Heihei flottinger!

Idag tok 2BUA-elevene turen til Oslo, med hovedsaklig fokuset rettet mot Barnekunstmuseet! Og vi hadde da som vanlig, noen timer for oss selv etter besøket på museet.

Det museet, og den kunsten som hang på de veggene - helt amazing! Jeg ble så satt ut av maleriene/ tegningene som barn i alder 1 - 18 hadde laget. Det var portretter av de som startet museet, som var malt av en seksten åring. Det så ut som noe en kjent, profesjonell maler hadde gjort. Og alt annet som hang på de veggene, jeg ble sjukt satt ut. Når jeg var seks år for eksempel, så klarte jeg ikke å tegne et "fint" hjerte engang, så å tenke på at det er noen på den alderen der - med DE kunnskapene, helt utrolig sier nå jeg. Og budskapene alle bildene hadde, måten bildene hadde svart på de ulike temaene de hang under. Jeg ble så satt ut, jeg har liksom ikke noe annet å si.

Dessverre var det ikke lov til å ta bilder av det som hang der, men hvis du trykker HER - så kommer du inn til deres nettside, der du finner både bilder og informasjon. Virkelig noe jeg anbefaler å besøke, oppleve. Det er kunstverk fra barn fra alle land, og alle aldre - du blir satt ut sier jeg. Ulike budskap, ulike syn etc. Virkelig vært det.

Etter barnekunstmuseet, så gikk turen til Oslo sentrum - Karl Johan. Der hadde vi rundt 3 timer med fritid, noe som ærlig var litt kjedelig. Ble bedre kjent med folk fra den andre klassen osv, men i lengden så ble det dessverre kjedelig. Jeg og en venninne, var på Kicks (glassmagasinet), inne der Mac har avdeling. Og fikk gratis leppetreatment og hele pakka, noe som morsomt. Utenom det på Kicks, så var det bare titting i lengden...

Jeg er litt sånn at turer med klassen, til Oslo, er så rart. Jeg foretrekker heller å ta med noen venner på en lørdag, og kose oss skikkelig. Men det er da bare meg, blir så rart å være i bl.a. Oslo med folk man ikke helt kjenner. U know?

Var en koselig tur, ja. Bare, dessverre, kjedelig i lengden etterhvert...


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

//Bildene er lånt fra Weheartit.com //

Det er blitt skikkelig høst her i Fredrikstad. Det har blitt ordentlig kaldt og guffent på alle dager av døgnet, kanskje litt varme midt på dagen, men det er ikke mye å snakke om. Det har begynt å regne mer, blåse mer. Fargene i naturen har endret seg utrolig mye i løpet av veldig kort tid - oransje, sennepsgul, rødt og grått er fargene som går. Norske epler kan man på kjøpt i butikkene, samt plommer og tomater. Hadet sommer, og heisann høst!!

Jeg blar nedover på weheartit, og det tyter inn med høstbilder og inspirasjon. Jeg har alltid elsket høsten, selvom det blir kaldt i lufta. Jeg får alltid en sånn god-følelse, og blir i skikkelig stemning. Pleddene kommer fram, sminken endrer seg samt. klesstilen.

På høsten så skjer det mye endring i klesstilen min. Jeg finner fram genserene mine, cardiganene og ponshoen min, skjerf og hansker, kåpa eller en god vinterjakke, gode vintersko med fór i og lista fortsetter. Jeg har dessverre ikke fått tatt å laget en liten "lookbook", men jeg har funnet bilder fra weheartit som kanskje kan illustrere litt for meg istedefor!

Som bildene over faktisk har klart å illustrere litt, så er det litt sånn stilen min er på denne tiden. Og jeg elsker denne stilen sånn generelt, ikke bare på meg (da det er denne jeg føler at jeg kler best) men også på andre jeg ser! Den er bare så utrolig fin, og lett å ordne med. Man trenger liksom ikke å gjøre så mye, for at det ser "on fleek" ut.

Sminken min er også noe som varier veldig på denne tiden, når jeg gidder vel så merke. Fargene på øyenlokket og på leppene er det som endrer seg mest, kanskje til og med en eyeliner - smokey eller ikke. Falske vipper er som oftest et must for meg uansett, så det er ikke noe man ser så stor forskjell på. Hudsminken er kanskje lik som vanlig, men på høsten roer jeg ned highligher da jeg føler det er andre ting jeg vil fokusere mer på ellers.

Merker at jeg blir mer og mer inspirert når jeg leter etter bilder på denne måten, ser jo så mye fint og så sjukt mye bra! Føler man seg mindre inspirert en dag, så kan jeg love deg at det endrer seg om man blar igjennom sider som weheartit litt, for å si det mildt..

Men på bildene over, så ser dere hvilke farger og nyanser som går igjennom på det jeg foretrekker av sminke på høsten. Det er liksom da jeg kommer opp fra hulen min, for i andre sesonger så roer det seg ned litt med øyenskygge. Men på for eksempel vinteren, så kan jeg lett finne på å gå med liner og røde lepper. Jeg liker veldig godt å ta fram fargene som er veldig aktuelle for sesongen da kan man si!

Tenker jeg slenger med andre høstbilder som en liten avslutting på innlegget, og får å få fram hvordan jeg ser på høsten. Man kan jo se det på bildene over også, men tenker liksom sånn ellers utenom stil og sminke.

Likes

Comments

Alle, i de fleste aldre, setter mål for seg selv. Noen kaller det kanskje "nyttårsforsetter", de som man aldri klarer å fullføre før året er over, de man kanskje bare setter sånn at man har noe å svare på når folk spør? Men jeg har mål, som jeg satt fordi jeg vet jeg trenger det og fordi jeg vil gjøre det. Det er mål i alle kategorier, og det er mål jeg kommer til å prøve å nå når jeg kan og har tid.

Første målet mitt, kanskje det viktigste målet mitt også, er å klare meg godt på skolen. Med karakterer, og fravær. Og jeg vet at det er det målet, som er satt for høyt og som jeg får mer enn nok press av hver dag. Skole og karakterer er noe kanskje alle sliter med, og noe kanskje alle har satt for høyt. Jeg skal klare å bestå med 4 i noen fag, og fem i andre. Mindre fravær enn i fjor, presse meg på det ene og det andre. Men det er for urealistisk, for meg sånn egentlig, men likevel har jeg tanken presset langt opp i ørene på meg. Jeg tenker på skole hver dag, og da alt som har med skole å gjøre. Det blir en daglig tyngde, som faktisk gjør hverdagen tyngre enn den trenger å være. Som mange kanskje har skjønt etter å ha lest noen av innleggene mine, så har jeg mye på tallerkenen. Og det bare går ikke med det presset jeg har gitt meg selv, når det gjelder skole.

Det andre målet mitt, er trening & kosthold. Det er noe jeg selvfølgelig må gjøre når jeg har tid og kapasitet til det, da jeg bl.a. vil trene på studio, av ulike årsaker. Jeg har sakte men sikkert begynt med kosthold, noe kanskje de fleste rundt meg har merket tror jeg. Prøver å spise mindre junk, og mer av det gode. Og jeg kraver det ene og det andre, mc'ern til cookie, men prøver å tynne det ut litt. Si nei til meg, og ja noen ganger. Ikke nekte meg selv, da jeg tenker at cheatday er lov, men begrense. Treningen kommer når inntekten blir større. Jeg vet man ikke trenger treningsstudio, men for at jeg skal få inspirasjon/ motivasjon til å trene - gjøre det beste jeg kan, så vet jeg at studio må til. Har prøvd hjemme og for meg selv, men det blir bare ikke gjort til slutt. Har jeg et studio, som jeg betaler hver mnd, så blir jeg mer pushet til å gjøre det. Men trening & kosthold står helt klart på planen etter hvert!

Penger, inntekt og sparing. Det er det tredje på planen min, og kanskje det nest viktigste sånn egentlig. Nå har jeg ikke noe inntekt, da jeg ikke har fått jobb helt enda - men er på søket. Men når den tid kommer, når jeg får innkom, så kommer jeg til å fokusere veldig mye på sparing. Jeg har jo ønsker om sertifikatet på bil, ferier, leilighet når den tid kommer og andre godsaker. Og da må sparing til, og egen inntekt for at det skal være mulig, sånn som situasjonen er nå. Jeg kommer ikke fra en familie, der alt jeg ønsker, blir servert på et sølvfat (takkpris for det også). Jeg må jobbe for det, og spare selv. Tidligere i barndommen, så ble jeg aldri lært hvordan man sparer, så da må jeg gjøre det i senere tid selv. Så det er et mål, som står meg veldig nært og veldig sterkt.

Sertifikatet og egen bil. Det er kanskje målet for ungdom flest? Men for meg, krever det kanskje mer personlig enn det gjør for andre. Jeg sliter med fokus, konsentrasjon, hukommelse og viljestyrke. For å få sertifikatet, må mye teoretisk inn, og det er det som kommer til å bli det vanskeligste for meg. Det kommer til å kreve veldig mye for meg, og jeg nødt til å ta tid på det. Om jeg skal bestå, så kan jeg ikke bare rushe igjennom det som jeg vet mange kan, da teoretisk ligger inne hos mange. Jeg får nok ikke lappen når jeg er slagen 18, men når jeg er 18 så får jeg forhåpentligvis startet med det. Det er målet i hvert fall, må bare få ordnet de løse trådene som kan få det til å fungere først.

Når det gjelder bloggen, så har jeg selvfølgelig noen mål der også. Har veldig lyst til å få til flere bilder, kanskje vlogge? Frister veldig å ha en fast dag, der jeg vlogger. Hadde vært kjempe morsomt tror jeg, stramme opp bloggen litt. Men der må jeg få ordnet en litt bedre pc, mest sannsynlig en Macbook, og det blir ikke med det første. Men det er ikke glemt, og det kommer etter hvert. Jeg vet hvert fall at bloggen er noe jeg virkelig vil satse på, og noe jeg kommer til å gjøre en stund. Gleder meg veldig til å ta det til neste Level!

Jeg har et mål til, men det er veldig personlig og involverer flere personer. En sak jeg ikke er klar for å dele med bloggen, og andre jeg ikke vet hvem er. Men det er noe i livet mitt nå, som jeg virkelig vil jobbe med og faktisk kunne legge på hylla etter hvert. Men det er mye planlegging, tenking og følelser blandet inn - kommer til å kreve litt av hvert av meg.

Gjerne del noen av dine mål med meg i kommentarfeltet!

Likes

Comments

Jeg trodde aldri jeg kom til å lage et slikt innlegg, da jeg selv ikke tror. Ihvertfall ikke på Gud, Jesus eller andre. Jeg tror på mennesket, naturen, kraft ect. Men jeg har merket at jeg blir litt irritert når dette skjer;

For en liten stund siden, så satt jeg i gågata her i Fredrikstad, og ventet på kjæresten min. Han var ferdig på jobben, og skulle hente meg da vi skulle til han om jeg husker riktig. Klokka var ca. 15.3o tror jeg, eller senere, da det også er travelt i sentrum. Både for de som kjører, og de som sykler/ går. Så det var riktig tidspunkt for stands og enkelt personer, å stå i gågata. (Jeg mener da de som prøver å selge et produkt, prate om et parti, selge blader og snakke om religion.)

Jeg så en dame, med noen papirbiter i hånda, som gikk rundt. Jeg personlig prøver å unngå slikt, men denne gangen klarte jeg det ikke. Ho så at jeg tittet mot henne, og kommer da mot meg. "Tror du på Gud?" var det ho spurte meg om når ho var foran meg. Jeg sa nei, og at jeg ikke tror på noe som har med Gud og alle de der, samme hvilken religion. Og da begynte det.

Hvor gammel jeg var, livssituasjonen min, hva Gud har gjort for henne, hva Gud har gjort for andre. Hva som står i Bibelen, hvem som er hvem og lista er langere. Og ho "pratet" med meg i sånn 15/ 20 minutter vil jeg si, ho lot meg ikke gå før ho var ferdig snakket. Og jeg merker jeg blir veldig irritert, for religion er så personlig - hvertfall i mine øyne. Religion er noe man velger selv, hvertfall i min krets og i min familie. Og det burde være noe man velger selv for alle.

En dame, som jeg ikke aner hvem er, som stopper meg på gata - kommer ikke til å ha en innflytelse på det jeg velger å tro på. Jeg er fortsatt i fasen, ved å finne meg selv. Og ja, jeg skjønner at det er da de kan utnytte sjansen. Men de burde, personlig, la religion være opp til det mennesket. Religion er noe man er nødt til å finne ut av selv, føle inni deg selv. Om du tror på religioner som Kristendom og Islam, eller Buddhismen og Hinduismen, eller annet som humanismen og Ateisme - det er 100% dit valg og opp til deg.

Jeg skjønner at noen vil spre religionen sin videre, videreføre sin tro til andre. Fortelle. Men spør personen du prøver å få kontakt med, om det er greit, om de har tid - om de har lyst til å høre. Ikke hold igjen personen, ikke "tving" personen til å høre eller dele. Det var nok opptil deg ( som forteller), å velge hva du skulle tro, la det da også være opptil den andre personen (lytteren).

Likes

Comments

I det siste, så har det vært mye oppstyr på nettet. Dette skyldes mye av at "mammaen til Michelle" aka' Anna Rasmussen, sluttet med bloggen sin. Ga bort første plassen på blogg-lista, la bort bloggen sin. Ho orket ikke mer. Ho er også ute med ny bok, hennes selvbiografi, henne som forfatter. Den har også fått mye hat.

Anna får mye oppmerksomhet, både god og vond.

I kommentarfeltet, på alle nett-aviser, ramler det inn. Voksne mennesker, på samme alder som foreldrene mine og oppover. Foreldre til barn. De styggeste kommentarene, med både det ene og det andre. Og jeg merker jeg blir kvalm, irritert og provosert - kanskje grunnen til at jeg sitter her å skriver dette innlegget også tenker jeg. Men unnskyld meg, selvom en person har valgt å være under rampelyset, så får ikke andre automatisk rettigheter til å mobbe / trakassere / spre kvalme! Samme om det er en blogger, en forfatter, skuespiller, sanger ect. De er også mennesker, MED følelser. Kommentarer, stygge kommentarer er virkelig ikke noe en trenger, selvom det drar inn penger.


Jeg har valgt å markere vekk navn og profilbilder, dette er for å ikke henge ut menneskene. De fortjener det ikke, at jeg skåner de, men poenget mitt med å slenge inn bilder av kommentarene, var ikke for å skade noen. Men for å slenge inn eksempler på kommentarene som blir skrevet.

Ja, bloggere og alle i rampelyset, de tjener på artikler om dem. Antall klikk ect. Men det betyr ikke at de ikke blir såret av de helt jævlige kommentarene som blir servert på en stor sølvtallerken - daglig. De har kanskje valgt å bli det de har blitt, bære den tittelen de har fått i "yrket", men de har ikke valgt det faenskapet enkelt mennesker kommer med.

"Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg" - enkel barneskole-kunnskap som alle har lært. Det gjelder barn OG voksne. Husk at alt du skriver, blir der. Du kan ikke ta det tilbake, det er der. Det er lest og sett, selvom du sletter det. Det gjør vondt uansett. Skjønner godt at ho ga seg, eller tok seg en pause. Skjønner godt hvorfor ho ikke orker mer. Noen mennesker er rett og slett stygge. La nå ho, og andre være.

Liker du ikke en person som er under rampelyset, ikke les det som blir skrevet. Ikke følg med på ting som skjer om den personen. Ikke kommentere. Ikke følg de på sosiale medier. Enklere er det faktisk ikke ;)

Likes

Comments

Heisann!

Som mine søte lesere vet, så bruker jeg bloggen min som min plattform for å få ut meninger og følelser, for det meste ihvertfall. Og nå nylig, så skjedde det noe mot meg og to av mine nærmeste, som rett og slett var kvalmt. Jeg nevner ikke hvem det gjelder, på hverken noen av partiene, utenom at det gjaldt meg + en "vennegjeng" og saken dere får vite nå.

Jeg har en kjæreste, som er gutt. Jeg har en bestevenn, som er gutt. Også har jeg et sett med andre venner, som for mesteparten er jenter, men noen gutter også igrunn. Og for noen dager siden, så valgte jeg å være med bestekompisen min, og kjæresten med sin/ sine. Som er helt vanlig, og greit, men kanskje ikke helt godtatt av noen? For noen kan det kanskje bety utroskap eller noe, ikke vet jeg - men det er det jeg har fått følelsen av nå.

Når jeg var med han kompisen, så postet jeg bilde av han og det vi gjorde (så på tv) i en Snapchat-gruppe. Og da ble det en helt annen sak/ greie av det, enn det var. De i gruppa, begynte å gå rett mot noe jeg ville kalt "nettmobbing" mot kompisen min, og senere mot meg. Kompisen min ble kalt bl.a. "stygg", og de gikk rett i sak på at jeg var utro med kjæresten min. Da de blant annet kalte kompisen min for "typen" min.

De samtalene og snappene i den gruppa da, handlet for det meste da om at jeg var utro og var ikke til å stole på. H'n ene i gruppa, sa også at min kjæreste, virkelig burde bekymre seg.

MEN jeg skjønner ikke, hvorfor to personer, av motsatt kjønn av hverandre - IKKE kan være venner? Og ihvertfall ikke om den ene personen har en kjæreste... Hvorfor er det ikke sosialt akseptert ennå, i 2017? Det er opp til folkene i det forholdet å bestemme, og ikke alle andre rundt.

Jeg og kjæresten, vi stoler på hverandre. Han har jentevenner, og jeg har guttevenner. Vi har vært sammen i over 1 år nå, og jeg vet vi hadde tatt det opp med hverandre om noe skulle vært et problem. Andre UTENFOR forholdet vårt, har ingenting de skulle ha sagt. En ting er å være bekymret for den ene parten, men det er noe helt annet å gå rett over i å anklage. Også ikke takle at det blir snakket tilbake.

Jævla firkantet samfunnsproblem.


(Merk, jeg har valgt å ikke nevne alt, av personlige grunner og for å beskytte alle innblandet. Og jeg har valgt å ta det opp, da jeg regner med at vi ikke er de eneste med samme problemet?)

Likes

Comments

Nå er skoletiden godt igang, og det betyr at søknader til lånekassa blir sendt. Jeg er blant mange elever/ studenter som gjør dette. Dette er ikke fordi jeg vil ha mer penger, men fordi jeg trenger. Jeg trengte det grunnstipendet jeg dessverre ikke fikk. Istedenfor, fikk jeg 1000 kroner som utstyrsstipend. De få hundrelappene skal da gå til regntøy, vintertøy ect, da jeg går barne-og ungdom vg2. Dere kan selv gjøre matten - det går ikke opp.

Grunnen til at jeg ikke fikk det grunnstipendet, var fordi mamma er gift med en annen enn min far. Dette betyr da, etter reglene til Lånekassa, et beløp på 44.000 kr skal legges til på inntekten til mamma. Noe som gjør at total summen, blir over grensa.

Men fortell meg hvorfor det skal gå utover meg, at mamma giftet seg? Med en mann, som hovedsakelig, etter papirer - ikke har noe med meg å gjøre. Han er mammas ektemann, ja. Men hvorfor kan ikke jeg få ekstra hjelp? Han er ikke pliktet til å betale meg noe som helst, så jeg personlig syntes det ekstra beløpet blir helt firkantet. Pappa tjener fortsatt det samme som vanlig, noe mamma gjør også. Det er bare en i bildet, som ikke er pliktet til å gjøre noe når det gjelder meg, som da har penger der igjen.

Så her sitter jeg da, prøver å få meg jobb. Noe som er helt jævlig, i en alder av 17 år, da det ikke finnes jobb der ute. Folk søker etter mennesker over 18. Og pappa som har det trangt med økonomien.

Hva med oss andre, som har skilte foreldre som helt sikkert har giftet seg på nytt? Og som har dårlig økonomi sånn ellers? Hva skal vi gjøre?

Hilsen en oppgitt og frustrert 17-åring.

Likes

Comments

Nå er valget over, og partiet Høyre har vunnet seieren. Blåe partier har flest mandater på stortinget - inntil videre. MEN uansett. Dette innlegget er langt over min komfortsone og er bare min mening, merk ordet MIN mening før dere leser videre.

Jeg er en av de mange i Norge, som støtter de røde partiene. Ikke alltid lederen for partiene, men budskapet og målene de har satt for sine partier. De røde partiene står for gratis helsetjeneste, og de godene vi ellers har. Noe som da betyr - høyre skatt og kostnader for dere som betaler skatt. Men at skatten skal være rettferdig ovenfor enkeltpersoner, hva en enkeltperson tjener og hvor mye han/ hun skal betale. Å altså utjevne de store økonomiske forskjellene vi har i Norge.

De blå partiene står for privatisering, og lavere skatt for alle. De mener da at private bedrifter kan levere mange av velferdstjenestene på en mer effektiv måte enn staten. Mindre sosial utjevning, og større grad av akseptering av noen tjener mer enn andre. Altså, kortere forklart, at enkeltmennesker passer på seg selv. Kan jo på en måte si at de vil herme etter den amerikanske verden.

Personlig, så er jeg for at samfunnet skal være sammen. Stå sammen og hjelpe hverandre. Det er, og vil alltid være urettferd i Norge. Folk tjener annerledes, og lever annerledes. Jeg tenker sånn at om en tjener mye mindre enn deg, og har en dårlig økonomi sånn alt i alt, hvorfor må den personen skatte like mye som deg, og betale de avgiftene DU klarer. Det blir feil å dytte et menneske ut av et felleskap vi allerede har bygd opp, fordi egoismen kommer fram. Du tjener mer enn et menneske som bare har NAV som hjelp, så hvorfor er det dermed galt at du evt. må betale mer i skatt enn det mennesket? Mange av dere som har stemt blått, er også for at veiavgifter skal senkes, men hvor skal pengene ellers komme fra om skatten senkes på alle sammen? Greit, jeg må si meg enig, det begynner å bli enorme mengder med bommer. Men om veiavgiften fjernes, så blir det vanskeligere å holde regnskapet riktig på andre ting. Norge har faktisk ikke så mange penger som folk flest tror, Norge har mindre og mindre penger å bruke som årene går, da bl.a. olja begynner å minske.

Jeg er også for å hjelpe de som TRENGER hjelp fra andre land, de som faktisk ikke har mulighet eller råd til å flykte vekk fra landet sitt. Men jeg støtter ikke det å hive ut de som allerede har fått hjelp her i Norge, de som lærer seg norsk, har fått seg jobb - blitt "norsk" og norsk statsborger. De som er med på å bidra til det norske felleskapet.

Abort og seksualitet (prevensjon ) er også noe jeg er for. Har du blitt uønsket gravid, eller uforventet gravid og vet du ikke har mulighet til å gi barnet det den trenger - så skal du ha muligheten til å velge abort, velge å fjerne det barnet. For om du ikke har muligheten til sånt, så er det ikke rart det går galt med ulike barn. Er ikke rart det blir omsorgssvikt og barnevern innblandet. Prevensjon burde også være gratis for de som måtte ønske dette - p-piller, p-stav, angrepille og lista fortsetter. Det samme gjelder da tamponger og bind, til de gangene vi jenter har mensen. Der blir det brukt mer penger enn det det burde, da det er produkter vi kvinner faktisk trenger.

Ulven skal ikke fjernes. Det er en del av den norske naturen, og det er et dyr. Dyr har vært her lengre enn noen av oss mennesker, og de burde ikke bli straffet for måten de bl.a. fanger maten sin. Ulv spiser dyr, som da sauer, og sånn er det da trossalt blitt i naturens gang. Dyr spiser dyr. Pelsfarmer og dyremishandling burde også bli tatt hånd om. Stoppe pelsdyr-ernæringen og stoppe dyretesting. Få dyrepoliti på plass, for å stoppe dyremishandling.

Og som en elev/ student - så burde fraværgrensa vekk. Greit dere politikere står på det om har blitt forsket på, det dere tar som godt. Men når frammøte på skolen stiger, har dere ikke tenkt på at det psykiske hos unge blir verre. Det er faktisk mange som har faste grunner til at de sliter med å møte opp på skolen, depresjoner og andre psykiske problemer har mye å si. Og hva med alle de unødvendige legebesøkene som skjer daglig, fordi en elev trenger legeerklæring på at hun/ han har vært hjemme fra skolen. Unødvendig hjelp, og det blir da vanskeligere å hjelpe de som faktisk trenge hjelp.

Eldrehjem og eldreomsorgen. Hvorfor har det seg sånn at i 2017, så sies det at det er bedre å bo i et fengsel, istedenfor et gamlehjem? Hvorfor får ikke våre kjære gamle mennesker, de som har passet på Norge, oppdratt våre foreldre - hvorfor får ikke de leve bedre? De har ikke mange årene igjen, og de burde da ha det godt? En god avslutting på livet er litt av det de fortjener altså. Vi snakker bedre mat, omsorg, rom ect. De skal taes vare på, ferdig!

Det er så mye annet på lista mi, av det jeg mener burde endres på. Men her har dere litt. Det er kanskje mye partiene er enige i, men det er også mye de er uenige i. Og kjære blått - det er ikke farlig å la ting fra de røde partiene komme igjennom de fire årene dere er "på tronen". Tenk smart - ikke egoistisk.

Likes

Comments

Uke 37

Nå var det tid for dette innlegget igjen. Jeg er også i gang med blogging igjen, etter ei litta pause som var etterlengta. Så LETS GO!

_Ukens tanke; Dette må virkelig gjøres igjen! Gruppa mi, vennegjengen fra Glemmen vgs var samlet igjen, noe som definitivt må gjøres igjen. Forhåpentligvis skjer det innen kort tid.

_Ukens opptur: Være med bestekompisen, venninnegjengen og typen. Denne uka har vært veldig "opptatt", noe som har vært så koselig og så digg.

_Ukens nedtur; Feil med lånekassa, og søknaden min. Enten har jeg misforstått, eller så har de gjort en feil. Og enda mer drama i det personlige livet. Trist det skal være sånn som det er nå....

_Ukens film/ serie; Jeg har faktisk vært å sett IT med typen. Så for å ha ei litta variasjon, så kan det være ukas film. Ukas serie blir som vanlig - Pretty Little Liars og FRIENDS.

_Ukens person; Bestekompisen min. Han har vært god å ha denne uka, og jeg er glad som har han som min bestekompis. Slenger også med vennegjengen min, dere vet hvem dere er!

_Ukens sang; Only you - Zara Larsson // Tell me you love me - Demi Lovato

_Ukens craving; Subway

_Ukens Obsession; ?

_Neste ukens gledingz: valget som er i dag, og første dagen med utplassering som starter på torsdag!! Skal være utplassert i en barnehage, og er det noe jeg elsker, så er det barn. Valget er også noe jeg er utrolig spent på, for det har vært mye om og men under valgkampen, så blir spennende for å finne ut av hvem som skal styre landet de neste 4 årene framover!

Ha en flott dag videre, og et godt valg! Husk å bruk stemmeretten din om du har den, og husk - bedre å stemme blankt enn å ikke stemme.

Likes

Comments

/Bilder lånt fra weheartit /

Hei flottinger!

I dette innlegget, så ville jeg virkelig sette meg ned å skrive et innlegg med litt flere følelser. Et personlig innlegg. Muligens gjøre en liten forskjell for en.

Jeg har hatt mine problemer så lenge jeg kan huske, og jeg har problemer fortsatt. Jeg følte at det skjedde ting hele tiden, og den følelsen ble til en virkelighet når årene kom. Og det høres ut som jeg har slitt lengre enn jeg har levd, men jeg er altså bare 17 år gammel. Men som en ung person, et barn, så var jeg veldig stille. Jeg likte virkelig ikke å konfrontere mine problemer, det gjør jeg ærlig heller ikke nå. Men nå snakker jeg hvertfall om det jeg har på tankene, noe som er sååå viktig.

Når du har ditt sett med problemer, når tankene dine går mer enn noen sinne. Når du møter psyken din hver gang du går ut av døren, eller opp fra senga, så er det lettere å skjule det. Og jeg vet det, men noen ganger er det viktig å gjøre ting utenfor komfort-sonen din, for problemene blir bare verre om du ikke gjør noe med det. Om du velger å holde alle følelsene dine inne, eller hvertfall de grå følelsene dine, så bygger det seg bare opp. Du ender opp med å sitte med ting du ikke lenger kan håndtere selv, noe som kan føre til andre ting. For du begynner å føle deg ensom, alene.

Det er ikke lett å gjøre noe så stort - å snakke om det, åpne seg opp for en. Men det er så viktig for helsa, for som skrevet, problemene blir bare vanskeligere å håndtere. Jeg valgte å snakke om det, og det er et valg jeg tok selv. Og jeg kan med hånda på hjerte si- jeg angrer ikke, det var det beste valget jeg har tatt når det gjelder psyken min. For jeg kom sakte men sikkert på riktig vei igjen, og det er jeg veldig glad for per. dagsdato.



Likes

Comments