Hallaisen!

Dyna godt pakket under armene, Mac´en i fanget. Spillelisten "infinite acoustic" på spotify spiller i bakgrunnen Det er dog jævlig kaldt her inne, til tross for at det faktisk er 18 varmegrader ute. Det er dårlig isolert her så tempraturen inne følger neste tempraturen ute...

Jeg skal ta dere kort igjennom uken som gikk treningsmessig.

Mandag - Hviledag
Tirsdag - 2000 meter Z1 svømming
Onsdag - 8 km Z1 løp
Torsdag - 4x4 minutter løp Z3/Z4
Fredag - Hviledag ( Skulle i utgangspunktet hatt svømmeintervaller, men følte meg sliten og fikk ikke nok søvn, så jeg prioriterte hvile)
Lørdag - 10k Z1
Søndag - Planen er å svømme 3000 meter.

Jeg skal skrive litt mer detaljert om gjennomføring av neste ukes trening.

Rett før jeg reiste til Malta så skrev jeg et forholdsvis langt innlegg som var ganske personlig om ensomhet. Det butter litt igjen, selvom jeg nå er motivert både på jobb og trening mtp målet jeg har om å gjennomføre verdens tøffeste triatlon i Italia, men det er ikke alltid det holder. Jeg er nok best kjent som en gledesspreder og prøver alltid å være positiv. Jeg føler selv jeg er flink til å huke tak i andre når andre har det kjipt og prøver å holde ører og øyne åpne for mennesker jeg bryr meg om.

Jeg unnviker tidvis å fortelle meg selv sannheten om hva jeg egentlig tenker om visse ting, for å overbevise meg selv om det skal være mulig å snu alt til noe positivt. Jeg må nok igjen stikke fingeren i jorda. Inse at alt ikke er så jævlig rosenrødt. Jeg vet selv at det ikke er bare meg som går å kjenner på denne ensomheten til tross for at jeg har utrolig mange gode venner og jeg føler jeg kan snakke med mange om alt. Jeg liker ikke å snakke om det så det blir nok litt mer "upersonlig" når jeg kan skrive en blogg. Jeg vil ikke være typen som skriver til deg for at du skal være psykologen min. Men noen ganger så vil jeg skrive til deg, men så kommer den "ikke vær negativ-holdningen" igjen som stopper meg fra å skrive til nettopp deg. Og det er nok det at jeg trenger ikke en skulder å gråte på, og jeg trenger ikke trøst, det er ikke det jeg er ute etter, men jeg føler en trang for å snakke for flere mennesker enn kun meg selv. Ikke at det skal være et "skjold" som jeg kan skjule meg bak, men jeg vet det er mange der ute. Derfor syntes jeg det er lettere å skrive her. Forhåpentligvis kan flere kjenne seg igjen, og kanskje tør man å dele det? Selvom vi er i 2016?

Det som irriterer meg med denne ensomheten som jeg føler at jeg vet, innerst inne, at det er mange andre som sitter inne med den samme følelsen som meg. Noe jeg tror vi har til felles er gode venner, en fin jobb og masse spennende som man bruker fritiden til, selv med venner. Så føler man på denne ensomheten. Eller det som virkelig irriterer meg er at vi lever i føkkings 2016 og alt skal være så forbanna perfekt. Jeg skal sikkert ikke være den som skriker høyest om dette, for utad har jeg en attitude som kan fremstå som veldig arrogant til tidvis, mest for humorens skyld. Men jeg koker litt inni meg nå. 2016 skal på en måte være så jævlig perfekt at det er tabu å prate om det. Instagram-feeden din fylles med perfekte smil og folk som generelt bare "glir forbi". Det er ikke sannheten. Tidvis møter man motgang, men siden man lever i 2016 så kan man ikke prate om det, eller dele det. Har jeg en jævlig dårlig dag så er jeg ikke redd for å fortelle det til mine aller nærmeste, eller at en av mine daglige oppdateringer på Instagram blir av den "survete" typen. Personlig føler jeg mer på en generell ensomhet som nesten alltid er der mer enn at jeg har noen dager som er fryktelig dårlig.

De som kjenner meg vet at jeg er meget ydmyk type og god til å lytte når andre snakker. Om det nå skulle være sånn at du og jeg sitter i samme båt, og vi ikke kjenner hverandre, så syntes jeg alikevel at du skal sende meg en melding på Facebook. Jeg slår mer enn gjerne av en prat!

Det kan hende det er sånn med meg fordi jeg er veldig familiekjær og jeg ikke har sett familien min på over 6 mnd, så jeg gleder meg veldig til å dra hjem til Norge 22 desember. Da skal jeg tilbringe 2 uker med de beste jeg vet. Jeg setter også gjerne av noen timer til å catche opp med gamle kjente!


- A

Hi guys!

Mac in my bed. Playlist "infinite acoustic" on spotify spill in the background. It´s freezing cold inside here. 18 degrees out. Pretty much the same temprature inside.

My training this week:
Monday - Rest day
Tuesday - 2000m Z1 Swimming
Wednesday - 8 km Z1 running
Thursday - 4x4 Minutes running Z3 / Z4
Friday - Rest day (Supposed to have swimming intervals but felt exhausted. Not enough sleep, so I rested)

Saturday - 10k Z1 running

Sunday - plan is to swim 3000 meters.

Just before I went to Malta I wrote a fairly long post which was quite personal about loneliness. And now I´m banging my head against the wall again, although I am now motivated at work and training with regards to the goal I now have. World's toughest triathlon in Italy, but that is not always enough. I'm probably best known as happy guy and always trying to spread love and always trying to be positive. I even feel I'm trying to keep my ears and eyes open for people I care about.

I occasionally telling myself the truth about what I really think about certain things, to convince myself it must be possible to turn everything into something positive. Sometimes I have to stop for a second to understand what really happens. Realize that everything is not so damn perfect all the time. I know that it's not just me. Loneliness despite the fact that I have an incredible number of good friends and I feel I can talk to many people about everything. I do not like to talk about it so it will be a more "impersonal" when I can write a blogpost about it. I´m not the type of guy who writes to you so you have to be my psychologist. Sometimes I want to write to you, but then comes the "do not be negative-attitude" that stops me from writing to you. So I thought it is easier to write here.

One thing that annoys me with this loneliness is that I know, deep down, that there are many others who possess the same feeling as me. Something I think we have in common is good friends, a nice job and lots of exciting spare time for funny things, even with friends. Or what really annoys me is that we live in fucking 2016 and everything needs to be so damn perfect. I shall certainly not be the one screaming the loudest about this, because outwardly I have an attitude that may emerge as very arrogant to occasionally, mostly for humor's sake. But Im a bit pissed about this. 2016. so damn perfect that it is taboo to talk about it. Instagram feed is filled with perfect smile and people who generally just always having their time of their lifes. It is not the truth. Occasionally one encounters adversity, but since we live in 2016, one cannot talk about it, or share it. Do I have a damn bad day then I'm not afraid to tell it to my closest friends, or that one of my daily updates on Instagram are the "bad mood" type. Personally, I feel more of a general loneliness that almost always is there more than that I have some days that are terribly poor.

Those who know me know I'm very humble, kind and good to listen when others speak. If you feel the same way and we do not know each other, so I thought nevertheless that you will send me a message on Facebook. I´m more than happy to have a chat!


A

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 420 lesere

Likes

Comments

Hallaisen alle sammen!

Waslet fl-ahhar som de sier på kontoret her i Malta.

Det er kun 24 timer igjen til påmeldingen av 2017-utgaven av Jotunheimen Rundt. Blir et kjedelig innlegg om det skulle stoppe her, ikke sant?

Har du enda ikke hørt om Styrkeprøven kan du ikke kalle deg syklist. Har du ikke gjennomført Jotunheimen Rundt kan du heller ikke kalle deg syklist.

Jotunheimen Rundt er vel uten tvil det tøffeste av de to. Med sin vannvittige løypeprofil er JR det desidert tøffeste av de to, selvom det faktisk er så mye som 12 mil kortere enn Trondheim - Oslo. 430 km vs 550 km. Fjell vs E6. Opplevelse vs rulle.

Jotunheimen Rundt starter 21:00 på kvelden, går igjennom hele natten og du er mål en eller annen gang på formiddagen eller ettermiddagen avhengig av hvor fort du sykler. Men Jotunheimen Rundt er ikke det tidsjaget som det er i Styrkeprøven.  Her kan du nyte rolige og flotte omgivelser omgitt av vannvittig natur og høye fjell.

For deg som syntes Styrkeprøven er det råeste så må jeg neste få spørre deg..​​

"Hva husker du best av de 30 milene langs Gudbrandsdalen du ikke husker noe av?
"

"Var den tøffeste kneika de 800 meterne av den legendariske Frognerbakken?"

"Hvordan var lukten av eksos mens du kjørte E6?"

Spørsmålene mine er mange, men kan ikke skrive ned alle. Jeg vil egentlig bare at du skal våkne opp. Klikke deg inn på https://signup.eqtiming.no/?Event=jotunheimenrundt og melde deg på i morgen 12:00! Jotunheimen Rundt samarbeider også med Abracadabra Cyclewear. Når du ankommer Lærdal i juli 2017 vil du få en goodiebag med snacks fra Abracadabra. En annen ting du ikke må glemme er at Abracadabra sin julekalender starter i morgen! Her har du muligheten til å stikke av med frekke sokker og et fett kit på julaften!

Kom deg bort fra tidsjaget og nyt det du elsker mest. Nemlig det å sykle på nesten bilfrie veier sammen med likesinnende. Logistikken er minimal da det kun tar 55 minutter fra målgang til startpunktet med bil. Du har påsmurte brødskiver på matstasjonene, vafler på toppen av Sognefjellet før du følger vannet inn til Sogndal. Helt magisk følelse.

Hva føles bedre enn å klatre over Filefjell, Valdresflya og Sognefjellet på en dag?


  • 323 lesere

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det på tide med en liten statusoppdatering her. Hvor i landet ligger jeg? Er jeg i rute? Går det for sakte? Går det for fort? Skadefri? Sykdomsfri? Utmattet? Overskudd?


Det har gått ganske nøyaktig 5 uker og én dag siden jeg meldte meg på ICON Livigno Extreme Triathlon. Jeg er vel egentlig fortsatt ikke helt klar over hva jeg har meldt meg på, eller hvordan jeg skal løse oppgaven. Jeg tenkte å skrive problemet, men jeg liker ikke negative ord. Det første som slo meg når jeg meldte meg på var at jeg ikke har noe utstyr klart til å kunne begynne å trene triathlon. Nå, fem uker senere har jeg faktisk signert avtale som Elite-utøver for Merida Tri. Hvordan jeg fikk det kan du ikke spørre meg om dessverre, men jeg er da med!

Jeg har fått på plass alt utstyret utenom sykkel som jeg i disse dager skal bestille. Hva slags sykkel det blir får du vente å se, og hvem vet. Kanskje jeg har rukket å bytte til 2018-utgaven i sommer og har noe ingen andre har?
Jeg har ordnet meg alt til svømmingen og det samme med løpingen. Jeg skal se om jeg ikke får på plass en samarbeidspartner på sko, men dette er ikke noe jeg stresser med. I går kom smykket av en klokke, og prikken over I´en for min del. Garmin Forerunner 920 XT Tri-bundle. Jeg har allerede testet den litt. Jeg løp 6 km i går, 6 km i dag tidlig og svømte 2 km midt på dagen i dag. Den gir meg fantastisk mye og nyttig informasjon. Det er ikke en eneste ting den klokken ikke har.

Status
På disse fem ukene føler jeg at jeg har gjort det meste riktig. Jeg har startet rolig og økt gradvis. Jeg startet med 3-4 kilometer løping og er nå oppe på 8-13 kilometer på de rolige langkjøringene. Jeg vet at dette ikke er spesielt langt, men det viktigste er at jeg går rolig frem og har kontroll. Det kan tidvis være tøft å holde igjen når man er såpass motivert. Jeg skynder meg langsomt da sjansene for skader er stor, spesielt på løpingen. På svømmingen har jeg gjort enorme steg. Fra å ikke ha svømt friteknikk en eneste gang i hele mitt liv til og nå i dag faktisk ha svømt 2.000 meter. Jeg brukte riktignok 50 minutter effektiv tid. Det er nok heller ikke noe skryte alt for mye av, men igjen. Jeg gjør fremskritt. Jeg la ut en video på Facebook på fredag og fikk mange gode tilbakemeldinger hva jeg gjør galt og hva som må forbedres. I dag føler jeg at jeg fikk en "Aha-opplevelse" og at jeg kanskje har knekt koden litt. Utrolig god følelse. Jeg skulle egentlig ut på en tredje økt i dag med 10 km løping, men har ikke overskudd til det nå føler jeg. Så jeg dropper den. I morgen er hviledag. Det blir deilig. Sykling har jeg allerede informert dere om. Jeg kommer til å drøye til januar da jeg har bra kontroll på treningen på denne biten.

Jeg føler meg dedikert og føler at jeg prioriterer riktig i forhold til hvor i løypa jeg er. Jeg har enn så lenge holdt meg skadefri og sykdomsfri. Jeg bruker en del tid på stretching og foamroller for å holde bena vedlike.

Jeg føler jeg ligger i grenseland på hva jeg kan takle av mengde og trening mtp at jeg jobber 9-10 timer hver eneste dag. Jeg prioriterer søvn som om det skulle vært mat og får i det minste nok søvn. I helgene trener jeg og sover. Så det går akkurat rundt. Nå kommer jeg til å holde det gående med inntil 10-11 økter i uken frem til nyttår før jeg roer ned. Da har jeg fått kontroll på svømmingen og begynner å få taket på løpingen.

Om du vil se hva jeg trener og få litt tall fra øktene mine så legg meg gjerne til på Strava - André Fjærestrand Bratli
Om du vil følge meg på Instagram så legger jeg ut bilder daglig på AndreFjBratli
Om du vil følge hverdagen hvor jeg ofte har noen morsomme sprell så legg til Afjaera på Snapchat.


ENGLISH

Five weeks and one day ago since I entered the ICON Livigno Extreme Triathlon. I guess I'm still not fully aware of what I signed up for, or how to solve the task. I thought to write the problem, but I do not like negative words. The first thing that struck me when I entered was that I did not have any equipment ready to start training triathlon. Now, five weeks later I actually signed with a Norwegiean Elite team. How I got in, you cannot ask me unfortunately, but Im in anyways!

I have put in place all the equipment, I only miss a bike as I in these days is about to order. What bike will time show, and who knows. Perhaps I have to switch to the 2018 edition in the summer and have something no one else has?

Garmin Forerunner 920 XT Tri-bundle. I've already tested it a bit. I ran 6 km yesterday, 6 km this morning and swam 2 km midday today. It gives me a fantastic amount and useful information. There is not a single thing that watch does not have.

The last five weeks, I feel that I've done mostly of it right. I started slowly, gradually increased. I started with 3-4 kilometer running and is now up to 8-13 kilometers on the "long" runs. I know this is not particularly long, but the important thing is that I go easy forward and has control. It can occasionally be tough to hold back when you are sufficiently motivated. I hasten slowly when the chances of injury is big, especially on the run. On the swim, I have made enormous step. From not having swam freestyle even once in my entire life and now today actually have swum 2,000 meters. I used 50 minutes effective time. It's not fast, but again. I make progress. I posted a video on Facebook on Friday and got good feedback on what I'm doing wrong and what needs improvement. Today I feel like I might have cracked the code a bit. Amazingly good feeling. Tomorrow is restday. It is delicious.

I feel I'm lying on the edge of what I can train with the quantity and training with regards to that I work 9-10 hours every day. I prioritize sleep as if it were food and get at least enough sleep. On weekends I train and sleeping. Now I'm going to keep going with 10 to 11 sessions a week until the New Year before I calm down. Then I've got control of the swim and start getting the hang of running.


If you want to see what I train and get some numbers from my sessions then you can add me on Strava - André Fjærestrand Bratli

If you want to follow me on Instagram- AndreFjBratli

If you want to follow me on Snapchat - Afjaera










  • 52 lesere

Likes

Comments