Jeg har lagt merke til at folks oppførsel forandrer seg etter hvem man henvender seg til, og hva situasjonen er. For eksempel prater man litt annerledes med læreren enn man gjør med foreldrene sine, eller sin beste venn for den saks skyld. Det er som om vi har håndlagd spesifikke masker til hver og en av personene vi kjenner, samt en fellesmaske til de vi ikke kjenner, herunder kassadama eller en tilfeldig person på bussen. Selv blant venner oppfører man seg noe annerledes fra person til person, eller jeg gjør i hvert fall det.

Selv om dette er min oppfatning, virker det ikke som alle følger det samme mønsteret. Jeg kjenner til de som oppfører seg omtrent likt med alle de omgås, bare med noen høflighetsfraser i forskjell; for et enkelt liv det må være. Jeg har også inntrykk av at disse fasadene svinner med tiden, akkurat som om ditt sanne jeg har blitt innhyllet med skall som sakte skrelles av i løpet av livet. Hvis dette skjer tviler jeg på at jeg vil legge merke til at det, siden jeg ikke engang legger merke til når jeg skifter maske, selv om det hender at jeg tar meg i det. Av og til fungerer ikke dette systemet som det skal og ansiktet kommer ikke helt på plass, men dette har ofte sammenheng med at jeg er fraværende den dagen eller i et dårlig humør.

Underbevisstheten vil aldri slutte å fascinere meg, og disse fasadene er kun ett av de mange undere som hjernen har å komme med. De virker som noe som utvikles i løpet av oppveksten for å passe inn sosialt med forskjellige typer personligheter, og det kan hende at de som sliter mer med å passe inn tidlig, lager flere masker som kan tas i bruk senere. Jeg har hørt andre påstå at de ikke har så mange forskjellige masker og at de er 100% seg selv hele tiden, og det kan godt hende. Jeg har ikke noe problem med å tro at andre kan ha langt færre masker enn det jeg har registrertat jeg selv har, men nå vet jeg ikke hva normalen er heller. Dessuten kan man egentlig ikke regne «normalen» seriøst, siden den kun er det som flesteparten mener er riktig eller mest utbredt.

Men samme hva normalen er, vil de aller fleste tilpasse oppførselen sin noe til mottakeren. Dette blir sett påsom en grunnleggende sosial egenskap, og forventes når vi kommer til en viss alder. Som barn kan vi si og gjøre ting mye friere enn man kan når man når voksen alder, siden en voksen som begynner å gråte når han ikke får iskrem, vil få stempelet «sinnsforstyrret» eller «i midtlivskrise». En selvfølge for de fleste, men det finnes også de som ikke klarer å fange opp disse uskrevnereglene. Dersom vi ser verden gjennom deres øyne, vil disse normene virke ganske poengløse; kanskje er de det også. Men slik har nå samfunnet blitt formet gjennom generasjonene, og hvis vi ikke følger reglene, ender vi opp somsosiale utskudd. Jeg godter meg over de som utfører sosiale eksperimenter der de søker en forklaring på hvorfor det er slik, uten suksess.

Tidligere var jeg sterk motstander av de sosiale normene, og gjorde alt i min makt for å bryte med dem. Jeg gikk i kjole og hvitt på skoleballet i 10-klasse, og kledde meg generelt i en stil som var langt utenfor den aksepterte normalen. Disse tendensene sitter igjen, siden jeg fortsatt bruker min egenskapte klesstil, og bevisst bryter med de klassiske kjønnsrollene, selv om jeg har roet meg ned litt. At jenter skal være sminket til randen og kledd i lette kjoler, burde være opp til hver enkelt kvinne å bestemme, og når de gjør det, er det ikke alltid de gjør det for noen andre enn seg selv.

Måten samfunnet er snørt sammen på er så uendelig kompleks, men det er spennende å dra i trådene for å se hva som skjer. Jeg kommer nok ikke til å slutte med det så lenge jeg lever, og jeg håper at flere enn meg også har et litt annerledes perspektiv på ting.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

I sammenheng med et forskningsprosjekt jeg gjorde iforbindelse med skolen, intervjuet jeg en rapper ved navn Omar Khalayli. Stiligtype, og vi hadde en givende samtale der mine talent innenfor tegnekunsten blenevnt. Omar syntes det var dritkult, og spurte om jeg kunne tegna ham og hansmedrapper Nick (sammen blir de Omar & Nick), og jeg sa selvfølgelig at detkunne jeg. Dermed gikk jeg i gang med å designe platecoveret til disse kulekisene, der jeg brukte bilder av dem som Omar sendte meg, og resultatetoversteg forventningene til både meg selv og gutta.

Min fortjeneste ble en gratis shout-out, og en juvel på CVensamt en bra følelse av mestring som skolen så langt har slitt hardt med å gimeg.

Likes

Comments

Mathilda

For flere måneder siden fikk jeg streng beskjed av min godevenn Torolv Røberg om å komme og se på Mathilda-musikalen når den var ferdig.Jeg sa at det skulle jeg så absolutt, men jeg klarte likevel å glemme det lengenok til at jeg og Mamsen så vidt fikk billetter til ekstraforestillingen; forden var faktisk så bra altså! Musikalen fikk meg gjennom hoveddelene avfølelsesregisteret mitt i løpet av to timer og et kvarter, og tårene rant noefryktansvært under en scene der en far og hans datter framfører enhjertevarmende duett, og skjerfet mitt måtte ofres for anledningen. Jeg fikktatt et lykkelig bilde sammen med noen av nøkkelskuespillerne i showet: fravenstre Pernille Wærstad, Eirik Teigland, Torolv Røberg og meg selv.

Oslotur og tegning

Her på lørdagen tok jeg en svingtur innom Oslo for å møte eivenninne som jeg ble kjent med på Tae Kwon Do-leir i vinter, for hun ville sågjerne at jeg skulle tegne på russedressen hennes. Og det gjorde jeg! Vi fanten koselig kafé der vi kunne sitte i ro og mak, og vi begynte å fundere påmotiv. Vi kom raskt frem til at det måtte være noe som oste «Girl power», og jegforeslo kreativt nok en trio bola damer som flexer i harmoni. Det ble faktiskutrolig bra, og bildet gir ikke tegningen det samme fabelaktige utseende somdet fortjener.

Dessuten øker russeknutene i antall!

Har allerede fått gjort en 10-11 knuter, hvorpå et par avdem er kleinere enn andre. Den som utmerker seg er nok seksualundervisningenjeg og Torolv hold for et par førsteklasser her om dagen, med fulldemonstrasjon og et knippe gode råd utlevert med et glimt i øyet. Det virketsom om lærerne hadde mer glede av oppvisningen enn elevene, men det er det viliker å se!

Andre russeknuter innebærer å sitte under pulten enskoleøkt, og jeg var ikke aleine om det. Det endte med en mer horisontalløsning, men det var få innvendinger mot det der vi satt og fikk krampe inakken. Dessuten tok jeg meg den frihet å svare religionslæreren med 20sekunders følelsestung tungetale forrige fredag, og jeg ble overraskende nokmøtt med applaus og jubel etterpå av klassen.

Likes

Comments

Og russetida er i full gang med ravende russ og frustrerteførstehjelpere! Alex Rosén overgikk seg selv i år som russens far og alledanset lykkelig på scenen når han sprutet på dem med slangen sin mens hanropte: COME TO DADDY! Russedåpen gikk som smurt med øl, med bare et par titallsruss som gikk i dørken og måtte få sjokkpledd og et glass vann av Røde Kors.

I festens hete fikk jeg allikevel gjort noe så produktivtsom en russeknute, nemlig sheriffstjerna for å kysse en politimann/dame påkinnet, og se så lykkelig han er. Der har vi ansiktet til en mann som virkeligelsker jobben sin!

  • 78 lesere

Likes

Comments