Jeg heter Hilde, er 34 og et halvt år, gift og dette er mitt andre svangerskap. Jeg er på mange måter som mange/få andre. En ting er i alle fall sikkert: når jeg er gravid er jeg (føler jeg meg) ganske unik.

Mitt første svangerskap (og barseltid til info) var fullstendig bedritent av utallige grunner. Det var så inne i hampen jævlig at jeg snakket med jordmor før vi eventuelt skulle prøve på en nummer to. Det har vært så masse tårer, fortvilelse og snørr mellom de to svangerskapene. Jeg var virkelig i tvil om jeg "skulle sette meg i den situasjonen" igjen.

Ungen(e) er mitt livs lys.. Jeg er en varm mamma som gjør så godt hun kan og jeg liker moderskapet. Derimot er jeg en forvillet, ulykkelig svanger dame.

Slik du har forstått er jeg nå gravid igjen. Jeg drar og kjemper meg gjennom hver dag og hver fase med styggen på ryggen. Jeg sleper skammen med meg - skammen om at jeg ikke takler noe så naturlig som et svangerskap, at jeg "syter og klager" - tenk på de som ikke kan få barn!

Det er rotete i topplokket og i følelselivet. Derfor skal jeg lage en liste til deg. Følgende bidrar til mitt angreskap:

  • Helsepersonellskrekk (altså ikke "bare" leger)
  • Redsel for ting som skal stikkes inn i kroppen, for eksempel sprøyter, kanyle, kateter (dette er stort issue for meg)
  • Sykehusskrekk (sykehus er et mektig symbol på død og faenskap)
  • Klaustrofobi/"kroppen er et redskap"/kontrollbehov
  • Identitetskrise
  • Redsel for keisersitt
  • Kroppen

Noen av disse punktene hører hjemme i samme familie. Fremover skal jeg utdype de ulike teamene.

Jeg ønsker videre å fortelle om forrige svangerskap hvor jeg ikke oppsøkte hjelp, prøvetid, uke for uke av svangerskapet og om hjelpen som er å få. Du kan få hjelp av helsevesenet og litt hjelp (en liten klem over verdensveven) av meg.

Det er viktig for meg at du husker at jeg har ingen faglig kompetanse innen den situasjonen jeg befinner meg i. Derimot har jeg ERFARING som pasient, "tilfellet", menneske - kall meg/det hva du vil. Dette er fra medfange til medfange.


Ta vare på deg selv.


Likes

Comments

Jada, å være gravid for meg er mye mer komplekst og nyansert enn bare å hate. Disse ordene, i dette og fremtidige innlegg, er til deg som søker trøst i hemmelighet på nettet fordi du ikke har det godt når du er gravid. Dette er også skrevet til deg som vil forstå eller vil føle med.

Nå som fødseldepresjon er nærmest stuerent, vil jeg slå et slag for svangerskapsdepresjonen og en del annen gugge fra et svangert menneske sitt perspektiv. Jeg vil at et googlesøk skal føre noen som trenger å vite at hun ikke er alene, hit.

Jeg synes (et planlagt) svangerskap er så utfordrende at jeg har angret hele opplegget. Jeg er fanget i angreskapet.

Takk til to gudinner i livet mitt akkurat nå; jordmor Tonje og psykolog Kjersti.

Sett deg opp i kørja og la ballongen gå!

Likes

Comments