Allerede er det helg, tida går så fryktelig fort nå. De siste 4 undervisningsdagene har bare flydd av gårde. Og det er bare 9 dager igjen av oppholdet her i Tanzania. Det er litt blandede følelser med tanke på hjemreisen, det er mange grunner til at jeg vil bli og også mange grunner for at jeg gleder meg til å komme hjem til Norge. For det meste gleder jeg meg mest. Jeg gleder meg til å ligge i min egen seng igjen, i et rom uten mygg og andre bitende/stikkende insekter, ingen myggestikk/knottbitt/senge-loppebitt, uten å være bekymret for slanger og frosker på do, det å kunne spise mellommåltider (her får vi kun mat 3 ganger om dagen, og gjerne opptil 5-6 timer mellom hvert måltid) og ikke minst gleder jeg meg masse til å se familien min igjen. Jeg savner dere masse!❤

Men nok om hjemlengselen.. I dag hadde vi engelsk, matte og gym og brukte muligheten nok en gang til å dele klassen i to - gutter og jenter hver for seg.

Det er så utrolig givende å ha matte alene med guttene. For i denne klassen gir læreren mest oppmerksomhet til jentene. Spesielt 3-4 jenter som er svært dyktige. Man merker det veldig i undervisningen hans at nivået blir lagt ettersom hva disse jentene kan, og at de er de eneste som er aktive i klassen. Resten av elevene må klare seg selv.

Så når Cecilie har matte med disse guttene er så og si alle aktive. De er SÅ ivrige etter å lære. Her blir oppmerksomheten fordelt på hele gjengen, og man merker at de trenger det sårt. De rekker opp hånden og spør gjerne om hjelp - noe de ikke har til vane. For læreren kjefter på de og sier de ikke skal plage oss, men da sier vi bare til dem at det skal de bare blåse i. Vi er her for å hjelpe dem! De har kommet seg veldig i matten, og fler og fler skjønner hvordan man skal løse en brøk, og det er så flott å se.

Til helgen skal hele gjengen på Safari, til Mikumi National Park. Det er denne helgen jeg har gledet meg mest til ved oppholdet, så dette blir gøy. Håper jeg får se mange dyr, og får en utrolig opplevelse. Skal prøve å ta masse bilder så jeg har noe å vise dere når jeg kommer tilbake!!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 77 lesere

Likes

Comments

I dag var vi klare for en ny dag på Msara. Vi underviser fra mandag-torsdag på en skole som i utgangspunktet ligger 50 minutter kjøring unna TICC, men de siste dagene har vi hatt en råkjører som sjåfør og vært der iløpet av 30 minutter. Hvor trygge vi føler oss, og hvor mange ganger vi tror vi skal dø er en annen sak. Foreløpig har vi ihvertfall kommet oss trygt frem og det er vel det viktigste.

Engelsk, matte og gym sto på timeplanen i dag, og jeg tok som vanlig engelsktimen (mest fordi jeg ligger på samme nivå som elevene i matte, ikke noe mattegeni med andre ord) I engelsken prøver vi å lære elevene Here comes the sun av The Beatles, som er utrolig utfordrende men samtidig utrolig artig. Uttalen og melodien er litt så som så enda, men engasjementet er det ingenting å si på!

I de to siste timene hadde vi gym og matte. Da valgte vi å dele klassen i to, en gruppe med jenter og en med gutter. Så hadde en gruppe gym ute, mens den andre hadde matte inne - og så byttet de etterpå. Jeg og Cecilie ble inne med matteklassen, mens Bjørn gikk ut med tolken og hadde gym. Cecilie er blitt en skikkelig racer på Swahili og klarer seg utrolig godt uten tolk, så hun klarte seg utmerket godt inne i klasserommet på egenhånd.

Selv om vi delte klassen i to hadde vi nærmere 40 elever i hver gruppe. Men det var uansett deilig å få en litt mindre gruppe å fokusere på, det ble også lettere å få med seg alle elevene.

Gutta er noen skikkelig rakkere! De er litt mer frampå enn jentene, og er ikke redde for å spørre om å bli tatt bilde av. De siste dagene har det vært litt mer stas å bli tatt bilde av sammen med oss studentene. Selv om de er noen små rakkere var de utrolig dyktige og fokuserte i mattetimen og jobbet godt.

Han fremste her med rød sekk er en artig type. Jeg har forresten aldri sett han uten sekken på ryggen. Han har den ALLTID på seg, vet ikke helt om det er noe med imaget hans å gjøre eller noe jeg. Han er ihvertfall en liten skøyer, og når jeg ser strengt på han og viser bevegelse til at han skal skrive i boka si - så ser han på meg og blunker til meg. Første gangen ble jeg litt satt ut, men nå bare ler jeg.

Med andre ord har vi fått litt bedre kontakt med guttene i klassen, men når jeg tenker meg om har det ofte vært sånn i praksis i Norge også. Guttene er litt mer frempå, mens jentene gjerne er litt mer sjenerte og tilbaketrukne. Men det kommer seg nok litt etterhvert! Kjenner jeg gleder meg til å bli bedre kjent med klassen den tiden vi har igjen her.

  • 91 lesere

Likes

Comments

Det er deilig med helg her nede, og helga har vi nytt til det fulle. Selve praksisen har vi kun mandag-torsdag så vi får noen ordentlige helger, og det er ganske godt. Denne helgen her har jeg slappet av her på TICC på lørdagen, og var ute på båttur til en øy i dag. Det er så mange fine utflukter her, og jeg er så glad for at jeg har fått være med på flere av dem. Foreløpig er det ingenting som har slått swimwalken, men sandbank og øy er ikke så verst det heller. Neste helg skal vi jo på safari, og det er noe jeg har gledet meg til siden jeg visste at jeg skulle dra - Så skal ikke se bort ifra at det blir høydepunktet på turen.

Det var i grunn ganske overskyet i dag, men jeg skal love at sola tar godt uansett. Til middag i kveld satt det mange røde og brune ansikter rundt bordet. Er deilig å se at man får litt farge!

​Nå skal jeg løpe bort til de andre på praksisgruppen min for å planlegge morgendagen. Blir deilig å komme i gang med ny uke, nye utfordringer og ikke minst å se igjen de herlige barna! Gleder meg allerede.

  • 110 lesere

Likes

Comments

I går var vår aller første ordentlige undervisningsdag på skolen her, og vi hadde matte og gym. Det var spesielt vanskelig å ha matte, fordi man skal forklare på et språk som elevene ikke forstår. Dermed blir det litt komplisert, men vi håper vi skal få det til ordentlig og at det skal bli lettere for elevene etterhvert.

I gymmen hadde vi Haien kommer. Det ble en kjempe suksess og barna syntes det var utrolig morsomt. Bjørn og jeg var haiene første runden, og kan ærlig innrømme at vi var helt utslitte og gjennomvåte av svette etterpå. Så det holdt med den ene runden for vår del. Er så utrolig varmt her og veldig høy luftfuktighet så det skal ikke mye til før man blir ordentlig klam og svett her.

I dag hadde vi blant annet litt Engelsk hvor temaet var "my family". Så her presenterte jeg familien min på tavla, med navn og mor, far, bror og søster. Etterpå fikk elevene utdelt et ark hvor de fikk tegne ned sin familie. De viste stolt frem tegningene sine og fortalte om familien sin. Det var utrolig gøy å se hvor kreative barna var, og ikke minst hvor flinke de var til å tegne.

Det er et storefri fra 10.40-11.20 hver dag som vi er med på før vi drar tilbake til TICC. I dette storefriet prøver vi å være litt aktive og finne på forskjellige aktiviteter med barna. I dag satt vi igang fotball, og for de som ikke ville det spilte vi litt musikk for og sang noen sanger. Hode, skulder, kne og tå er blitt en skikkelig slager og barna har blitt veldig flinke til å henge med på bevegelsene. Hvis noen har noen forslag på andre sanger med bevegelser som vi kan gjøre med barna så er det bare å si ifra!

Det barna kanskje syns er aller gøyest er når vi tar frem kamera og begynner å ta bilde. Her satt jeg meg litt ned på bakken, og tok i utgangspunktet bare bilde med jenta til venstre for meg.(Som forresten har fotfulgt meg i langfri de siste to dagene) Men det tar ikke lang tid før barna kommer fra alle kanter for å være med på bilde.

​Håret vårt er også noe de syns er veldig fascinerende. Det var flere ganger jeg og de andre jentene kjente at vi ble nappa litt i håret iløpet av friminuttet. Når jeg satt nede på bakken og tok disse bildene ble jeg bokstavelig talt klappet på hodet som en hund. 

Min favorittid her nede er helt klart dette storefriminuttet. Det er så gøy å leke med disse barna og ikke minst se den gleden i øynene deres når vi er med dem. Når vi drar etter friminuttet løper flere av barna etter bussen og roper "bye!". Og flere har lært å si "See you tomorrow". Så det er ikke mye som skal til for å glede andre, og det beste med alt er at vi sitter igjen med en god følelse selv også. 

  • 169 lesere

Likes

Comments

I dag tok vi en tur med båt ut til en sandbanke. For de som ikke vet hva en sandbanke er, så er det en samling av sand ute i havet. Vi dro ut i 9-tiden og kom tilbake rundt 4. Vi gledet oss stort til å bruke dagen i sanda for å sole oss, bade, lese, høre på musikk og ikke minst tusle rundt på "øya".

På veien til fikk vi muligheten til å sitte på taket av båten, og det takket vi ikke nei takk til for å si det sånn.

Det var kjempe deilig, og vi tuslet rundt, tok bilder og koste oss masse i sola. Vi fikk til og med med oss lunsj ut på sandbanken og satt å koste oss med mat og drikke.

Dessverre holdt ikke finværet hele dagen. Plutselig mørknet det til over alt rundt oss, og regnet pøste ned over oss. Det blåste masse i tillegg så regnet pisket vannrett bortover. Vi satt oss under et teppe for å skjerme oss for regnet, men det fungerte dårlig. Vi ble kliss våte hele gjengen. Vi kunne ikke dra tilbake heller for vannet var for lavt, så vi måtte vente til vannet ble høyt før vi kunne dra. Da vi endelig kunne dra tilbake var alle klissvåte og veldig kalde.

Det var kjempe deilig å komme seg tilbake og få seg en "varm" dusj. For det finnes ikke varmt vann i dusjene her, men det var uansett deilig å få på seg varmt og tørt tøy. Håper vi får til å dra på en tur til til sandbankene. Selv om det var litt kjipt med regn i dag, så er det ihvertfall sånne opplevelser man husker!

  • 222 lesere

Likes

Comments

I dag har alle studentene her vært litt splittet etter hvilke aktiviteter man ville være med på. 8 stykker har dratt på en 3dagers fjelltur, så vi er en litt mindre gruppe som er igjen her på TICC. De fleste av de gjenværende studentene dro inn til Tanga for å være med på marked, så for å dra på et hotell med basseng for å sole seg og spise lunsj.

Jeg og to andre studenter derimot valgte å bli igjen her på TICC for å sole oss og å dra på en såkalt swimwalk. (Var også greit for oss å være igjen med tanke på at alle har forskjellige allergier, og vi får så greit tilrettelagt mat her så vi valgte å bli)

Det går en elv rett forbi her vi bor, og i den elva er det ganske sterk strøm. Prøver man å svømme mot strømmen kommer du ikke mange meterne, og du ender rett og slett opp med å bli ufattelig sliten, og du har bare bevegd deg kanskje 10 meter. Langs denne elven har en 70 år gammel tysk dame utforsket elven og funnet 2 forskjellige runder man kan flyte med strømmen. 1 litt kort og 1 litt lengre. Denne damen tok oss med på tur i dag, oss tre studenter og tre av de litt eldre damene her.

Langs elva er det tett i tett med trær som heter mangrovetrær. Mangrover er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk, og det ble en veldig eksotisk og flott opplevelse å flyte med strømmen nedover elva.

Jeg tok selvfølgelig med meg gopro kameraet på tur, og det ble mange selfier og bilder iløpet av den 3 timer lange turen.

Denne gamle dama hadde også med seg 3 veldig skjønne hunder. De var veldig livlige og likte også veldig godt å hvile litt på oss når de ble slitne. Da satt de seg bare på skuldrene våre, eller kravlet opp på fanget vårt.

Ida sendte meg en snap i sta og lurte på hvordan i alle dager jeg hadde turt dette. Jeg som er så redd for alt som befinner seg i vann. Og helt ærlig var jeg veldig skeptisk med en gang, for jeg fikk veldig crocodile dundee feeling første gangen jeg så elva - så jeg så veldig for meg at her var det mange krokodiller. Men tryggere elv skal man rett og slett lete lenge etter, her var det ingenting som kunne skade meg. Den tyske dama som dro med oss på tur hadde drevet med dette i 10 år, og hun sa det var helt trygt. Det er bare småfisk som befinner seg i elva, så det var ingenting å være redd for.

Jeg syntes dette bildet var så utrolig fint av Marte og den ene hunden, og det var også et typisk eksempel på hvordan hundene hvilte på oss. 

Selv om turen ble ganske lang, og jeg i utgangspunktet ikke er så fryktelig glad i vann - så var det en helt utrolig opplevelse! Er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på dette!

  • 302 lesere

Likes

Comments

De siste dagene har vi fått utdelt skole og praksisgruppe. Jeg er på en kjempe fin gruppe, og er plassert på den skolen som er lengst unna. Vi bruker ca 40 minutter å kjøre en vei, men det gjør egentlig ingenting. For det er så mye å se på, og det er så mange inntrykk man sitter igjen med at det er ikke noe problem med den lange veien.

Vi har fått praksis på en skole som heter Msara og skal undervise standard 6. På hele skolen fra 1-7 klasse er det litt under 1000 elever. Og i vår klasse er det 90 elever. Det skal bli spennende å ha en så stor klasse og samtidig ha så lite ressurser, men jeg tror det blir en kjempe spennende opplevelse og ikke minst en god erfaring.

Dette er Cecilie og Bjørn som jeg er på gruppe med. De hadde ikke stort nok lærerværelse/kontor for oss når vi skulle snakke med læreren så vi måtte sitte midt ute i skolegården. Så det var ikke enkelt å få et privat øyeblikk med læreren for å planlegge undervisningen når det sto tett i tett med barn rundt oss. De syns det er så utrolig spennende å se hvite mennesker, og mange av dem har aldri sett eller tatt på et hvitt menneske.

Vi får tildelt stoler som vi får sitte på ute i skolegården, og føler ofte at vi står til utstilling for barna. De står rett og slett bare rett opp og ned å stirrer på oss - rett fremfor oss. På dette bildet var det ikke så mange barn rundt, men bare noen minutter etterpå var den en flokk av unger rundt oss. De syntes det er veldig spennende å bli tatt bilde av, og gjerne se det etterpå. Mange av dem har aldri sett sitt eget speilbilde, og kommer gjerne løpende når vi tar frem kameraet.

Her er et bilde av hele skolen, det er helt utrolig at de får plass til nesten 1000 elever på så liten plass!

Dette er forresten bussen vi har tatt. Ikke det mest komfortable jeg har sittet i mitt liv, men det duger. Er utrolig små seter, og selvfølgelig ingen sikkerhetsbelter.

​Vi ble litt lei av å sitte som utstilling for barna, så vi ble fort enige om å leke litt med barna. Så vi tok litt bilder med dem og ble med å hoppe litt tau. Her er det Tonje (underviser på 5 trinn) som hopper. Bjørn prøvde også å hoppe litt, men det gikk veldig dårlig. Hehe, han var litt i høyeste laget. 

Vi begynner å undervise på tirsdag, for vi har fri på mandag. Det er på grunn av farmersday eller noe sånn, men en fridag takker vi ikke neitakk til. I helga har vi planer om å dra på marked, sole oss, slappe av også skal vi en tur på sandbank på søndag. Så det blir en avslappende, men fin helg tenker jeg. Gleder meg til fortsettelsen her nede, dagene bare flyr av gårde her, så gjelder å nyte det så lenge man er her! 

  • 310 lesere

Likes

Comments

Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til å bli kjendis, men i dag kan jeg helt ærlig si at jeg har prøvd ut kjendistilværelsen. For i dag var vår første dag på en av skolene vi skal ha praksis på, og der ble vi mildt sagt fort populære. Barna flokka seg rundt oss, smilte, hilste, tok på oss, på håret vårt og ropte "Mosongo!" - som da betyr å være hvit.

Vi fikk lov til å være med i to klasser i dag, for å observere. Vi var med i en Engelsktime og en mattetime, som var veldig interessant. Det er så spennende å se hvordan de klarer å undervise med så lite materiell og med så utrolig mange barn i hvert klasserom. Jeg telte meg fram til rundt 60-70 barn, hvor alle var klemt sammen 3-4 ved hver pult. Så det skal bli veldig interessant når vi blir kastet ut i praksisen neste uke og se hvordan det blir å undervise så mange om gangen, og med så lite ressurser.

Dette bildet tok jeg med gopro, og i det jeg strekker opp hånden for å ta bildet tolker selvfølgelig læreren det automatisk som at en av elevene har noe å si. Så hun stopper litt opp i undervisningen og stirrer mot meg, og plutselig snur alle elevene seg for å se på meg. Da ble jeg litt flau, og turte ikke ta flere bilder i det klasserommet. Heldigvis skjønte læreren situasjonen og fortsatte undervisningen.

Dette er bildet av en av skolene på utsiden (Jeg skal ikke undervise på denne skolen, men vi skal dra å se på den i morgen) Det er selvfølgelig bare litt av skolen, men man får et lite innblikk. Hvis man ser ordentlig etter ser man en rund boks midt på plassen der, og den blir brukt som ringeklokke. Når det er noen minutter igjen før timen starter brukes en pinne for å slå på den, så kommer alle barna løpende.

Vi har også vært en tur i Tanga sentrum i dag, og fikk kjøpt en bukse og veldig mye søtsaker. Jeg er nok ikke den eneste som har fått litt søtsug iløpet av den turen her. Ellers var det ikke veldig mye spennende å melde fra den turen, for det var egentlig ikke så veldig mye å se på. Men vi skal på markedet en dag, og det tror jeg blir litt mer spennende.

​Vi fikk også tatt et bilde sammen i dag, alle lærerstudentene og våre 2 lærere/veiledere på tur. Som dere sikkert ser er det ikke veldig mange gutter her, men tror uansett det blir bra med de 2 som er med. Så det er en fin gjeng, og jeg tror vi får noen fine praksisuker sammen!

  • 342 lesere

Likes

Comments

Nå har vi kommet oss ordentlig til rette her på TICC, tenkte jeg kunne vise dere rommet vårt bedre i morgen. Jeg og Henriette får dele et lite intimt rom i disse 4 ukene, så det blir spennende å se hvor gode venner vi er etterpå. Haha, neida, det skal nok gå fint!

I dag har vi hatt en informasjonsdag fra 09-16 hvor vi har lært om stedet vi er på, litt om kultur, trygghet, transport, attraksjoner og mye mer. Det har vært en fullpakket dag med kun 1 times pause ved lunsj, og det hele ble avsluttet med Swahili-kurs.

I denne lille søte hytta hadde vi Swahilikurs, og til sammen skal vi ha 8 timers kurs. Men med tanke på så dårlig jeg er i språk er jeg usikker på hvor mye jeg kommer til å sitte igjen med, men forhåpentligvis vil jeg klare å huske viktige ting som - Hei, Hadet, Takk og slike ting.

I morgen skal vi dra for å se på skolen vi skal undervise på, møte lærerne og elevene så det blir veldig spennende. Det blir utrolig gøy å komme litt igang her nede, nå er det slutt på de late dagene!

  • 350 lesere

Likes

Comments

I går var tiden inne for å forlate vakre Zanzibar. På forhånd hadde vi bestilt båt og taxi som skulle plukke oss opp, og vi var svært spente på hva som ventet oss. For å si det sånn så ble det en veldig.. spesiell reise.

Båten som skulle frakte oss over Indiahavet - fra Zanzibar til Pangani var ei litta jolle av tre. Jeg ble med en gang veldig skeptisk, og følte at dette ikke var trygt, men jeg hadde ikke mye valg, måtte bare henge meg på.

Heldigvis fikk vi redningsvester, som egentlig bare ble som en falsk trygghet. For hadde det skjedd noe hadde ingen kommet for å redde oss.

I begynnelsen var jeg livredd, det var svære bølger og båten vugget kraftig fra side til side, jeg var sikker på at vi kom til å tippe over hvert øyeblikk. Jeg måtte sette litt musikk i ørene for å roe ned nervene. Når Erlend Bratlands norske versjon av "You raise me up" plutselig kom på fikk jeg endelig litt ro i sjela. For teksten passet så bra, og jeg klarte å nyte resten av turen etter dette.

Så reis meg opp og bær meg over havet

Reis meg opp og sett min fot på fjell

Jeg er sterk på dine sterke skuldrer

I kraft av deg er jeg mere enn meg selv


Etter 3,5 time ankom vi endelig Pangani og trygg fast grunn, det var deilig! Det som møtte oss der var en liten, skranglete og på en måte sjarmerende buss. Det ble en interessant reise med det framkomstmiddelet også for å si det sånn. For veiene her nede er ikke akkurat de beste. (skal aldri klage på norske veier igjen)

Veien vi kjørte på i går var bygd opp på midten, så vi skjørte litt skeivt hele veien. Og veiene er smale, så det er smått om marginene her for å bli kjørt ned. Heldigvis gikk det bra, og de som hentet oss var veldig vennlige. De stoppet gjerne opp hvis det var noe vi tok bilde av, og de smilte og snakket til oss. De var forsovet også veldig fan av lovesongs og Céline Dion tror jeg, for de hadde en cd de spilte som inneholdt godt av begge deler.

​Det ble ikke de beste bildene dessverre, tok med gopro mens jeg hadde undervannsdeksel på, så det ble litt utydelig - men det får duge. 

Jeg og Henriette fikk tilbudet om å sitte helt fremme ved sjåføren av han ene som hentet oss, og det klarte jeg selvfølgelig ikke å si nei takk til. Så da satt vi helt fremme, og jeg følte jeg satt helt klint opp i frontruta - så der satt vi da, på en humpete vei, med Céline Dion på anlegget, utrolig høy støy fra bilen og ansiktet klemt opp i frontruta. 

Bussturen tok ca 1 1/2 time, og vi kom frem til TICC rundt 16.30 i går. Jeg føler jeg allerede har fått sett Afrika på en helt annen måte enn på Zanzibar. Det er litt mer sånn som jeg hadde sett for meg, med trange sandete veier, dyr, mennesker og små hus langs veiene og masse grønne planter. Jeg gleder meg masse til 4 uker til her nede, og jeg tenker det kommer til å gå fort -  for nå har det allerede gått 1 uke!

  • 368 lesere

Likes

Comments