-​​Angster- 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Da er vi kommet til 2 Desember, dagene mot jul vil fly avsted og plutselig er den store dagen her. Har foreløpig ikke kjøpt noen julegaver så det må skje nå de neste ukene, for mye av det jeg skal kjøpe må sendes. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid er først ute når det kommer til forberedelsene mot jul. Jeg bakte pepperkaker med sønnen min en dag og det var veldig gøy, det ga definitivt mersmak så det blir noen runder til med det. Veldig hyggelig å sitte å pynte de og de ble jo utrolig gode så de gikk ned på høykant så vi må bare sette igang med neste runde. Jeg personlig synes at julen er litt ensom, jeg har ikke så stor familie så denne tiden føler jeg mye på det savnet. Men man gjør det beste man kan for barna sine og de blir jo alltid så fornøyd og de storkoser seg jo hvert år så det er nok mer vi voksne som føler på disse tingene da man kan se tilbake på de tidene ting var annerledes og man skulle ønske man kunne tilby sine barn de samme tingene. Det er rart hvordan slike minner setter seg men jeg må prøve å tenke på at de elsker det de har og de vet jo ikke annet så jeg kan bli flinkere til å slappe av å gi meg selv en liten pause fra det tankekjøret som egentlig bare sliter meg ut. Jeg regner med at det finnes flere som sitter med de samme følelsene, vi blir jo hele tiden eksponert på alle sosiale medier der det virker som at alle har de store julefestene og så mange rundt seg og jeg er nok ikke alene om å kjenne litt på ønsket om å ha de samme mulighetene. Men jeg skal gå et positivt møte mot julen og jeg skal skape en nydelig jul for oss. Hva er deres planer for julen? Hva er dine tradisjoner? Jeg skal oppdatere jevnlig gjennom desember og jeg gleder meg til å dele tiden fremover med dere♥️ Nyt dagen når dere våkner og jeg håper det blir en nydelig 2 desember for alle dere. Nå skal jeg sove litt, så kanskje det blir pepperkaker i morgen.

-​​Angster- 

Likes

Comments

Ikke alle er privilegerte med å ha en stor familie, besteforeldre og foreldre som åpner sine hjem med dekket bord og hyggelig atmosfære, ei heller hjelp eller støtte når det blåser som værst. Kanskje du er den heldige som har en fantastisk mor eller far, eller kanskje begge deler som alltid er tilgjengelig og som vil gjøre alt i sin makt for å kunne hjelpe deg og alltid har muligheten til det. Eller er du kanskje en av de som aldri vet hvem du kan ringe eller ikke aner om noen kan hjelpe i det hele tatt.Du er ikke alene. Julen nærmer seg med stormskritt og det er ikke alle som ser frem til den, tvært imot. Det kan faktisk være den gladeste personen i din vennegjeng som alltid smiler, som også gjerne sier seg enig med deg i at "ja det skal bli godt med juleferie" når du forteller alt du gleder deg til. Folk sender allerede nå ut haugevis av snaps hvor mye de gleder seg til å spille julemusikk å reise hjem til familie og gamle venner for å feire julen. Instagram bugner også over med de samme tingene. Butikkene ikke minst. Og der sitter kanskje akkurat du å gruer deg og kanskje ikke en gang vet hva du skal gjøre enda, eller har ett sted å dra. Vi blir daglig påmint hvor perfekt alle har det, hvor bra alt er og hvor suksessfulle alle sammen virker til å være. Og vi kan være skjønt enig om at dette til tider kan være ganske tøft for veldig mange som gjør alt de kan men aldri føler de strekker til eller klarer å oppnå den ultimate suksess. Alle gode mennesker ønsker selvsagt alle andre å ha det bra, og min erfaring at de mest ensomme menneskene er de mest omsorgsfulle og ofte de mest hardtarbeidende folkene omkring oss og de setter sjeldent seg selv først. Jeg reagerer veldig ofte hvordan flere deler i vei på Facebook om folk som er alene i julen, rystet og sjokkert over at dette faktisk skjer. Lykkelig uviten om at folk nærmere deg enn du tydeligvis aner opplever akkurat dette. Det får meg ofte til å lure på om folk faktisk ikke evner seg å se andre folk, relativt nært seg selv. Så altfor mange tar den flotte julen med den flotte familien for gitt, det er en selvfølge og jeg tror man er så oppslukt i det at man ikke klarer å se at rett vedsiden av deg selv opplever den eller de personene akkurat det samme som den mannen på 55 år som du aldri har snakket med eller vet noe om på forsida av VG som du deler på Facebook for å vise din solidaritet. Er det ikke reelt før det står i VG eller i en annen avis? Må man ut i media for at noen skal klare å se at man sliter eller for at noen skal bry seg? Det forundrer meg,for jeg ser folk deler lignende ting ofte samtidig som jeg vet de har 20-30 personer på sin venneliste som er ensomme og er helt alene. (Det samme gjelder mobbing, men mobbing skal jeg ta ved en senere anledning). Du skal ikke sitte å føle deg forferdelig for at du har ett hjem der du er ønsket og velkommen, selvsagt skal du ikke det. Men jeg syns du skal sette pris å forstå hvor heldig du faktisk er og kanskje åpne øya å se litt nærmere deg selv å tenke om det er en liten ting du kan gjøre eller si som kanskje kan forandre dagen til noen nærmere deg selv til det bedre. Hvis alle bryr seg litt om de rundt seg, venner eller kanskje en bekjent og kan vise litt omsorg og kjærlighet, strekke ut en hånd eller gi en klem, sende en hilsen eller si noen fine ord så er vi alle langt på vei til å gjøre verden til ett bedre sted. Alle kan gi litt, og da mener jeg ikke penger for når alt kommer til alt har ikke penger enn dritt å si. Ordene dine og handlingene dine betyr så mye mer, for de blir aldri glemt. Vis litt omsorg i førjulsstria å begynn gjerne nå, gi ett smil en klem og litt omsorg hver dag. Det kan og vil være det viktigste du gjør for noen og den fineste julegaven du gir i år♥️ Kommenter gjerne i kommentarfeltet hva du gjør eller ønsker å gjøre for noen i tiden frem mot jul, det blir jeg superglad for å høre.


-​​Angster- 

Likes

Comments

NRK Super har laget en animasjonsserie for barn om seksuelle overgrep og grenser i forhold til egen og andres kropp. Veldig viktig tema jeg er glad det blir satt ett større fokus på. Denne bør flere se sammen med barna sine for å gi kunnskap og trygghet til alle barn. Altfor mange barn i Norge opplever seksuelle overgrep å tørr ikke si ifra til en voksen fordi de tror de vil bli straffet eller føler de har gjort noe galt selv. Denne serien vil hjelpe med å skape åpenhet rundt dette og mest sannsynlig trygghet for flere. Her i huset skapte dette ett stort engasjement og det ble stilt mange flere spørsmål enn vanlig (og det er ganske mange spørsmål ellers også). men dette var virkelig lærerikt å lett forståelig for barna. Hvis du eller noen du kjenner opplever dette bør du ringe Alarmtelefonen 116 111

Se episodene her http://tv.nrksuper.no/serie/overgrep/MSUE10003117/sesong-2/episode-2

-​​Angster- 

Likes

Comments

Hvis dagen er grå vil jeg anbefale Synnøve & Vanessa's Podcast, helt fantastisk. De byr virkelig på seg selv, de snakker om private opplevelser og tanker både på godt og vondt. Det er jammen godt å vite at noen av de peneste damene i landet faktisk sliter med den samma dritten som alle oss andre. Haha. Dette er en frisk pust i hverdagen og jeg gleder meg til en ny episode hver uke, hvis du enda ikke har hørt på de har du over 20 episoder forran deg. Jeg er misunnelig. Du får både le, gråte, føle å engasjere. Perfekt med andre ord. Kos dere. Link finner du her https://itunes.apple.com/no/podcast/synnøve-og-vanessa/id1229068228?l=nb&mt=2. #podcast #hverdag #bradamer #blogg #bloggnorge #angsterblogg #synnøveogvanessaspodcast 

-​​Angster- 

Likes

Comments

Jeg har levd og jeg har lært at ting ikke alltid blir som man først har tenkt. Jeg skulle bli nesten 30 år før jeg opplevde å få sosial angst, panikkangst og bli ganske deprimert. Før har jeg aldri forstått hva det faktisk innebærer, når folk har fortalt meg at de sliter med angst så har jeg bare syns det har hørtes helt merkelig ut. Hvordan er det mulig å gå rundt i denne verden å være engstelig? Hvordan kan folk være redd for folk, butikker, bare noe så enkelt som å gå på en vei alene å høre på musikk blir en stor jobb, det er nesten bedre å slå av musikken så man kan konsentrere seg om å klare å gå. Vel, dette er absolutt mulig i aller høyeste grad. Jeg har alltid elsket å gå rundt alene å hørt på musikk, det har alltid gitt meg en god ro og jeg har hatt energi til å gå flere mil. Men i dag er det ett problem bare å gå til butikken, jeg blir kokende varm bare jeg trør foten ut døra, Gud forby jeg skulle ende opp i en kø som jeg selvsagt alltid gjør og innen jeg er ferdig så er jeg gjennomsvett. Hvordan kunne dette skje? Jeg var kanskje den gladeste mest sosiale person i dette landet, jeg var alltid morsom og alltid glad. Jeg var den personen som tok rommet med storm. Kan jeg bli den personen igjen? Jeg jobber hardt med meg selv hver eneste dag, men jeg syns det ser mørkt ut. Vi bor i verdens rikeste land men man blir nærmest sett på som en idiot når man går å ber om hjelp, man blir satt i køer og ting tar måneder og kanskje år før man får igang noe som skal kunne hjelpe. For noen blir dette for lenge å vente, for de andre som klarer det har ting gjerne blitt mye værre i løpet av den ventetiden. Man husker nesten ikke hvordan dette startet og hva som utløste det i utgangspunktet. Jeg har personer i mitt liv som er avhengig av meg, barna mine, det er klart at det gir ett lyspunkt i hverdagen og en tvungen energi til å gjennomføre de arbeidsoppgavene man må gjøre i løpet av en dag. Men når kvelden kommer så er man så sliten og det utvikler problemer med å sove, spesielt det å klare å sovne, man våkner en del og man er like utslitt når man våkner neste morgen men opp må man jo uansett. Jeg tror i alt dette at det å være mor er det som redder hele denne mørke perioden, men igjen, kan mødre virkelig ha angst? Ja de kan faktisk det, det kan skje alle. Man kan dømme, være kjip å snakke ned om mennesker for alle grunner, men mødre, fedre og de som kommer fra vellykkede familier. Hva har vel de å klage over? Folk er faktisk folk, vi er alle mennesker og vi har alle de samme følelsene å tankene som alle andre folk. Det kan være hvilken som helst grunn som gjør at ting blir mørkt og vanskelig. Jeg vil skape ett sted der vi kan diskutere psykisk helse, ett sted der folk kan få være folk og alle er velkommen. Jeg vil gi mitt for ett varmere samfunn og være en venn for de som trenger det, jeg vet hvertfall at jeg gjør det. #psykiskhelse #helse #samhold #etvarmeresamfunn #mennesker #folk #livet #hverdag #blogg

-​​Angster- 

Likes

Comments