Mine 9 uker gammel!

Regn ute!

Dårlig dag!

Sykt barn!

Leeeengeeee siden sist blogg! (Bedre Sent en aldri!)

Mann reiser for å kose seg med kompis og biler,  mens her sitter vi!

Ja, dette blir ett "klageinnlegg" ! Du er herved advart!

Som nevnt har jeg en mann i huset! Men eneste han gjør er å jobbe! (som jo er min feil, fordi jeg ikke tjener noe, får sjå vidt litt fra nav for litt arbeidstrening)

Denne uka har han vel max sett barna 4 timer! Og det er som regel kjapp nattakos, for sånn lesing og kosing i senga, det er jenteting! Det er kjedelig!

Så da blir man "alenemor"  da! Iallefall føler jeg det sånn!
Som i og for seg ikke gjør meg noe, jeg koser meg! Men det er også slitsomt og måtte ta alle avgjørelser alene, når vi kunne vært 2. "kjempe" med skolen alene, når vi kunne vært 2! ta alle "kampene" med barna alene, når vi kunne vært 2! Ta kampene med sinne til største mann alene, når vi kunne vært 2!
Gjør jeg det riktig? Er det min feil om det er "noe" med barna?

Men jeg vet jeg ikke har rett til å tenke sånn! Det er ham som tjener pengene!

Ikke vil han være med på ferie heller! Max 2-3 dager! Er jo så ille å være sammen med?
Vil heller være hjemme å jobbe med "dehersensbilene" ( <-i følge meg), for gjort så mye når vi ikke er der å maser på han!
Men er ikke familien viktigst? Det er det iallefall for meg! ALT annet kan vike unna bare jeg har familien min der!

Men igjen hvilken rett har jeg til å tenke sånn? Det er ham som tjener penger! Jeg tjener ingen ting....

Og over til en annen ting!
Venninner! Hva er det? Det har ikke jeg! Og det er også min feil!
Jeg tar ikke være på de, tror jeg ! Jeg tolker sikkert alle  disse jentetsignalene feil! Jeg skravler ikke! Jeg tørr ikke ta kontakt! De gidder sikkert ikke allikevel tenker jeg! Så koselig det kunne vært å bare stikke en tur bort! Stikke på kino! Sitte å skravle! Skravle på tlf! Sitte på kafe!Ta et glass vin! Bare fjase ! Bare få en lite pause fra alt! En man kunne fortelle alt til uten og bli dømt og tolket opp og i mente! En som forstod deg! En lik deg! En som kjenner seg! En som VIL! Og ikke sånn "påtvunget"!
Men det finnes vel bare i fantasien kanskje!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 86 lesere

Likes

Comments

Starten på dagen ente opp i et liten utfordring!
Jeg måtte kjøre ungene opp til skolen.
Jeg hadde da endelig stått opp (noe som var ganske så vanskelig i dag) , vasket ansiktet, og tatt på briller (jeg pleier å ha linser) ! That's it!
Ikke ordnet håret på noe vis, ikke sminket noen ting! Bare dratt på meg det første jeg fant. (En svart og lilla oversized jumpsuit.)
Og kjørte avgårde i den tro at jeg skulle jo bare slippe av dem og reise. Ikke innom noen steder, så jeg trengte jo ikke å fikse meg noe bare for det!

Men på skolen ble jeg sittende litt, hilste på mammaer og pappaer som kjørte forbi.
Så stoppet det det 2 herlige mammaer med barn i samme  klassen!

Og vet du, verden raste ikke sammen, det ble ikke noe ny big bang, jorda åpnet seg ikke. DET SKJEDDE INGEN TING, av at jeg så ut som en dass! De snakket helt vanlig, smilte  og var kjempe koselige! Omtenksomme! Blide, og hensynsfulle!
Så tusen takk for det, herlige mennesker!! God klem fikk jeg også! 😁

Hva de tenkte? Ja, den som viste det. Men er det så farlig da!
I dag så jeg sånn ut! I morgen, kanskje helt lik eller kanskje jeg gidder å fikse meg da. Hvem vet?
Jeg er bra nok like vel!
(vet ikke helt om jeg klarer å få det til å stemme enda. Det er liksom stemmen til psykologen som sitter på skuldren min som sier det) men bare vent: EN DAG, stemmer det!

Tusen takk herlige mammaer som gjorde mitt prosjekt "jeg er bra nok ", litt lettere i dag! 👍

Ha en solfylt dag der ute!

🌞 Iallefall en som er klar for SOL 🌞

(bilde lånt av mamma. Charlie, Australsk terrier)

  • 161 lesere

Likes

Comments

Var innom på posten her en morgen etter at jeg hadde kjørt unga på skolen!

Uten sminke, med litt morgen sveis og trøtt i trynet. Ting hadde med andre ord gått litt vel fort i svingene her på morgenen.

Stod i kø.... Leeeeenge! Det føltes iallefall som en evighet, der jeg stod  som et takras! Med puls på god vei opp mot den jeg ville hatt om jeg skulle hoppet på ski utfor vikersundbakken, verdens største skiflyvningsbakke. Og med svetteproduksjon i hendene nok til å starte en 10årsflom.

Så var det min tur!
Leverte hente lappen.

Så kjente jeg et nesten umerkelig prikk på ryggen! Snur meg forsiktig!

Der står det en ung dame, ser litt sånn usikkert/tvilende på meg, men veldig søt, som sier: "jeg syns nesten jeg må si ifra til deg, men du har genseren vrang!!"

Herregud så glad jeg ble! Tenk at noen så ifra! Tenk noen ville gjort som meg!
Hun reddet faktisk mye av dagen min! Gjorde at dagen ble lettere!

Det faktumet at jeg faktisk gikk rundt med genseren vrang var ikke så farlig akkurat da. Det viktigste ble ikke det liksom! DET VIKTIGSTE VAR NOEN SA IFRA TIL MEG.

så tusen takk unge dame der ute i verden et sted, uvitende om hvor mye den lille fille tingen gjorde for meg akkurat den dagen!

Bilde lånt av mamma.(Charlie, Australsk terrier) 

  • 162 lesere

Likes

Comments

Her ligger jeg!

Huset skulle vært vasket.
Støvet skulle vært tørket.
Klær skulle vært hengt opp.
Oppvaskmaskin skulle vært ryddet ut av.
Romma til unga skulle vært rydda.
Jeg skulle trent og blitt sprek og tynn!
Må handle på butikken.
Må lage middag.
Må bli bedre!!!

Men her ligger jeg!
Vondt i hodet, vondt i kroppen.
Null energi! Og er kjempe stressa, med hjertebank! Svimmel. Kvalm. Klarer ikke å spise.

Tenkte om det kommet noen på besøk (det kommer jo "aldri" noen, men tenk om). Da kan det ikke se sånn her ut! Men reiser jeg meg for å gjøre noe! neida. Hvor håpløs kan man bli?

Men om jeg vasker huset.
Tørker støv.
Og rydder! Og alt det der, så blir det jo aldri bra nok uansett!  Herregud hva tenker de som kommer hit liksom! "Ingen som kan bo sånn her!" "stakkars unger som må bo i det huset",

Det hjelper jo ikke at det ser ut som en atombombe gikk av her i natt heller!
Nei, må vel prøve reise meg og tenke annerledes! Vi har jo trossalt ett sted å bo! Som er våres!

Det værste er at jeg har dårlig samvittighet for at jeg har det som jeg har det. Hva har jeg å klage på liksom! Er folk som har det MYE verre enn meg! Jeg har ikke rett til å ha det som jeg har det! Jeg har ikke rett til å være som jeg er! Når andre har det verre!

  • 273 lesere

Likes

Comments

VI SKAL FÅ (skal vel strengt talt kjøpe en men) EN VALP!!! 😂 😂 😂 😂

Og som ungene gleder seg!
Det gjorde jeg også!
Helt til man hører fra andre:

"hæ, nei dere skal vel ikke kjøpe valp?!! "mener du det?!"
" Neeehei, herregud skal DERE ha valp! Nei det syntes jeg ikke, såååå unødvendig! "
" hvorfor skal dere det da? Herregud "

Jeg syntes det er veldig unødvendig av folk man ikke kjenner så godt, kommer med sånt! Og det mest irriterende er vel at jeg tar det såååå til de grader til meg!

Greit, vi har dårlig råd pga meg som ikke jobber og ikke får noe støtte! Men hva vi gjør, må vel være vår sak. Jeg trenger støtte jeg, ikke mer kjeft.
Nå har det gått rundt 2 uker siden og fortsatt tenker jeg på det her!
Orker ikke gjøre noe, blir ikke bra nok allikevel. Orker ikke rydde, blir ikke bra nok allikevel. Null energi, orker neste ikke opp av senga! Bare kvalm og vondt i hele kroppen!

Kanskje jeg gjør noe dumt nå? Kanskje jeg ikke klarer å ha hund? Passer jeg ikke til det?
Er jeg ikke bra nok for en hund en gang? Tenk om de trekker seg, fordi jeg ikke er bra nok.

Får hjertebank, svetter, Kvalm... Prøver å puste rolig... Blir svimmel.... Mer hjertebank! Så er det på'n igjen! Det er bare angsten! Angsten for å ikke strekke til. Angsten for å gjøre feil. Angsten for angsten!

Men JEG vet jeg blir bedre av å ha en hund. Jeg vet også at hun kommer til å få tonnevis med kjærlighet og glede. Jeg VET at hun kommer til å hjelpe meg! Jeg VET jeg kan "hjelpe" henne! Sammen blir vi et bra team!

Så jeg gleder meg nok allikevel, kanskje mest av alle oss 4 👍

Søtnoser! Bilde er tatt av kennel Geerbaach! Oppdretter av Eurasier.

  • 172 lesere

Likes

Comments

Da må vi nok ta noen blodprøver da, sier legen!

Shit pomfrit (eller litt sterkere ord egentlig), tenkte jeg! Men sier lettere hysterisk : ok!?! Sånn stikk i fingeren da?
(Er jo lov å håpe)

Nei, sier hun. Vi må nok ta litt mer enn det! Sånn i armen vettu!

Enda mer SHIT POMFRIT (og en del verre ord tenkes) men sier enda litt mer hysterisk og litt svakere enn sist og med lett skjelvende stemme: ok!
Nå syntes det hvertfall at det et anfall er på vei tenker jeg! Sikkert rød i trynet, svett over alt, pulsen på halsen banker sikkert så hardt at den syns!
Men hun sier ingen ting!
Det gjør ikke hun som skal ta prøvene heller, bare smiler og skravler i vei. Ikke sånn masete skravling, bare sånn akkurat passe til at jeg klarer helt fint og følge med på henne samtidig med at jeg prøver for harde livet å beholde kontrollen! For tenk om jeg skulle mistet den! Tenk om jeg skulle blir helt krakilsk! DET blir ikke aktuelt! Eller som verre er, ja faktisk nesten det værste som kunne skjedd: at jeg besvimte!

Alt dette kaoset kommer fra en episode på barneskolen! Du vet, den stivkrampesprøyta man får!
Ja, den fikk jeg som de fleste andre! Og var selvfølgelig veldig nervøs! Også sikkert som de fleste andre! Men jeg var ikke nervøs for sprøyta i seg selv! Heller mer på hvordan jeg skulle reagere eller oppføre meg før, under og etter sprøyta!

Og selvfølgelig så besvimte jeg foran hele klassen. MEN ikke sånn vanlig "detteigulvetogblislapp" besvimelse! NEIDA! heller mer som muskelspasmer over hele kroppen, Lage Høye lyder og gurgle, og rulle med øya besvimelse! (i følge de andre, som en mongoloid)
Når jeg da våknet igjen, satt ALLE og kikket på meg og lo høyt av meg! Tilogmed læreren!

Vil aldri besvime igjen!

Takk for at du leser min ord!

  • 199 lesere

Likes

Comments

🇳🇴 ​Check 🇳🇴

1.Forsoving ✔️

2.Sikring går, rundstykker blir ikke varmet ✔️

3.Finner feilen. Ovnen blir ikke varm før 10 minutter  før vi MÅ reise ✔️

4.Reise uten rundstykker ✔️

5. Ikke vasket bil ✔️

6.Ikke kjøpt brun, tynn strømpebukse til dattera  som skal drille. Må gå uten ✔️

7.Tørre "frokost/lunsj/middag" muffins. Som også satt litt fast i muffinsformene ✔️

8. Holde på å tryne  foran "alle"  ✔️

9.Vimse foran alle som skal ta bilde, som en gal hønemor ✔️

10. Irettesetter andres unger foran "alle" ✔️

11. Komme på/bli minnet på at man fortsatt er foreldrekontakt 😱 ✔️

12. Komme på at man burde ha kjøpt bord og stoler, må bestandig låne av svigers  ✔️

13. Få eks antall anfall og eks antall forsøk på å ikke tenke på de og bruke mye energi på å "Holde maska" ✔️

14. Bli minnet på at man har glemt å pusse sølv ✔️

15. Føle seg HELT malplassert ✔️

16. Ikke vite helt hva du svarte på og om du svarte riktig✔️

17. Synge falskt, med pipestemme og ikke alltid helt med de andre, i kirka ✔️


MEN på den andre siden så må jeg prøve å snu litt om da. Skal vi se! 


1: Ja vi forsov oss. Våknet 08.30, vi rakk litt mat i hånda på veien. Vi rakk og kle på oss! Vi husket alt! Vi rakk toget, til toget! (vi tar krøderbanen fra Skolen, for å begynne å gå i tog ved stasjonen ved kirken! Mye tog der altså) HVA SÅ?  

2, 3, 4: Ingen SUPER krise med rundstykkene, var for å få en koselig frokost (som allerede var blitt spolert, grunnet for mye søvn) og for å ha litt ekstra mat, da vi fikk hyggelig "sepåbarnaitoget" besøk. Smørte på noen fullkorn polarbrød i stedet. "Muffins" med ost og skinke, og kaker metter det også!  HVA SÅ?  

5. Bil er bil. Fremkomstmiddel! Who cares. So what! Vi var sikkert ikke de eneste. Er det bilen som er i fokus denne dagen? Osv.... HVA SÅ? 

6: Om det hadde blitt kaldt (noe det ikke ble), var det en veldig snill drillmamma som sa vi kunne få låne av dem! Jeg hadde kjøpt feil. Tykk,  hvit med mønster! Er det strømpebukseutstilling eller drill vi skal se? HVA SÅ? 

7. Aner ikke hvorfor de ble tørre, eller hvorfor de satt fast i formene! Men nå gjorde de det da! Smakte greit for det. HVA SÅ? 

8. Og om jeg hadde tryna foran alle. HVA SÅ? Hadde sikkert fått hjelp. 

9. Var mange som vimsa foran meg også! Mye folk, mange som tar bilder.  HVA SÅ? 

10. Må jeg tenke over hele tiden om det var riktig eller galt? Brukte jeg feil ord,  Hørte noen det, hva ville de sagt og gjort, gjorde jeg det feil? Som foreldrekontakt så må man jo si ifra! Javel, så gjorde jeg det sånn! Sånn er jeg.  HVA SÅ? 

11. Ja så var man det fortsatt! Bedre å bli minnet på det og stille opp, enn at man blir "beskyldt"  for å snike seg unna. (ikke det at jeg tror klassekontakt"sjefen" noen gang ville gjort det, for DET ville hun ikke). Men HVA SÅ? 

12. Bord og stoler. Det finnes alltids krakker og div rundt omkring på skolen! Og vi får bestandig låne av svigers (snille mennesker). Kan alltids prøve å huske på å kjøpe til neste år!  HVA SÅ? 

13. Anfallene kommer!! Og de går bort igjen! Noen ganger fort, andre ganger ikke fullt så fort! Jeg tror de ikke syns uansett! Og i såfall HVA SÅ? er mye godt i andre mennesker, de ville sikkert å hjulpet om det ble for ille! (kanskje ikke alle, men noen!) Jeg ville iallefall gjort det! Man skal jo være mot andre, som du vil de skal være mot dem. Eller noe i den duren der. (HVA SÅ om det ble feil skrevet! Her øves det mye på "hva så" nemlig) 

14. Ja, så glemte jeg å pusse sølv da! Kan ikke huske på alt! Husket på mye annet. Iallefall en del.... noe... 

  Nei, hvordan var det igjen.... Hm... Jo! HVA SÅ? (finnes det en god unnskyldning for å glemme å pusse søljene og øredobbene?) 

15. Malplassert ja! Det skjer jo titt og ofte! Føle at man ikke passer inn. Og om man tilfeldigvis  ikke gjør det da. HVA SÅ? Tror du andre tanker over det? Tror du de bryr seg? Eller har de nok med sitt.... 

16. Svare på spørsmål om hvordan det har gått. Og jeg tror det handler om meg og svarer ærlig, noe sånt som "joda, går opp og ned. Man MÅ jo liksom bare! Kan jo ikke la være å være med heller!" og komme på etterpå at hun sikkert mente hvordan har det gått med barna i toget eller hvordan har det gått med drillingen! Men HVA SÅ? 

17. Jeg er veldig glad i å synge, bare ikke fult så glad i det foran andre enn barna mine. Men jeg prøvde da! Og HVA SÅ da, om det var dårlig! Syng med den stemmen du har! 


Det var da et litt utdrag fra dagen og dens tankekaos! Så et lite forsøk på å få ut NOE av kaoset som rører seg under topplokket der altså! 

🇳🇴 GRATULERER MED DAGEN 🇳🇴

TAKK for at du leste. 




  • 192 lesere

Likes

Comments

Våkner sakte opp,på en helt vanlig morgen! Hjerte slår! Jeg puster! Puh... Strekker meg litt. Ser mot vinduet, å så fint vær!

Så PANG!

Hjertet slår visst veldig!? Oy, hva skjer nå?
Jeg blir svimmel, Oy, skal Jeg besvime?
Jeg Får skikkelig vondt i magen?Oy, Har jeg gjort noe? Glemt noe? Hvorfor føler jeg skyldfølelse?
Jeg Mister litt følelsen i armene? Oy, blir jeg alvorlig syk?
Jeg blir kvalm. Blir jeg syk?

Alt blir verre og verre med disse tankene! TANKENE! det er de som gjør det her! Så hvorfor kan jeg ikke bare la være?

3
2
1

Åja,det er 17.mai i morgen!
Dagen da alt MÅ være perfekt!
Skjorter må være helt uten skrukker. Alt må være rent og pent hele dagen. Masken må på, for ingen må jo se hvordan jeg har det! Det forventes at jeg skal være  sprudlende og entusiastisk! At jeg skal oppføre meg som "resten". Mat må smøres/lages med hellstrømkvalitet! Bilen kan ikke se ut  som den vanlige skrothaugen, den må se ut som den kom fra butikken, splitter ny, samme morgen! Flagg må huskes på og strykes!
Jeg må smile og være glad, ikke redd og liten! Må gå med hodet høyt hevet og være stolt! Ikke gå å se ned og være livredd for å bli dømt! Ikke verken "rømme" noen steder eller "fryse fast". Det krever ganske mye energi!
Jeg er ikke overlegen, bare livredd.
Jeg er ikke sur, bare livredd.
Jeg er ikke sint på deg, bare livredd.
Jeg er ikke arrogant, bare livredd.

HELDIGVIS har jeg barn! Så mitt fokus, mitt fulle fokus er at dagen blir morsom og bra for dem! Jeg SKAL ikke ødelegge for dem!

Jeg vet nå at det ikke er farlig, jeg dør ikke! Det er ikke farlig! Det går over!
Det bare ER der! Men....

Ha en strålende dagen før dagen dag!
Takk for at du leste!

  • 157 lesere

Likes

Comments

Tja, hva skal jeg si! Prøvde meg på blogg.no for noen mnd siden! Fikk helt hetta fordi jeg syntes jeg skrev så dumt og teit! Og fordi jeg MÅTTE skrive noe glupt hele tiden!

Men må jeg det?

Jeg vet ikke! Jeg sier minst mulig ute blant folk, om jeg ikke har noe "viktig" å si, eller jeg føler jeg har noe å si, noe jeg kan noe om, eller om det omhandler barna mine! Jeg får ikke til, hjernen virker liksom ikke! Når jeg kommer hjem, kommer alt som jeg gjerne skulle sagt! Hvorfor kom ikke det før? Også er jeg redd for hva andre vil tenke om det jeg sier! Da er det nesten  bedre å være "hun som ikke sier noe" eller "hvem er hun" jenta!

Men her er jeg nå igjen da! Hun som prøver å ikke gi opp! Jeg er ikke flink til å prate, men har behov for å få ut noen ord fra kaoset i hodet mitt! Så du er herved advart!Det blir bare mine egne ord på ting jeg opplever og tanker jeg har! Altså ingen prisbelønt, ekstremt flink forfatter her altså. 

Selv om Det skremmer livskitten ut av meg å gjøre det her igjen, så fikk jeg noe ut av det sist! Selv om "alle" nå igjen kan mene det de vil, si hva de vil! Da er jeg jo ikke "perfekt" lengre! Det er jo det som er poenget fortiden! Alt skal være så perfekt. Men er det så farlig? Jeg vet ikke enda. 

Vel... Om du fortsatt leser, så kan jeg begynne med litt av begynnelse på kaoset!

Jeg har vel aldri hatt noe særlig selvtillit, inni meg, bare utad!

I 2013 begynte jeg endelig på en drøm jeg har hatt Siden ungdomskolen! Jeg begynte på ambulansefag! Det gikk rett vest som alt annet!  Jeg fikk panikkangst, angst og depresjon! 

Jeg ble så redd for at jeg ikke skulle være bra nok, flink nok, ikke få det til, at det endte med at jeg ikke var Bra nok, ikke var flink nok og ikke fikk det til! Som igjen endte med at jeg sa opp jobben som frisør og endte med å ikke gjøre noe! Endte med å bare være hjemme, satte mitt eget liv i pause! Orket ikke mer! Orket bare være mamma! For DE betyr virkelig alt for meg! Jeg og mitt skal iallefall IKKE  gå utover dem!  NOEN GANG! 

Prøvde å søke hos nav om "hjelp" og fikk ikke det til en gang! Så her nesten 2 år etter var bunnen nådd! Det eneste jeg følte jeg klarte, var å være mamma, til 2 nydelige barn på nå 7 år og 9 år! Men utad var alt perfekt selvfølgelig! Helt uten energi, måtte maska holdes oppe ute blant folk! Det sa stopp! Nå har jeg vært uten jobb og penger og en byrde for mannen min i snart 1 år!

Men med psykologhjelp og tålmodighet kan jeg vel si at ting så smått begynner å bli litt bedre! LITT bedre! Noen dager er J....., andre dager er bedre!

Litt om meg sånn til slutt:

Gift, med verdens mest tålmodige mann.

2 herlige, verdens beste barn! (vet ikke om jeg hadde vært her uten dem!)

30 år!! Ja, er ikke ung og nydelig, sånn som alle disse dokumentarene for tiden!

Bor i Vikersund, du vet kanskje, verdens største skiflyvningsbakke ☺, men er fra Sigdal! Det mest behagelige stedet på denne jord (kanskje bortsett fra Kvalsund i Finnmark)

Det ble mye rare ord og skriblerier fra meg på først innlegg ja, men sånn kan det visst gå!

Takk for at du gadd å lese!



  • 262 lesere

Likes

Comments