Mammaliv

Lange morgener har jeg et elsk-hat forhold til. Enten er det kjempedeilig fordi du ikke har hatt sjansen til å nyte morgenstunden skikkelig på lenge - eller så er det et resultat av at jeg bare er skikkelig lat. Og jeg hater den siste følelsen der. Det er så mye jeg kunne fått gjort, hadde jeg bare ikke grodd fast i sengen eller sofaen.

Denne morgenen tok jeg til å fortsette på boken til Abel - "Babyjournalen". Og det gikk opp for meg hvor uendelig fort det har gått. Fra jeg fikk ham på brystet mitt i fødestuen, til han hentes på barnehagen og går ved siden av meg, herregud, stopp tiden litt da!

Kjøp din egen Babyjournal HER

Jeg sitter og ser på det lille sykehusarmbåndet han hadde på seg - hvordan fikk han plass i det der? Det er så lite, og han er jo "så stor" nå. Ikke lenger en knørvet liten sak som bare lå der og var nusselig - nå er han virkelig et menneske!

Ok, nok mimring - tiden går, det vet vi alle. Og et helt år har gått. Abel ble ett år nå i september, og feiringen ble vellykket! Jeg har en oppskrift på en deilig Oreokake jeg skal dele med dere, så stay tuned!

Nå får jeg gjøre meg ferdig her, og så bærer det unna til jobb kl 12. Og jeg kunne faktisk ønske vi hadde uniform, for hva i all verden skal jeg ha på meg idag?!

Håper du har en kjempefin morgen!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Instagram@annaalberici