Hallaisen!

Det har nå gått nesten 10 dager siden jeg pådro meg brudd i foten og skuffelsen er i ferd med å legge seg. Jeg har vel innsett at det ikke nytter å sippe lenger. Nå er det bare å se fremover!


På onsdag var jeg på bruddkontroll på Oslo Legevaktsenter. Jeg drømte om å kunne få ta av meg gipsen, men det var vel egentlig ikke så realistisk mtp på at jeg hadde jo ikke bare ett brudd, men tre. Kom inn til legen og vi diskuterte litt frem og tilbake. Jeg sa jeg gjerne ville ha den av og heller være forsiktig enn å loffe rundt med gips fordi det er ganske upraktisk. Så vi kom fram til et kompromiss. Gipsen av og jeg får heller være litt forsiktig.
Jeg skal innrømme at jeg har hatt ganske store smerter i foten siden jeg tok den av siden det ikke er noen form for beskyttelse. Jeg går fortsatt med krykker for å avlaste foten, samtidig som jeg prøver å gå litt forsiktig på hælen da dette er minst vondt om jeg skal prøve å gå.

I morgen tidlig tenkte jeg faktisk å se om jeg klarer å få foten inn i sykkelskoen. Om jeg får til det så skal jeg få tatt meg en rolig sykkeltur for å kjenne etter hvordan det føles. Jeg har syklet til/fra jobb med en fot med gips. Jeg prøvde meg nå nettopp med slippers og så lenge jeg ikke legger press på foten så går det greit, dog helt umulig å reise seg. Så det å løpe legger jeg på hylla i hvertfall 4-5 uker til. Jeg får bare føle meg frem, men sånn som det er nå er det helt umulig.


I morgen skal jeg også på foto og video-shoot med Abracadabra! Vi har nå fått inn masse nytt tøy i nettbutikken så sjekk det ut! Vi skal ha med oss Stian Gregersen som er en vannvittig proff fotograf og vi skal ta MYE fete bilder og video. Om du vil få med deg dette "live" så legg meg til på Snapchat - Afjaera. Jeg tar med dronen også skal vi se om vi ikke får til noe med den også. Planen er at jeg for første gang skal holde meg bak kamera også får noen andre ta hovedrollen på sykkelen! Vi trenger forøvrig ei dame til som kan være med oss. Ta kontakt om du kjenner noen!

Og sist, men ikke minst, Malmö. Jeg har en kompis som bor der, Peter og hans fantastiske dame Kathrin, som jeg ble kjent med på en ferie i Tyrkia for nesten 10 år siden skal jeg nå endelig catche opp med. Det er to år siden sist jeg så han og 4 år siden jeg så hun, så det skal bli kult med en helg der neste helg. Da blir det god mat og god drikke og endelig en liten flytur for å få feriefølelsen! Forhåpentligvis er foten litt bedre også, så målet får bli å dra uten krykker, så får vi se om det lar seg gjøre!


Ellers går dagene nå med til Tour de France, og det er jo dritkjedelig fordi det ikke skjer noe som helst! 



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallais!

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, for dette er så sykt frustrende, irriterende og ikke minst skuffende. Jeg har nå holdt på dag inn og dag ut i 10 måneder. Fysisk og mentalt forberedt meg på best mulig måte. Siden jeg startet har faktisk gått ned så mye som 12 kg. Har gått fra å være i helt forbanna rævva form til å faktisk føle meg sterkere enn noen gang. Spesielt på sykkel. Jeg har lært meg å svømme og begynner å få taket på løpingen også. Det går ikke fort, men det går fortere enn det har pleid med meg.

Onsdag ettermiddag:Jeg tok med den lille hunden ut på tur, som vanlig. med 250m igjen av turen så er jeg uoppmerksom et lite øyeblikk og tråkker skeivt på et komlokk, før foten sklir videre ned i et hull ved siden av. ca 10-15 cm ned i bakken. Her får jeg all vekten på ytterkanten av foten og hører to ganske klare knekk. Jeg syntes det var jævlig vondt og skjønte at dette ikke var optimalt, men hinket hjem i troen på at jeg bare måtte "gå det av meg" som med det meste annet av sånne skader. Så jeg kommer hjem og skal ta på joggeskoene fordi jeg skal på jobb på Ekeberg. Jeg har ikke sjans til å få på skoen og må bare ringe for å si ifra at dette ikke kommer til å funke og at jeg må få sjekket foten.

Jeg får karret meg på trikken og på vei ned til legesenteret forventer jeg timeslang venting som det alltid er. Det tar ca 1.5 minutt fra jeg trekker kølapp til jeg får forklare hva som har skjedd. Videre blir jeg sendt til et venterom. Her venter jeg i 2-3 minutter før jeg blir ropt opp og inn til en ny lege som kjenner på foten. Røntgen er bestilt og "du kan bare sitte utenfor her til noen roper navnet ditt". 2 minutter går. "Bratli". Røntgen tar 2 minutter. Så jeg spør hvor lenge han antar jeg må vente før jeg får vite svaret. "alt fra 2 minutter til 2 timer". Så jeg forventer at det nå skal bli lang ventetid. 4 minutter senere kommer ei snill dame ut og forteller meg på en god måte at jeg har to brudd i foten og at det må gipses. Så jeg setter meg utenfor venteværelse til bruddskader. Her rekker jeg å skrive kort til min nærmeste og ringe mamma før jeg blir tatt med inn for å gipses. Selve prosessen med gips tar ca 15 minutter. Jeg blir sittende å prate litt med hun og hun forteller at jeg kan ta av gipsen om 1-3 uker avhengig av hvordan det ser ut. Jeg må begynne å belaste foten gradvis, og kan begynne å sykle rolig igjen ca én uke til 10 dager etter at gipsen er av. Løoingen må jeg ta gradvis men sannsynlig er jeg ikke i gang med rolig løping før om 5-7 uker og at jeg kan løpe normalt om 9-11 uker. Kort fortalt. Livigno er om 6 uker. Jeg vil takke de på legevakten for helt utrolig god service og rask hjelp. Alt var unnagjort på drøyt 45 minutter fra jeg trakk kølapp. Setter utrolig pris på så god hjelp og håper andre får like god hjelp som meg!

Nå har jeg allerede vært uten trening siden onsdag kveld og føler meg fullstendig crap. Jeg har innsett at det ikke blir noe Livigno i år ettersom jeg ikke får den nødvendige treningen nå frem mot konkurransen og spesielt nå som jeg skulle trappe opp løpingen. Løpeformen skulle peake uten å bli skadet, men da slapp jeg det.

Så hva skjer fremover?
Ja, det kan du lure på. Vi vet vel omtrent like mye om det. Det eneste jeg vet nå er at jeg skal bli frisk og rask før jeg tar noen forhastet avgjørelse. Jeg har fortsatt lyst til å gjøre Icon Livigno som jeg har fått en slags "kjærlighet" for, selvom jeg aldri har vært der. Om det blir i 2018 eller når det blir vet jeg ikke. Det føles jo ut som at jeg har kastet bort over 500 timer med trening disse månedene selvom jeg vet at jeg ikke har gjort det, føles det sånn nå. Så nå skal jeg ta meg noen fortjente uker med restitusjon og før jeg aner ordet av det er den nye sykkelen min her. Fikk vite tidligere i uken at sykkelen min er rett rundt hjørnet og jeg rakk aldri å legge ut min før den ble solgt så det er jeg fornøyd med!

Det eneste som er sikkert er at jeg kommer til å oppretteholde syklingen igjennom høsten, vinteren og frem til neste sommer. Hvilket nivå det blir på har jeg ikke bestemt meg for, men jeg er alt for glad i å sykle til å legge det helt bort. Jobb er hovedfokus uansett så får vi ta syklingen som det kommer!



Snapchat - Afjaera
Instagram - AndrefjBratli
Strava - André Fjærestrand Bratli

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det gått noen dager siden jeg kom hjem fra Jotunheimen Rundt. Kroppen begynner å bli bedre, men føler meg fortsatt litt sliten, så jeg skal nok hvile et par dager til.

Mandagen før avreise til Jotunheimen tikket det inn en hyggelig melding på FB. "Du er èn av tre vi har lyst til å bruke som sykkelambassadør i 2017".

Så det var jo flaks! Onsdag morgen syklet jeg ned til Skøyen og der lå det en pakke til meg i resepsjonen

(fortsetter under bildet)

MAXIM NORGE!

Sinnsykt deilig. De leverte altså en stor og fin pakke til meg som jeg tok med meg opp til Jotunheimen Rundt. I løpet av 430 kilometer spiste jeg 12 barer og fikk i meg intet mindre enn 14 gel. På flaskene hadde jeg kun saft/vann. I tillegg fikk jeg i meg ca 6-7 brødskiver i tillegg til laupskaus på Lom og tre vafler på Sognefjellet. Kan med hånda på hjerte si at jeg neppe hadde karret meg til mål uten.

Denne avtalen kommer utrolig godt med, og jeg kjenner jeg blir ganske happy av å tenke på det. Vi nordmenn kjenner jo ekstra godt til Maxim. Mitt første med Maxim var sportsdrikken når jeg spilte fotball for 14-15 år siden. Etter at jeg startet med sykling har jeg titt og ofte brukt produktene og vekslet litt med andre også. Det skal bli spennende å komme i gang med samarbeidet.

Spesielt bra skal det bli å ha Maxim med på laget når jeg drar til Italia og forhåpentligvis skal gjennomføre Icon Livigno Extreme Triathlon. Apropos det så håper og tror jeg at jeg turen i helgen vil hjelpe meg med akkurat det. For en sånn nedtur som jeg hadde i helgen må jeg nok være forberedt på i Livigno også. Men, nå har jeg trent for dette i nesten 9 mnd, og er ready for whatever!


Snapchat - Afjaera
Instagram - AndreFjBratli
Strava - André Fjærestrand Bratli

Likes

Comments

Siden jeg kom i mål i går har jeg stilt meg spørsmålet sikkert 20 ganger. Uten å finne ut av det. For hvor jeg hentet krefter eller vilje fra kan jeg ikke skjønne.


Det hele startet torsdag. Kom til hytta i Borgund. Ca 30 km fra Lærdal. Mutters alene. Egentlig ganske deilig! Fikk bare 3-4 timers søvn og tidlig på morningen dro jeg til Lærdal for å møte Stig og kompisene hans som også skulle sykle.

Vi snakker skit og mildt sagt nervøse. Det regner og er opphold om hverandre. Blir det regn? Snø? Sol? Vind?

Starten går 21:15. Raskeste Pulje.

Gameplan : "Være med teten til det sier stopp".
Gjennomføringskarakter: 6.

Jeg skulle være med teten så lenge så mulig. Det begynte dårlig. Merket fra 10 km at jeg ikke hadde bra ben. Helt merkelig. Du vet følelsen du får rett før du får kramper? Den følelsen fikk jeg etter 15 km.

Vi fortsatte i det flate partiet inn mot bunn av Filefjell. Satt greit med i starten. I et svakt øyeblikk ble jeg liggende litt bak i første gruppa. Splitt. Brukte 2 minutter på å kjøre meg opp igjen og var egentlig ganske kokt så jeg var fornøyd med å ligge på halen i et par minutter før jeg skulle helt frem. Før jeg rakk det: ny splitt. Kommer meg opp igjen og er helt ferdig etter 47 km. Som om rittet skulle hatt målgang etter 50 km. Men da var det fortsatt 380 km igjen.

Jeg ble liggende i 30 minutter ca alene. Det pissregnet. Jeg var iskald på vei opp, og hadde bestemt meg for at dette ikke går med så dårlige ben. Og knær. Vonde knær pga kulden. Ble tatt igjen av den delen av feltet som jeg måtte kjøre meg opp fra i første omgang. Her møtte jeg Anders Gray og Martin (bedre kjent som wattkoden). Pratet mye med disse til vi kom til Fagernes. Etter Fagernes så jeg ikke noe mer til han.

Jeg og Anders kjørte med en gruppe på 10-12 mann opp til Beitostølen. Jeg fikk noe ordentlig godis av Anders som gjorde at jeg kviknet til etter Beito. Anders kvikna også til. Kjørte sammen opp til Valdresflya (200 km). Fortsatt 230 km igjen.

Jeg slet fortsatt med vonde ben, og ikke minst en jævel på ryggen. Knærne mine så ut til å hovne opp litt pga temperaturen over Valdresflya med 3 grader og jeg i kort shorts.

Anders var i dytten og dro hele gjengen til Randsverk. Vi stoppet der for å spise og drikke. Jeg var ganske tydlig på at jeg skulle forsøke å komme meg til Lom før jeg skulle gi meg. Jeg hadde ikke noe som helst krefter. Jeg var helt tom. Ikke følelsesløs, men bare helt knust i hele kroppen. Skuldre, armer, nakke, korsrygg og føtter.

Anders kjørte fra meg etter Randsverk (240 km) og jeg klarte å bite meg fast med den gruppa på 10-12. 20 km før Lom måtte jeg så sinnsykt på do. Jeg slapp gruppa 5-6 ganger, men klarte å støte meg opp igjen. Dette kostet så sinnsykt mye krefter. Jeg klarte å holde meg med et nødskrik til jeg kom til Lom. Her fikk jeg gått på do, spist lapskaus. Ventet egentlig bare på Jørgen Berg (arrangør). Planen var å gi meg her. Jeg var helt på felgen og skjønte ikke hvordan jeg hadde klart å komme meg til Lom en gang. Ikke en eneste jævla gang hadde jeg en bra opplevelse med hodet eller bein.
Jeg begynte å kle av meg her. Iskald etter å ha syklet i regn så og si hele veien. Fikk av meg regnjakka og vesten. Glimtet litt med øynene. Vært våken i over 24 timer nå.

Vendepunktet: Stig kommer til matstasjonen med kompisen sin Trygve. Jeg var fast bestemt på å gi meg. Han skulle videre og etter litt overtalelse så endte jeg med å kle på meg og forsøke litt til. Trygve forsvant tidlig, så Stig og jeg ble syklende sammen til bunn av Sognefjellet.

Her møtte vi også Stian Tveit. Sjukt hyggelig å se deg igjen kompis. Alltid godt humør og smil!

Etter rundt 10 minutter sykling i bakken tar Stig og jeg en pause. Vi stopper. Prater litt og kommer oss videre. Den neste timen blir det mange stopp. Fysisk og psykisk tom for energi. På dette tidspunktet stopper vi igjen. I et siste desperat forsøk på å ikle bryte 17 km før toppen begynner vi å GÅ opp fjellet. Etter 10 minutter skjønner vi ar dette ikke går. Vi diskuterer seriøst å bryte. Jeg mener det ikke er noen skam da vi ikke har forutsetninger for å komme oss igjennom dette. Det er over 130 km igjen. "

HVORDAN FAEN SKAL VI KOMME OSS TIL MÅL, STIG?" - Jeg vet ikke.

Vi bestemmer oss for å sykle litt igjen og heller stoppe veldig ofte. Jeg begynner å kvikne til. Endelig. Etter 14,5 time begynner det å løsne. Følelsen jeg har ventet på. Jeg kjører ifra Stig og Lars-Jørgen fra Kjekkas. Pusher hardt og bra opp til toppen. Her møter jeg Martin igjen. Han frøys like mye som meg å kjørte videre. Jeg tok meg en vaffel og ventet på Stig.

Stig kommer opp. "Jeg står av her. Ikke nubbsjans at jeg skal sykle de siste 80 kilometerne". Jeg hadde kviknet til og nå var det min tur til å jage han. Ikke faen om vi stopper nå, på oppløpssiden. Med "bare" 8 mil igjen. Jeg gir han tre minutter så han kan få i seg to brødskiver. Fyller flaskene med varm solbergtoddy. På toppen var det 1 grad fikk vi høre. Jeg i shorts fortsatt.

Iskald. Så jævlig kald. Aldri i hele mitt liv vært så kald, men kan ikke gi meg nå. Jeg er han som må ta ansvar nå. Få Stig til mål. Det ville vært en sinnsyk lagprestasjon. Vi kommer oss ned fra fjellet. Istapper på fingrene og tærne.

"Legg deg på hjul så skal jeg taue deg til mål".
Stig legger seg på hjul i den jævla motvinden. Beina er bedre og bedre, men knærne blir verre og verre.

Vi stoppet nesten 10 ganger på 40 km. Stig hr problemer med å holde seg våken og faktisk se veien og hjulet mitt. Powergums hjelper. Jeg gir bort mine siste.

Siste bakken 25 km før mål. 8 km lang. Vi blir hentet av en gruppe på 4. Jeg trygler Stig om å bite seg fast her til over toppen for da får vi en gratis reise på hjul de siste 15 kilometerne. Stig biter seg fast og med noen hjelpende hender fra meg klarer han å karre seg over.

De siste 15 km blir det ikke sagt et ord. Jeg er helt tom. Fysisk og mentalt. Ikke noen krefter. Noen steder. 3 km til mål. Jeg har ikke kjørt med briller de første 426 kilometerne, men skal jeg skjule gleden av å komme igjennom dette må de på.

Vi har nå 1 km igjen. Triller et par tårer. Så jævlig stolt. Til mål med ene armen rundt Stig. Herregud for en tur.

Mitt livs verste opplevelse. Så kald, så sliten, så tom. Jeg hadde ALDRI underveis noen tro på at jeg skulle fullføre. Aldri følt meg så dritt.

Utrolig fornøyd med å komme igjennom! Spesiell takk rettes til Stig, Martin, Lars-Jørgen, Jørgen Berg og Anders!

bilder - Ola Morken 

Likes

Comments

Vel fremme på hytta som er booket for natten. Dagen i dag ble faktisk overraskende lang da jeg tilfeldigvis møtte på Adrian Aas Stien og Iver Knotten fra Joker. Jeg var på vei til Lærdal og passerte Gol og plutselig kom de meg i møte. Så vi tok en kort prat og det endte med at jeg ble med ned til hotellet deres. De skal kjøre Norgescup denne helgen og det startet allerede i dag. Tour de Hallingdal. Fire dager og fem etapper! Vi ble sittende en drøy times tid på balkongen deres mens vi pratet skit og så TdF.


Jeg har nettopp kommet inn fra en sykkeltur på en times tid. Det har blitt en vanesak å dra opp til Jotunheimen torsdagen, altså dagen i forveien. Det er egentlig ganske godt, for da blir det ikke noe stress i morgen og jeg kan sove en god del på dagtid i morgen. Samtidig som jeg fikk luftet bena litt i dag så rekker jeg en kort rolig tur i morgen tidlig også, før det braker løs på kvelden.


Det er noe spesielt med JR. Litt av grunnen er nok også at dette er et av mine to store mål i år. Som alltid skal jeg man være fornøyd om man fullfører JR, men det føles litt feil å være fornøyd med å «bare» gjennomføre også, samtidig som det ikke er det. i 2014 måtte jeg gi tapt for magiske Sognefjell. i 2015 fikk jeg min revansj. Kom meg igjennom med et nødskrik. Sykkelformen jeg har nå har jeg ikke hatt siden jeg var aktiv, og det føles veldig deilig og det gir meg også selvtillit foran morgendagen. De siste to ukene har jeg brukt på å visualisere morgendagen, men det er egentlig helt bortkastet fordi det kan skje så vannvittig mye iløpet av disse 430 kilometerne. Punktering, regn, minusgrader, motvind, vond kropp, vond mage, osv osv.


Nå skal jeg bruke resten av kvelden til å redigere litt klipp jeg har tatt i dag, og jeg har fått noen fete droneklipp som jeg skal vise dere om jeg kommer meg igjennom JR i morgen. Skal også gyve løs på godteposen jeg handlet på vei opp hit og drikke så mye Pepsi Max at jeg blir dårlig.



Ønsk meg lykke til a!

Likes

Comments

Hallaisen!

Da kan jeg endelig få sprekke bobla!

Jeg har i noen måneder hatt gleden av å vite hvordan min neste sykkel skal se ut. Og i går offentliggjorde Merida Bikes nyheten! Jeg har fått velge meg ut det grommeste av det grommeste Merida har å by på. Valget mitt falt til slutt på en Merida Reacto E-9000! Det eneste som skiller denne fra den Bahrain-Merida kjører på er at min vil ha Sram E-Tap, mens Bahrain kjører med Di2.

Så hva er nytt? Reacto III. 3.gen Reacto. Dette er tredje gang den blir fornyet. Nå er den 5% mer aerodynamisk. Den vil ha integrert stem og styre. Det desidert feteste oppgraderingen er at denne nå vil komme med Sram Red E-tap! Jeg har i år kjørt med den nye mekaniske gruppen til Shimano. Dura Ace 9100. Jeg har vært sinnsykt fornøyd og det har ikke vært en eneste bomgiring eller kjede som har hoppet av. Den har også et helt nytt desigt. Matt sort. Hele sykkelen er gjennomgående sort! Hjulene er 2018-utgaven av de hjulene jeg kjører på nå. Vision Metro 55. Sinnsykt stive, ruller enormt bra og tåler mye juling.

Så nå venter jeg bare som en unge på julaften. Det skal bli dødsfett å få den nye sykkelen! Så nå må du bare vente på at min nåværende Reacto legges ut til grisepris!



Over til noe annet som er veldig hyggelig: Mens jeg var coach i Frognerparken i dag kom det et kjent fjes bort. Ingen ringere enn selveste Jørgen Berg. Sist sett på fiskespa i Kreta. Jørgen er en av hodene bak Jotunheimen Rundt og vi ble kjent etter at jeg syklet JR første gangen i 2014 ( da Jotunheimen vant over meg). Så hadde han fått med seg tvillingene, kone og yngstedatteren. Utrolig koselig! Så vi fikk slått av en prat og stemningen var som vanlig god. Pappa Berg er faktisk så hyggelig at jeg nå skal få tilbringe torsdag-søndag hos han og familien under Jotunheimen Rundt. Jeg gleder meg utrolig, og du skal ikke se bort i fra at det blir en aftermovie fra hele turen!


Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg har blitt alt for slapp til å skrive. Det går ofte ukesvis mellom hver gang, men det er nok best sånn. Jeg gidder ikke skrive, bare for å skrive, da blir det brått kjedelig lesing!

Uansett, jeg har fått trent bra i det siste og føler meg fresh om dagen. Bra med overskudd, og det kan jeg trenge nå som Jotunheimen Rundt nærmer seg. Det skal bli et blodslit uten like, uansett hastighet. Det som er noe "dritt" eller "digg" litt avhengig av om man elsker bakker eller ikke er at du får jo ingenting gratis på Jotunheimen Rundt. Det er 430 kilometer med tre sinnsykt tøffe stigninger. Jeg skal ikke si at det bare er å kjøre opp til Hjerkinn for så og surfe nedover Gudbrandsdalen, men det er nok garantert mer kjedelig enn det er slitsomt. Jotunheimen Rundt blir på sin side aldri kjedelig, da det skjer noe i alle timene man sykler. Enten det er flott natur, bratte stigninger, tøffe utforkjøringer eller det å sykle midt på natten.

Sykkelformen min har nok ikke vært så bra som den er nå, på flere år, så det er lovende. Jeg føler også at jeg begynner å få taket på løpingen, sakte men sikkert. Jeg fikk strålende hjelp av Svein Ole på Löplabbet tidligere i måneden som gjorde at jeg endte opp med et par dødsfete og behagelige Hooka Clifton 3, som mest sannsynlig også blir min konkurransesko i Livigno.

Det er kanskje ikke helt tilfedig at innlegget kommer i dag, da jeg blir så jævlig gira av gode prestasjoner. I dag er det Swissman og Christine Lampe er straks i mål. Jeg har fått liveoppdateringer av Stian og Lima, og det er så sinnsykt motiverende å se noen kjempe seg igjennom det samme som jeg skal. Hun har jobba livet av seg i hele dag, og litt senere i kveld går hun i mål etter jævlig mange timer med slit, forhåpentligvis noen gledestårer og champis på toppen. Sykt creds Christine!

I morgen skal familien Nordskar + undertegnede på eventyr. For i morgen et det nemlig Østfold Tri og Jo skal være med. Jeg tar med drone, speilrefleks og gopro for å dokumentere litt! Det skal bli godt å komme seg litt ut av gryta, og for å ikke snakke om å få seg enda litt mer motivasjonboost. Dette er jo bare en smakebit på hva som venter om fem uker, når jeg skal være support for Jo på Norseman, men det blir uansett dødsfett!


I dag fikk jeg en god økt med 3t og 15 min sykkel med overgang til 1 time løp. Jeg er ingen løper, men som tidligere nevnt, det kommer seg. I oktober klarte jeg ikke engang å løpe 2 km sammenhengende i 7.30-fart uten å være helt død. Nå i dag fikk jeg bra fart med kontroll de første 5 km på 5.05-5.10-fart uten å sprenge meg selv helt. Forhåpentligvis kan jeg løpe halvmara i løpet av sommeren på rundt 5.30-fart!



Likes

Comments

Hallaisen!

Etter at det ble enighet om å avslutte Merida TRI Elite-avtalen for meg så har jeg ikke hatt tilgang på noen fysio de siste 6 ukene. Jeg vil presisere at avtalen med Merida Sykler står som avtalt og vi benytter oss av opsjonen på 1+1 og har planene klare for 2018.

Det høres kanskje litt diva ut, men med den belastningen jeg har på kroppen om dagen må den finjusteres nesten ukentlig. Vondter i legger, lår, knær, rygg og nakke. Det har vært en voldsom påkjenning for kroppen. Fra 0-100. Ingen har nok godt av det, men nå har det nå engang blitt sånn, og da må jeg også ta de konsekvensene det fører med seg.

Så nå kan jeg stolt si at jeg er en del av Espen Holm sitt team på Impuls Helse. Og det er ikke tilfeldig at jeg endte opp hos Espen. Han har stålkontroll på idrettsben og spesielt syklister har han en del av i "stallen" sin. Det gir også mening da vi begge har en finger med i spillet til Abracadabra Cyclewear. Jeg og Jo valgte ut Espen som en av de heldige til å bli med i ambassadør-teamet til Abracadabra tidligere i år. (Tøyet ankommer før Jotunheimen rundt, så vær rask)

Siden samlingen med Abracadabra i april har Espen og jeg holdt kontakten! Spesielt moro var det da vi var på denne samlingen og jeg fant ut at Espen aldri hadde hverken sett elg, hester, kuer eller påfugler i hele sitt liv. Espen fikk da et velfortjent kallenavn. Farmen-Espen. Om setningene over er fiktive eller ikke, kan du spekulere i selv, men vi fikk et godt forhold og hadde en dødsfet biltur både til og fra Jotunheimen den helgen.

Det er deilig å få spikret dette da jeg trenger den hjelpen jeg kan få, og når denne typen behandlinger kan være med på å hjelpe meg til toppen av Italia må det gjøres. Spesielt bra er det å vite at Espen har så mye kunnskap om denne typen behandlinger, også vil det bli terpet på noen styrkeøvelser som skal hjelpe meg på svøm/løp. Nå er det under 80 dager igjen til jeg forhåpentligvis nærmer meg slutten på sykkeletappen og skal gyve løs på de siste 42.2 km løping.


Likes

Comments

Hallaisen!

Sjelden har det vært bedre å ligge på sofaen enn nå. Jeg er så sulten at jeg nesten dævver, men er så sliten at jeg ikke orker å fikse noe. Spørs nok om ikke det blir noe take-away levert på døra.

Klokka ringte 06:15. Det var ingen sak for jeg fikk ikke sove lenger enn til 04:45 pga nerver, så da stod jeg opp for å sjekke at alt var i orden og at jeg ikke hadde glemt noe.

Jeg har vært nervøs og spent på denne dagen i et par uker nå. Det har knytt seg i magen hver gang jeg har snakket med noen om det eller hver gang jeg har tenkt på hvor jævlig kaldt det skulle være i vannet. ALLE pratet om at det må være "Norges kaldeste svøm". Jeg som syntes det er lunka i Frognerbadet med våtdrakt liksom.

Timene gikk og jeg fikk satt meg i bilen. Satte på litt "race mode songs" og ble dritgira. At det pissregna gjorde egentlig ingenting da jeg trives i guffent vær, men at det skulle være så kaldt i vannet gruet jeg meg tid. Har fortsatt traumer om den gangen jeg og onkel duppa oss i Mjøsa i Mars for 12 år tilbake. Den gangen var det 6 grader.

Kom frem og tenkte egentlig ikke tanken på å sjekke ut vannet før jeg absolutt måtte uti. Jeg kom meg inn i skiftesonen og fikk sett litt rundt på hva alle andre gjorde og stilte noen dumme spørsmål da jeg aldri har gjort dette før. Ble stående ved siden av ei jente som heller aldri hadde vært med på noe lignende så vi tenkte høyt frem til hva som passet best osv. Hun hadde svømming som "sin greie" og jeg hadde sykling som min. Så vi ga hverandre noen kjappe tips også bar det ut til vannkanten.

" TO MINUTTER TIL START". " Du burde dukke hodet under før vi starter André". "Jeg har aldri svømt i så kaldt vann før, og jeg har drevet med dette i 15 år, du burde grue deg". Jeg ble ikke akkurat heltent av alle de som prøvde å knekke meg mentalt.

Så gikk starten. Jeg var langt fremme og vannet var egentlig ikke så kaldt som jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, men det gikk faktisk ganske bra. Jeg hyperventilerte de første 10 minuttene, og ble ganske stresset så jeg svømte for det meste bryst/rygg. Prøvde crawl, men så fort hodet var under vann fikk jeg hint om at det ikke var særlig lurt. Så jeg fortsatte for det meste på bryst/rygg. Så kommer vi ut til øya som var så beryktet. Her var det voldsomt med bølger og smeltevannet fra glomma kom strømmende i mot. 8.5 grad. Jeg mistet følelser i hender og føtter. Antydninger til kramper. Fjeset var blitt helt stivt. Når det gjenstår 600-700 meter prøver jeg meg på litt crawl og finner egentlig flyten ganske bra. Jeg tar igjen 4-5 stykker, men er fortsatt langt bak "feltet". Inn fra svøm på 47 minutter. Noen minutter etter hva jeg hadde håpet, men samtidig har det gått overraskende bra til at jeg aldri har svømt Openwater før.

Inn til T1. (Skiftesone fra svøm til sykkel). Jeg klundrer fryktelig med å få tak i snora og ha nok krefter i klypa til at jeg får dratt av meg våtdrakten. Gradene i vannet har satt sine spor, men jeg får til slutt av meg våtdrakten. På med sykkelsko, her har jeg samme problem. Ikke nok følelser i klypene til at jeg får strammet skoa så jeg må ta håndkle for å få tak. Klundrer litt, men det får bare være. På med hjelm, gel ned i lomma og startnummeret rundt livet.

Dette er min gren. Her er jeg sterk. Målet er å ikke bli tatt igjen av noen samtidig som jeg bør være blant de raskeste. Jeg åpner fryktelig hardt og de første 30 minuttene har jeg tatt igjen 8-9 stykker. Passerer 45 km og merker at tempo er litt høyt. Jeg har nok startet litt hardt. Overtenning. Dette er jo min greie, så jeg må bare pushe som faen. Jeg roer ned litt ut på 2.runden, men pusher bra og kommer inn til T2 (skiftesone for sykkel til løp) som nummer 13. Jeg har passert 19 stykker på sykkel. Jeg har hatt 38.5 km/t i snittfart og har 7.beste sykkeltid! Jeg bruker rett i underkant av to minutter på å få på meg løpesko og div. Etter 150 meter på løp må jeg snu fordi jeg har glemt drikkebelte som er helt nødvendig hvor gels og drikke er.

Jeg er i gang på løp. De første 3-4 kilometerne er blytunge. Passerer 6 kilometer som nummer 16. Allerede blitt passert av tre stykker som jeg tok igjen på sykkel. Beina føles helt okey, men jeg vet jeg ikke har nok lange løpeturer i beina og fortsetter i et ganske rolig løpetempo. Løper 1 km, går 1 minutt, løper 1 km går 1 minutt. Sånn fortsetter det til jeg kommer til kilometer 13. Jeg møter veggen og klarer ikke å løpe mer enn 5-600 meter før jeg må avbryte med litt rolig gange før jeg fortsetter. Jeg blir tatt igjen av ganske mange og det irriterer meg ikke engang, fordi jeg vet jeg er for dårlig til å løpe. Det som irriterer meg er at jeg blir passert av en med 1900 meter igjen til mål. Jeg legger meg i ryggen og må bare være med på fartsøkningen. typ sub 5 min/km fart. Det er alt for fort for meg, men jeg ville prøve. Med 1100 meter igjen må jeg bare la han fortsette.

Kommer til mål etter 5 timer og 46 minutter. 16 minutter lenger tid enn jeg hadde sett for meg på forskudd. Det er de 16 minuttene jeg bruker for mye på løpingen. 2 timer og 16 minutter på løp. Her burde jeg vært på sub 2 timer.

Alt i alt er jeg fornøyd med gjennomføringen. Svømming ble så som så. Jeg har aldri svømt openwater eller i bølger så jeg var fornøyd bare jeg kom meg igjennom. Syklingen var som forventet. Bra, og kanskje litt for hard åpning. Jeg hadde ikke noen mentale eller psykiske utfordringer før det var 7-8 kilometer igjen på løpingen. 

Jeg hadde trodd jeg skulle få mange nedturer i løpet av konkurransen men tror jeg klarte meg bra fordi jeg var veldig forberedt og delte opp konkurransen på denne måten. 

1900m svøm. Første 600m "komme i gang" neste 600m "gjøre jobben" siste 700 " en god avslutning før sykkel". 

90 km sykkel. Første 30 km "Finne flyten". neste 30 km "Teknisk bra sykling med fokus på aero og korteste veien" siste 30 "holde tempo oppe inn til løpingen. 

21.1 km løp. Første 5 km " En kort vanlig jogg" neste 5km " Straks halvveis på løp" Siste 11 km "Fokus på å gjennomføre og være fornøyd med egen innsats"​​
​​​​​

​​ Jeg skal være såpass ærlig og si at jeg er litt skuffa over løpingen. Jeg vet at jeg er svak på løp, men at jeg er blant de 10-12 dårligste på løp er flaut. Og ikke minst irriterende når man er nummer 13 av alle etter syklingen og roter bort 9 plasseringer på løpingen... 

Det er klart at jeg tenker en del nå på at Livigno er dobbelt så langt og sikkert 10x så hardt mtp løypeprofilen og høydemeterne som skal forseres. Jeg er ferdig med å sutte på gårsdagens karamell og nå skal jeg jobbe knallhardt videre for å komme meg igjennom Livigno. Jeg vet at jeg virkelig ikke har mer enn tid av veien og det skal bli jævlig å gjennomføre i Italia. Jeg kan vel konkludere med at det ikke er helt optimalt med kun 10 måneder å gå fra sofagris til verdens tøffeste fulldistanse.

Hovedfokuset nå blir teknikk på svøm og lengre løpøkter.

Her er det noen bilder som er tatt av Ola Morken!

Likes

Comments

Hallais!

Nå ligger jeg planta på sofaen etter en rolig tur på drøyt 35 km helt rolig. Beina virker veldig bra, og det skal bli spennende å se hvordan dette ender. For alt jeg vet kan det hende jeg ikke engang kommer meg igjennom svømmingen?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal se for meg eller hvor mye jeg skal visualisere før start da jeg ikke har peiling på hva det er som venter meg. Det eneste jeg vet er at jeg ikke har dårlig samvittighet for noe som helst. Jeg har virkelig gjort det jeg kan frem til nå. Jeg har skippa to treningsøkter fordi jeg har vært helt død eller syk, ellers har alt gått som planlagt. Det føles litt merkelig å være så skeptisk til denne debuten, da HalvFet og Icon Livigno Extreme er som å sammenligne Askerrunden og Jotunheimen Rundt, men det er noe spesielt når jeg nå hopper, bokstavlig talt ut i noe helt ukjent.

Det som irriterer meg mest er kanskje tanken på å vite at "mitt beste" kanskje ikke er godt nok. Det å vite at jeg faktisk har gjort ALT i min makt for at jeg skal lykkes. Jeg har seriøst jobba rævva av meg på ting jeg ALDRI trodde jeg kunne se lyset i enden på tunnelen av. Svømmingen og løpingen. Jeg har de siste 7-8 årene fortalt meg selv hver gang noen spør om løpetur at "Jeg kan ikke fordi jeg sliter med en vond akilles og vonde legger". For det var jo sannheten når jeg la fotballskoa på hylla. Jeg har dog jobbet knallhardt fysisk og mentalt. Flytta grenser. Usikkerheten er do knyttet til at mitt beste kanskje ikke er godt nok.

Sommerfuglene har flydd løpsk. Sier man det når noe har flydd? Kanskje det heter Flydsk? Samma det vel. Jeg har hatt helt sykt vondt i magen de siste dagene. Jeg har sett for meg alle mulige scenarioer.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å dele noen forhåpninger fra helgen. Jeg drømmer om å svømme de 1900 meterne på 41-42 minutter. Realistisk er nok 45 minutter på en brukbar dag. Jeg drømmer meg langt ned på 2 timer og 20 minutter på 90 km sykling. Jeg skal være fornøyd med 2 timer og 30, og realistisk er nok 2 t 35 -2 t 40. Uten at jeg har NOEN som helst sammenligningsgrunnlag. Halvmaraton. Det blir rene fingeren i været. Jeg DRØMMER om 1.59.59. Realistisk er nok 2.10-2.15.


Mamma og pappa kommer for å se på, og det setter jeg utrolig pris på. Om det skulle være noen fra Oslo som har lyst til å være "Head of Social Media" og vil tilbringe en lørdag med meg så si ifra!

Får jeg med meg noen kan det være verdt å følge med på Snapchat - Afjaera eller AndreFjBratli på Instagram!

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg er jo som dere alle vet påmeldt Livigno Extreme Triatlon. I 2015 var jeg support for Håkon Hovland og det var en sinnsykt fet opplevelse. Håkon suste inn til en sinnsykt rå topp 40 og sort trøye.

Nå har fått grønt lys. I år skal jeg jeg være med en av mine aller beste kompiser til toppen! Jeg skal være med Jo Nordskar til toppen denne gangen. Jeg har hatt noen sykkelturer med han i det siste og kan skrive under på at han er i rute.

Han har med seg noen helt rå mennesker i support-teamet:

Hilde Hoff Nordskar, vært med på Norseman tre ganger og er alltid i sinnsykt form. Gjennomførte Expedition Amundsen tidligere i år og skal være med i årets utgave av Xreid som er et ultraløp på 126 km og har ikke mindre enn 6500 høydemeter.

Gjermund Nordskar, ringrev i alt han gjør. Har også gjennomført Norseman tidligere, og vant siste utgave av Xreid etter å ha løpt i over 23 timer.

André Bratli: Gladgutt.

Det skal bli så sinnsykt fett å få følge Jo. Han er vannvittig dedikert i alt han gjør og har en god plan på hvordan han skal løse sine arbeidsoppgaver om 2 måneder på en best mulig måte. Jeg er helt sikker på at om han treffer med formen skal han være med å kjempe om en topplassering!


Jeg har også i dag fått på plass siste brikken i mitt eget puslespill. En vannvittig god samarbeidspartner som er profesjonell og har masse kunnskap. Han skal hjelpe med meg å yte det siste lille ekstra fremover. Han blir presentert neste uke, så stay tuned!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det nesten én måned siden sist. Jeg har tenkt på å skrive noe en god stund nå, men egentlig ikke hatt noe å skrive om. Jeg har vel egentlig ikke all verden å skrive om nå heller, men jeg prøver meg.

På lørdag neste uke, skal jeg prøve meg på min første tri-konkurranse. Jeg lovet meg selv at jeg i utgangspunktet kun skulle kjøre Livigno, men ser at jeg faktisk trenger å vite hvordan man gjennomfører dette praktisk med skiftesoner osv. Så neste helg blir det 1900m svøm, 90 km sykling og halvmaraton (21.1 km) løping.

Det skal bli utrolig spennende! Jeg føler spesielt at sykkelformen er utrolig bra. Terskelintervaller kjøres nå på rundt 380 watt fordelt på mine 79 kg. Jeg må ned enda et par kilo, men det begynner å bli bra fart på sykkel. Det er det absolutt viktigste da sykkeltiden i Livigno blir på rundt 10 timer. Jeg har fått mange timer med Adrian fra Joker. Han begynner å komme i form igjen og det er utrolig inspirerende å få se hvor hardt arbeid som legges ned for å kunne drive med sykling på heltid.

Jeg er veldig spent på hvordan svømmingen skal gå. Ryktes 12-14 grader i vannet. Jeg bader egentlig før det er 22, men ser ut til at jeg må trosse meg selv.



Jeg har jo også kommet godt i gang i den nye jobben. Jeg trives utrolig godt og kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg får møte flotte mennesker hver dag, nyte dagene ute samtidig som jeg får gjort ting hjemme når det må gjøres. Jeg får lagt inn en del "smygtrening" med et par kilometer løping hit og dit i jobbsammenheng.

Det er mye å gjøre og det er kult! Hektisk hverdag og dagene flyr avgårde.


I dag var jeg i et møte med Merida angående høsten og neste år. Kontrakten er 1+1. Altså 1 år med opsjon på yttligere ett år og nå har vi spikret at vi fortsetter det gode samarbeidet videre i 2018. i juli kommer min splitter nye Merida Reacto. Jeg skal ikke komme med så mye detaljer da det meste er hemmelig og det ikke vil bli offentligjort bilder av sykkelen før i slutten av juni, men jeg kan avsløre at den kommer med trådløse E-tap! Den ser helt sinnsykt fet ut!


Nå er det også kun 5 uker igjen til et av årets høydepunkter Jotunheimen Rundt. 430 kilometer med 5000 høydemeter. En liten pekefinger til dere som ikke fikk plass på Jotunheimen, husk at det fortsatt er mulig å bli med på "Lille Jotunheimen". Sognefjellsrittet. 130 kilometer i fantastisk løype og natur. Du får også med deg en av Norges vakreste stigninger opp Sognefjellet. Hva med å ta fredag-søndag utenfor Oslo-gryta? Nyte norsk natur og fjelluft? Når du kommer i mål blir det bankett og god stemning. 

Nå skal jeg nyte resten av fredagskvelden med TV og sofa. I morgen venter en tøff overgangsøkt med flere timer sykling med overgang til en lang løpeøkt. Litt spissing nå frem mot neste helg. Jeg har fått lånt meg en temposykkel og har lyst til å gjøre det godt på sykkeldelen neste lørdag. 90 kilometer med halvgamp før jeg tar løpeskoa fatt for å fullføre et halvmaraton til slutt. Det blir en fin test for meg, og jeg får en liten pekepinn på hvordan jeg ligger an.


​​​
De fleste øktene mine ligger på Strava så sjekk gjerne ut - André Fjærestrand Bratli

Ellers er det mye moro også på Afjaera på Snapchat

Og Instagram - AndreFjBratli







Likes

Comments

​Hallaisen! 

Nå er jeg inne i min andre uke i den nye jobben som Markedssjef og Coach for AktivPT. Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre start. Forrige uke hadde jeg en del coachingtimer og startet så smått med å ta tak i de grunnleggende tingene når det kommer til markedsføring. Planlegge kampanjer, eventer, tilbud osv. Denne uken har jeg hatt enda flere timer og jobbet enda litt til med administrative ting. 

Neste uke ser feks sånn ut: 

Mandag 15.mai

kl 11.00 - Mini Voldsløkka (Sofie er skadet og kan ikke ha timen - tar du den? Du får program hvis du trenger!!)

kl 18.00 - Bootcamp Ekeberg

kl 20.00 - BootCamp Nordstrand


Tirsdag 16.mai

kl 07.00 - Bootcamp bedrift - BAHR - Oppmøte på store parkeringspalssen ved Frogner Badet

kl 08.30 - Skulle vi tatt et møte her - på kafeen på Colosseum (Nord, dr vi møttes første gang)

kl 15.30 - Bedrift Mettrologisk på Blindern

kl 20.00 - Bootcamp Frognerparken




Torsdag 18.mai

kl 06.45 - Bootcamp Frognerparken (Instruktør)

kl 16.00 - Bedrirft Nydalen (Ciaran kan forklare oppmøtested før timen)

kl 18.30 - Bootcamp Tøyen


Fredag 19.mai

Kl 06.45 - BootCamp st.hanshaugen

lø 09.30 - MiniBootCamp Frogner (Her er du med Ciaran)








Likes

Comments

Hallais!

Det har vært fryktelig mye som har skjedd de siste to ukene med trening, jobb og kurs. Jeg har fått banket mange mil på sykkel, løpt en del og hatt svømmeøktene mine.

Men nå, over til en helt sjuk greie. Jeg har jobbet som coach for AktivPT siden 2013. Jeg har hatt timer i Frognerparken, Fornebu, Snarøya, Ekeberg, St Hanshaugen og Nordstrand blant annet. I går var jeg i et møte med Siri som eier selskapet, og hun hadde gleden av å kunne tilby meg en 100% stilling! SÅ nå blir det hyggelig fremover. Jeg skal ha enda flere coachingtimer, samtidig som jeg blir markedssjef/ansvarlig! Jeg vil komme til å ha ansvar for markedsføring, sosiale medier, eventer osv. Det blir helt spinnvilt. En drøm som virkelig går i oppfyllelse. Jeg har de siste årene jobbet mye med sosiale medier, og jeg har en brennende interesse for markedsføring. Det å kunne kombinere dette med å coache mennesker, hjelpe andre med å nå deres mål skal bli helt sinnsykt rått.

Jeg kommer til å møte på masse nye utfordringer. Ingen dager kommer til å være like da jeg vil møte nye mennesker hver eneste dag. Det å få inspirere mennesker til aktivitet ute i naturen, samtidig se deres progressjon og det at man faktisk kan se fysisk resultater.

Jeg skal fortelle enda mer når jeg vet hvordan arbeidsdagene blir, men foreløpig så vil jeg ha en god del coaching, samtidig som jeg skal jobbe mye hjemmefra med andre ting vi vil jobbe med å bli bedre på, samtidig som vi har nye konsepter som kommer opp iløpet av sommeren og høsten.

Det er litt sesongbasert og det tror jeg kan passe meg bra så jeg får litt avveksling. Dette vil også gi meg muligheten til å trene mer!

Jeg er uansett utrolig takknemlig for at jeg nå får denne muligheten. En mulighet jeg skal ta godt vare på, og som ikke kommer uten at man virkelig har jobbet for det. Jeg har INGEN form for utdanning, men jeg har jobbet knallhardt de siste årene for å "gjøre opp" for dette. Jeg har vært og er opptatt av å gjøre meg fortjent til ting. Det skal lønne seg å jobbe for ting man virkelig ønsker seg, og på et eller annet tidspunkt vil du på betalt enten det er i lykke eller om det skulle være økonomisk. Jeg er faktisk ganske stolt av det jeg har fått til de siste årene og jeg skal fortsette den harde jobbingen for å stadig utvikle meg. 

Nå skal jeg nyte noen dager med mye trening, bra vær, og toppturcamp til helgen med Jotunheimen Toppturcamp.

Følg meg på Instagram - AndreFjBratli
Følg meg på Instagram - Afjaera 
Følg meg på Strava - André Fjærestrand Bratli






Likes

Comments

Hallaisen!

Treningen går som smurt om dagen og har fått spesielt bra økter på sykkel og løp i det siste. Været har vært mildt sagt jævlig dårlig, men har trosset sur vind, regn og snø.

Hittil har påsken vært stille og rolig. Har ikke gjort stort annet enn å trene/ligge på sofaen. Sent på onsdag bestemte vi oss for at vi også ville ha en påskeferie, så siden Silje jobbet i dag så får vi ikke dratt før i morgen. Jeg har hatt meg fri på tirsdag, så i morgen setter vi oss i Teslaen på vei til Geilo. Her skal vi tilbringe to netter på Vestlia Resort. Forhåpentligvis har de verste afterski-vibbene lagt seg, og vi kan nyte late dager. Det skal bli godt å komme seg litt unna, igjen!

Jeg var jo på Glittersjå Fjellgård som moren og faren til Jo Nordskar driver. To helger på rad. Første gangen fordi Jo ble 30 år, og vi hadde suprise-bursdag for han! Sist helg var det samling for de nye ambassadørene til Abracadabra Cyclewear. Fantastisk bra samling med bra mennesker! Jeg skulle gjerne lagt ved noen bilder, men klarte å formatere hele pcen min på torsdag :)

I dag har jeg tilbragt dagen med en av mine gode venner, Ola Morken! Han sendte meg melding tidlig i uka og lurte på om ikke vi skulle ta noen bilder. Jeg var selvfølgelig ikke vond å be. Nå, fire timer senere har vi tatt sjukt fete sykkelbilder, og en del fete løpebilder for å blidgjøre noen samarbeidspartnere! Alltid kult å være sammen Ola da han er profesjonell og ikke minst morsom. Vi har det alltid kult sammen, og er ofte glad for at det kun er vi som hører samtalene, ellers hadde vi vel blitt lagt inn begge to! 

Takk mann!​​

Her skal dere få et par sneakies.


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå som formen er på vei og kroppen føles bra så er det vel på tide å ta en titt på terminlisten.

Øverst over alt, i år, står selvfølgelig Livigno Extreme Triathlon, men jeg har også meldt meg på årets utgave av Jotunheimen Rundt. (430 km). Grunnen til at JR er blitt det det har blitt i dag tror jeg at tidsmaset og prestasjonsjaget er lavt. Ja, det er et langt ritt, men de fleste som deltar ser på rittet som en tur, og ikke som en konkurranse. JR byr også på det ypperste vi har av Norsk natur, og det er en meget spesiell følelse å passere alle disse fjellene midt på natten. Jeg forelsket meg i Jotunheimen etter at jeg gikk på en smell der i 2014, kom tilbake i 2015 og fikk min revansj og i år er jeg tilbake!

Men dette er selvfølgelig ikke nok, jeg trenger flere utfordringer og konkurranser for å komme i bedre form. Jeg er åpen for det meste. Alt fra terrengritt, individuelle temporitt, fellesstarter og triathlonkonkurranser. Alt fra sprint til fulldistanse. Kommenter gjerne dine favorittkonkurranser enten det er sykkel eller tri-konkurranser i FB-posten. Jeg har lyst til å kjøre én tri-konkurranse før Livigno for å vite hvordan man løser dette med skiftesoner osv.


I helgen var jeg på Glittersjå Fjellgård for å overraske Jo Nordskar! Han ble nemlig 30 år på lørdag og dette en helt fantastisk helg med topptur. god lokal mat og noen glass med vin. Det er vannvittig deilig å komme seg litt bort, få litt frisk luft, og ikke minst komme seg litt bort fra Oslo-gryta. Til helgen skal Jo, jeg, og 10 andre opp igjen. Denne helgen er det nemlig samling for Abracadabra's nye "Stjerneskudd" som vi har valgt å kalle det. Dette vil bli Abracabra sine ambassadører for 2017, og vi gleder oss til å fortelle dere hvem de heldige er!



Likes

Comments

Hallaisen!

Nå nærmer det seg helg med stormskritt og det skal digg!

Etter at jeg kom tilbake til Norge og fikk på plass min Merida Reacto så har savnet etter en wattmåler vært stort. Jeg funderte lenge på hvilken måler jeg skulle ha. Utvalget begynner å bli stort, og heldigvis begynner prisene å bli litt rimeligere. Jeg fikk øynene opp for wattbutikken.no etter at jeg fikk en "like" på Instagram fra de. Jeg føler selv at jeg henger bra med når det kommer til nye produkter på markedet og hvilke tilbydere som finnes på det meste av utstyr. Av nyskjerrighet klikket jeg meg inn og fant jaggu et par wattpedaler. Jeg hadde dog aldri hørt om de, så av ren skepsis, og uten at jeg kjente noen som hadde de, så ble jeg nødt til å finne ut litt mer om disse. Pedalene heter BePRO. Grunnen til at jeg i første omgang fikk øynene opp var prisen. 4999,- for en wattmåler må jo være noe av det billigste på markedet. Etter å ha lest litt om de, og spesielt etter testen på DCrainmaker så tenkte jeg at jeg ville prøve noe nytt som ingen andre hadde. Dagen etter stod wattpedalene på sykkelen og var klare for en test. 60 km gikk strålende og søndagen, dagen etter kjørte jeg 130 km med gode venner!

Først og fremst var det utrolig lettvint å skru på, samtidig som de har oppladbare batterier. Batteriene varer i ca 30 timer. Hittil er jeg strålende fornøyd og de kan varmt anbefales!


Denne uken har vært den desidert tøffeste treningsuken hittil på flere år. Uken startet med 3000 meter svømming, teknikk med drills. Dette høres kanskje ikke så langt og tøft ut, men for en som ikke er en fisk i vannet er dette tungt! Uken fortsatte med den desidert verste økten jeg har hatt i hele mitt liv, i treningssammenheng. 90 minutter sykling. 3x10 minutter i3. Watt på 336, 326 og 333. Videre var det 3x5 minutter med verdier på 345, 352 og siste på 358. Skal dog sies at jeg fikk det litt tungt på den siste. PS!! Jeg har kun hatt 1-2 sykkeløkter i uken og nå ligger terskelwatten på ca 330 watt. I desember var den på 290. Mao skal man ikke kimse av løping som trening for sykling.
Etter dette var det rett hjem, skifte og på mølla på Elixia. 30 minutter konkurransefart løping med 4% stigning. 10.5 km/t.

Det blir vanskelig, om ikke umulig å beskrive den følelsen jeg hadde i bena disse 30 minuttene. Mest sannsynlig så ble det så tungt, fordi jeg kjørte med litt for lav frekvens på syklingen. Ca 83-85 tråkk per minutt. Helst burde jeg hatt minst 90 og kanskje opp mot 100 også. Uansett så er jeg utrolig fornøyd med at sykkelformen er såpass god til tross for lite sykling. Nå skal jeg øke treningsmengden på sykkel/løp, mens jeg roer ned svømming inntil utesesongen starter. I dag skal jeg igjen inn til Muskelklinikken for å rette på en litt vond rygg samt få preppa beina for kveldens løpeøkt. 1,5 time med 30 min Z1, 30 min Z2 og siste 30 minuttene Z3. Noe jeg virkelig ikke ser frem til.

I går hadde jeg svømmeintervaller med 4x600 meter svømming. Progressive pr 600. Altså stigende fart helt opp til 600. Faen så seigt. Videre var det 30 minutter med styrke mage/rygg.

I morgen venter en velfortjent hviledag før det er nye tak i helgen med langturer.


Følg meg på Instagram - Andrefjbratli
Følg meg på Snapchat - Afjaera
Følg meg på Strava - André Fjærestrand Bratli


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hallaisen!

The weekend is approaching and it should nice!


After I came back to Norway was put in place my Merida Reacto I have missed having a power meter. I pondered long on what measures I should have. The range begins to be large, and fortunately starting prices becoming a bit more affordable. I got eyes to wattbutikken.no after I got a "like" on Instagram from them. I even feel that I'm updated when it comes to new products on the market and which providers found on most of the equipment. By curiosity I clicked me in and found a pair of watt pedals. . The pedals named BePro. The reason I initially became aware was the price. 500€, - for a power meter has to be one of the cheapest on the market. After reading a bit about the, and especially after the test on DCrainmaker so I thought I would try something new that no one else had. The following day was watts pedals on the bike and was ready for a test. 60 km went brilliant and Sunday, the day after I drove 130 km with good friends!


First and foremost, it was incredibly easy to turn on, while they have rechargeable batteries. The batteries last about 30 hours. So far I am very happy and they can warmly recommended!



This week has been by far the toughest training week so far for several years. The week started with 3,000 meters swimming, technique drills. This may not sound very tough, but for one that is not a fish in the water, this is heavy! The week continued with the decidedly worst session I've had in my entire life, an exercise aid. 90 minutes cycling. 3x10 minutes i3. Watt at 336, 326 and 333. Furthermore, it was 3x5 minutes with values of 345, 352 and last at 358. Should be said that I got it a little heavy on the last. PS !! I've only had 1-2 bike sessions a week and now is FTP of about 330 watts. In December, it reached 290. One should not underestimate the running as training for cycling.

After this was the right home, change and on the treadmill at Elixia. 30 minutes race pace running with a 4% gradient. 10.5 km / h.

It becomes difficult, if not impossible to describe the feeling I had in the legs these 30 minutes. Most likely, it was so heavy, because I drove with some low frequency of cycling. Approximately 83-85 pedaling per minute. Ideally I should have at least 90 and perhaps up to 100 as well. Anyway, I'm incredibly happy with that bike shape is so good despite the small cycling. Now I'll increase the amount of exercise on a bike / running, while I calm down swimming until outdoor season starts. Today I again into Muskelklinikken to correct a slightly sore back and get preppa legs for today's running session. 1.5 hours with 30 minutes Z1, 30min Z2 and last 30 minutes Z3. Something I really do not look forward to.

Yesterday I had swim intervals with 4x600 meters swimming. Progressive per 600. Thus, increasing speed up to 600. Damn so tough. Furthermore, it was 30 minutes of strength abs / back.


Tomorrow awaits a well-deserved rest before the new roof at the weekend with long walks.


Follow me on Instagram - Andrefjbratli

Follow me on snapchat - Afjaera

Follow me on Strava - André Spring Beach Bratli


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det på tide at jeg tar en pust i bakken. Det har nå allerede gått 5 mnd siden jeg startet å trene til Icon Livigno. Det er på tide å spørre seg selv; Er jeg i rute? Isåfall godt i rute? Eller ligger jeg bak skjemaet?

Løping:
Etter at jeg kom hjem til Norge for 5 uker siden brukte jeg nesten 3 uker på å få skikk på treningen. Det å måtte starte på "nytt" igjen. Jeg gikk tre uker uten noen slags form for løping. Jeg hadde virkelig fått kjenne på det å være overbelastet. Vondt i akilles, hæl og legger. Jeg hadde gått fra å løpe 0 km i uka til å løpe mellom 60 og 80 km i uka. Jeg hadde også gått fra å løpe på hælen til å nå løpe på forfot. En tilvenning som egentlig tar flere uker og måneder. Jeg har selvfølgelig ikke tid til alt som tar tid, så jeg har måtte stresse, og det har fått konsekvenser. Jeg er nå friskmeldt etter noen tøffe behandlinger på Muskelklinikken. Utrolig takknemlig for at jeg får bruke ekspertisen de har der. Bena føles bra og 15 km med intervaller opp til Holmenkollen på torsdag var helt greit, selv etter nesten 1 time med massasje av hamstring. Jeg har gått fra å hate løping til å nå syntes det faktisk er greit og faktisk litt gøy, mye pga mestringsfølelsen det gir meg.

Svømming: Samme her, som med løpingen. Jeg har brukt noen uker på å komme inn i system igjen, og jeg har slitt med en vond skulder i nesten tre uker nå, så jeg svømmer kun to korte økter i uka og bruker stretchband fra Fastswim.no. På slutten av Malta-oppholdet hadde jeg en test på 2500m og lå an til å komme inn på 1t og 10 min på en fulldistanse 3.800m. Noe jeg er vannvittig fornøyd med. Overgangen til 50m-basseng har vært stor og jeg har ikke fått helt godfølelsen. Forhåpentligvis blir jeg bra i skulderen om ikke alt for lenge å kan gi bånn gass igjen. Dette er min desidert svakeste side når jeg skal se meg selv fra et objektivt perspektiv. Jeg ligger nok litt etter skjemaet, men jeg føler meg safe på at jeg skal klare å komme meg igjennom svømmingen.

Sykling: Min desidert sterkeste side, på tross av at jeg var ordentlig nede i kjelleren for noen dager siden da jeg fikk 130km i banken med noen av landets bedre syklister. Jeg kjenner at teknikken sitter og at trøkket i labba er der, spesielt på flatene, men jeg mangler en del i bakkene. Jeg føler at jeg har beholdt en del av styrken i leggene spesielt via løpingen, mens jeg mangler et par gir når det kommer til lange tøffe intervaller. Forhåpentligvis vil dette gå seg til med noen flere lange turer.

Konklusjon: Løpingen mener jeg selv at jeg har brukbar kontroll på. Jeg må bare gradvis øke distansen utover våren og sommeren. Svømmingen er jeg nok litt bak, men samtidig god nok kontroll til at når utesesongen starter i mai så bør jeg med 2-3 gode måneder være god nok til å komme igjennom på en grei tid. Jeg drømmer om rundt 1 time og 10 minutter og mener 1 time og 15 bør være realistisk. Syklingen har jeg kontroll på. Dette skal være min sterkeste side selvom det skal forseres over 5000 høydemeter på 195 km.

Og er det én mann jeg skal takke for at jeg faktisk fortsatt har troa på at dette kan gjennomføres er det Jørgen Gundersen. Triatlet på senior-landslaget og en av verdens desidert beste triatlon-svømmere. Han veileder på en god og forståelig måte, samtidig som han lytter når jeg kommer med innspill. Spesielt på svømming og løping har jeg dratt vanvittig nytte av Jørgen's erfaringer.


//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!


Now it's time I take a break and see how it's going so far. It has now already been 5 months since I started training to Icon Livigno. It's time to ask myself ; Am I on track? In that case well on track? Or I behind thr schedule?

running:

After I came home to Norway five weeks ago I spent almost 3 weeks to get practice in training. Having to start over again. I went three weeks without any form of running. I had really gotten to know of it being overloaded. Pain in the Achilles, heel and legs. I had gone from running 0 km per week to run between 60 and 80 km per week. I had also gone from running on the heel to now run on forefoot. An adaptation that really takes several weeks and months. Of course I have no time for anything that takes time, so I had to rush, and the ensuing consequences. I am now recovered from some tough treatments from Muskelklinikken. Incredibly grateful that I get to use the expertise they have there. The legs feel good and 15km intervals up to Holmenkollen on Thursday was okay, even after almost 1 hour massage of hoarding. I've gone from hate running to now found it is actually okay and actually a little fun, a lot because mastering the feeling it gives me.

Swimming: Same here, as with running. I've spent a few weeks to get into the system again, and I have struggled with a sore shoulder for almost three weeks now, so I swim only two short sessions a week and using stretch bands from Fastswim.no. At the end of the Malta-stay I had a test at 2500m and was likely to come in 1h and 10 min on a full distance 3.800m. Something I'm crazily happy. The transition to 50m-pool has been ok and I have not gotten quite good feeling. . This is my decidedly weaker side when I'll see myself from an objective perspective. I is probably a bit behind schedule, but I feel safe that I will manage to get through the swim.

Cycling: My decidedly strongest side, even though I was firmly in the cellar for a few days ago when I got 130km in the bank with some of the country's better cyclists. I know that the technique is and that throttle in any way in trudged there, especially on the palms, but I'm missing part on the slopes. I feel like I left a part of the strength of the legs especially through running, while I'm missing a few gears when it comes to long harsh intervals.

Conclusion: Running I believe myself to have usable control. I just have to gradually increase the distance the spring and summer. The swim I'm probably a little behind, but still good enough control that when season starts in May so I should with 2-3 good months to be good enough to get through at a decent time. I dream about 1 hour and 10 minutes and think 1 hour and 15 should be realistic. Cycling I have control over. This will be my strongest side although it should be accelerated over 5000 meters at 195 km.


And there's one man I should thank for that I actually still have faith that this can be implemented there Jørgen Gundersen. Triatlet in the senior national team and one of the absolutely best triathlon swimmers. He supervisor in a good and understandable manner, while he listens when I make suggestions. Especially the swimming and running, I ripped insane advantage of Jørgen's experiences.

Likes

Comments

Hallaisen!

Som overskriften sier. Stjernesmell. Og det er bare å innrømme det. I dag gikk jeg på en ordentlig smell.
Sent i går kveld tikket det inn en snap fra ingen ringere enn Sindre Haugsvær. Med litt blanda følelser så takket jeg ja. Han skulle ut sammen med andre sjukt spreke folk. Fjorårets "The Champ" Knut som vant Trondheim-Oslo feks. Ola Jorde, Håkon Hovland og Asmund med flere. Alle disse har selvfølgelig tilbrakt flere uker på samlinger i utlandet og har formen i anmarsj. Sesongstart har allerede vært for noen, mens en del av de andre starter i Belgia til uken. Mao så begynner disse gutta å bli i ekkelt god form. Jeg, som i dag skulle ut på første ordentlig tur med ny sykkel. Og første langtur på 1.5 år.. Skulle få meg en liten reminder på at sykkelformen jeg hadde var ferskvare, for 1.5 år siden.

Så, vi dunka ut fra Oslo sentrum utover mot Hølen. Etter rundt 1.5 time så begynte å merke kjøret. For min del gikk det fint på flatene og i de små kulene, men så fort det kom litt stigning og bakke så var det pulsen til værs. Bena føltes egentlig ganske greie. Eller, ikke greie, men helt ok. Etter drøyt to timer så kom stoppen jeg hadde ventet på. Skolebrød, bolle og en cola er obligatorisk på en sånn tur. Jeg hadde håpet det skulle gå en ekspressbuss eller tog til Oslo, men det var ikke noen mulighet i umiddelbar nærhet, så jeg måtte bare bli med tilbake igjen. Bena var alt annet enn gode når vi startet igjen. Jeg følte meg bra pumpa etter 70 km i et bra tempo (for meg).

Jeg merker godt at det er lenge siden sist, men teknikken sitter og jeg må bare få kommet ordentlig i gang med langturene. Vende seg til det å forbrenne fett igjen. De siste to milene var ikke spesielt gøy. Helt på stålet og hver eneste jævla høydemeter fikk meg til å bli fysisk uvel.

Uansett, så hadde jeg en fantastisk tur til tross for at jeg hadde 2 timer og 5 minutter i zone 3 og 25 minutter i zone 4. Så det er kanskje ikke så rart at jeg inntok fosterstilling i dusjen. Det var sinnsykt deilig å være tilbake på guttetur igjen. Mye pissprat som det skal når gutta samles og en del røverhistorier skal frem. Jeg har savna sånne turer helt utrolig masse. Samhold og det å dele en lidenskap. Fantastisk å få være med disse gutta på tur.

Til tross for at jeg måtte mase litt om hvor sliten jeg var så håper jeg dere inviterer meg igjen!










Likes

Comments

Hallaisen alle sammen!

Nå har jeg endelig fått min nye sykkel! Nå har jeg venta som en liten unge på julaften i hele vinter.

Jeg var en av tre som var så heldig å fikk bestilt meg en Merida Reacto Dura Ace Limited Edition! Denne kommer med den nye Dura Ace-gruppen. Jeg valgte å gå for mekaniske gir da dette sparer meg for noen gram. Sykkelen blir levert med noen voldsomt frekke hjul. Vision Metron 55. Clincher. Litt mindre komfort enn med pariser, men utrolig mye mer praktisk når man kan bytte slange på veien.

Jeg har nå fått prøvd den et par turer og jeg er vannvittig imponert. Jeg kjørte tidligere på en annen aerosykkel, Giant Propel. Denne sykkelen har mange av de samme egenskapene. Skal jeg sammenligne de to vil jeg faktisk påstå at Meridaen er hakket stivere og enda mer responsiv. Mest sannsynlig tror jeg faktisk dette kommer av hjulene. Pinne stive hjul som ikke gir etter selv for en tjukkas på 80 kg. Jeg valgte å bestille en liten ramme. Small. For så å heller kjøpe et lengre stem. Dette valgte jeg å gjøre da jeg føler jeg kommer mer "over" sykkelen og har bedre kontroll. En ting som er VESENTLIG bedre på denne er at den er blitt ustyrt med Shimano sine bremser. Dette har vært en kjent greie på aerosyklene. Ingen har helt klart å løse problemet og på tampen av 2015 var det mange som kjøpte bremsene separat fra ett tredjepartsselskap i utlandet, som var den eneste ordentlig gode løsningen, men litt stress å gjøre det på den måten.

Jeg kommer til å gi en ordentlig test når jeg har fått testet den over en lengre periode! Enn så lenge er jeg veldig positivt overrasket!

Okey, jeg skal ærlig innrømme at jeg startet beintøft. Jeg gikk hardt ut de første to-tre månedene. Kanskje alt for hardt. Og nå har jeg fått noen smeller. Jeg har vært borte fra løpingen i fire uker grunnet en vond akilles, legg og hæl. Jeg har hatt en vond korsrygg.

Jeg har nå den siste uken fått en vond skulder eller to lange svømmeøkter på 3000 meter. Jeg har også smerter i høyre kneet etter gårsdagens overgangsøkt. Men jeg har konkludert med at kneet mest sannsynlig har blitt sånn fordi jeg har vært ute å syklet og ikke fått justert cleatsene under skoene enda.

For sikkerhets skyld har jeg booket en time med Sara Salerto på Muskelklinikken. Jeg var hos Sara for litt over en uke siden da jeg slet med korsryggen og enormt slitne ben etter noen tøffe sykkel og løpeøkter. Hun knakk opp ryggen og masserte bena i en times tid. Ryggen er nå i orden igjen og bena føles freshe, bortsett fra kneet som ble vondt nå i helgen. Sara er finsk og har sin praksis på Muskelklinikken. Hun er utrolig dyktig til å være så ung og har masse kunnskap! Så nå skal det bli godt å få litt hjelp igjen. Er det noe jeg virkelig kan anbefale alle dere middelaldrende gubber å faktisk investere i så er det deres egen kropp. Ta dere en behandling i ny og ne. La disse fysioene og naprapatene knekke og vri litt på deg. Man føler seg som et nytt menneske etterpå og jeg kommer til å fortsette med dette frem til Livigno for å være helt sikker på at kroppen min er 100% forberedt på det jeg skal i Livigno. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene.

Likes

Comments