Hallaisen!

Etter at det ble enighet om å avslutte Merida TRI Elite-avtalen for meg så har jeg ikke hatt tilgang på noen fysio de siste 6 ukene. Jeg vil presisere at avtalen med Merida Sykler står som avtalt og vi benytter oss av opsjonen på 1+1 og har planene klare for 2018.

Det høres kanskje litt diva ut, men med den belastningen jeg har på kroppen om dagen må den finjusteres nesten ukentlig. Vondter i legger, lår, knær, rygg og nakke. Det har vært en voldsom påkjenning for kroppen. Fra 0-100. Ingen har nok godt av det, men nå har det nå engang blitt sånn, og da må jeg også ta de konsekvensene det fører med seg.

Så nå kan jeg stolt si at jeg er en del av Espen Holm sitt team på Impuls Helse. Og det er ikke tilfeldig at jeg endte opp hos Espen. Han har stålkontroll på idrettsben og spesielt syklister har han en del av i "stallen" sin. Det gir også mening da vi begge har en finger med i spillet til Abracadabra Cyclewear. Jeg og Jo valgte ut Espen som en av de heldige til å bli med i ambassadør-teamet til Abracadabra tidligere i år. (Tøyet ankommer før Jotunheimen rundt, så vær rask)

Siden samlingen med Abracadabra i april har Espen og jeg holdt kontakten! Spesielt moro var det da vi var på denne samlingen og jeg fant ut at Espen aldri hadde hverken sett elg, hester, kuer eller påfugler i hele sitt liv. Espen fikk da et velfortjent kallenavn. Farmen-Espen. Om setningene over er fiktive eller ikke, kan du spekulere i selv, men vi fikk et godt forhold og hadde en dødsfet biltur både til og fra Jotunheimen den helgen.

Det er deilig å få spikret dette da jeg trenger den hjelpen jeg kan få, og når denne typen behandlinger kan være med på å hjelpe meg til toppen av Italia må det gjøres. Spesielt bra er det å vite at Espen har så mye kunnskap om denne typen behandlinger, også vil det bli terpet på noen styrkeøvelser som skal hjelpe meg på svøm/løp. Nå er det under 80 dager igjen til jeg forhåpentligvis nærmer meg slutten på sykkeletappen og skal gyve løs på de siste 42.2 km løping.


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallaisen!

Sjelden har det vært bedre å ligge på sofaen enn nå. Jeg er så sulten at jeg nesten dævver, men er så sliten at jeg ikke orker å fikse noe. Spørs nok om ikke det blir noe take-away levert på døra.

Klokka ringte 06:15. Det var ingen sak for jeg fikk ikke sove lenger enn til 04:45 pga nerver, så da stod jeg opp for å sjekke at alt var i orden og at jeg ikke hadde glemt noe.

Jeg har vært nervøs og spent på denne dagen i et par uker nå. Det har knytt seg i magen hver gang jeg har snakket med noen om det eller hver gang jeg har tenkt på hvor jævlig kaldt det skulle være i vannet. ALLE pratet om at det må være "Norges kaldeste svøm". Jeg som syntes det er lunka i Frognerbadet med våtdrakt liksom.

Timene gikk og jeg fikk satt meg i bilen. Satte på litt "race mode songs" og ble dritgira. At det pissregna gjorde egentlig ingenting da jeg trives i guffent vær, men at det skulle være så kaldt i vannet gruet jeg meg tid. Har fortsatt traumer om den gangen jeg og onkel duppa oss i Mjøsa i Mars for 12 år tilbake. Den gangen var det 6 grader.

Kom frem og tenkte egentlig ikke tanken på å sjekke ut vannet før jeg absolutt måtte uti. Jeg kom meg inn i skiftesonen og fikk sett litt rundt på hva alle andre gjorde og stilte noen dumme spørsmål da jeg aldri har gjort dette før. Ble stående ved siden av ei jente som heller aldri hadde vært med på noe lignende så vi tenkte høyt frem til hva som passet best osv. Hun hadde svømming som "sin greie" og jeg hadde sykling som min. Så vi ga hverandre noen kjappe tips også bar det ut til vannkanten.

" TO MINUTTER TIL START". " Du burde dukke hodet under før vi starter André". "Jeg har aldri svømt i så kaldt vann før, og jeg har drevet med dette i 15 år, du burde grue deg". Jeg ble ikke akkurat heltent av alle de som prøvde å knekke meg mentalt.

Så gikk starten. Jeg var langt fremme og vannet var egentlig ikke så kaldt som jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, men det gikk faktisk ganske bra. Jeg hyperventilerte de første 10 minuttene, og ble ganske stresset så jeg svømte for det meste bryst/rygg. Prøvde crawl, men så fort hodet var under vann fikk jeg hint om at det ikke var særlig lurt. Så jeg fortsatte for det meste på bryst/rygg. Så kommer vi ut til øya som var så beryktet. Her var det voldsomt med bølger og smeltevannet fra glomma kom strømmende i mot. 8.5 grad. Jeg mistet følelser i hender og føtter. Antydninger til kramper. Fjeset var blitt helt stivt. Når det gjenstår 600-700 meter prøver jeg meg på litt crawl og finner egentlig flyten ganske bra. Jeg tar igjen 4-5 stykker, men er fortsatt langt bak "feltet". Inn fra svøm på 47 minutter. Noen minutter etter hva jeg hadde håpet, men samtidig har det gått overraskende bra til at jeg aldri har svømt Openwater før.

Inn til T1. (Skiftesone fra svøm til sykkel). Jeg klundrer fryktelig med å få tak i snora og ha nok krefter i klypa til at jeg får dratt av meg våtdrakten. Gradene i vannet har satt sine spor, men jeg får til slutt av meg våtdrakten. På med sykkelsko, her har jeg samme problem. Ikke nok følelser i klypene til at jeg får strammet skoa så jeg må ta håndkle for å få tak. Klundrer litt, men det får bare være. På med hjelm, gel ned i lomma og startnummeret rundt livet.

Dette er min gren. Her er jeg sterk. Målet er å ikke bli tatt igjen av noen samtidig som jeg bør være blant de raskeste. Jeg åpner fryktelig hardt og de første 30 minuttene har jeg tatt igjen 8-9 stykker. Passerer 45 km og merker at tempo er litt høyt. Jeg har nok startet litt hardt. Overtenning. Dette er jo min greie, så jeg må bare pushe som faen. Jeg roer ned litt ut på 2.runden, men pusher bra og kommer inn til T2 (skiftesone for sykkel til løp) som nummer 13. Jeg har passert 19 stykker på sykkel. Jeg har hatt 38.5 km/t i snittfart og har 7.beste sykkeltid! Jeg bruker rett i underkant av to minutter på å få på meg løpesko og div. Etter 150 meter på løp må jeg snu fordi jeg har glemt drikkebelte som er helt nødvendig hvor gels og drikke er.

Jeg er i gang på løp. De første 3-4 kilometerne er blytunge. Passerer 6 kilometer som nummer 16. Allerede blitt passert av tre stykker som jeg tok igjen på sykkel. Beina føles helt okey, men jeg vet jeg ikke har nok lange løpeturer i beina og fortsetter i et ganske rolig løpetempo. Løper 1 km, går 1 minutt, løper 1 km går 1 minutt. Sånn fortsetter det til jeg kommer til kilometer 13. Jeg møter veggen og klarer ikke å løpe mer enn 5-600 meter før jeg må avbryte med litt rolig gange før jeg fortsetter. Jeg blir tatt igjen av ganske mange og det irriterer meg ikke engang, fordi jeg vet jeg er for dårlig til å løpe. Det som irriterer meg er at jeg blir passert av en med 1900 meter igjen til mål. Jeg legger meg i ryggen og må bare være med på fartsøkningen. typ sub 5 min/km fart. Det er alt for fort for meg, men jeg ville prøve. Med 1100 meter igjen må jeg bare la han fortsette.

Kommer til mål etter 5 timer og 46 minutter. 16 minutter lenger tid enn jeg hadde sett for meg på forskudd. Det er de 16 minuttene jeg bruker for mye på løpingen. 2 timer og 16 minutter på løp. Her burde jeg vært på sub 2 timer.

Alt i alt er jeg fornøyd med gjennomføringen. Svømming ble så som så. Jeg har aldri svømt openwater eller i bølger så jeg var fornøyd bare jeg kom meg igjennom. Syklingen var som forventet. Bra, og kanskje litt for hard åpning. Jeg hadde ikke noen mentale eller psykiske utfordringer før det var 7-8 kilometer igjen på løpingen. 

Jeg hadde trodd jeg skulle få mange nedturer i løpet av konkurransen men tror jeg klarte meg bra fordi jeg var veldig forberedt og delte opp konkurransen på denne måten. 

1900m svøm. Første 600m "komme i gang" neste 600m "gjøre jobben" siste 700 " en god avslutning før sykkel". 

90 km sykkel. Første 30 km "Finne flyten". neste 30 km "Teknisk bra sykling med fokus på aero og korteste veien" siste 30 "holde tempo oppe inn til løpingen. 

21.1 km løp. Første 5 km " En kort vanlig jogg" neste 5km " Straks halvveis på løp" Siste 11 km "Fokus på å gjennomføre og være fornøyd med egen innsats"​​
​​​​​

​​ Jeg skal være såpass ærlig og si at jeg er litt skuffa over løpingen. Jeg vet at jeg er svak på løp, men at jeg er blant de 10-12 dårligste på løp er flaut. Og ikke minst irriterende når man er nummer 13 av alle etter syklingen og roter bort 9 plasseringer på løpingen... 

Det er klart at jeg tenker en del nå på at Livigno er dobbelt så langt og sikkert 10x så hardt mtp løypeprofilen og høydemeterne som skal forseres. Jeg er ferdig med å sutte på gårsdagens karamell og nå skal jeg jobbe knallhardt videre for å komme meg igjennom Livigno. Jeg vet at jeg virkelig ikke har mer enn tid av veien og det skal bli jævlig å gjennomføre i Italia. Jeg kan vel konkludere med at det ikke er helt optimalt med kun 10 måneder å gå fra sofagris til verdens tøffeste fulldistanse.

Hovedfokuset nå blir teknikk på svøm og lengre løpøkter.

Her er det noen bilder som er tatt av Ola Morken!

Likes

Comments

Hallais!

Nå ligger jeg planta på sofaen etter en rolig tur på drøyt 35 km helt rolig. Beina virker veldig bra, og det skal bli spennende å se hvordan dette ender. For alt jeg vet kan det hende jeg ikke engang kommer meg igjennom svømmingen?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal se for meg eller hvor mye jeg skal visualisere før start da jeg ikke har peiling på hva det er som venter meg. Det eneste jeg vet er at jeg ikke har dårlig samvittighet for noe som helst. Jeg har virkelig gjort det jeg kan frem til nå. Jeg har skippa to treningsøkter fordi jeg har vært helt død eller syk, ellers har alt gått som planlagt. Det føles litt merkelig å være så skeptisk til denne debuten, da HalvFet og Icon Livigno Extreme er som å sammenligne Askerrunden og Jotunheimen Rundt, men det er noe spesielt når jeg nå hopper, bokstavlig talt ut i noe helt ukjent.

Det som irriterer meg mest er kanskje tanken på å vite at "mitt beste" kanskje ikke er godt nok. Det å vite at jeg faktisk har gjort ALT i min makt for at jeg skal lykkes. Jeg har seriøst jobba rævva av meg på ting jeg ALDRI trodde jeg kunne se lyset i enden på tunnelen av. Svømmingen og løpingen. Jeg har de siste 7-8 årene fortalt meg selv hver gang noen spør om løpetur at "Jeg kan ikke fordi jeg sliter med en vond akilles og vonde legger". For det var jo sannheten når jeg la fotballskoa på hylla. Jeg har dog jobbet knallhardt fysisk og mentalt. Flytta grenser. Usikkerheten er do knyttet til at mitt beste kanskje ikke er godt nok.

Sommerfuglene har flydd løpsk. Sier man det når noe har flydd? Kanskje det heter Flydsk? Samma det vel. Jeg har hatt helt sykt vondt i magen de siste dagene. Jeg har sett for meg alle mulige scenarioer.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å dele noen forhåpninger fra helgen. Jeg drømmer om å svømme de 1900 meterne på 41-42 minutter. Realistisk er nok 45 minutter på en brukbar dag. Jeg drømmer meg langt ned på 2 timer og 20 minutter på 90 km sykling. Jeg skal være fornøyd med 2 timer og 30, og realistisk er nok 2 t 35 -2 t 40. Uten at jeg har NOEN som helst sammenligningsgrunnlag. Halvmaraton. Det blir rene fingeren i været. Jeg DRØMMER om 1.59.59. Realistisk er nok 2.10-2.15.


Mamma og pappa kommer for å se på, og det setter jeg utrolig pris på. Om det skulle være noen fra Oslo som har lyst til å være "Head of Social Media" og vil tilbringe en lørdag med meg så si ifra!

Får jeg med meg noen kan det være verdt å følge med på Snapchat - Afjaera eller AndreFjBratli på Instagram!

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg er jo som dere alle vet påmeldt Livigno Extreme Triatlon. I 2015 var jeg support for Håkon Hovland og det var en sinnsykt fet opplevelse. Håkon suste inn til en sinnsykt rå topp 40 og sort trøye.

Nå har fått grønt lys. I år skal jeg jeg være med en av mine aller beste kompiser til toppen! Jeg skal være med Jo Nordskar til toppen denne gangen. Jeg har hatt noen sykkelturer med han i det siste og kan skrive under på at han er i rute.

Han har med seg noen helt rå mennesker i support-teamet:

Hilde Hoff Nordskar, vært med på Norseman tre ganger og er alltid i sinnsykt form. Gjennomførte Expedition Amundsen tidligere i år og skal være med i årets utgave av Xreid som er et ultraløp på 126 km og har ikke mindre enn 6500 høydemeter.

Gjermund Nordskar, ringrev i alt han gjør. Har også gjennomført Norseman tidligere, og vant siste utgave av Xreid etter å ha løpt i over 23 timer.

André Bratli: Gladgutt.

Det skal bli så sinnsykt fett å få følge Jo. Han er vannvittig dedikert i alt han gjør og har en god plan på hvordan han skal løse sine arbeidsoppgaver om 2 måneder på en best mulig måte. Jeg er helt sikker på at om han treffer med formen skal han være med å kjempe om en topplassering!


Jeg har også i dag fått på plass siste brikken i mitt eget puslespill. En vannvittig god samarbeidspartner som er profesjonell og har masse kunnskap. Han skal hjelpe med meg å yte det siste lille ekstra fremover. Han blir presentert neste uke, så stay tuned!

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det nesten én måned siden sist. Jeg har tenkt på å skrive noe en god stund nå, men egentlig ikke hatt noe å skrive om. Jeg har vel egentlig ikke all verden å skrive om nå heller, men jeg prøver meg.

På lørdag neste uke, skal jeg prøve meg på min første tri-konkurranse. Jeg lovet meg selv at jeg i utgangspunktet kun skulle kjøre Livigno, men ser at jeg faktisk trenger å vite hvordan man gjennomfører dette praktisk med skiftesoner osv. Så neste helg blir det 1900m svøm, 90 km sykling og halvmaraton (21.1 km) løping.

Det skal bli utrolig spennende! Jeg føler spesielt at sykkelformen er utrolig bra. Terskelintervaller kjøres nå på rundt 380 watt fordelt på mine 79 kg. Jeg må ned enda et par kilo, men det begynner å bli bra fart på sykkel. Det er det absolutt viktigste da sykkeltiden i Livigno blir på rundt 10 timer. Jeg har fått mange timer med Adrian fra Joker. Han begynner å komme i form igjen og det er utrolig inspirerende å få se hvor hardt arbeid som legges ned for å kunne drive med sykling på heltid.

Jeg er veldig spent på hvordan svømmingen skal gå. Ryktes 12-14 grader i vannet. Jeg bader egentlig før det er 22, men ser ut til at jeg må trosse meg selv.



Jeg har jo også kommet godt i gang i den nye jobben. Jeg trives utrolig godt og kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg får møte flotte mennesker hver dag, nyte dagene ute samtidig som jeg får gjort ting hjemme når det må gjøres. Jeg får lagt inn en del "smygtrening" med et par kilometer løping hit og dit i jobbsammenheng.

Det er mye å gjøre og det er kult! Hektisk hverdag og dagene flyr avgårde.


I dag var jeg i et møte med Merida angående høsten og neste år. Kontrakten er 1+1. Altså 1 år med opsjon på yttligere ett år og nå har vi spikret at vi fortsetter det gode samarbeidet videre i 2018. i juli kommer min splitter nye Merida Reacto. Jeg skal ikke komme med så mye detaljer da det meste er hemmelig og det ikke vil bli offentligjort bilder av sykkelen før i slutten av juni, men jeg kan avsløre at den kommer med trådløse E-tap! Den ser helt sinnsykt fet ut!


Nå er det også kun 5 uker igjen til et av årets høydepunkter Jotunheimen Rundt. 430 kilometer med 5000 høydemeter. En liten pekefinger til dere som ikke fikk plass på Jotunheimen, husk at det fortsatt er mulig å bli med på "Lille Jotunheimen". Sognefjellsrittet. 130 kilometer i fantastisk løype og natur. Du får også med deg en av Norges vakreste stigninger opp Sognefjellet. Hva med å ta fredag-søndag utenfor Oslo-gryta? Nyte norsk natur og fjelluft? Når du kommer i mål blir det bankett og god stemning. 

Nå skal jeg nyte resten av fredagskvelden med TV og sofa. I morgen venter en tøff overgangsøkt med flere timer sykling med overgang til en lang løpeøkt. Litt spissing nå frem mot neste helg. Jeg har fått lånt meg en temposykkel og har lyst til å gjøre det godt på sykkeldelen neste lørdag. 90 kilometer med halvgamp før jeg tar løpeskoa fatt for å fullføre et halvmaraton til slutt. Det blir en fin test for meg, og jeg får en liten pekepinn på hvordan jeg ligger an.


​​​
De fleste øktene mine ligger på Strava så sjekk gjerne ut - André Fjærestrand Bratli

Ellers er det mye moro også på Afjaera på Snapchat

Og Instagram - AndreFjBratli







Likes

Comments

​Hallaisen! 

Nå er jeg inne i min andre uke i den nye jobben som Markedssjef og Coach for AktivPT. Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre start. Forrige uke hadde jeg en del coachingtimer og startet så smått med å ta tak i de grunnleggende tingene når det kommer til markedsføring. Planlegge kampanjer, eventer, tilbud osv. Denne uken har jeg hatt enda flere timer og jobbet enda litt til med administrative ting. 

Neste uke ser feks sånn ut: 

Mandag 15.mai

kl 11.00 - Mini Voldsløkka (Sofie er skadet og kan ikke ha timen - tar du den? Du får program hvis du trenger!!)

kl 18.00 - Bootcamp Ekeberg

kl 20.00 - BootCamp Nordstrand


Tirsdag 16.mai

kl 07.00 - Bootcamp bedrift - BAHR - Oppmøte på store parkeringspalssen ved Frogner Badet

kl 08.30 - Skulle vi tatt et møte her - på kafeen på Colosseum (Nord, dr vi møttes første gang)

kl 15.30 - Bedrift Mettrologisk på Blindern

kl 20.00 - Bootcamp Frognerparken




Torsdag 18.mai

kl 06.45 - Bootcamp Frognerparken (Instruktør)

kl 16.00 - Bedrirft Nydalen (Ciaran kan forklare oppmøtested før timen)

kl 18.30 - Bootcamp Tøyen


Fredag 19.mai

Kl 06.45 - BootCamp st.hanshaugen

lø 09.30 - MiniBootCamp Frogner (Her er du med Ciaran)








Likes

Comments

Hallais!

Det har vært fryktelig mye som har skjedd de siste to ukene med trening, jobb og kurs. Jeg har fått banket mange mil på sykkel, løpt en del og hatt svømmeøktene mine.

Men nå, over til en helt sjuk greie. Jeg har jobbet som coach for AktivPT siden 2013. Jeg har hatt timer i Frognerparken, Fornebu, Snarøya, Ekeberg, St Hanshaugen og Nordstrand blant annet. I går var jeg i et møte med Siri som eier selskapet, og hun hadde gleden av å kunne tilby meg en 100% stilling! SÅ nå blir det hyggelig fremover. Jeg skal ha enda flere coachingtimer, samtidig som jeg blir markedssjef/ansvarlig! Jeg vil komme til å ha ansvar for markedsføring, sosiale medier, eventer osv. Det blir helt spinnvilt. En drøm som virkelig går i oppfyllelse. Jeg har de siste årene jobbet mye med sosiale medier, og jeg har en brennende interesse for markedsføring. Det å kunne kombinere dette med å coache mennesker, hjelpe andre med å nå deres mål skal bli helt sinnsykt rått.

Jeg kommer til å møte på masse nye utfordringer. Ingen dager kommer til å være like da jeg vil møte nye mennesker hver eneste dag. Det å få inspirere mennesker til aktivitet ute i naturen, samtidig se deres progressjon og det at man faktisk kan se fysisk resultater.

Jeg skal fortelle enda mer når jeg vet hvordan arbeidsdagene blir, men foreløpig så vil jeg ha en god del coaching, samtidig som jeg skal jobbe mye hjemmefra med andre ting vi vil jobbe med å bli bedre på, samtidig som vi har nye konsepter som kommer opp iløpet av sommeren og høsten.

Det er litt sesongbasert og det tror jeg kan passe meg bra så jeg får litt avveksling. Dette vil også gi meg muligheten til å trene mer!

Jeg er uansett utrolig takknemlig for at jeg nå får denne muligheten. En mulighet jeg skal ta godt vare på, og som ikke kommer uten at man virkelig har jobbet for det. Jeg har INGEN form for utdanning, men jeg har jobbet knallhardt de siste årene for å "gjøre opp" for dette. Jeg har vært og er opptatt av å gjøre meg fortjent til ting. Det skal lønne seg å jobbe for ting man virkelig ønsker seg, og på et eller annet tidspunkt vil du på betalt enten det er i lykke eller om det skulle være økonomisk. Jeg er faktisk ganske stolt av det jeg har fått til de siste årene og jeg skal fortsette den harde jobbingen for å stadig utvikle meg. 

Nå skal jeg nyte noen dager med mye trening, bra vær, og toppturcamp til helgen med Jotunheimen Toppturcamp.

Følg meg på Instagram - AndreFjBratli
Følg meg på Instagram - Afjaera 
Følg meg på Strava - André Fjærestrand Bratli






Likes

Comments

Hallaisen!

Treningen går som smurt om dagen og har fått spesielt bra økter på sykkel og løp i det siste. Været har vært mildt sagt jævlig dårlig, men har trosset sur vind, regn og snø.

Hittil har påsken vært stille og rolig. Har ikke gjort stort annet enn å trene/ligge på sofaen. Sent på onsdag bestemte vi oss for at vi også ville ha en påskeferie, så siden Silje jobbet i dag så får vi ikke dratt før i morgen. Jeg har hatt meg fri på tirsdag, så i morgen setter vi oss i Teslaen på vei til Geilo. Her skal vi tilbringe to netter på Vestlia Resort. Forhåpentligvis har de verste afterski-vibbene lagt seg, og vi kan nyte late dager. Det skal bli godt å komme seg litt unna, igjen!

Jeg var jo på Glittersjå Fjellgård som moren og faren til Jo Nordskar driver. To helger på rad. Første gangen fordi Jo ble 30 år, og vi hadde suprise-bursdag for han! Sist helg var det samling for de nye ambassadørene til Abracadabra Cyclewear. Fantastisk bra samling med bra mennesker! Jeg skulle gjerne lagt ved noen bilder, men klarte å formatere hele pcen min på torsdag :)

I dag har jeg tilbragt dagen med en av mine gode venner, Ola Morken! Han sendte meg melding tidlig i uka og lurte på om ikke vi skulle ta noen bilder. Jeg var selvfølgelig ikke vond å be. Nå, fire timer senere har vi tatt sjukt fete sykkelbilder, og en del fete løpebilder for å blidgjøre noen samarbeidspartnere! Alltid kult å være sammen Ola da han er profesjonell og ikke minst morsom. Vi har det alltid kult sammen, og er ofte glad for at det kun er vi som hører samtalene, ellers hadde vi vel blitt lagt inn begge to! 

Takk mann!​​

Her skal dere få et par sneakies.


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå som formen er på vei og kroppen føles bra så er det vel på tide å ta en titt på terminlisten.

Øverst over alt, i år, står selvfølgelig Livigno Extreme Triathlon, men jeg har også meldt meg på årets utgave av Jotunheimen Rundt. (430 km). Grunnen til at JR er blitt det det har blitt i dag tror jeg at tidsmaset og prestasjonsjaget er lavt. Ja, det er et langt ritt, men de fleste som deltar ser på rittet som en tur, og ikke som en konkurranse. JR byr også på det ypperste vi har av Norsk natur, og det er en meget spesiell følelse å passere alle disse fjellene midt på natten. Jeg forelsket meg i Jotunheimen etter at jeg gikk på en smell der i 2014, kom tilbake i 2015 og fikk min revansj og i år er jeg tilbake!

Men dette er selvfølgelig ikke nok, jeg trenger flere utfordringer og konkurranser for å komme i bedre form. Jeg er åpen for det meste. Alt fra terrengritt, individuelle temporitt, fellesstarter og triathlonkonkurranser. Alt fra sprint til fulldistanse. Kommenter gjerne dine favorittkonkurranser enten det er sykkel eller tri-konkurranser i FB-posten. Jeg har lyst til å kjøre én tri-konkurranse før Livigno for å vite hvordan man løser dette med skiftesoner osv.


I helgen var jeg på Glittersjå Fjellgård for å overraske Jo Nordskar! Han ble nemlig 30 år på lørdag og dette en helt fantastisk helg med topptur. god lokal mat og noen glass med vin. Det er vannvittig deilig å komme seg litt bort, få litt frisk luft, og ikke minst komme seg litt bort fra Oslo-gryta. Til helgen skal Jo, jeg, og 10 andre opp igjen. Denne helgen er det nemlig samling for Abracadabra's nye "Stjerneskudd" som vi har valgt å kalle det. Dette vil bli Abracabra sine ambassadører for 2017, og vi gleder oss til å fortelle dere hvem de heldige er!



Likes

Comments

Hallaisen!

Nå nærmer det seg helg med stormskritt og det skal digg!

Etter at jeg kom tilbake til Norge og fikk på plass min Merida Reacto så har savnet etter en wattmåler vært stort. Jeg funderte lenge på hvilken måler jeg skulle ha. Utvalget begynner å bli stort, og heldigvis begynner prisene å bli litt rimeligere. Jeg fikk øynene opp for wattbutikken.no etter at jeg fikk en "like" på Instagram fra de. Jeg føler selv at jeg henger bra med når det kommer til nye produkter på markedet og hvilke tilbydere som finnes på det meste av utstyr. Av nyskjerrighet klikket jeg meg inn og fant jaggu et par wattpedaler. Jeg hadde dog aldri hørt om de, så av ren skepsis, og uten at jeg kjente noen som hadde de, så ble jeg nødt til å finne ut litt mer om disse. Pedalene heter BePRO. Grunnen til at jeg i første omgang fikk øynene opp var prisen. 4999,- for en wattmåler må jo være noe av det billigste på markedet. Etter å ha lest litt om de, og spesielt etter testen på DCrainmaker så tenkte jeg at jeg ville prøve noe nytt som ingen andre hadde. Dagen etter stod wattpedalene på sykkelen og var klare for en test. 60 km gikk strålende og søndagen, dagen etter kjørte jeg 130 km med gode venner!

Først og fremst var det utrolig lettvint å skru på, samtidig som de har oppladbare batterier. Batteriene varer i ca 30 timer. Hittil er jeg strålende fornøyd og de kan varmt anbefales!


Denne uken har vært den desidert tøffeste treningsuken hittil på flere år. Uken startet med 3000 meter svømming, teknikk med drills. Dette høres kanskje ikke så langt og tøft ut, men for en som ikke er en fisk i vannet er dette tungt! Uken fortsatte med den desidert verste økten jeg har hatt i hele mitt liv, i treningssammenheng. 90 minutter sykling. 3x10 minutter i3. Watt på 336, 326 og 333. Videre var det 3x5 minutter med verdier på 345, 352 og siste på 358. Skal dog sies at jeg fikk det litt tungt på den siste. PS!! Jeg har kun hatt 1-2 sykkeløkter i uken og nå ligger terskelwatten på ca 330 watt. I desember var den på 290. Mao skal man ikke kimse av løping som trening for sykling.
Etter dette var det rett hjem, skifte og på mølla på Elixia. 30 minutter konkurransefart løping med 4% stigning. 10.5 km/t.

Det blir vanskelig, om ikke umulig å beskrive den følelsen jeg hadde i bena disse 30 minuttene. Mest sannsynlig så ble det så tungt, fordi jeg kjørte med litt for lav frekvens på syklingen. Ca 83-85 tråkk per minutt. Helst burde jeg hatt minst 90 og kanskje opp mot 100 også. Uansett så er jeg utrolig fornøyd med at sykkelformen er såpass god til tross for lite sykling. Nå skal jeg øke treningsmengden på sykkel/løp, mens jeg roer ned svømming inntil utesesongen starter. I dag skal jeg igjen inn til Muskelklinikken for å rette på en litt vond rygg samt få preppa beina for kveldens løpeøkt. 1,5 time med 30 min Z1, 30 min Z2 og siste 30 minuttene Z3. Noe jeg virkelig ikke ser frem til.

I går hadde jeg svømmeintervaller med 4x600 meter svømming. Progressive pr 600. Altså stigende fart helt opp til 600. Faen så seigt. Videre var det 30 minutter med styrke mage/rygg.

I morgen venter en velfortjent hviledag før det er nye tak i helgen med langturer.


Følg meg på Instagram - Andrefjbratli
Følg meg på Snapchat - Afjaera
Følg meg på Strava - André Fjærestrand Bratli


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hallaisen!

The weekend is approaching and it should nice!


After I came back to Norway was put in place my Merida Reacto I have missed having a power meter. I pondered long on what measures I should have. The range begins to be large, and fortunately starting prices becoming a bit more affordable. I got eyes to wattbutikken.no after I got a "like" on Instagram from them. I even feel that I'm updated when it comes to new products on the market and which providers found on most of the equipment. By curiosity I clicked me in and found a pair of watt pedals. . The pedals named BePro. The reason I initially became aware was the price. 500€, - for a power meter has to be one of the cheapest on the market. After reading a bit about the, and especially after the test on DCrainmaker so I thought I would try something new that no one else had. The following day was watts pedals on the bike and was ready for a test. 60 km went brilliant and Sunday, the day after I drove 130 km with good friends!


First and foremost, it was incredibly easy to turn on, while they have rechargeable batteries. The batteries last about 30 hours. So far I am very happy and they can warmly recommended!



This week has been by far the toughest training week so far for several years. The week started with 3,000 meters swimming, technique drills. This may not sound very tough, but for one that is not a fish in the water, this is heavy! The week continued with the decidedly worst session I've had in my entire life, an exercise aid. 90 minutes cycling. 3x10 minutes i3. Watt at 336, 326 and 333. Furthermore, it was 3x5 minutes with values of 345, 352 and last at 358. Should be said that I got it a little heavy on the last. PS !! I've only had 1-2 bike sessions a week and now is FTP of about 330 watts. In December, it reached 290. One should not underestimate the running as training for cycling.

After this was the right home, change and on the treadmill at Elixia. 30 minutes race pace running with a 4% gradient. 10.5 km / h.

It becomes difficult, if not impossible to describe the feeling I had in the legs these 30 minutes. Most likely, it was so heavy, because I drove with some low frequency of cycling. Approximately 83-85 pedaling per minute. Ideally I should have at least 90 and perhaps up to 100 as well. Anyway, I'm incredibly happy with that bike shape is so good despite the small cycling. Now I'll increase the amount of exercise on a bike / running, while I calm down swimming until outdoor season starts. Today I again into Muskelklinikken to correct a slightly sore back and get preppa legs for today's running session. 1.5 hours with 30 minutes Z1, 30min Z2 and last 30 minutes Z3. Something I really do not look forward to.

Yesterday I had swim intervals with 4x600 meters swimming. Progressive per 600. Thus, increasing speed up to 600. Damn so tough. Furthermore, it was 30 minutes of strength abs / back.


Tomorrow awaits a well-deserved rest before the new roof at the weekend with long walks.


Follow me on Instagram - Andrefjbratli

Follow me on snapchat - Afjaera

Follow me on Strava - André Spring Beach Bratli


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det på tide at jeg tar en pust i bakken. Det har nå allerede gått 5 mnd siden jeg startet å trene til Icon Livigno. Det er på tide å spørre seg selv; Er jeg i rute? Isåfall godt i rute? Eller ligger jeg bak skjemaet?

Løping:
Etter at jeg kom hjem til Norge for 5 uker siden brukte jeg nesten 3 uker på å få skikk på treningen. Det å måtte starte på "nytt" igjen. Jeg gikk tre uker uten noen slags form for løping. Jeg hadde virkelig fått kjenne på det å være overbelastet. Vondt i akilles, hæl og legger. Jeg hadde gått fra å løpe 0 km i uka til å løpe mellom 60 og 80 km i uka. Jeg hadde også gått fra å løpe på hælen til å nå løpe på forfot. En tilvenning som egentlig tar flere uker og måneder. Jeg har selvfølgelig ikke tid til alt som tar tid, så jeg har måtte stresse, og det har fått konsekvenser. Jeg er nå friskmeldt etter noen tøffe behandlinger på Muskelklinikken. Utrolig takknemlig for at jeg får bruke ekspertisen de har der. Bena føles bra og 15 km med intervaller opp til Holmenkollen på torsdag var helt greit, selv etter nesten 1 time med massasje av hamstring. Jeg har gått fra å hate løping til å nå syntes det faktisk er greit og faktisk litt gøy, mye pga mestringsfølelsen det gir meg.

Svømming: Samme her, som med løpingen. Jeg har brukt noen uker på å komme inn i system igjen, og jeg har slitt med en vond skulder i nesten tre uker nå, så jeg svømmer kun to korte økter i uka og bruker stretchband fra Fastswim.no. På slutten av Malta-oppholdet hadde jeg en test på 2500m og lå an til å komme inn på 1t og 10 min på en fulldistanse 3.800m. Noe jeg er vannvittig fornøyd med. Overgangen til 50m-basseng har vært stor og jeg har ikke fått helt godfølelsen. Forhåpentligvis blir jeg bra i skulderen om ikke alt for lenge å kan gi bånn gass igjen. Dette er min desidert svakeste side når jeg skal se meg selv fra et objektivt perspektiv. Jeg ligger nok litt etter skjemaet, men jeg føler meg safe på at jeg skal klare å komme meg igjennom svømmingen.

Sykling: Min desidert sterkeste side, på tross av at jeg var ordentlig nede i kjelleren for noen dager siden da jeg fikk 130km i banken med noen av landets bedre syklister. Jeg kjenner at teknikken sitter og at trøkket i labba er der, spesielt på flatene, men jeg mangler en del i bakkene. Jeg føler at jeg har beholdt en del av styrken i leggene spesielt via løpingen, mens jeg mangler et par gir når det kommer til lange tøffe intervaller. Forhåpentligvis vil dette gå seg til med noen flere lange turer.

Konklusjon: Løpingen mener jeg selv at jeg har brukbar kontroll på. Jeg må bare gradvis øke distansen utover våren og sommeren. Svømmingen er jeg nok litt bak, men samtidig god nok kontroll til at når utesesongen starter i mai så bør jeg med 2-3 gode måneder være god nok til å komme igjennom på en grei tid. Jeg drømmer om rundt 1 time og 10 minutter og mener 1 time og 15 bør være realistisk. Syklingen har jeg kontroll på. Dette skal være min sterkeste side selvom det skal forseres over 5000 høydemeter på 195 km.

Og er det én mann jeg skal takke for at jeg faktisk fortsatt har troa på at dette kan gjennomføres er det Jørgen Gundersen. Triatlet på senior-landslaget og en av verdens desidert beste triatlon-svømmere. Han veileder på en god og forståelig måte, samtidig som han lytter når jeg kommer med innspill. Spesielt på svømming og løping har jeg dratt vanvittig nytte av Jørgen's erfaringer.


//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!


Now it's time I take a break and see how it's going so far. It has now already been 5 months since I started training to Icon Livigno. It's time to ask myself ; Am I on track? In that case well on track? Or I behind thr schedule?

running:

After I came home to Norway five weeks ago I spent almost 3 weeks to get practice in training. Having to start over again. I went three weeks without any form of running. I had really gotten to know of it being overloaded. Pain in the Achilles, heel and legs. I had gone from running 0 km per week to run between 60 and 80 km per week. I had also gone from running on the heel to now run on forefoot. An adaptation that really takes several weeks and months. Of course I have no time for anything that takes time, so I had to rush, and the ensuing consequences. I am now recovered from some tough treatments from Muskelklinikken. Incredibly grateful that I get to use the expertise they have there. The legs feel good and 15km intervals up to Holmenkollen on Thursday was okay, even after almost 1 hour massage of hoarding. I've gone from hate running to now found it is actually okay and actually a little fun, a lot because mastering the feeling it gives me.

Swimming: Same here, as with running. I've spent a few weeks to get into the system again, and I have struggled with a sore shoulder for almost three weeks now, so I swim only two short sessions a week and using stretch bands from Fastswim.no. At the end of the Malta-stay I had a test at 2500m and was likely to come in 1h and 10 min on a full distance 3.800m. Something I'm crazily happy. The transition to 50m-pool has been ok and I have not gotten quite good feeling. . This is my decidedly weaker side when I'll see myself from an objective perspective. I is probably a bit behind schedule, but I feel safe that I will manage to get through the swim.

Cycling: My decidedly strongest side, even though I was firmly in the cellar for a few days ago when I got 130km in the bank with some of the country's better cyclists. I know that the technique is and that throttle in any way in trudged there, especially on the palms, but I'm missing part on the slopes. I feel like I left a part of the strength of the legs especially through running, while I'm missing a few gears when it comes to long harsh intervals.

Conclusion: Running I believe myself to have usable control. I just have to gradually increase the distance the spring and summer. The swim I'm probably a little behind, but still good enough control that when season starts in May so I should with 2-3 good months to be good enough to get through at a decent time. I dream about 1 hour and 10 minutes and think 1 hour and 15 should be realistic. Cycling I have control over. This will be my strongest side although it should be accelerated over 5000 meters at 195 km.


And there's one man I should thank for that I actually still have faith that this can be implemented there Jørgen Gundersen. Triatlet in the senior national team and one of the absolutely best triathlon swimmers. He supervisor in a good and understandable manner, while he listens when I make suggestions. Especially the swimming and running, I ripped insane advantage of Jørgen's experiences.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallaisen!

Som overskriften sier. Stjernesmell. Og det er bare å innrømme det. I dag gikk jeg på en ordentlig smell.
Sent i går kveld tikket det inn en snap fra ingen ringere enn Sindre Haugsvær. Med litt blanda følelser så takket jeg ja. Han skulle ut sammen med andre sjukt spreke folk. Fjorårets "The Champ" Knut som vant Trondheim-Oslo feks. Ola Jorde, Håkon Hovland og Asmund med flere. Alle disse har selvfølgelig tilbrakt flere uker på samlinger i utlandet og har formen i anmarsj. Sesongstart har allerede vært for noen, mens en del av de andre starter i Belgia til uken. Mao så begynner disse gutta å bli i ekkelt god form. Jeg, som i dag skulle ut på første ordentlig tur med ny sykkel. Og første langtur på 1.5 år.. Skulle få meg en liten reminder på at sykkelformen jeg hadde var ferskvare, for 1.5 år siden.

Så, vi dunka ut fra Oslo sentrum utover mot Hølen. Etter rundt 1.5 time så begynte å merke kjøret. For min del gikk det fint på flatene og i de små kulene, men så fort det kom litt stigning og bakke så var det pulsen til værs. Bena føltes egentlig ganske greie. Eller, ikke greie, men helt ok. Etter drøyt to timer så kom stoppen jeg hadde ventet på. Skolebrød, bolle og en cola er obligatorisk på en sånn tur. Jeg hadde håpet det skulle gå en ekspressbuss eller tog til Oslo, men det var ikke noen mulighet i umiddelbar nærhet, så jeg måtte bare bli med tilbake igjen. Bena var alt annet enn gode når vi startet igjen. Jeg følte meg bra pumpa etter 70 km i et bra tempo (for meg).

Jeg merker godt at det er lenge siden sist, men teknikken sitter og jeg må bare få kommet ordentlig i gang med langturene. Vende seg til det å forbrenne fett igjen. De siste to milene var ikke spesielt gøy. Helt på stålet og hver eneste jævla høydemeter fikk meg til å bli fysisk uvel.

Uansett, så hadde jeg en fantastisk tur til tross for at jeg hadde 2 timer og 5 minutter i zone 3 og 25 minutter i zone 4. Så det er kanskje ikke så rart at jeg inntok fosterstilling i dusjen. Det var sinnsykt deilig å være tilbake på guttetur igjen. Mye pissprat som det skal når gutta samles og en del røverhistorier skal frem. Jeg har savna sånne turer helt utrolig masse. Samhold og det å dele en lidenskap. Fantastisk å få være med disse gutta på tur.

Til tross for at jeg måtte mase litt om hvor sliten jeg var så håper jeg dere inviterer meg igjen!










Likes

Comments

Hallaisen alle sammen!

Nå har jeg endelig fått min nye sykkel! Nå har jeg venta som en liten unge på julaften i hele vinter.

Jeg var en av tre som var så heldig å fikk bestilt meg en Merida Reacto Dura Ace Limited Edition! Denne kommer med den nye Dura Ace-gruppen. Jeg valgte å gå for mekaniske gir da dette sparer meg for noen gram. Sykkelen blir levert med noen voldsomt frekke hjul. Vision Metron 55. Clincher. Litt mindre komfort enn med pariser, men utrolig mye mer praktisk når man kan bytte slange på veien.

Jeg har nå fått prøvd den et par turer og jeg er vannvittig imponert. Jeg kjørte tidligere på en annen aerosykkel, Giant Propel. Denne sykkelen har mange av de samme egenskapene. Skal jeg sammenligne de to vil jeg faktisk påstå at Meridaen er hakket stivere og enda mer responsiv. Mest sannsynlig tror jeg faktisk dette kommer av hjulene. Pinne stive hjul som ikke gir etter selv for en tjukkas på 80 kg. Jeg valgte å bestille en liten ramme. Small. For så å heller kjøpe et lengre stem. Dette valgte jeg å gjøre da jeg føler jeg kommer mer "over" sykkelen og har bedre kontroll. En ting som er VESENTLIG bedre på denne er at den er blitt ustyrt med Shimano sine bremser. Dette har vært en kjent greie på aerosyklene. Ingen har helt klart å løse problemet og på tampen av 2015 var det mange som kjøpte bremsene separat fra ett tredjepartsselskap i utlandet, som var den eneste ordentlig gode løsningen, men litt stress å gjøre det på den måten.

Jeg kommer til å gi en ordentlig test når jeg har fått testet den over en lengre periode! Enn så lenge er jeg veldig positivt overrasket!

Okey, jeg skal ærlig innrømme at jeg startet beintøft. Jeg gikk hardt ut de første to-tre månedene. Kanskje alt for hardt. Og nå har jeg fått noen smeller. Jeg har vært borte fra løpingen i fire uker grunnet en vond akilles, legg og hæl. Jeg har hatt en vond korsrygg.

Jeg har nå den siste uken fått en vond skulder eller to lange svømmeøkter på 3000 meter. Jeg har også smerter i høyre kneet etter gårsdagens overgangsøkt. Men jeg har konkludert med at kneet mest sannsynlig har blitt sånn fordi jeg har vært ute å syklet og ikke fått justert cleatsene under skoene enda.

For sikkerhets skyld har jeg booket en time med Sara Salerto på Muskelklinikken. Jeg var hos Sara for litt over en uke siden da jeg slet med korsryggen og enormt slitne ben etter noen tøffe sykkel og løpeøkter. Hun knakk opp ryggen og masserte bena i en times tid. Ryggen er nå i orden igjen og bena føles freshe, bortsett fra kneet som ble vondt nå i helgen. Sara er finsk og har sin praksis på Muskelklinikken. Hun er utrolig dyktig til å være så ung og har masse kunnskap! Så nå skal det bli godt å få litt hjelp igjen. Er det noe jeg virkelig kan anbefale alle dere middelaldrende gubber å faktisk investere i så er det deres egen kropp. Ta dere en behandling i ny og ne. La disse fysioene og naprapatene knekke og vri litt på deg. Man føler seg som et nytt menneske etterpå og jeg kommer til å fortsette med dette frem til Livigno for å være helt sikker på at kroppen min er 100% forberedt på det jeg skal i Livigno. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene.

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg har egentlig skulle skrevet et innlegg om hjemkomsten for et par uker siden, men jeg har hatt utrolig mye å gjøre.

Dagen etter at jeg kom hjem til Norge hadde jeg en hviledag fra treningen og etter det har gått slag i slag. Jeg var blant innom Merida for å hente en del merch som hoodies, caps, t-shirts og ikke minst en lånesykkel frem til jeg får min 2017 utgave av Reacto DA LTD. Ryktene sier at det kun bli 3-4 av denne i Norge og jeg er så heldig å få kjøpe en av de.

Jeg skal ikke bruke masse tid på å skrive om drit som dere ikke interesserer dere for, så vi hopper tilbake til treningen. Litt sårt tema i disse dager da det går vannvittig tungt. Jeg har ingen motivasjon, og jeg har fryktelig lite tid til overs. Så de øktene jeg får gjennomført gjør jeg med kvalitet. Det høres kanskje lettvint ut å få til all denne treningen, men det er ikke så lett dessverre. Svømmingen rekker jeg ikke lenger før jobb da jeg starter 08.00 samtidig som at når jeg skal svømme etter jobb så er det 35 minutter fra kontoret til Tøyenbadet. Det i seg selv er ikke et stort problem, men jeg kan ikke lenger være så ego som jeg har vært på Malta. Jeg bodde alene, og hadde ingen å ta hensyn til. Nå har jeg Maximillian (hunden) og ikke minst min kjære Silje. Maxi er en del alene når jeg er på jobb, og Silje jobber ofte fra 15:00 -22:00. Og de dagene hun jobber 11-19 kan jeg ikke la Maxi være alene i så mange timer. Så dette gjør det litt mer komplisert. Jeg har selv valgt å melde meg på dette så jeg må bare være enda mer dedikert fremover.

Det er ikke bare-bare å flytte hjem til Norge fra Middelhavet. Det har vært mye å tenke på, for jeg har også startet i ny jobb i IF Skadeforsikring. Igjen, ta kontakt om du vil ha et tilbud ;) ! Og det er jo 40 minutter fra Majorstuen til Nordstrand, så det går med en del tid til reising også. Forhåpentligvis kan jeg få hode på riktig plass snart slå meg til "ro".
Om du har noen gode tips til dette så sleng igjen en kommentar eller en melding a!

Men over til noe hyggelig. Neste uke så får jeg mest sannsynlig den nye sykkelen min, OG vi i Abracadabra har avklart hvem våre nye stjerneskudd skal være. Vi har også satt av en helg i april hvor vi skal oppleve Norge og få løst verdensproblemer. Det skal bli utrolig spennende!

Likes

Comments

Ikke noe hallaisen eller noe liv nå dessverre.

Siste kvelden. Jeg har sagt farvel til fem av mine beste venner. Det ble kanskje ikke som jeg hadde trodd, eller håpet. Eller var det nettopp det?

Fredagstacoen og spill på Apple-TV. Brått avbrutt av meg som aldri leverer varene på disse vennearrangementene. Alltid først hjem. Selv på min egen bursdag, og avslutningsfest. Alltid den som svikter når det kanskje gjelder som mest. Jeg er kanskje verdens mest følsomme mann om dagen. Jeg klarte ikke engang å si farvel på en ordentlig måte. Rett ut, en rask klem og et håp om å få se de igjen i Livigno i september.

Frykten for å gråte foran de ble for stor og jeg liker egentlig ikke å vise følelser på den måten. I samme sekund som jeg forlater leiligheten bryter jeg sammen. Tårer triller, tankene strømmer igjennom hodet, minnene kommer som lynnedslag. Det å føle at jeg ikke strekker til, kanskje ikke klarte å si adjø til alle som er glad i meg eller omvendt. Følelsen av tomhet. Følelsen av å miste sine beste venner. Følelsen av at noen stikker hull på drømmeboblen. Virkeligheten innhenter meg raskt nå. Det har virkelig gått opp. Om 24 timer er jeg på Gardermoen for å starte livet igjen etter 1 år med pause og drømming.

Jeg skal være forsiktig med å si det, men min største drøm er å finne like bra mennesker som mine beste her på Malta. Det eneste jeg ønsker meg, en god kompis, som tåler å høre om hvor dritt jeg tidvis har det, samtidig som jeg kan skryte litt av meg selv, og jeg er en god lytter. Jeg er omsorgsfull og bryr meg utrolig mye om de rundt meg. Jeg har et stort hjerte for de som bryr seg om meg. Jeg liker å se meg selv som varm person. Om nettopp du skulle trenge en bestekompis så finnes jeg her. 26 år. Aktiv. Tiss-og-bæsj-humor.


Ta kontakt.


Likes

Comments

Hallaisen!

Flytter hjem om fire dager.

Dette innlegget kunne egentlig ha stoppet her. De siste to ukene har ikke hodet vært på riktig plass.
Jeg har mentalt forsøkt å fortelle meg selv at alt er helt normalt og jeg bare kan gjøre det jeg får beskjed om.
Både på jobb og trening, men det er virkelig ikke lett nå for tiden. Spesielt nå som hver dag er den siste. feks dette er den
siste tirsdag, og i morgen er den siste onsdagen. Det er mer følsomt enn jeg hadde trodd i første omgang. Det som plager meg
mest er egentlig at jeg føler selv jeg gjør en stor greie ut av en liten ting. Jeg skal jo bare flytte hjem? det er jo ikke noe big deal.
Samtidig, så er det faktisk det neste "største" jeg har gjort, etterfulgt av det å faktisk flytte i første omgang.
Jeg tok sats, jeg klinte til. Jeg har hatt det mest fantastiske året i hele mitt liv. Bare ved å bytte land.

Og det er nettopp dette som nå gjør at jeg er mentalt helt borte. Jeg har ikke fokus på treningen i det hele tatt.
Altså jeg får gjort det jeg skal, men det er med et nødskrik. Ta søndag feks. For å i det hele tatt komme meg til svømmehallen måtte jeg spille 1 time tennis for å "vekke" kroppen og hodet. Det er tungt når man har så mange økter som det jeg har nå, samtidig som jeg skal fungere på mange plan. Jeg er en omsorgsfull person så mye av tiden går med til å "pleie" mine beste venner her nede. Det går, eller det skulle ha gått med tid til pakking. Jeg har faktisk ikke startet enda, men jeg MÅ starte i kveld. Jeg jobber fortsatt 100% som er 9-10 timer hver dag. Og det gjør jeg tilogmed fredag. Så "no days off" gjelder til siste slutt.

Jeg de siste seks ukene levd litt på kanten av hva jeg tåler når det kommer til jobb og trening, og jeg har jobbet beinhardt med seg selv mentaltfor å faktisk ha hodet over vannet. Nå som flyttingen kom oppi alt dette så må jeg bare kaste inn årene å si at jeg faktisk ikke strekker til, selvom jeg nå ser ut til å klare å kombinere alt sammen, som i seg selv er smått utrolig. Hånda på hjertet. Kvaliteten på det jeg leverer på kontoret om dagen er ikke 100%, og det er vel kanskje naturlig. Siste uken, handover, og litt ute av motivasjon. Jeg er dog JÆVLIG motivert for å komme i gang med IF Skadeforsikring, og jeg hjelper nettopp deg MER enn gjerne.

Det skal bli godt å få kommet hjem, og få alt dette overstått. Jeg er utrolig emosjonell om dagen og det koster mye krefter. Litt grining og sipping skal det sikkert være. Jeg kan jo ikke legge skjul på at det finnes 100 mennesker her jeg har blitt utrolig glad i. Det som gjør det merkelig er at det for første gang er jeg som "drar". Og føler veldig ansvar for akkurat det.

Jeg skal uansett uavbrutt kjempe meg igjennom de neste to ukene før ting roer seg litt for min del. Jeg tar det som en utfordring! Jeg har forbedret svømming noe voldsomt i det siste og føler at watten på syklingen blir bedre og bedre for hver økt som går. Jeg føler meg friskere og raskere enn på flere år og vekten er for første gang på under 80 kg siden 2012. Forhåpentligvis klarer jeg å pushe meg ned 2-3 kg til uten at det går på bekostning av watt eller muskler.


/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!

Moving home in four days.

This post could really have stopped here. The last two weeks have not been the head in the right place.
I mentally tried to tell myself that everything is normal and I can only do what you tell me.
Both at work and training, but it's really not easy nowadays. Especially now that every day is the last. for example this is the
last Tuesday, and tomorrow is the last Wednesday. It is more sensitive than I had thought initially. What bothers me
most are really that I feel even I make a big deal out of a little thing. Because I shall just move home? it's no big deal.
Meanwhile, it's actually the next "biggest" I have done, followed by it to actually move in the first place.
I took off, I made out to. I've had the most amazing year in my entire life. Just by swapping land.

And it is precisely this which now makes me mentally completely gone. I do not focus on training at all.
So I get done what I should, but it is a cry of distress. Take Sunday for example. To at all get to the swimming pool, I had to play 1 hour of tennis to "wake" the body and head. It's hard when you have so many sessions that I have now, while I should work on many levels. I am a caring person so much of the time goes into "care" my best friends down here. It is, or it should have gone with time packing. I actually have not started yet, but I MUST start tonight. I'm still working 100%, which is 9-10 hours every day. And I do thru Friday. So "no days off" comes to the end.

I the past six weeks lived a little on the edge of what I can tolerate when it comes to jobs and training, and I have worked hard on himself intended too to actually have their heads above water. Now that the move came in all this so I just have to throw in the years to say that I actually insufficient, although I now seem to be able to combine everything together, which in itself is small incredible. Hand on heart. The quality of what I deliver to the office during the day is not 100%, and it is perhaps natural. Last week, handover, and slightly out of motivation. I am however unpredictable motivated to get started with IF P & C Insurance, and I help just you MORE than happy.

It will be good to get returned, and get all this over with. I am very emotional day and it costs a lot of effort. Some Biters and sipping shall surely be. I can not hide the fact that there are 100 people here I have been very fond of. What makes it strange is that for the first time, I'm like "drag". And feel very responsible for just that.

I'm going anyway uninterrupted fight me through the next two weeks until things calm down a bit for me. I take it as a challenge! I've improved swimming somewhat violently in the past and feel that Watts cycling gets better and better for each session that passes. I feel fresher and faster than in many years and the weight is for the first time below 80 kg since 2012. Hopefully I manage to push me down 2-3 kg for without sacrificing watts or muscles.



Likes

Comments

Hallaisen!

Det nærmer seg avreise med stormskritt. Nå har jeg faktisk bare 1 uke igjen her på Malta, og det vekker noen følelser jeg kanskje ikke hadde trodd skulle komme.

I går arrangerte jeg min egen avskjedsfest. Og her dukket drøyt 20 av mine beste venner fra Malta opp. Og litt emosjonell kommer jeg nok til å bli i dette innlegget, for hver og en av disse som dukket opp har jeg minner med. Minner for livet. Jeg har gjort så utrolig mye som jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve og jeg merker nå at det kommer til å bli veldig trist å reise.

Når jeg nå ser tilbake på de siste tolv månedene har det gått utrolig fort. Og når man bor alene på en (øde) øy så lenge så må ma jo bli kjent med nye mennesker. Jeg skal faktisk gå så langt som å trekke frem spesielt fire gutter som jeg forhåpentligvis aldri kommer til å miste kontakten med. Disse har vært med på å gjøre mitt Malta-opphold til noe helt spesielt på hver sin måte.

Emil, Eirik og Pontus. Mine tre tidligere kollegaer fra tiden i Betsson. Vi har vært en sammensveiset gjeng og spesielt i sommer da vi alle var "damefrie". I sommer ble det MYE fotball på TV med EM som høydepunkt. Øl og burger til hvert eneste måltid. Vi brukt alle sommerdagene nede ved sjøen og matstopp på "Donken" som våre svenske venner kaller McDonalds. Vi har mildt sagt vært dritings utallige ganger både på terrassen til Eirik og for å ikke snakke om Isle of Malta, MTV. Hvor 0.66l Redbull ble blandet ut med 1l Absolut i en 2-litersflaske. Du kan tro vi var sjarmerende.

Spesielt Pontus og jeg hadde mange turer hvor vi snorklet. Vi har sett det vi tror er sjeldne fiskearter og ål. Vi fikk også VIP-biletter til SEEB da jeg kjenner Simen Eriksrud som er en del av trioen i SEEB. Fantastisk DJ og stemning en søndag kveld i sommer. Pontus har offisielt blitt min nye favorittsvenske.

Jeg har fått så utrolig mange minner med disse tre gutta som jeg aldri kommer til å glemme. Interne spøker om oljepenger og norsk arbeidsmoral har hele veien stått i høysetet.. Invitert meg med på alt som har skjedd og jeg ville virkelig ikke vært foruten denne gjengen. Disse har alene gjort oppholdet her på Malta verdt å bruke ett år i "bobla".

Kim. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg ble kjent med denne finnjævelen i Betsson også. Vi endte også opp med å jobbe sammen til Bethard som vi begge jobber i nå. Jeg har aldri i mitt liv møtt en bedre mann enn Kim. Han er tvers igjennom godhjertet og har betydd alt for meg her nede. Jeg kjenner ikke til noen som er mer ålreit eller hyggelig enn han. Han vil ingen noe vondt og står på både på jobb og privat. Utallige hyggelige middager, tennisøkter, svømmeøkter og lunsjer ute i godt vær. Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive om denne mannen, men jeg kan ikke sette ord på hvor glad jeg er for vårt vennskap.

Det å faktisk sitte her med tårer som triller nedover kinnene er meget spesielt for meg. Jeg gråter sjelden, men det som gjør dette litt følsomt er at jeg aldri har hatt noen ordentlig nærme venner eller en jeg kan kalle min "bestevenn". Men de vennskapene jeg har over her føler jeg så absolutt kvalifiserer til å være nettopp det. De å faktiske ha fått mine første "bestevenner" etter 26 år er sent, men godt. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg gruer meg utrolig til å dra fra så fantastiske mennesker. Og det er jo selvklart at man ikke klarer å oppretteholde et så tett vennskap som man har opparbeidet seg her nede da man omgås daglig, men jeg håper at jeg klarer å holde kontakten med disse. De har vært en så stor del av livet mitt her nede og det hadde virkelig ikke blitt det samme uten dem. 

Jeg kunne ikke vært mer ydmyk for at jeg har fått møte nettopp disse menneskene i en ellers travel hverdag. ​​Det å faktisk føle at man har noen man alltid kan ringe, sende en melding eller møte. Det å ha den tryggheten er kanskje det jeg har savnet i mitt 26 år lange liv. Å det nå skulle forlate nettopp disse er kanskje noe av mest kjipe jeg har opplevd på like lang tid. Virkelighetsfjernt er det eneste riktig ordet.

Det er kanskje ikke helt greit å navngi, men disse har virkelig fortjent sine sekunder med fame. Jeg har 50 andre jeg burde snakket om også, men dere vet selv hvem dere er og takk for alt dere har bidratt med. Jeg skal prøve å få besøkt Malta en eller annen gang og håper at noen fortsatt er her nede.

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg ble i dag tidlig oppmerksom på en artikkel i Oppland Arbeiderblad.

Overskriften var "I seng 22.00, på trening 08.00"

Det første jeg tenker er: Er det dette norsk "toppfotball" har å komme med? Det skal selvfølgelig nevnes at Raufoss ikke spiller Eliteserien, men 2.divisjon etter å ha rykket ned fra det var 1.divisjon i 2016.Ii artikkelen får man inntrykk av at de fleste ikke har jobb da det nevnes at «spillerne må hjem for å hvile etter første økten».

Det skrives også om treningsuker på 15 timer i uken og opptil to økter om dagen. 15 fuckings timer i uken og to økter om dagen fem dager i uken? Er dette noe å lage en sak om? Gratulerer med dagen! Ikke at jeg fortjener en artikkel om min trening, for jeg vet det er mange som trener mye mer enn meg og som kanskje tilgomed har enda tettere program med kids osv, men jeg personlig jobber meg fortsatt tilbake etter sykdom og øker i antall timer sakte men sikkert. Denne uken havner jeg på ca 12 timer. Jeg er i seng 21.00. Opp 05.30 og er ferdig med første økten før 08.00, for da starter jeg på jobb. Når jeg er ferdig på jobb klokken 18.00 så må jeg først hjemom og er tilbake på treningssenteret for økt nummer to mellom 19.00-20.00. Så er det bare å lage noe mat før man hopper til køys igjen. Teller jeg opp de siste 7 dagene har jeg 14 økter. For å spesifisere litt så er det 40% svømming, 40% løping og 20% sykling.

For å ta det først som sist. Jeg er ingen toppidrettsutøver. Mann i gata med full jobb og kun lidenskap for aktivitet. Jeg har aldri tjent penger på det å trene eller drive idrett, og det har aldri vært målet heller. Så lenge det er gøy og jeg ser egen progresjon samtidig som jeg har noen mål jeg kan jobbe mot så er jeg fornøyd. Vi kan sikkert dra inn landets 500 beste langrennsutøvere som i dag står utenfor landslaget. 15 timer vil for enkelte fremstå som en hvileuke. Og ja, du kan godt fortelle meg at det er mer slitasje på kroppen osv for fotballspillere. Men er det egentlig det? I høst kunne vi lese i VG om at Filip Ingebrigtsen i noen mnd sommeren 2015 lå på mellom 4 og 5 timer om dagen, og det er jo primært løpetrening det går i selvom det også går med tid til styrke og basis. Flere jeg har pratet med som i utgangspunkt kun løper ligger å vaker i samme timeantall som disse fotballspillerne. Her har man familie, full jobb og alt annet som tar tid.

Det jeg lurer på er om vi faktisk kan forvente god fotball i Norge? Noe gjør man feil eller annerledes når nivåforskjellene er så store på Norge og andre ligaer. Vi vet at alle at Høgmo ikke er noe fotballgeni, men mye tyder jo på at jobben som blir lagt ned av spillerne ikke er all verden. Om det kun trenes så lite i Norge eller Europa. En annen ting jeg fant på nettet var at Start IK hadde flest treningstimer i Eliteserien i 2005. De snittet på 12 timer i uken. Om dette stemmer skal jeg ikke ta for god fisk, men om det så gjør så kanskje dette kan forklare noe av problemet?

Vi kan sikkert dra inn kvalitet ovenfor kvantitet, men det er ikke noe vits for det gjelder alle andre idretter også. Og i løpet av 90 minutter fotball er man aldri i aktivitet i 90 minutter. Jeg skulle dog gjerne ha sett hvordan en treningsuke for et av de virkelig store lagene i England, Spania, Italia eller Frankrike trener. Hvor store er egentlig forskjellene?

Så Raufoss, når kan jeg komme på prøvespill?



Likes

Comments

Hallaisen!

I går var en merkelig dag. Den første treningsdagen hvor alt stanger.

Jeg våknet, var motivert som vanlig og kom meg godt igjennom den første økten. Det var terskeløkt på løp. 2x2 km, 3x1 km og 4x1 minutt høyt tempo. Endte opp på 13 km og 1 time og 30 minutter.

Når jeg kom hjem fikk jeg i meg mat forholdsvis raskt, men var utrolig sliten. Jeg la meg i senga for å sove en times tid før jeg skulle gjøre meg klar for økt nummer to. 1 time svømming, distanse. 5x120 km og en del andre drills. Når jeg sovnet etter løpingen så sov jeg som jeg skulle, en times tid, men når jeg våknet opp var jeg HELT død. Det var ikke mulig å komme seg ut av sengen og tanken på en svømmeøkt nå var ikke det som fristet mest. Jeg tenkte at om jeg bare sover en time til, fra 14 til 15, så er jeg uthvilt og klar. Kanskje bena har blitt bedre også. Jeg la bena på foam rolleren jeg har fått prøve. (Du får forresten 15% på alt i nettbutikken til fastswim.no om du bruker rabattkoden "fjaera"). Så sovnet jeg til 15 og var ENDA mer død enn jeg var første gangen jeg våknet. Tanken streifet meg første gangen jeg våknet "kanskje jeg bare skal droppe det?" Og den tankegangen var ikke endret fra første til andre gang jeg våknet. Det kan jeg love deg. I et desperat forsøk på å komme meg til Hilton for å svømme så pakket jeg baggen og tok på meg klær. Så skulle jeg bare opp på rommet for å hente vannflasken. Da sovnet jeg igjen. Nå var alt håpet borte. Klokken stoppet jo ikke og jeg begynte å få dårlig tid om jeg skulle komme meg på trening siden jeg skulle i en bursdagsmiddag 20:30. Jeg våknet 17.00. Tok med meg vannflasken ned, satte meg i sofaen og tenkte over hva det er jeg virkelig vil.

Har jeg tid til denne økten? Kan jeg skippe? Jeg kan jo bare ta det i morgen fordi jeg garantert har en bedre dag i morgen?

Tankene raser igjennom hodet. Og ja, det er faktisk så jævlig dramatisk. Ikke fordi at det er krise om jeg skipper, fordi ærlig talt så tror jeg ikke den ene timen her gjør at jeg gjennomfører eller ikke i Livigno i september, men det er så mye mer enn bare den ene timen. Jeg har jo allerede gjennomført én økt i dag og kunne jo vært fornøyd med det, men på planen står det svømming også. Mest av alt, for meg, er dette en mental krig. Kropp og hode sier nei, men samtidig vil jeg få gjennomført fordi jeg føler jeg har "tapt" om jeg lar meg knekke av en litt sliten kropp og at jeg bukker under for presset når det butter litt i mot. Jeg tar på meg skoa, går ned til bussen. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg faktisk skal svømme. Ankommer Hilton med en ganske slapp kroppsholdning, og generelt dårlig innstilling. Jeg tenker at om jeg ikke klarer å gjennomføre får jeg kose meg litt badstuen og se tilbake på at hele uken ellers var bra.

Så mens jeg drar på meg den sjuke speedoen så bestemmer jeg meg for å gjennomføre denne jævlige økten og gjøre meg selv stolt, samtidig som det blir en mental seier over styggen på ryggen. Karrer meg ned til bassenget. Gjennomfører 10 minutters oppvarming og skal ta fatt på 5x120 meter pluss en del drills med paddles og zoomers. Jeg tenkte at om jeg bare kommer meg igjennom den jævla hovedserien på 5x120 så skal jeg klare det andre også. 2 down, 3 to go. Jeg spyr av den møkkasvømmingen. Ingenting funker, det går sakte og pulsen er høy. Og for å toppe det hele så er det progressive set. Altså starter rolig på den første også skal de neste fire bli tøffere og tøffere. Så der står jeg da, med vann opp til brystet og er allerede drittlei. Men jeg kommer meg igjennom.

Mental seier. Deilig. Det er på sånne dager som det her at man føler at man vinner. Man kommer seg igjennom noe man ikke trodde man skulle klare. Det å utfordre hode litt, gi litt motstand og jobbe mot seg noen ganger er faktisk ganske deilig, etterpå vel og merke. Jeg har vært igjennom noen sånne kamper tidligere. Mange har jeg tapt, og noen få har jeg vunnet. Det er nettopp disse dagene jeg vil huske når jeg kommer meg til toppen i september. Disse små "ubetydelige" seirene.


Nå skal jeg nyte søndagsøkten som er 1.5 time tennis. Og ikke med hvem som helst, CEO Michael Holmberg i Bethard. Mike er en fantastisk mann. Jeg har aldri møtt noen som tar så godt vare på sine ansatte som han, og det er dessverre ikke mange ledere som kan lede på den måten han kan. Det å få et klapp på skulderen og noen spørsmål om hvordan ting går betyr veldig mye. Og ikke minst bli utfordret i tennis bare et par uker før jeg drar, sånn at han kan gi meg fingeren resten av livet for å ha slått meg...

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det endelig helg igjen, og det betyr at jeg har tid til å skrive litt! Ukedagene går utrolig fort og jeg har sjelden energi til å sette av tid til å skrive.

Jeg skal ikke overdrive og si jeg har fått masse spørsmål om hvordan og hvorfor, men jeg har fått noen spørsmål nå og da. Spørsmålene lyder som følger:

Hvorfor må du absolutt gjøre dette i år når du kunne gjort det i 2018 og hatt enda bedre tid?
Hvordan får du tid til all treningen?
Hvor henter du inspirasjon eller motivasjon fra?

Dette skal jeg svare deg på nå. For det er nemlig ikke så komplisert eller vanskelig.

Først og fremst, hvorfor må jeg gjøre dette i 2017? Det har jeg ikke noe godt svar på. Det var faktisk bare to minutter ren dumskap og spontanitet som gjorde at jeg plutselig var påmeldt verdens tøffeste fulldistanse. De neste to ukene angret jeg helt vannvittig. For jeg kan jo ikke svømme eller løpe, og det er over 1 år siden jeg syklet på en landeveissykkel sist. Men når jeg tenker meg om så er det et perfekt tidspunkt. Jeg har bodd alene på Malta siden slutten av november. INGEN å ta hensyn til eller bry seg om. Så frem til jeg flytter hjem så har jeg altså hatt tre fulle måneder med meg selv. Fullt fokus på det jeg skal gjøre. Så derfor passet 2017 bra.

Hvordan får du tid til all treningen?
Mye av svaret ligger i det siste spørsmålet. Jeg har ingen å ta hensyn til. Kun jobb og trening. Og nok hvile. Det hører dog med til historien at 10 timer hver eneste dag går med til jobb, så jeg må planlegge akkurat som andre folk. Hvordan lys det er ute spiller en utrolig stor rolle. Jeg HATER å trene etter jobb fordi det kun blir mørkere og mørkere. Derfor har jeg kun de korte styrkeøktene eller øktene med foamroller etter arbeidstid. Jeg står ofte opp rundt 06:00 så jeg er på Hilton når det åpner 06:30. Da rekker jeg som regel det jeg skal når jeg begynner på jobb 09:00. Kontoret er bare to minutters gange fra Hilton-hotellet.

Hvor henter jeg inspirasjon eller motivasjon fra?
Jeg har to store motivasjonsfaktorer når det kommer til dette prosjektet. Den første er at dette er noe jeg ikke kan. ALT tilsier at jeg IKKE skal klare det og at jeg ligger minst 1.5-2 år etter skjemaet. Når jeg startet kunne jeg såvidt svømme bryst med hode over vann, og jeg hadde aldri løpt mer enn 10 km. Så det å vite at jeg må være 100% på hele tiden for å faktisk komme meg til mål er den største motivasjonfaktoren. Meg mot alle utfordringene på veien til målet. KUN meg mot røkla.

Den andre motivasjonfaktoren er at når jeg først skal komme meg tilbake i form enten det er å gå ned i vekt eller å faktisk komme i triatlon-form så må jeg ha et mål. Jeg kunne sikkert hatt et litt mer realistisk mål. Som å gjennomføre en halvdistanse eller en olympisk distanse. Men jeg trigges ikke av vanlige ting. Det blir alt for kjedelig for meg. Det er ikke nok å bare gjennomføre noe normalt, og skal jeg være ærlig så vil jeg ALDRI kunne leve med tittelen "Triatlet". Det er en skam for mitt rykte som syklist. Jeg ser for meg at jeg slipper billigere unna om jeg KUN kjører det verste av det verste. Der hvor Norseman stopper, så fortsetter ICON Livigno over Stelvio-passet. Fortsetter opp til 3000 moh, der hvor Gaustatoppen stopper på 1800 moh. Og det er ikke kødd. ICON Livigno har SVØMMINGEN på samme høyde som målgang på Norse. Det verste av alt var at dette startet med frøkna mi. " Herregud, er du dust eller? Jeg vedder på at du ikke klarer det. Jeg er helt sikker". Så det var jo det som fikk meg til å melde meg på..


Denne ukens trening:
Mandag - 45 min svøm - teknikk
Tirsdag - Økt 1. 1.5 time Overgangsøkt Sykkel/Løp. økt 2 : 30 minutter foamroller
Onsdag - økt 1. 30 min morgenjogg. Økt 2 :distanse 60 min svøm
Torsdag - Økt 1: 1. time 15 min løp. økt 2: 40 min styrke
Fredag - Hviledag/30 min openwater/ 30 min foamroller.
Lørdag -1.5 time terskel løp. økt 2 : 1 time svøm
Søndag - Økt 1.1.5 time valgfri økt.Tennis + Økt 2 Yoga/Foamroller

Jeg er litt spent på økten i dag, da jeg har kjent litt smerter under hælen, i akilles og baksiden av leggen. Dette kommer mest sannsynlig av at jeg har begynt å løpe mye på kort tid. Forrige uke ble det over 20 km, og jeg har 17 km løping denne uken før økten i dag som ender på ca 15 km løping. Altså over 30 km løping denne uken. Jeg skal se an kroppen litt også får jeg justere om det ikke funker. Det kommer nok også av at jeg har endre løpeteknikk den siste uken. Gått fra å lande bakpå hælen til og nå løpe på forfot som belaster akilles og bakside legg mer.

Dette har vært en utrolig tøff uke, så jeg gleder meg til en litt roligere uke neste uke. Og nå er det jo bare 14 dager til jeg sitter på flyet hjem til Norge! Det skal bli helt fantastisk å flytte hjem til Oslo og begynne å jobbe som Forsikringsmegler i IF!

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!


Now it's finally weekend again, and that means I have time to write something! Weekdays goes incredibly fast and I rarely have the energy to devote time to writing.

I will not exaggerate and say I've got lots of questions about how and why, but I've got some questions now and then. The questions read as follows:

Why this year when you could have done it in 2018 and had even better time?

How do you get time for all the training?

Where do you find inspiration or motivation?


It is in fact not so complicated or difficult.

First and foremost, why do I do this in 2017? I have no good answer. It was actually just two minutes pure stupidity and spontaneity that made me suddenly entered the world's toughest full distance. The next two weeks I regretted quite crazily. Because I can not swim or run, and there are over 1 year ago I rode on a road bike last time. But when I think about it, it's a perfect time. I have lived alone in Malta since late November. NO to consider or care about. So until I move back home so I have had three full months with myself. Fully focused on what I should do. So therefore matched in 2017 well.

How do you get time for all that training?

Much of the answer lies in the last question. I do not have to pay attention to anyone. Only job and training. And enough rest. It belongs however to the story that 10 hours every day goes to work, so I have to plan just like other people. How light it is out plays an enormous role. I HATE to exercise after work because it just gets darker and darker. Therefore, I have only the short strength sessions or sessions with foamroller after business hours. I often stand up around 6:00 so I am at the Hilton when it opens 6:30. Start to work 9:00. The office is just two minutes walk from the Hilton hotel.


Where do I pick up inspiration or motivation from?

I have two great motivators when it comes to this project. The first is that this is something I can not. ALL indicates that I will NOT do it and I is at least 1.5-2 years behind schedule. When I started I could barely swim breast with head above water, and I had never run more than 10 km. So knowing that I have to be 100% at all times to actually get me to the finish is the most powerful motivator. Me against all the challenges on the way to the target. ONLY me against the clock.

The second motivation factor is that when I first must get back in shape whether it is to lose weight or to actually get in triathlon form then I have a goal. I could certainly had a bit more realistic goal. As to conduct a half distance or an Olympic distance. But I`m not triggered  by ordinary things. It becomes all too boring for me. It's not enough to just carry something normal, and I'll be honest I will NEVER be able to live with the title "Triathlet". It's a shame for my reputation as a cyclist. I imagine that I do get away if I ONLY drive the worst of the worst. Where Norseman stops, then ICON Livigno continues over the Stelvio Pass. Continuing up to 3000 m altitude, where Gaustatoppen stops at 1800m.. ICON Livigno swimming at the same height as the finish at Norseman.

This week's workout:

Monday - 45 min swim - technique

Tuesday - Session 1: 1.5 hours Transition pending Bike / Run. Session 2: 30 minutes foamroller

Wednesday - Session 1: . 30 my morning jog. Session 2: distance 60 min swim

Thursday - Session 1: 1 hour 15 min run. Session 2: 40 min strength

Friday - Rest day / 30 min openwater / 30 min foamroller.

Saturday -Session 1:  1.5 hours threshold run. Session 2: 1 hour swim

Sunday - Session 1: 1.5 hour optional økt.Tennis + Session 2 Yoga / Foamroller


I'm a little excited at the session today, when I have known some pain under the heel, the Achilles and calf. This is most likely that I have started to run a lot in a short time. Last week it was over 20 km, and I have 17 km running this week before the session today that ends at about 15 km running. Thus over 30 km running this week. I'll wait and see the body slightly also will I adjust if it does not work. It will probably also because I've changing the stride over the past week. Gone from landing on the back heel and now run on forefoot that charges Achilles and back add more.


This has been an incredibly tough week, so I'm looking forward to a quieter week next week. And now it's only 14 days I'm sitting on the plane back to Norway! It will be fantastic to move back home to Oslo and start working as Insurance Broker in IF



Likes

Comments