Da jeg fant ut at jeg betalte 100 kr for mye for flytoget fra Gardermoen til Oslo S ble jeg litt forbanna på meg selv. Min unnskyldning? Lite reisevant sunnmøring og dårlig tid.
I dag hadde jeg derimot mer enn nok tid. Jeg fikk bestilt riktig billett og jeg er nå klar for hjemreise. Så her sitter jeg da, på flytoget tilbake til Gardermoen. Sliten etter en god treningshelg. Takknemlig for alt jeg har lært. Glad for at jeg har fått tilbragt litt tid med kjæresten som til vanlig bor alt for langt unna, etter min mening i alle fall. Trist fordi det er lenge til jeg får se han igjen. Nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med mesterskapene utover høsten, det virker jo så bra nå! Jeg er i god form, jeg trener mye og jeg gir det jeg har når det gjelder. Vi får se.

Gjentatte ganger har jeg sagt til meg selv at dette blir en slitsom høst. Det blir det jo, med mesterskap, samlinger og skole, som er et eget kapittel i seg selv. MEN jeg tror det blir gøy også. Som faen. Det blir spennende, lærerikt og jeg kommer til å oppleve så mye at det plutselig er jul før jeg vet ordet av det. Også kommer våren og plutselig har jeg bare et år igjen på videregående skole. Det er fint å kunne delta på ting igjen, være opptatt og gjøre akkurat det jeg vil gjøre. Det føles så sinnsykt deilig!!

Likes

Comments

Nå sitter jeg på flyplassen. Jeg skal til Oslo, på et treningsseminar. Samtidig får jeg en etterlengtet helg med kjæresten. Nå er jeg rolig, jeg smiler fordi jeg gleder meg til å komme frem i hovedstaden. Dette blir en fin helg! Tidligere i dag var jeg ikke like rolig. Klokken 05.45 ringte min første vekkerklokke. Jeg har vanligvis tre stykker for å komme meg opp om morgenen. Klokken 08.27 våknet jeg, så på klokken og ble nødt til å løpe gjennom huset i panikk fordi jeg ikke har kontroll på hvor mange timer i tysk jeg kan være borte med ugyldig fravær. Jævla fraværsgrense, tenkte jeg. Jeg har aldri forsovet meg. Jævla fraværsgrense. Nå tenker jeg ikke på at slike tilfeller er gyldig fravær, det er helt andre grunnet for at jeg er imot fraværsgrensen, men akkurat i dag, i mitt tilfelle, så skaper den ekstra stress. Frykt for å rett og slett ikke ende opp med en karakter i et fag. Et uheldig tilfelle blir regnet som skulk? Det var ingen vond intensjon om å ikke møte opp tidsnok på skolen. Jeg tenkte ikke at i dag gidder jeg ikke sitte på skolen i åtte timer av fredagen min, jeg skal ligge hjemme og se på Netflix i stedet. Jeg er skoleflink. Jeg møter opp. Jeg er til stede. Jeg gjør leksene mine. Jeg er så godt som aldri syk. Karakterene min er noe av det jeg jobber mest med, ved siden av idretten. Nå var jo ikke den ene timen avgjørende for karakteren min i tysk, men det kunne vært avgjørende for noen andre, eller for meg selv senere i skoleåret. I et fag som har mindre antall timer i året, feks geografi, kunne det vært nesten kritisk om jeg hadde våknet en time senere, da jeg bor et stykke unna skolen og det går busser svært sjelden (les: det er gjerne to timer mellom hver bussavgang). Jævla fraværsgrense, tenkte jeg, og var så innmari takknemlig for at mamma hadde mulighet til å kjøre meg til skolen akkurat i dag.

Likes

Comments