Pseudotvillinger.

Pseudotvillinger ?
Det ordet er så rart synes jeg. Jeg vil ikke si at mine barn er tvillinger. De er søsken. De er forskjellige som søsken flest. Men de elsker hverandre og er avhengige av hverandre.

Problemene vi hadde da prinsessa var liten begynte på nytt når prinsen var liten. Vi opplevde det samme en gang til.
Nå hadde vi ikke bare et barn , men to barn hvor jeg følte det var noe som ikke stemte. Mammahjertet hadde det vondt.
Til slutt møtte vi heldigvis en lege som trodde på meg som mamma. En lege som hørte hva jeg hadde å si.

Denne legen ble min reddende engel !
Vi hadde ikke bare 1 barn , vi hadde 2 barn med Refluks og Melkeproteinallergi. To barn som begge måtte begynne på medisiner. To barn som begge måtte legge om kostholdet og holde seg helt unna alt som har med melk å gjøre.
Det var tøft . Men hva gjør man ikke for barna sine ?

Så, ordet pseudotvillinger synes jeg ikke helt passer. Mine barn er da ikke tvillinger.
Men at mine barn er søsken , bror og søster , det er det som er riktig.

Likes

Comments

Ja , hvem er jeg egentlig ? Det er nok et spørsmål mange stiller seg iløpet av livet , meg inkludert.
Vi har alle så mange forskjellige roller vi skal fylle iløpet av hverdagen og livet at det kan være lett å glemme hvem man egentlig er.
Vil man egentlig noen gang vite hvem man er ?

Av det jeg vet , så er jeg barnebarn , datter, søster, tante , kone , mamma , veninne.
Så mange forskjellige roller som jeg skal fylle iløpet av livet.
Jeg er den eneste jenta i en søskenflokk på 3. Jeg er en av mange barnebarn. Men jeg er den eneste mamma'en mine to barn har. Jeg er den eneste konen min mann har. Jeg er den eneste datteren mine foreldre har.


En sommerdag i Juli 1991 så kom jeg til verden. Siden den gang har jeg prøvd og feilet mye her i livet. Jeg har sett hvor brutalt livet kan være , men også hvor fantastisk det kan være.
En dag i April 2012 fikk jeg kontakt med en fyr jeg hadde kjent for noen år siden. Raskt ble vi et par og jeg pakket sakene mine og satte meg på flyet. Jeg skulle for første gang møte mannen som var blitt min kjæreste uten at jeg en gang hadde møtt han. Jeg dro aldri hjem igjen den gangen. Siden den dagen har vi forlovet oss , blitt foreldre to ganger , giftet oss, kjøpt hus og kjøpt hund.

Jeg lever nok det mange kan karakterisere som det perfekte familie livet. Ting er ikke alltid perfekt , men vi elsker det livet vi har.

Om denne bloggingen her går bra, er vel noe som gjenstår å se , men jeg vil iallefall dele mine tanker og følelser med dere som eventuelt kommer til å lese.



Likes

Comments