Hallaisen!

Treningen går som smurt om dagen og har fått spesielt bra økter på sykkel og løp i det siste. Været har vært mildt sagt jævlig dårlig, men har trosset sur vind, regn og snø.

Hittil har påsken vært stille og rolig. Har ikke gjort stort annet enn å trene/ligge på sofaen. Sent på onsdag bestemte vi oss for at vi også ville ha en påskeferie, så siden Silje jobbet i dag så får vi ikke dratt før i morgen. Jeg har hatt meg fri på tirsdag, så i morgen setter vi oss i Teslaen på vei til Geilo. Her skal vi tilbringe to netter på Vestlia Resort. Forhåpentligvis har de verste afterski-vibbene lagt seg, og vi kan nyte late dager. Det skal bli godt å komme seg litt unna, igjen!

Jeg var jo på Glittersjå Fjellgård som moren og faren til Jo Nordskar driver. To helger på rad. Første gangen fordi Jo ble 30 år, og vi hadde suprise-bursdag for han! Sist helg var det samling for de nye ambassadørene til Abracadabra Cyclewear. Fantastisk bra samling med bra mennesker! Jeg skulle gjerne lagt ved noen bilder, men klarte å formatere hele pcen min på torsdag :)

I dag har jeg tilbragt dagen med en av mine gode venner, Ola Morken! Han sendte meg melding tidlig i uka og lurte på om ikke vi skulle ta noen bilder. Jeg var selvfølgelig ikke vond å be. Nå, fire timer senere har vi tatt sjukt fete sykkelbilder, og en del fete løpebilder for å blidgjøre noen samarbeidspartnere! Alltid kult å være sammen Ola da han er profesjonell og ikke minst morsom. Vi har det alltid kult sammen, og er ofte glad for at det kun er vi som hører samtalene, ellers hadde vi vel blitt lagt inn begge to! 

Takk mann!​​

Her skal dere få et par sneakies.


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå som formen er på vei og kroppen føles bra så er det vel på tide å ta en titt på terminlisten.

Øverst over alt, i år, står selvfølgelig Livigno Extreme Triathlon, men jeg har også meldt meg på årets utgave av Jotunheimen Rundt. (430 km). Grunnen til at JR er blitt det det har blitt i dag tror jeg at tidsmaset og prestasjonsjaget er lavt. Ja, det er et langt ritt, men de fleste som deltar ser på rittet som en tur, og ikke som en konkurranse. JR byr også på det ypperste vi har av Norsk natur, og det er en meget spesiell følelse å passere alle disse fjellene midt på natten. Jeg forelsket meg i Jotunheimen etter at jeg gikk på en smell der i 2014, kom tilbake i 2015 og fikk min revansj og i år er jeg tilbake!

Men dette er selvfølgelig ikke nok, jeg trenger flere utfordringer og konkurranser for å komme i bedre form. Jeg er åpen for det meste. Alt fra terrengritt, individuelle temporitt, fellesstarter og triathlonkonkurranser. Alt fra sprint til fulldistanse. Kommenter gjerne dine favorittkonkurranser enten det er sykkel eller tri-konkurranser i FB-posten. Jeg har lyst til å kjøre én tri-konkurranse før Livigno for å vite hvordan man løser dette med skiftesoner osv.


I helgen var jeg på Glittersjå Fjellgård for å overraske Jo Nordskar! Han ble nemlig 30 år på lørdag og dette en helt fantastisk helg med topptur. god lokal mat og noen glass med vin. Det er vannvittig deilig å komme seg litt bort, få litt frisk luft, og ikke minst komme seg litt bort fra Oslo-gryta. Til helgen skal Jo, jeg, og 10 andre opp igjen. Denne helgen er det nemlig samling for Abracadabra's nye "Stjerneskudd" som vi har valgt å kalle det. Dette vil bli Abracabra sine ambassadører for 2017, og vi gleder oss til å fortelle dere hvem de heldige er!



Likes

Comments

Hallaisen!

Nå nærmer det seg helg med stormskritt og det skal digg!

Etter at jeg kom tilbake til Norge og fikk på plass min Merida Reacto så har savnet etter en wattmåler vært stort. Jeg funderte lenge på hvilken måler jeg skulle ha. Utvalget begynner å bli stort, og heldigvis begynner prisene å bli litt rimeligere. Jeg fikk øynene opp for wattbutikken.no etter at jeg fikk en "like" på Instagram fra de. Jeg føler selv at jeg henger bra med når det kommer til nye produkter på markedet og hvilke tilbydere som finnes på det meste av utstyr. Av nyskjerrighet klikket jeg meg inn og fant jaggu et par wattpedaler. Jeg hadde dog aldri hørt om de, så av ren skepsis, og uten at jeg kjente noen som hadde de, så ble jeg nødt til å finne ut litt mer om disse. Pedalene heter BePRO. Grunnen til at jeg i første omgang fikk øynene opp var prisen. 4999,- for en wattmåler må jo være noe av det billigste på markedet. Etter å ha lest litt om de, og spesielt etter testen på DCrainmaker så tenkte jeg at jeg ville prøve noe nytt som ingen andre hadde. Dagen etter stod wattpedalene på sykkelen og var klare for en test. 60 km gikk strålende og søndagen, dagen etter kjørte jeg 130 km med gode venner!

Først og fremst var det utrolig lettvint å skru på, samtidig som de har oppladbare batterier. Batteriene varer i ca 30 timer. Hittil er jeg strålende fornøyd og de kan varmt anbefales!


Denne uken har vært den desidert tøffeste treningsuken hittil på flere år. Uken startet med 3000 meter svømming, teknikk med drills. Dette høres kanskje ikke så langt og tøft ut, men for en som ikke er en fisk i vannet er dette tungt! Uken fortsatte med den desidert verste økten jeg har hatt i hele mitt liv, i treningssammenheng. 90 minutter sykling. 3x10 minutter i3. Watt på 336, 326 og 333. Videre var det 3x5 minutter med verdier på 345, 352 og siste på 358. Skal dog sies at jeg fikk det litt tungt på den siste. PS!! Jeg har kun hatt 1-2 sykkeløkter i uken og nå ligger terskelwatten på ca 330 watt. I desember var den på 290. Mao skal man ikke kimse av løping som trening for sykling.
Etter dette var det rett hjem, skifte og på mølla på Elixia. 30 minutter konkurransefart løping med 4% stigning. 10.5 km/t.

Det blir vanskelig, om ikke umulig å beskrive den følelsen jeg hadde i bena disse 30 minuttene. Mest sannsynlig så ble det så tungt, fordi jeg kjørte med litt for lav frekvens på syklingen. Ca 83-85 tråkk per minutt. Helst burde jeg hatt minst 90 og kanskje opp mot 100 også. Uansett så er jeg utrolig fornøyd med at sykkelformen er såpass god til tross for lite sykling. Nå skal jeg øke treningsmengden på sykkel/løp, mens jeg roer ned svømming inntil utesesongen starter. I dag skal jeg igjen inn til Muskelklinikken for å rette på en litt vond rygg samt få preppa beina for kveldens løpeøkt. 1,5 time med 30 min Z1, 30 min Z2 og siste 30 minuttene Z3. Noe jeg virkelig ikke ser frem til.

I går hadde jeg svømmeintervaller med 4x600 meter svømming. Progressive pr 600. Altså stigende fart helt opp til 600. Faen så seigt. Videre var det 30 minutter med styrke mage/rygg.

I morgen venter en velfortjent hviledag før det er nye tak i helgen med langturer.


Følg meg på Instagram - Andrefjbratli
Følg meg på Snapchat - Afjaera
Følg meg på Strava - André Fjærestrand Bratli


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hallaisen!

The weekend is approaching and it should nice!


After I came back to Norway was put in place my Merida Reacto I have missed having a power meter. I pondered long on what measures I should have. The range begins to be large, and fortunately starting prices becoming a bit more affordable. I got eyes to wattbutikken.no after I got a "like" on Instagram from them. I even feel that I'm updated when it comes to new products on the market and which providers found on most of the equipment. By curiosity I clicked me in and found a pair of watt pedals. . The pedals named BePro. The reason I initially became aware was the price. 500€, - for a power meter has to be one of the cheapest on the market. After reading a bit about the, and especially after the test on DCrainmaker so I thought I would try something new that no one else had. The following day was watts pedals on the bike and was ready for a test. 60 km went brilliant and Sunday, the day after I drove 130 km with good friends!


First and foremost, it was incredibly easy to turn on, while they have rechargeable batteries. The batteries last about 30 hours. So far I am very happy and they can warmly recommended!



This week has been by far the toughest training week so far for several years. The week started with 3,000 meters swimming, technique drills. This may not sound very tough, but for one that is not a fish in the water, this is heavy! The week continued with the decidedly worst session I've had in my entire life, an exercise aid. 90 minutes cycling. 3x10 minutes i3. Watt at 336, 326 and 333. Furthermore, it was 3x5 minutes with values of 345, 352 and last at 358. Should be said that I got it a little heavy on the last. PS !! I've only had 1-2 bike sessions a week and now is FTP of about 330 watts. In December, it reached 290. One should not underestimate the running as training for cycling.

After this was the right home, change and on the treadmill at Elixia. 30 minutes race pace running with a 4% gradient. 10.5 km / h.

It becomes difficult, if not impossible to describe the feeling I had in the legs these 30 minutes. Most likely, it was so heavy, because I drove with some low frequency of cycling. Approximately 83-85 pedaling per minute. Ideally I should have at least 90 and perhaps up to 100 as well. Anyway, I'm incredibly happy with that bike shape is so good despite the small cycling. Now I'll increase the amount of exercise on a bike / running, while I calm down swimming until outdoor season starts. Today I again into Muskelklinikken to correct a slightly sore back and get preppa legs for today's running session. 1.5 hours with 30 minutes Z1, 30min Z2 and last 30 minutes Z3. Something I really do not look forward to.

Yesterday I had swim intervals with 4x600 meters swimming. Progressive per 600. Thus, increasing speed up to 600. Damn so tough. Furthermore, it was 30 minutes of strength abs / back.


Tomorrow awaits a well-deserved rest before the new roof at the weekend with long walks.


Follow me on Instagram - Andrefjbratli

Follow me on snapchat - Afjaera

Follow me on Strava - André Spring Beach Bratli


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det på tide at jeg tar en pust i bakken. Det har nå allerede gått 5 mnd siden jeg startet å trene til Icon Livigno. Det er på tide å spørre seg selv; Er jeg i rute? Isåfall godt i rute? Eller ligger jeg bak skjemaet?

Løping:
Etter at jeg kom hjem til Norge for 5 uker siden brukte jeg nesten 3 uker på å få skikk på treningen. Det å måtte starte på "nytt" igjen. Jeg gikk tre uker uten noen slags form for løping. Jeg hadde virkelig fått kjenne på det å være overbelastet. Vondt i akilles, hæl og legger. Jeg hadde gått fra å løpe 0 km i uka til å løpe mellom 60 og 80 km i uka. Jeg hadde også gått fra å løpe på hælen til å nå løpe på forfot. En tilvenning som egentlig tar flere uker og måneder. Jeg har selvfølgelig ikke tid til alt som tar tid, så jeg har måtte stresse, og det har fått konsekvenser. Jeg er nå friskmeldt etter noen tøffe behandlinger på Muskelklinikken. Utrolig takknemlig for at jeg får bruke ekspertisen de har der. Bena føles bra og 15 km med intervaller opp til Holmenkollen på torsdag var helt greit, selv etter nesten 1 time med massasje av hamstring. Jeg har gått fra å hate løping til å nå syntes det faktisk er greit og faktisk litt gøy, mye pga mestringsfølelsen det gir meg.

Svømming: Samme her, som med løpingen. Jeg har brukt noen uker på å komme inn i system igjen, og jeg har slitt med en vond skulder i nesten tre uker nå, så jeg svømmer kun to korte økter i uka og bruker stretchband fra Fastswim.no. På slutten av Malta-oppholdet hadde jeg en test på 2500m og lå an til å komme inn på 1t og 10 min på en fulldistanse 3.800m. Noe jeg er vannvittig fornøyd med. Overgangen til 50m-basseng har vært stor og jeg har ikke fått helt godfølelsen. Forhåpentligvis blir jeg bra i skulderen om ikke alt for lenge å kan gi bånn gass igjen. Dette er min desidert svakeste side når jeg skal se meg selv fra et objektivt perspektiv. Jeg ligger nok litt etter skjemaet, men jeg føler meg safe på at jeg skal klare å komme meg igjennom svømmingen.

Sykling: Min desidert sterkeste side, på tross av at jeg var ordentlig nede i kjelleren for noen dager siden da jeg fikk 130km i banken med noen av landets bedre syklister. Jeg kjenner at teknikken sitter og at trøkket i labba er der, spesielt på flatene, men jeg mangler en del i bakkene. Jeg føler at jeg har beholdt en del av styrken i leggene spesielt via løpingen, mens jeg mangler et par gir når det kommer til lange tøffe intervaller. Forhåpentligvis vil dette gå seg til med noen flere lange turer.

Konklusjon: Løpingen mener jeg selv at jeg har brukbar kontroll på. Jeg må bare gradvis øke distansen utover våren og sommeren. Svømmingen er jeg nok litt bak, men samtidig god nok kontroll til at når utesesongen starter i mai så bør jeg med 2-3 gode måneder være god nok til å komme igjennom på en grei tid. Jeg drømmer om rundt 1 time og 10 minutter og mener 1 time og 15 bør være realistisk. Syklingen har jeg kontroll på. Dette skal være min sterkeste side selvom det skal forseres over 5000 høydemeter på 195 km.

Og er det én mann jeg skal takke for at jeg faktisk fortsatt har troa på at dette kan gjennomføres er det Jørgen Gundersen. Triatlet på senior-landslaget og en av verdens desidert beste triatlon-svømmere. Han veileder på en god og forståelig måte, samtidig som han lytter når jeg kommer med innspill. Spesielt på svømming og løping har jeg dratt vanvittig nytte av Jørgen's erfaringer.


//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!


Now it's time I take a break and see how it's going so far. It has now already been 5 months since I started training to Icon Livigno. It's time to ask myself ; Am I on track? In that case well on track? Or I behind thr schedule?

running:

After I came home to Norway five weeks ago I spent almost 3 weeks to get practice in training. Having to start over again. I went three weeks without any form of running. I had really gotten to know of it being overloaded. Pain in the Achilles, heel and legs. I had gone from running 0 km per week to run between 60 and 80 km per week. I had also gone from running on the heel to now run on forefoot. An adaptation that really takes several weeks and months. Of course I have no time for anything that takes time, so I had to rush, and the ensuing consequences. I am now recovered from some tough treatments from Muskelklinikken. Incredibly grateful that I get to use the expertise they have there. The legs feel good and 15km intervals up to Holmenkollen on Thursday was okay, even after almost 1 hour massage of hoarding. I've gone from hate running to now found it is actually okay and actually a little fun, a lot because mastering the feeling it gives me.

Swimming: Same here, as with running. I've spent a few weeks to get into the system again, and I have struggled with a sore shoulder for almost three weeks now, so I swim only two short sessions a week and using stretch bands from Fastswim.no. At the end of the Malta-stay I had a test at 2500m and was likely to come in 1h and 10 min on a full distance 3.800m. Something I'm crazily happy. The transition to 50m-pool has been ok and I have not gotten quite good feeling. . This is my decidedly weaker side when I'll see myself from an objective perspective. I is probably a bit behind schedule, but I feel safe that I will manage to get through the swim.

Cycling: My decidedly strongest side, even though I was firmly in the cellar for a few days ago when I got 130km in the bank with some of the country's better cyclists. I know that the technique is and that throttle in any way in trudged there, especially on the palms, but I'm missing part on the slopes. I feel like I left a part of the strength of the legs especially through running, while I'm missing a few gears when it comes to long harsh intervals.

Conclusion: Running I believe myself to have usable control. I just have to gradually increase the distance the spring and summer. The swim I'm probably a little behind, but still good enough control that when season starts in May so I should with 2-3 good months to be good enough to get through at a decent time. I dream about 1 hour and 10 minutes and think 1 hour and 15 should be realistic. Cycling I have control over. This will be my strongest side although it should be accelerated over 5000 meters at 195 km.


And there's one man I should thank for that I actually still have faith that this can be implemented there Jørgen Gundersen. Triatlet in the senior national team and one of the absolutely best triathlon swimmers. He supervisor in a good and understandable manner, while he listens when I make suggestions. Especially the swimming and running, I ripped insane advantage of Jørgen's experiences.

Likes

Comments

Hallaisen!

Som overskriften sier. Stjernesmell. Og det er bare å innrømme det. I dag gikk jeg på en ordentlig smell.
Sent i går kveld tikket det inn en snap fra ingen ringere enn Sindre Haugsvær. Med litt blanda følelser så takket jeg ja. Han skulle ut sammen med andre sjukt spreke folk. Fjorårets "The Champ" Knut som vant Trondheim-Oslo feks. Ola Jorde, Håkon Hovland og Asmund med flere. Alle disse har selvfølgelig tilbrakt flere uker på samlinger i utlandet og har formen i anmarsj. Sesongstart har allerede vært for noen, mens en del av de andre starter i Belgia til uken. Mao så begynner disse gutta å bli i ekkelt god form. Jeg, som i dag skulle ut på første ordentlig tur med ny sykkel. Og første langtur på 1.5 år.. Skulle få meg en liten reminder på at sykkelformen jeg hadde var ferskvare, for 1.5 år siden.

Så, vi dunka ut fra Oslo sentrum utover mot Hølen. Etter rundt 1.5 time så begynte å merke kjøret. For min del gikk det fint på flatene og i de små kulene, men så fort det kom litt stigning og bakke så var det pulsen til værs. Bena føltes egentlig ganske greie. Eller, ikke greie, men helt ok. Etter drøyt to timer så kom stoppen jeg hadde ventet på. Skolebrød, bolle og en cola er obligatorisk på en sånn tur. Jeg hadde håpet det skulle gå en ekspressbuss eller tog til Oslo, men det var ikke noen mulighet i umiddelbar nærhet, så jeg måtte bare bli med tilbake igjen. Bena var alt annet enn gode når vi startet igjen. Jeg følte meg bra pumpa etter 70 km i et bra tempo (for meg).

Jeg merker godt at det er lenge siden sist, men teknikken sitter og jeg må bare få kommet ordentlig i gang med langturene. Vende seg til det å forbrenne fett igjen. De siste to milene var ikke spesielt gøy. Helt på stålet og hver eneste jævla høydemeter fikk meg til å bli fysisk uvel.

Uansett, så hadde jeg en fantastisk tur til tross for at jeg hadde 2 timer og 5 minutter i zone 3 og 25 minutter i zone 4. Så det er kanskje ikke så rart at jeg inntok fosterstilling i dusjen. Det var sinnsykt deilig å være tilbake på guttetur igjen. Mye pissprat som det skal når gutta samles og en del røverhistorier skal frem. Jeg har savna sånne turer helt utrolig masse. Samhold og det å dele en lidenskap. Fantastisk å få være med disse gutta på tur.

Til tross for at jeg måtte mase litt om hvor sliten jeg var så håper jeg dere inviterer meg igjen!










Likes

Comments

Hallaisen alle sammen!

Nå har jeg endelig fått min nye sykkel! Nå har jeg venta som en liten unge på julaften i hele vinter.

Jeg var en av tre som var så heldig å fikk bestilt meg en Merida Reacto Dura Ace Limited Edition! Denne kommer med den nye Dura Ace-gruppen. Jeg valgte å gå for mekaniske gir da dette sparer meg for noen gram. Sykkelen blir levert med noen voldsomt frekke hjul. Vision Metron 55. Clincher. Litt mindre komfort enn med pariser, men utrolig mye mer praktisk når man kan bytte slange på veien.

Jeg har nå fått prøvd den et par turer og jeg er vannvittig imponert. Jeg kjørte tidligere på en annen aerosykkel, Giant Propel. Denne sykkelen har mange av de samme egenskapene. Skal jeg sammenligne de to vil jeg faktisk påstå at Meridaen er hakket stivere og enda mer responsiv. Mest sannsynlig tror jeg faktisk dette kommer av hjulene. Pinne stive hjul som ikke gir etter selv for en tjukkas på 80 kg. Jeg valgte å bestille en liten ramme. Small. For så å heller kjøpe et lengre stem. Dette valgte jeg å gjøre da jeg føler jeg kommer mer "over" sykkelen og har bedre kontroll. En ting som er VESENTLIG bedre på denne er at den er blitt ustyrt med Shimano sine bremser. Dette har vært en kjent greie på aerosyklene. Ingen har helt klart å løse problemet og på tampen av 2015 var det mange som kjøpte bremsene separat fra ett tredjepartsselskap i utlandet, som var den eneste ordentlig gode løsningen, men litt stress å gjøre det på den måten.

Jeg kommer til å gi en ordentlig test når jeg har fått testet den over en lengre periode! Enn så lenge er jeg veldig positivt overrasket!

Okey, jeg skal ærlig innrømme at jeg startet beintøft. Jeg gikk hardt ut de første to-tre månedene. Kanskje alt for hardt. Og nå har jeg fått noen smeller. Jeg har vært borte fra løpingen i fire uker grunnet en vond akilles, legg og hæl. Jeg har hatt en vond korsrygg.

Jeg har nå den siste uken fått en vond skulder eller to lange svømmeøkter på 3000 meter. Jeg har også smerter i høyre kneet etter gårsdagens overgangsøkt. Men jeg har konkludert med at kneet mest sannsynlig har blitt sånn fordi jeg har vært ute å syklet og ikke fått justert cleatsene under skoene enda.

For sikkerhets skyld har jeg booket en time med Sara Salerto på Muskelklinikken. Jeg var hos Sara for litt over en uke siden da jeg slet med korsryggen og enormt slitne ben etter noen tøffe sykkel og løpeøkter. Hun knakk opp ryggen og masserte bena i en times tid. Ryggen er nå i orden igjen og bena føles freshe, bortsett fra kneet som ble vondt nå i helgen. Sara er finsk og har sin praksis på Muskelklinikken. Hun er utrolig dyktig til å være så ung og har masse kunnskap! Så nå skal det bli godt å få litt hjelp igjen. Er det noe jeg virkelig kan anbefale alle dere middelaldrende gubber å faktisk investere i så er det deres egen kropp. Ta dere en behandling i ny og ne. La disse fysioene og naprapatene knekke og vri litt på deg. Man føler seg som et nytt menneske etterpå og jeg kommer til å fortsette med dette frem til Livigno for å være helt sikker på at kroppen min er 100% forberedt på det jeg skal i Livigno. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene.

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg har egentlig skulle skrevet et innlegg om hjemkomsten for et par uker siden, men jeg har hatt utrolig mye å gjøre.

Dagen etter at jeg kom hjem til Norge hadde jeg en hviledag fra treningen og etter det har gått slag i slag. Jeg var blant innom Merida for å hente en del merch som hoodies, caps, t-shirts og ikke minst en lånesykkel frem til jeg får min 2017 utgave av Reacto DA LTD. Ryktene sier at det kun bli 3-4 av denne i Norge og jeg er så heldig å få kjøpe en av de.

Jeg skal ikke bruke masse tid på å skrive om drit som dere ikke interesserer dere for, så vi hopper tilbake til treningen. Litt sårt tema i disse dager da det går vannvittig tungt. Jeg har ingen motivasjon, og jeg har fryktelig lite tid til overs. Så de øktene jeg får gjennomført gjør jeg med kvalitet. Det høres kanskje lettvint ut å få til all denne treningen, men det er ikke så lett dessverre. Svømmingen rekker jeg ikke lenger før jobb da jeg starter 08.00 samtidig som at når jeg skal svømme etter jobb så er det 35 minutter fra kontoret til Tøyenbadet. Det i seg selv er ikke et stort problem, men jeg kan ikke lenger være så ego som jeg har vært på Malta. Jeg bodde alene, og hadde ingen å ta hensyn til. Nå har jeg Maximillian (hunden) og ikke minst min kjære Silje. Maxi er en del alene når jeg er på jobb, og Silje jobber ofte fra 15:00 -22:00. Og de dagene hun jobber 11-19 kan jeg ikke la Maxi være alene i så mange timer. Så dette gjør det litt mer komplisert. Jeg har selv valgt å melde meg på dette så jeg må bare være enda mer dedikert fremover.

Det er ikke bare-bare å flytte hjem til Norge fra Middelhavet. Det har vært mye å tenke på, for jeg har også startet i ny jobb i IF Skadeforsikring. Igjen, ta kontakt om du vil ha et tilbud ;) ! Og det er jo 40 minutter fra Majorstuen til Nordstrand, så det går med en del tid til reising også. Forhåpentligvis kan jeg få hode på riktig plass snart slå meg til "ro".
Om du har noen gode tips til dette så sleng igjen en kommentar eller en melding a!

Men over til noe hyggelig. Neste uke så får jeg mest sannsynlig den nye sykkelen min, OG vi i Abracadabra har avklart hvem våre nye stjerneskudd skal være. Vi har også satt av en helg i april hvor vi skal oppleve Norge og få løst verdensproblemer. Det skal bli utrolig spennende!

Likes

Comments

Ikke noe hallaisen eller noe liv nå dessverre.

Siste kvelden. Jeg har sagt farvel til fem av mine beste venner. Det ble kanskje ikke som jeg hadde trodd, eller håpet. Eller var det nettopp det?

Fredagstacoen og spill på Apple-TV. Brått avbrutt av meg som aldri leverer varene på disse vennearrangementene. Alltid først hjem. Selv på min egen bursdag, og avslutningsfest. Alltid den som svikter når det kanskje gjelder som mest. Jeg er kanskje verdens mest følsomme mann om dagen. Jeg klarte ikke engang å si farvel på en ordentlig måte. Rett ut, en rask klem og et håp om å få se de igjen i Livigno i september.

Frykten for å gråte foran de ble for stor og jeg liker egentlig ikke å vise følelser på den måten. I samme sekund som jeg forlater leiligheten bryter jeg sammen. Tårer triller, tankene strømmer igjennom hodet, minnene kommer som lynnedslag. Det å føle at jeg ikke strekker til, kanskje ikke klarte å si adjø til alle som er glad i meg eller omvendt. Følelsen av tomhet. Følelsen av å miste sine beste venner. Følelsen av at noen stikker hull på drømmeboblen. Virkeligheten innhenter meg raskt nå. Det har virkelig gått opp. Om 24 timer er jeg på Gardermoen for å starte livet igjen etter 1 år med pause og drømming.

Jeg skal være forsiktig med å si det, men min største drøm er å finne like bra mennesker som mine beste her på Malta. Det eneste jeg ønsker meg, en god kompis, som tåler å høre om hvor dritt jeg tidvis har det, samtidig som jeg kan skryte litt av meg selv, og jeg er en god lytter. Jeg er omsorgsfull og bryr meg utrolig mye om de rundt meg. Jeg har et stort hjerte for de som bryr seg om meg. Jeg liker å se meg selv som varm person. Om nettopp du skulle trenge en bestekompis så finnes jeg her. 26 år. Aktiv. Tiss-og-bæsj-humor.


Ta kontakt.


Likes

Comments

Hallaisen!

Flytter hjem om fire dager.

Dette innlegget kunne egentlig ha stoppet her. De siste to ukene har ikke hodet vært på riktig plass.
Jeg har mentalt forsøkt å fortelle meg selv at alt er helt normalt og jeg bare kan gjøre det jeg får beskjed om.
Både på jobb og trening, men det er virkelig ikke lett nå for tiden. Spesielt nå som hver dag er den siste. feks dette er den
siste tirsdag, og i morgen er den siste onsdagen. Det er mer følsomt enn jeg hadde trodd i første omgang. Det som plager meg
mest er egentlig at jeg føler selv jeg gjør en stor greie ut av en liten ting. Jeg skal jo bare flytte hjem? det er jo ikke noe big deal.
Samtidig, så er det faktisk det neste "største" jeg har gjort, etterfulgt av det å faktisk flytte i første omgang.
Jeg tok sats, jeg klinte til. Jeg har hatt det mest fantastiske året i hele mitt liv. Bare ved å bytte land.

Og det er nettopp dette som nå gjør at jeg er mentalt helt borte. Jeg har ikke fokus på treningen i det hele tatt.
Altså jeg får gjort det jeg skal, men det er med et nødskrik. Ta søndag feks. For å i det hele tatt komme meg til svømmehallen måtte jeg spille 1 time tennis for å "vekke" kroppen og hodet. Det er tungt når man har så mange økter som det jeg har nå, samtidig som jeg skal fungere på mange plan. Jeg er en omsorgsfull person så mye av tiden går med til å "pleie" mine beste venner her nede. Det går, eller det skulle ha gått med tid til pakking. Jeg har faktisk ikke startet enda, men jeg MÅ starte i kveld. Jeg jobber fortsatt 100% som er 9-10 timer hver dag. Og det gjør jeg tilogmed fredag. Så "no days off" gjelder til siste slutt.

Jeg de siste seks ukene levd litt på kanten av hva jeg tåler når det kommer til jobb og trening, og jeg har jobbet beinhardt med seg selv mentaltfor å faktisk ha hodet over vannet. Nå som flyttingen kom oppi alt dette så må jeg bare kaste inn årene å si at jeg faktisk ikke strekker til, selvom jeg nå ser ut til å klare å kombinere alt sammen, som i seg selv er smått utrolig. Hånda på hjertet. Kvaliteten på det jeg leverer på kontoret om dagen er ikke 100%, og det er vel kanskje naturlig. Siste uken, handover, og litt ute av motivasjon. Jeg er dog JÆVLIG motivert for å komme i gang med IF Skadeforsikring, og jeg hjelper nettopp deg MER enn gjerne.

Det skal bli godt å få kommet hjem, og få alt dette overstått. Jeg er utrolig emosjonell om dagen og det koster mye krefter. Litt grining og sipping skal det sikkert være. Jeg kan jo ikke legge skjul på at det finnes 100 mennesker her jeg har blitt utrolig glad i. Det som gjør det merkelig er at det for første gang er jeg som "drar". Og føler veldig ansvar for akkurat det.

Jeg skal uansett uavbrutt kjempe meg igjennom de neste to ukene før ting roer seg litt for min del. Jeg tar det som en utfordring! Jeg har forbedret svømming noe voldsomt i det siste og føler at watten på syklingen blir bedre og bedre for hver økt som går. Jeg føler meg friskere og raskere enn på flere år og vekten er for første gang på under 80 kg siden 2012. Forhåpentligvis klarer jeg å pushe meg ned 2-3 kg til uten at det går på bekostning av watt eller muskler.


/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!

Moving home in four days.

This post could really have stopped here. The last two weeks have not been the head in the right place.
I mentally tried to tell myself that everything is normal and I can only do what you tell me.
Both at work and training, but it's really not easy nowadays. Especially now that every day is the last. for example this is the
last Tuesday, and tomorrow is the last Wednesday. It is more sensitive than I had thought initially. What bothers me
most are really that I feel even I make a big deal out of a little thing. Because I shall just move home? it's no big deal.
Meanwhile, it's actually the next "biggest" I have done, followed by it to actually move in the first place.
I took off, I made out to. I've had the most amazing year in my entire life. Just by swapping land.

And it is precisely this which now makes me mentally completely gone. I do not focus on training at all.
So I get done what I should, but it is a cry of distress. Take Sunday for example. To at all get to the swimming pool, I had to play 1 hour of tennis to "wake" the body and head. It's hard when you have so many sessions that I have now, while I should work on many levels. I am a caring person so much of the time goes into "care" my best friends down here. It is, or it should have gone with time packing. I actually have not started yet, but I MUST start tonight. I'm still working 100%, which is 9-10 hours every day. And I do thru Friday. So "no days off" comes to the end.

I the past six weeks lived a little on the edge of what I can tolerate when it comes to jobs and training, and I have worked hard on himself intended too to actually have their heads above water. Now that the move came in all this so I just have to throw in the years to say that I actually insufficient, although I now seem to be able to combine everything together, which in itself is small incredible. Hand on heart. The quality of what I deliver to the office during the day is not 100%, and it is perhaps natural. Last week, handover, and slightly out of motivation. I am however unpredictable motivated to get started with IF P & C Insurance, and I help just you MORE than happy.

It will be good to get returned, and get all this over with. I am very emotional day and it costs a lot of effort. Some Biters and sipping shall surely be. I can not hide the fact that there are 100 people here I have been very fond of. What makes it strange is that for the first time, I'm like "drag". And feel very responsible for just that.

I'm going anyway uninterrupted fight me through the next two weeks until things calm down a bit for me. I take it as a challenge! I've improved swimming somewhat violently in the past and feel that Watts cycling gets better and better for each session that passes. I feel fresher and faster than in many years and the weight is for the first time below 80 kg since 2012. Hopefully I manage to push me down 2-3 kg for without sacrificing watts or muscles.



Likes

Comments

Hallaisen!

Det nærmer seg avreise med stormskritt. Nå har jeg faktisk bare 1 uke igjen her på Malta, og det vekker noen følelser jeg kanskje ikke hadde trodd skulle komme.

I går arrangerte jeg min egen avskjedsfest. Og her dukket drøyt 20 av mine beste venner fra Malta opp. Og litt emosjonell kommer jeg nok til å bli i dette innlegget, for hver og en av disse som dukket opp har jeg minner med. Minner for livet. Jeg har gjort så utrolig mye som jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve og jeg merker nå at det kommer til å bli veldig trist å reise.

Når jeg nå ser tilbake på de siste tolv månedene har det gått utrolig fort. Og når man bor alene på en (øde) øy så lenge så må ma jo bli kjent med nye mennesker. Jeg skal faktisk gå så langt som å trekke frem spesielt fire gutter som jeg forhåpentligvis aldri kommer til å miste kontakten med. Disse har vært med på å gjøre mitt Malta-opphold til noe helt spesielt på hver sin måte.

Emil, Eirik og Pontus. Mine tre tidligere kollegaer fra tiden i Betsson. Vi har vært en sammensveiset gjeng og spesielt i sommer da vi alle var "damefrie". I sommer ble det MYE fotball på TV med EM som høydepunkt. Øl og burger til hvert eneste måltid. Vi brukt alle sommerdagene nede ved sjøen og matstopp på "Donken" som våre svenske venner kaller McDonalds. Vi har mildt sagt vært dritings utallige ganger både på terrassen til Eirik og for å ikke snakke om Isle of Malta, MTV. Hvor 0.66l Redbull ble blandet ut med 1l Absolut i en 2-litersflaske. Du kan tro vi var sjarmerende.

Spesielt Pontus og jeg hadde mange turer hvor vi snorklet. Vi har sett det vi tror er sjeldne fiskearter og ål. Vi fikk også VIP-biletter til SEEB da jeg kjenner Simen Eriksrud som er en del av trioen i SEEB. Fantastisk DJ og stemning en søndag kveld i sommer. Pontus har offisielt blitt min nye favorittsvenske.

Jeg har fått så utrolig mange minner med disse tre gutta som jeg aldri kommer til å glemme. Interne spøker om oljepenger og norsk arbeidsmoral har hele veien stått i høysetet.. Invitert meg med på alt som har skjedd og jeg ville virkelig ikke vært foruten denne gjengen. Disse har alene gjort oppholdet her på Malta verdt å bruke ett år i "bobla".

Kim. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg ble kjent med denne finnjævelen i Betsson også. Vi endte også opp med å jobbe sammen til Bethard som vi begge jobber i nå. Jeg har aldri i mitt liv møtt en bedre mann enn Kim. Han er tvers igjennom godhjertet og har betydd alt for meg her nede. Jeg kjenner ikke til noen som er mer ålreit eller hyggelig enn han. Han vil ingen noe vondt og står på både på jobb og privat. Utallige hyggelige middager, tennisøkter, svømmeøkter og lunsjer ute i godt vær. Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive om denne mannen, men jeg kan ikke sette ord på hvor glad jeg er for vårt vennskap.

Det å faktisk sitte her med tårer som triller nedover kinnene er meget spesielt for meg. Jeg gråter sjelden, men det som gjør dette litt følsomt er at jeg aldri har hatt noen ordentlig nærme venner eller en jeg kan kalle min "bestevenn". Men de vennskapene jeg har over her føler jeg så absolutt kvalifiserer til å være nettopp det. De å faktiske ha fått mine første "bestevenner" etter 26 år er sent, men godt. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg gruer meg utrolig til å dra fra så fantastiske mennesker. Og det er jo selvklart at man ikke klarer å oppretteholde et så tett vennskap som man har opparbeidet seg her nede da man omgås daglig, men jeg håper at jeg klarer å holde kontakten med disse. De har vært en så stor del av livet mitt her nede og det hadde virkelig ikke blitt det samme uten dem. 

Jeg kunne ikke vært mer ydmyk for at jeg har fått møte nettopp disse menneskene i en ellers travel hverdag. ​​Det å faktisk føle at man har noen man alltid kan ringe, sende en melding eller møte. Det å ha den tryggheten er kanskje det jeg har savnet i mitt 26 år lange liv. Å det nå skulle forlate nettopp disse er kanskje noe av mest kjipe jeg har opplevd på like lang tid. Virkelighetsfjernt er det eneste riktig ordet.

Det er kanskje ikke helt greit å navngi, men disse har virkelig fortjent sine sekunder med fame. Jeg har 50 andre jeg burde snakket om også, men dere vet selv hvem dere er og takk for alt dere har bidratt med. Jeg skal prøve å få besøkt Malta en eller annen gang og håper at noen fortsatt er her nede.

Likes

Comments

Hallaisen!

Jeg ble i dag tidlig oppmerksom på en artikkel i Oppland Arbeiderblad.

Overskriften var "I seng 22.00, på trening 08.00"

Det første jeg tenker er: Er det dette norsk "toppfotball" har å komme med? Det skal selvfølgelig nevnes at Raufoss ikke spiller Eliteserien, men 2.divisjon etter å ha rykket ned fra det var 1.divisjon i 2016.Ii artikkelen får man inntrykk av at de fleste ikke har jobb da det nevnes at «spillerne må hjem for å hvile etter første økten».

Det skrives også om treningsuker på 15 timer i uken og opptil to økter om dagen. 15 fuckings timer i uken og to økter om dagen fem dager i uken? Er dette noe å lage en sak om? Gratulerer med dagen! Ikke at jeg fortjener en artikkel om min trening, for jeg vet det er mange som trener mye mer enn meg og som kanskje tilgomed har enda tettere program med kids osv, men jeg personlig jobber meg fortsatt tilbake etter sykdom og øker i antall timer sakte men sikkert. Denne uken havner jeg på ca 12 timer. Jeg er i seng 21.00. Opp 05.30 og er ferdig med første økten før 08.00, for da starter jeg på jobb. Når jeg er ferdig på jobb klokken 18.00 så må jeg først hjemom og er tilbake på treningssenteret for økt nummer to mellom 19.00-20.00. Så er det bare å lage noe mat før man hopper til køys igjen. Teller jeg opp de siste 7 dagene har jeg 14 økter. For å spesifisere litt så er det 40% svømming, 40% løping og 20% sykling.

For å ta det først som sist. Jeg er ingen toppidrettsutøver. Mann i gata med full jobb og kun lidenskap for aktivitet. Jeg har aldri tjent penger på det å trene eller drive idrett, og det har aldri vært målet heller. Så lenge det er gøy og jeg ser egen progresjon samtidig som jeg har noen mål jeg kan jobbe mot så er jeg fornøyd. Vi kan sikkert dra inn landets 500 beste langrennsutøvere som i dag står utenfor landslaget. 15 timer vil for enkelte fremstå som en hvileuke. Og ja, du kan godt fortelle meg at det er mer slitasje på kroppen osv for fotballspillere. Men er det egentlig det? I høst kunne vi lese i VG om at Filip Ingebrigtsen i noen mnd sommeren 2015 lå på mellom 4 og 5 timer om dagen, og det er jo primært løpetrening det går i selvom det også går med tid til styrke og basis. Flere jeg har pratet med som i utgangspunkt kun løper ligger å vaker i samme timeantall som disse fotballspillerne. Her har man familie, full jobb og alt annet som tar tid.

Det jeg lurer på er om vi faktisk kan forvente god fotball i Norge? Noe gjør man feil eller annerledes når nivåforskjellene er så store på Norge og andre ligaer. Vi vet at alle at Høgmo ikke er noe fotballgeni, men mye tyder jo på at jobben som blir lagt ned av spillerne ikke er all verden. Om det kun trenes så lite i Norge eller Europa. En annen ting jeg fant på nettet var at Start IK hadde flest treningstimer i Eliteserien i 2005. De snittet på 12 timer i uken. Om dette stemmer skal jeg ikke ta for god fisk, men om det så gjør så kanskje dette kan forklare noe av problemet?

Vi kan sikkert dra inn kvalitet ovenfor kvantitet, men det er ikke noe vits for det gjelder alle andre idretter også. Og i løpet av 90 minutter fotball er man aldri i aktivitet i 90 minutter. Jeg skulle dog gjerne ha sett hvordan en treningsuke for et av de virkelig store lagene i England, Spania, Italia eller Frankrike trener. Hvor store er egentlig forskjellene?

Så Raufoss, når kan jeg komme på prøvespill?



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hallaisen!

I går var en merkelig dag. Den første treningsdagen hvor alt stanger.

Jeg våknet, var motivert som vanlig og kom meg godt igjennom den første økten. Det var terskeløkt på løp. 2x2 km, 3x1 km og 4x1 minutt høyt tempo. Endte opp på 13 km og 1 time og 30 minutter.

Når jeg kom hjem fikk jeg i meg mat forholdsvis raskt, men var utrolig sliten. Jeg la meg i senga for å sove en times tid før jeg skulle gjøre meg klar for økt nummer to. 1 time svømming, distanse. 5x120 km og en del andre drills. Når jeg sovnet etter løpingen så sov jeg som jeg skulle, en times tid, men når jeg våknet opp var jeg HELT død. Det var ikke mulig å komme seg ut av sengen og tanken på en svømmeøkt nå var ikke det som fristet mest. Jeg tenkte at om jeg bare sover en time til, fra 14 til 15, så er jeg uthvilt og klar. Kanskje bena har blitt bedre også. Jeg la bena på foam rolleren jeg har fått prøve. (Du får forresten 15% på alt i nettbutikken til fastswim.no om du bruker rabattkoden "fjaera"). Så sovnet jeg til 15 og var ENDA mer død enn jeg var første gangen jeg våknet. Tanken streifet meg første gangen jeg våknet "kanskje jeg bare skal droppe det?" Og den tankegangen var ikke endret fra første til andre gang jeg våknet. Det kan jeg love deg. I et desperat forsøk på å komme meg til Hilton for å svømme så pakket jeg baggen og tok på meg klær. Så skulle jeg bare opp på rommet for å hente vannflasken. Da sovnet jeg igjen. Nå var alt håpet borte. Klokken stoppet jo ikke og jeg begynte å få dårlig tid om jeg skulle komme meg på trening siden jeg skulle i en bursdagsmiddag 20:30. Jeg våknet 17.00. Tok med meg vannflasken ned, satte meg i sofaen og tenkte over hva det er jeg virkelig vil.

Har jeg tid til denne økten? Kan jeg skippe? Jeg kan jo bare ta det i morgen fordi jeg garantert har en bedre dag i morgen?

Tankene raser igjennom hodet. Og ja, det er faktisk så jævlig dramatisk. Ikke fordi at det er krise om jeg skipper, fordi ærlig talt så tror jeg ikke den ene timen her gjør at jeg gjennomfører eller ikke i Livigno i september, men det er så mye mer enn bare den ene timen. Jeg har jo allerede gjennomført én økt i dag og kunne jo vært fornøyd med det, men på planen står det svømming også. Mest av alt, for meg, er dette en mental krig. Kropp og hode sier nei, men samtidig vil jeg få gjennomført fordi jeg føler jeg har "tapt" om jeg lar meg knekke av en litt sliten kropp og at jeg bukker under for presset når det butter litt i mot. Jeg tar på meg skoa, går ned til bussen. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg faktisk skal svømme. Ankommer Hilton med en ganske slapp kroppsholdning, og generelt dårlig innstilling. Jeg tenker at om jeg ikke klarer å gjennomføre får jeg kose meg litt badstuen og se tilbake på at hele uken ellers var bra.

Så mens jeg drar på meg den sjuke speedoen så bestemmer jeg meg for å gjennomføre denne jævlige økten og gjøre meg selv stolt, samtidig som det blir en mental seier over styggen på ryggen. Karrer meg ned til bassenget. Gjennomfører 10 minutters oppvarming og skal ta fatt på 5x120 meter pluss en del drills med paddles og zoomers. Jeg tenkte at om jeg bare kommer meg igjennom den jævla hovedserien på 5x120 så skal jeg klare det andre også. 2 down, 3 to go. Jeg spyr av den møkkasvømmingen. Ingenting funker, det går sakte og pulsen er høy. Og for å toppe det hele så er det progressive set. Altså starter rolig på den første også skal de neste fire bli tøffere og tøffere. Så der står jeg da, med vann opp til brystet og er allerede drittlei. Men jeg kommer meg igjennom.

Mental seier. Deilig. Det er på sånne dager som det her at man føler at man vinner. Man kommer seg igjennom noe man ikke trodde man skulle klare. Det å utfordre hode litt, gi litt motstand og jobbe mot seg noen ganger er faktisk ganske deilig, etterpå vel og merke. Jeg har vært igjennom noen sånne kamper tidligere. Mange har jeg tapt, og noen få har jeg vunnet. Det er nettopp disse dagene jeg vil huske når jeg kommer meg til toppen i september. Disse små "ubetydelige" seirene.


Nå skal jeg nyte søndagsøkten som er 1.5 time tennis. Og ikke med hvem som helst, CEO Michael Holmberg i Bethard. Mike er en fantastisk mann. Jeg har aldri møtt noen som tar så godt vare på sine ansatte som han, og det er dessverre ikke mange ledere som kan lede på den måten han kan. Det å få et klapp på skulderen og noen spørsmål om hvordan ting går betyr veldig mye. Og ikke minst bli utfordret i tennis bare et par uker før jeg drar, sånn at han kan gi meg fingeren resten av livet for å ha slått meg...

Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det endelig helg igjen, og det betyr at jeg har tid til å skrive litt! Ukedagene går utrolig fort og jeg har sjelden energi til å sette av tid til å skrive.

Jeg skal ikke overdrive og si jeg har fått masse spørsmål om hvordan og hvorfor, men jeg har fått noen spørsmål nå og da. Spørsmålene lyder som følger:

Hvorfor må du absolutt gjøre dette i år når du kunne gjort det i 2018 og hatt enda bedre tid?
Hvordan får du tid til all treningen?
Hvor henter du inspirasjon eller motivasjon fra?

Dette skal jeg svare deg på nå. For det er nemlig ikke så komplisert eller vanskelig.

Først og fremst, hvorfor må jeg gjøre dette i 2017? Det har jeg ikke noe godt svar på. Det var faktisk bare to minutter ren dumskap og spontanitet som gjorde at jeg plutselig var påmeldt verdens tøffeste fulldistanse. De neste to ukene angret jeg helt vannvittig. For jeg kan jo ikke svømme eller løpe, og det er over 1 år siden jeg syklet på en landeveissykkel sist. Men når jeg tenker meg om så er det et perfekt tidspunkt. Jeg har bodd alene på Malta siden slutten av november. INGEN å ta hensyn til eller bry seg om. Så frem til jeg flytter hjem så har jeg altså hatt tre fulle måneder med meg selv. Fullt fokus på det jeg skal gjøre. Så derfor passet 2017 bra.

Hvordan får du tid til all treningen?
Mye av svaret ligger i det siste spørsmålet. Jeg har ingen å ta hensyn til. Kun jobb og trening. Og nok hvile. Det hører dog med til historien at 10 timer hver eneste dag går med til jobb, så jeg må planlegge akkurat som andre folk. Hvordan lys det er ute spiller en utrolig stor rolle. Jeg HATER å trene etter jobb fordi det kun blir mørkere og mørkere. Derfor har jeg kun de korte styrkeøktene eller øktene med foamroller etter arbeidstid. Jeg står ofte opp rundt 06:00 så jeg er på Hilton når det åpner 06:30. Da rekker jeg som regel det jeg skal når jeg begynner på jobb 09:00. Kontoret er bare to minutters gange fra Hilton-hotellet.

Hvor henter jeg inspirasjon eller motivasjon fra?
Jeg har to store motivasjonsfaktorer når det kommer til dette prosjektet. Den første er at dette er noe jeg ikke kan. ALT tilsier at jeg IKKE skal klare det og at jeg ligger minst 1.5-2 år etter skjemaet. Når jeg startet kunne jeg såvidt svømme bryst med hode over vann, og jeg hadde aldri løpt mer enn 10 km. Så det å vite at jeg må være 100% på hele tiden for å faktisk komme meg til mål er den største motivasjonfaktoren. Meg mot alle utfordringene på veien til målet. KUN meg mot røkla.

Den andre motivasjonfaktoren er at når jeg først skal komme meg tilbake i form enten det er å gå ned i vekt eller å faktisk komme i triatlon-form så må jeg ha et mål. Jeg kunne sikkert hatt et litt mer realistisk mål. Som å gjennomføre en halvdistanse eller en olympisk distanse. Men jeg trigges ikke av vanlige ting. Det blir alt for kjedelig for meg. Det er ikke nok å bare gjennomføre noe normalt, og skal jeg være ærlig så vil jeg ALDRI kunne leve med tittelen "Triatlet". Det er en skam for mitt rykte som syklist. Jeg ser for meg at jeg slipper billigere unna om jeg KUN kjører det verste av det verste. Der hvor Norseman stopper, så fortsetter ICON Livigno over Stelvio-passet. Fortsetter opp til 3000 moh, der hvor Gaustatoppen stopper på 1800 moh. Og det er ikke kødd. ICON Livigno har SVØMMINGEN på samme høyde som målgang på Norse. Det verste av alt var at dette startet med frøkna mi. " Herregud, er du dust eller? Jeg vedder på at du ikke klarer det. Jeg er helt sikker". Så det var jo det som fikk meg til å melde meg på..


Denne ukens trening:
Mandag - 45 min svøm - teknikk
Tirsdag - Økt 1. 1.5 time Overgangsøkt Sykkel/Løp. økt 2 : 30 minutter foamroller
Onsdag - økt 1. 30 min morgenjogg. Økt 2 :distanse 60 min svøm
Torsdag - Økt 1: 1. time 15 min løp. økt 2: 40 min styrke
Fredag - Hviledag/30 min openwater/ 30 min foamroller.
Lørdag -1.5 time terskel løp. økt 2 : 1 time svøm
Søndag - Økt 1.1.5 time valgfri økt.Tennis + Økt 2 Yoga/Foamroller

Jeg er litt spent på økten i dag, da jeg har kjent litt smerter under hælen, i akilles og baksiden av leggen. Dette kommer mest sannsynlig av at jeg har begynt å løpe mye på kort tid. Forrige uke ble det over 20 km, og jeg har 17 km løping denne uken før økten i dag som ender på ca 15 km løping. Altså over 30 km løping denne uken. Jeg skal se an kroppen litt også får jeg justere om det ikke funker. Det kommer nok også av at jeg har endre løpeteknikk den siste uken. Gått fra å lande bakpå hælen til og nå løpe på forfot som belaster akilles og bakside legg mer.

Dette har vært en utrolig tøff uke, så jeg gleder meg til en litt roligere uke neste uke. Og nå er det jo bare 14 dager til jeg sitter på flyet hjem til Norge! Det skal bli helt fantastisk å flytte hjem til Oslo og begynne å jobbe som Forsikringsmegler i IF!

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hallaisen!


Now it's finally weekend again, and that means I have time to write something! Weekdays goes incredibly fast and I rarely have the energy to devote time to writing.

I will not exaggerate and say I've got lots of questions about how and why, but I've got some questions now and then. The questions read as follows:

Why this year when you could have done it in 2018 and had even better time?

How do you get time for all the training?

Where do you find inspiration or motivation?


It is in fact not so complicated or difficult.

First and foremost, why do I do this in 2017? I have no good answer. It was actually just two minutes pure stupidity and spontaneity that made me suddenly entered the world's toughest full distance. The next two weeks I regretted quite crazily. Because I can not swim or run, and there are over 1 year ago I rode on a road bike last time. But when I think about it, it's a perfect time. I have lived alone in Malta since late November. NO to consider or care about. So until I move back home so I have had three full months with myself. Fully focused on what I should do. So therefore matched in 2017 well.

How do you get time for all that training?

Much of the answer lies in the last question. I do not have to pay attention to anyone. Only job and training. And enough rest. It belongs however to the story that 10 hours every day goes to work, so I have to plan just like other people. How light it is out plays an enormous role. I HATE to exercise after work because it just gets darker and darker. Therefore, I have only the short strength sessions or sessions with foamroller after business hours. I often stand up around 6:00 so I am at the Hilton when it opens 6:30. Start to work 9:00. The office is just two minutes walk from the Hilton hotel.


Where do I pick up inspiration or motivation from?

I have two great motivators when it comes to this project. The first is that this is something I can not. ALL indicates that I will NOT do it and I is at least 1.5-2 years behind schedule. When I started I could barely swim breast with head above water, and I had never run more than 10 km. So knowing that I have to be 100% at all times to actually get me to the finish is the most powerful motivator. Me against all the challenges on the way to the target. ONLY me against the clock.

The second motivation factor is that when I first must get back in shape whether it is to lose weight or to actually get in triathlon form then I have a goal. I could certainly had a bit more realistic goal. As to conduct a half distance or an Olympic distance. But I`m not triggered  by ordinary things. It becomes all too boring for me. It's not enough to just carry something normal, and I'll be honest I will NEVER be able to live with the title "Triathlet". It's a shame for my reputation as a cyclist. I imagine that I do get away if I ONLY drive the worst of the worst. Where Norseman stops, then ICON Livigno continues over the Stelvio Pass. Continuing up to 3000 m altitude, where Gaustatoppen stops at 1800m.. ICON Livigno swimming at the same height as the finish at Norseman.

This week's workout:

Monday - 45 min swim - technique

Tuesday - Session 1: 1.5 hours Transition pending Bike / Run. Session 2: 30 minutes foamroller

Wednesday - Session 1: . 30 my morning jog. Session 2: distance 60 min swim

Thursday - Session 1: 1 hour 15 min run. Session 2: 40 min strength

Friday - Rest day / 30 min openwater / 30 min foamroller.

Saturday -Session 1:  1.5 hours threshold run. Session 2: 1 hour swim

Sunday - Session 1: 1.5 hour optional økt.Tennis + Session 2 Yoga / Foamroller


I'm a little excited at the session today, when I have known some pain under the heel, the Achilles and calf. This is most likely that I have started to run a lot in a short time. Last week it was over 20 km, and I have 17 km running this week before the session today that ends at about 15 km running. Thus over 30 km running this week. I'll wait and see the body slightly also will I adjust if it does not work. It will probably also because I've changing the stride over the past week. Gone from landing on the back heel and now run on forefoot that charges Achilles and back add more.


This has been an incredibly tough week, so I'm looking forward to a quieter week next week. And now it's only 14 days I'm sitting on the plane back to Norway! It will be fantastic to move back home to Oslo and start working as Insurance Broker in IF



Likes

Comments

Hallaisen!

Dette har vært den desidert beste treningsuken jeg har hatt de siste to-tre årene.

Jeg kommer ikke til å dele hver eneste økt så i detalj som det jeg gjør nå, men nå skal dere få innsikt hvordan en typisk treningsuke for meg ser ut:

Mandag: 2 økter. En før frokost og en etter jobb.

  1. Svøm, teknikkmandag 45min, inkl strikk FØR økt. 5 min oppv, inkl rygg. 6x80m zoomers(20m 1 arms, 40m svøm) 120m rolig svøm, 6x40m(avslappet fremføring) ARM, paddels, 120m rolig svøm, 6x20m SS(10m) resten rolig. Pause=30 sek. 2x20m 0 pust, avslappet svømming. Valgfri pause. Resten rolig utsvøm

    Økt 2:
  2. Valfri øvelser styrketrening 30min. Legg gjerne inn litt utfall, en beins og vanling med vekter. Esentrisk tåhev for forebyggende skader(løping)

Tirsdag:

  1. BIGTuesday! Overgangsøkt Terskel. 1,5t. Sykkel: 15min oppv. 5-4-3-2-1min prog i2-i3 p1min- Løp: 4x3min 1,5% stigning, 9,8km/t(6.07tempo) p 1min. Sykkel: 5x2min 100 frekvens, p45 sek. I3. Løp: 5x2min motbakke, 5-6% stigning 8-9km/t. Rolig spinning ut.

Onsdag: Svøm, distanse 60min. 10min oppv, 3x300m i1(1 m/zommers)2x200(1 m/paddels +pullbouy) 4x100m lett prog i1-i2 p30 sek. 8x20m annhver gli og SS. Resten utsvøm. 5 min tøy skuldre.

Torsdag: 56min rolig løp, 7 min løp 7.-6.45 tempo+ 1 min gå (x7). Merk: Du hadde litt høy puls sist, for å holde pulsen nede legger jeg inn 1min gå inn I løpeøkten for at det skal bli rolig nok. TØY etterpå 20min.

Fredag: HVILEDAG

Lørdag: Svøm: 2 økter. en etter frokost og en etter lunsj.

  1. Kortterskel 60min, 10min oppv. 5x80 m drills/teknikk, 5x40m prog --> i3 5x20m SS. HS: 8x120m i2/i3, 4 siste med zoomers. P 20 sek. Følg med klokka. Resten rolig utsvøm
  2. 40 min løp rolig 7min/km. + 5 stigningsdrag på slutten. Avslutt med tåhev.( 50min tot)

Søndag: 2 økter:
1.
30min svømming
2.
1t valgfri trening - Squash. (Aktiv hvile)

For å oppsummere litt så er det ikke så mange timer. Rundt 10 timer i uka. Det blir nærmere 12-14 når jeg flytter hjem til Oslo om tre uker. pr dags dato har jeg 9-10 timers arbeidsdager og det tar veldig på kroppen.

De siste 16 dagene har jeg hatt 23 økter. Så mange av dagene har 1 eller flere økter. Det gir et snitt på 1.5 økt om dagen.

Jeg har mye fokus på nok hvile og sover mesteparten av døgnet når jeg ikke trener. Jeg får oftest mellom 9-11 timer søvn avhengig av om jeg har én eller to økter om dagen. Jeg har kanskje ikke verdens kuleste liv om dagen da så mye tid går til jobb, trening og søvn, men dette er prisen jeg må betale av å være så på etterskudd. Skal jeg komme meg igjennom verdens tøffeste fulldistanse så må dette til. Gårsdagen svømmeøkt var nærmest et gjennombrudd. Jeg følte meg dødsbra til tross for at jeg fortsatt skal være ydmyk nok til å si at jeg har en lang vei igjen teknisk sett. Men jeg ser egen fremgang, spesielt på svøm og løping. Jeg responderer bra på treningen og jeg føler meg mildt sagt jævlig dedikert i arbeidet jeg legger det. Jeg har ikke tid til å tulle bort noe tid i noen av de tre grenene og det er nok dette som gjør meg ekstra skjerpet.

Jeg har også forresten fått på plass sistemann i mitt support-team! Håkon Hovland som jeg var support for når han gjennomførte Norseman i 2015. Han vet nøyaktig hva som skal til for å gjennomføre noe så sykt hardt som en fulldistanse med en tøff løypeprofil. Rutine og erfaring er alltid godt å ha med seg!



Likes

Comments

Hallaisen!

Nå som mitt opphold på Malta har kommet til veis ende så er det vel på tide med en liten oppsummering av mitt år her på øya.

Jeg endte spontant opp her 1.mars 2016 etter at jeg var litt lei av livet i Oslo og følte jeg ikke hadde opplevd spesielt mye den siste tiden. Jeg følte tiden bare forsvant fra meg uten at det skjedde noe som helst spennende i livet mitt. Jeg ville reise og oppleve nye ting. 5 uker etter jeg hadde vært på første intervju hadde jeg nå flyttet ned hit til Malta. Malta er en fryktelig liten øy. 430.000 innbyggere. 17 km bred, 30 km lang, så det tar ikke lang tid å "runde" Malta.

Jeg kom ned uten noen spesielle forventninger. Silje flyttet ned hit sammen med meg. Tre uker ut i oppholdet skulle jeg på min første jobbreise til Dublin. 5 netter for å dekke Poker-NM. 10 dager senere dro jeg videre til Manchester for å varte opp noen kunder med Manchester United - Everton fra VIP-boks på Old Trafford. Så kom sommeren i midten av april og det bikket for første gang over 25 grader. Det ble varmere i mai, sjukt varmt i juni, så da stakk jeg til Toulouse med nesten 100 kunder for å se Italia - Sverige under fjorårets fotball-EM. Kom tilbake, juli begynte å bli usaklig varmt. På det varmeste i juli/august var det over 42 grader i skyggen. Da blir det så jævlig varmt at det er ubehagelig. Sluttet hos min første arbeidsgiver 13.august, tre uker senere dro vi på "sydenferie" nordover. Til Rhodos. Hva skal jeg si? Det var bra, men ikke så spesielt siden Malta faktisk var varmere på dette tidspunktet. Oktober kom og jeg startet i min nåværende jobb. Bethard. 2 uker ut i nye jobben dro vi til London for å se Chelsea - United på Stamford Brigde. Pissing ble meldt og det endte 4-0 til Chelsea på brua. Fantastisk dag! November begynte å bli kaldt. Desember var helt jævlig. Altså det er egentlig ikke så kaldt, for temperaturen er bra. Rundt 10-18 grader, men det finnes ikke isolasjon i disse boligene så det er ofte samme temperatur inne som ute, og det blir JÆVLIG kaldt, i tillegg til at strøm på Malta er jæævlig dyrt. Januar har vært litt bedre faktisk, og enkelte dager er veldig fine.

Jeg vil uansett takke ALLE som har vært med på å gjøre dette året til det beste i hele mitt liv. Det hadde virkelig ikke vært det samme uten hver og en av dere. Dette blir et år jeg ALDRI kommer til å glemme. Og sitter nettopp du med en liten drøm om å jobbe i utlandet så er det ikke noe å tenke på. Det er veldig lettvint å finne seg et sted og bo, og ikke minst mye lettere å finne jobb sammenlignet med Norge. For å ikke snakke om været?​​

Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skulle skrive så mye mer så kan dere heller få se Malta-livet i bilder! På godt og vondt!



Likes

Comments

Hallaisen!

overskriften sier vel sitt. "The real homecoming". Et lite stikk i siden til Brækhus som trodde det var stort at hun skulle komme hjem. Men nå kommer han største av de største, kaptein over alle kapteiner hjem.

Jeg har visst om dette en stund. Hvor lenge vil jeg ikke si, men jeg har foreberedt meg og jeg ser veldig frem til å flytte hjem til Oslo og Norge som er hjemme.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dette har vært det beste året i hele mitt liv. Jeg har møtt så utrolig mange fantastiske mennesker. Jeg har fått reise verden rundt med jobb og kunder. Jeg har blant annet fått med meg Poker-NM i Dublin, Manchester United - Everton på Old Trafford, Fotball-EM i Toulouse, jeg har fått se Chelsea pisse på United 4-0 på Stamford Brigde. Det lå flere reiser fremover i tid som jeg egentlig har gledet meg veldig til.

Jeg er sinnsykt takknemlig og ydmyk for at jeg har fått leve ut en liten guttedrøm. Jeg føler selv jeg har utviklet meg selv masse som menneske og person. Jeg har fått utviklet språkhorisonten litt, så nå kan jeg prate dritt om deg på Italiensk, Finsk og Maltesisk blant annet. Nå har jeg fått "rast" litt fra meg og det skal bli godt å slå seg til ro i Oslo igjen.

Og jeg flytter jo selvfølgelig ikke hjem uten å ha en jobb. Jeg ble for nesten 2 år siden kontaktet av IF Forsikring som hadde fått snusen i at jeg var en JÆVEL på salg. Jeg takket den gangen nei, da jeg var i en situasjon hvor det ikke passet seg desverre. Nå rett før jul lå det igjen en e-post i innboksen og denne gangen takket jeg ja! Jeg gleder meg vannvittig til å komme hjem til Norge og igjen kalle meg "Key Account" i et forsikringselskap, sist var det i et annet selskap, men denne gangen blir det altså i IF! Så om du skulle ha spart noen kroner på forsikringene dine så gi meg ett lite hint så skal jeg hjelpe deg! Jeg kommer til å være ansvarlig for både privat og bedrift. Det skal bli utrolig spennende å komme tilbake til forsikringsbransjen. Jeg har ved flere anledninger snust litt på det, men ikke tatt grep. Mitt nye kontor blir på Nordstrand og det skal bli deilig å få et eget personlig kontor igjen. De siste 5 årene har jeg hatt åpent landskap og det passer en nyskjerrig type som meg dårlig. Kanskje det blir muligheter for å ha med min lille hund på kontoret også? Hvem vet!

Jeg kommer til å ha min siste arbeidsdag fredag 17. februar og hjemreise blir 18.februar. Det var veldig spesielt å bestille enveisbillett, men det skal bli godt å ta med meg alt hjem. Det kjennes riktig. Jeg er alt for glad i mine nærmeste hjemme til at jeg kunne bli her lenger.

Jeg vil spesielt takke Bethard.com som tok meg i mot på en fantastisk måte. De siste månedene her har vært helt fantastiske. Menneskene som jobber her, og kanskje spesielt toppledelsen som er ydmyke, down to earth og veldig opptatt av hvordan de ansatte har det. Det er dessverre ingen selvfølge hverken på Malta eller hjemme i Norge, men dette er noe jeg har satt ekstremt pris på. Jeg vil også sende et stikk i retning Norsk Tipping som påstår at disse selskapene opptrer på en aggressiv måte og ikke tar hånd om spillere som faktisk har et problem. Det jobbes BEINHARDT hver eneste dag for å fange opp signaler fra spillere som potensielt ikke har kontroll, og disse får spørsmålene fra oss. Spillavhengighet og «responsible gaming» er utrolig viktig og settes høyt her.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hi guys!

"The real homecoming." A small prick in the side to Brækhus who thought it was great for her to come home. But now it´s time for the greatest captain of all captains to come home.

I've known about this for a while. How long I will not say, but I have been preparing for this day and I am looking forward to moving back to Oslo and Norway.

In fact I would go so far as to say that this has been the best year of my life. I have met so many wonderful people. I've been traveling around the world with work and clients. I have partly been with me Poker Championship in Dublin, Manchester United - Everton at Old Trafford, EUROS in Toulouse, I have been watching Chelsea piss on United 4-0 at Stamford Brigde.

I'm insanely grateful and humbled that I have been living a little boy's dream. I even feel I have developed myself lot as a person.

And I don´t move home without having a new job! Almost 2 years ago approached by IF Insurance who had heard that I was the wolf of wallstreet (Oslo). I was in a situation where it did not befit unfortunately. Now just before Christmas there was again an e-mail in my inbox and this time I accepted! I look crazily forward to come home to Norway and again call me "Key Account" in an insurance company, recently was in another company, but this time it is therefore in IF! I'm going to be responsible for both private and corporate. It will be very exciting to get back to the insurance industry. I have on several occasions sniffed a bit, but not taken action. My new office is on Nordstrand and it will be wonderful to receive a separate personal office again. The last 5 years I have had open landscape and that does not fit me! Maybe it will be opportunities to bring my little dog in the office too? Who knows!

I'm going to have my last workday on Friday 17th of February and my flight back home is 18 February. It was a very special feeling to the book one-way ticket, but it will be good to bring everything home. It feels right.

I want to especially thank Bethard.com! The recent months here have been absolutely fantastic. The people who work here, and especially senior management who are humble, down to earth and very concerned about how employees feel.

Thanks!






Likes

Comments

Tja Tja bloggen!

I skrivende stund er klokken 20:56. Min bursdag. En litt annerledes en.

Vanligvis er jeg ute med mine nærmeste og spiser en bedre middag eller et eller annet som er gøy! Den dagen hadde jeg i går med noen av gutta som jeg har blitt kjent med her i Malta. Jeg flyttet det en dag frem så det passet treningsopplegget mitt. Jeg hadde hviledag i går og da passet det best å ha middagen i går. Middagen var forøvrig helt fantastisk og jeg fikk både middag spandert og en ny hest i Ralph Lauren-samlingen! Setter utrolig pris det :D! I dag har jeg hatt en aktiv hviledag hvor jeg har gått en times tid rolig. Da er jeg uthvilt til morgendagens strabaser.

Jeg har meldt meg på et 10 km løp og det skal bli spennende å se hvordan formen er nå sammenlignet med 1 uke etter at jeg startet å trene for Livigno. Jeg løp 11 km på 1.09 sist. Det sier vel sitt. Det er/var fullstendig krise. Forhåpentligvis har jeg fått opp dampen litt og det skal bli gøy å få testet meg igjen. Det hadde vært kult med en ordentlig forbedring. Typ under 50 minutter da skal jeg være veldig fornøyd. Jeg har jo tross alt vært ute av trening i over 3 uker og har kun trent ordentlig de siste 10 dagene. Løypa skal være ganske flat, noe som egentlig ikke passer meg helt perfekt da jeg fortsatt er litt tung. Jeg har gått ned noen kg, men veier 82 kg. Jeg har mye styrke i bena så det optimale ville nok vært litt motbakke, som Hushovd´en ville sagt. Jeg jobber dog med vekta for tiden og forhåpentligvis klarer jeg å snike meg ned på 78 før Livigno i september.

Jeg startet på et innlegg i går, men jeg får ikke lov til å offentliggjøre noe før 01.02.2017, så dere får vente i spenning, men jeg gleder meg utrolig til å fortelle dere hva som nå.

Om du vil følge med på hva jeg driver med så finnes jeg på snapchat hvor det er ca 2700 andre som følger med: Afjaera

Eller så er jeg på Instagram : Andrefjbratli

og Strava - André Fjærestrand Bratli

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
Hi guys!!


At the moment in time 8:56 p.m.. My birthday. A slightly different one.

Usually I'm out with my closest and eat a full meal or something! I had that day yesterday with some of the guys that I've gotten to know here in Malta. I moved one day forward so it suited my training program. I had a day of rest yesterday and then matched it best to have dinner yesterday. The dinner was otherwise absolutely fantastic and I got both dinner and got a new horse in Ralph Lauren Collection as a present from my friends! Thanks guys! Today I had an active rest day where I have gone for an hour quiet. Then I rested for tomorrow's hardships.

I've signed up for a 10 km run and it will be interesting to see how the shape is now compared to one week after I started training for Livigno. I ran 11 km at 1:09 last. It is / was complete crisis. Hopefully it will be fun to test again. It would be cool with a real improvement. Typ under 50 minutes then I will be very happy. I have after all been out of training for over 3 weeks and have only trained properly the last 10 days. The trail should be fairly flat, which did not really suit me perfectly when I am still a little heavy. I've lost a few kg, but still weighs 82 kg. I have a lot of strength in the legs so the optimum would be a little uphill, which Thor Hushovd would say. I'm working with the weight at the moment and hopefully I manage to sneak down to 78 before Livigno September

I started on a post yesterday, but I'm not allowed to publish anything until 02/01/2017, so you'll have to wait in suspense, but I'm looking forward to saying hello to tell you what now.


If you will pay attention to what I'm doing so check out my snapchat where there are 2,700 followers : Afjaera

Or Instagram: Andrefjbratli

and Strava - André Fjærestrand Bratli

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////


Buona sera!

Al momento nel tempo 8:56 p.m .. Il mio compleanno. Un po 'diverso uno.

Di solito sono fuori con il mio più e mangiare un pasto completo o qualcosa che è divertimento! Quel giorno ho avuto ieri con alcuni dei ragazzi che ho imparato a conoscere qui a Malta. Ho spostato di un giorno in avanti in modo che adatta il mio programma di allenamento. Ho avuto una giornata di riposo di ieri e poi abbinato è meglio avere la cena di ieri. La cena era altrimenti assolutamente fantastico e ho ottenuto sia la cena e ha comprato un nuovo cavallo di Ralph Lauren Collection! Imposta prezzo incredibile è: D! Oggi ho avuto un giorno di riposo attivo in cui sono andato per un tranquillo un'ora. Poi mi sono riposato per difficoltà di domani.


Ho firmato per una corsa di 10 km e sarà interessante vedere come la forma è ora rispetto a una settimana dopo ho cominciato ad allenarmi per Livigno. Ho corso 11 km a 01:09 scorso. Che ti dice qualcosa. È / era completa crisi. Spero di aver alzato un po 'di vapore e sarà divertente per me testato di nuovo. Sarebbe bello con un reale miglioramento. Typ meno di 50 minuti allora sarò molto felice. Sono dopo tutto stato fuori di formazione per oltre 3 settimane e ho addestrato correttamente solo gli ultimi 10 giorni. La pista dovrebbe essere abbastanza piatta, che non ha veramente mi adatto perfettamente quando io sono ancora un po 'pesante. Sono andato giù un paio di kg, ma pesa 82 kg. Ho un sacco di forza nelle gambe in modo ottimale sarebbe un po 'in salita, che Thor Hushovd direbbe. Sto cane da lavoro con il peso in questo momento e spero di riuscire a sgattaiolare fino a 78 prima di Livigno settembre.


Ho iniziato su un post di ieri, ma io non sono autorizzato a pubblicare nulla fino 2017/02/01, quindi dovrete aspettare in sospeso, ma non vedo l'ora di dire ciao a dirvi che cosa ora.


Se si prestare attenzione a quello che sto facendo così non ci ho Snapchat dove ci sono altri 2.700 tra i quali: Afjaera

O almeno così io sono su Instagram: Andrefjbratli
e Strava - André Fjærestrand Bratli










Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det endelig fredag og det skal bli veldig godt med helg! Jeg har første hvildag siden onsdag forrige uke. Og det er mildt sagt jævlig deilig.

Jeg skal nyte den til det fulle. Jeg har invitert gutta med på middag her på Malta og vi skal spise på en av de bedre biff-restaurantene øya har å by på i hovedstaden Valletta. Jeg skal nyte et glass eller to med hvitvin for det har jeg fortjent. Jeg er i ferd med å gjennomføre min første fulle treningsuke og siden jeg har bursdag i morgen så skal jeg koste på meg kos. Det er jo tross alt ikke så ofte man har bursdag.

Jeg skal fortelle litt mer om hva jeg har trent denne uken, litt senere, mest sannsynlig kommer det en oppdatering på søndag.

Men nå, over til noe spennende, kanskje: Jeg søker support for ICON Livigno Extreme Triatlon. Jeg har fått på plass én mann, Anders Gray. Så vi to skal på guttetur til Livigno i Italia fra 28.august til 3.september. Jeg skulle helst ha hatt på plass minimum en person til som kan bli med oss på denne turen. Arbeidsoppgavene vil bli å samarbeidet tett med både meg og Anders underveis på selve konkurransen og selvfølgelig være å bidra til at vi alle når et felles mål, nemlig : Få denne feita kua opp på toppen av fjellet. Du MÅ ha førerkort til bil da det vil bli en del bilkjøring. 195 km på sykkeletappen må dekkes og det samme med deler av løpingen, 42,2. km. Jeg kan love masse røverhistorier og en fantastisk tur. Om du er glad i å sykle vil du også få muligheten til å sykle det legendariske Stelvio-passet. Anders Jeg har dessverre ikke råd til å dekke hele turen, men jeg er sikker på vi finner en løsning om du skulle bli med. Om dette kunne være noe for deg så ta gjerne kontakt på Facebook!


Hi guys!

It's finally Friday and it will be very nice with weekend! I my first rest day since Wednesday last week. And it's freaking delicious.

I have invited the guys to dinner here in Malta and we'll eat in one of the better steak restaurants the island has to offer in the capital, Valletta. I'll enjoy a glass or two of white wine. I am about to undertake my first full week of training and since I have a birthday tomorrow and I'll enjoy this evening. It is not so often I have birthday.

I'll tell a little more about what I have trained this week, a little later, most likely an update on Sunday.

But now, on to something exciting, maybe I will seek support for ICON Livigno Extreme Triathlon. I have put in place one man, Anders Gray. So weare going on a lads' trip to Livigno in Italy from 28 August to 3 September. I would rather have had in place at least one person who can join us on this trip. The tasks will be to working closely with both me and Anders during the actual competition and of course to help ensure that we all reach a common goal, namely: Get this fat cow up on top of the mountain. You MUST have a driver's license since it will be some driving. 195 km on the bike leg must be covered and the same with parts of running, 42.2. km. I can promise lots of fun and a wonderful trip. If you love to ride you will also get the opportunity to ride the legendary Stelvio Pass. I cannot unfortunately afford to cover the entire trip, but I'm sure we can find a solution if you should join. If this could be for you please contact me on Facebook!


Likes

Comments

Hallaisen!

Nå er det jo straks høysesong for utenlandsturer for oss syklister og hva passer vel bedre enn at jeg nå kommer med den beste løsningen i siste liten for deg som sitter på gjerdet?

Abracadabra Cyclewear skal ha en samling på Costa de Almerìa fra 11-18 februar. Her skal hovedfokuset være at du får den beste sykkelopplevelsen du noen gang har hatt. Vi tilbringer 7 dager syd i Spania hvor vi har tilgang til ferske og gode lokale råvarer. Vi vil også ha et vannvittig proffesjonelt opplegg.

Det vil være egen servicebil med turene. Vi vil ha vår egen guide som er ekspert på område vi er i, og jeg er sikker på vi kommer til få noen vannvittig fine turer. Om du ikke skulle ha noen å dra på en sånn tur med så vil JEG være med akkurat deg!

Vi kommer til å kjøre noen morsomme konkurranser og det vil selvfølgelig bli delt ut premier!

Sjekk ut denne linken for å se en teaser davel - her

Du kan lese mer på denne linken og om registering! registreringsside! Om du skulle registrere deg etter å ha vært innom dette blogginnlegget så sleng igjen en kommentar her eller på facebook!

Dette vil være opplegget:

Lørdag 11.02 |

Reisedag, innlosjering.

Lunsj. Montere sykler og middag. Valgfri

trening.

Søndag 12.02 |

Frokost. Rolig sykkeltur

etterfulgt av omvisning på Mar de Pulpi.

Lunsj. Styrke og lett jogg som

ettermiddags økt. Middag etterfulgt av sykkeltilpasning.

Mandag 13.02 |

Frokost. Langtur sykkel

landevei. Medbrakt lunsj medbrakt i servicebil.
Middag etterfulgt av foredrag med Martin Bonnevie-Svendsen (wattkoden.no)

Tirsdag 14.02 |

Frokost. Intervaller sykkel

landevei. Lunsj. Styrke og jogg. Bading.

Middag

Onsdag 15.02 |

Frokost. Kort eller Lang

sykkeltur landvei (to grupper). Lunsj.

Teknikktrening og MTB på ettermiddagen.

Middag. Filmkveld

Torsdag 16.02 |

Frokost. Langtur sykkel

landevei. Lunsj medbrakt i servicebil.

Valgfri ettermiddag. Middag og foredrag

Fredag 17.02 |

Frokost. Konkurranse.

Lunsj. Styrke og lett jogg (frivillig).

Filmkveld og festmiddag.

Lørdag 18.02 |

Reisedag


Om du skulle ha noen spørsmål så må du ikke være redd for å spørre!

Likes

Comments

Hallaisen!

På nåværende tidspunkt så tror jeg faktisk ingenting kunne vært mer behagelig. Rett ut i sengen, beina høyt og rolig musikk etter en tøff dag mentalt og fysisk!

Jeg startet denne treningsuken på onsdag på grunn av bihulebetennelsen. På torsdag hadde jeg en rolig løpetur på 45 minutter. Planen var 6.45-tempo, men jeg følte meg totalt ødelagt etter sykdommen så jeg hørte på kroppen og endte opp på 6.58 i snitt. 6.65 km. Økt nummer to denne dagen var 30 minutter basistrening med fokus på mage og rygg.

Fredag morgen klarte jeg såvidt å komme meg opp av sengen. Utrolig lenge siden jeg har vært så vannvittig stiv og støl i bena etter en rolig løpetur. Men, jeg kom meg opp, og fikk gjort unna svømming før frokost og jobb. På planen stod det 10 minutter oppvarming etterfulgt av 5x100 meter progressivt opp til i3 på slutten av disse 100 meterne. Etter dette var det på med svømmeføtter ! Jeg kjørte 8x40 meter med svømmeføtter for å jobbe med rotasjon og høy albu. Etter jobb var det klart for økt nummer to: 60 minutter sykling med 5x3 minutter i2 med 1 minutt pause.

Og før jeg går videre til dagens økt så tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt hvordan den følelsen var, av å sitte på en sykkel, 12 måneder etter at jeg gjorde det sist. Etter at jeg flyttet til Malta tok jeg utgangspunkt i at jeg ikke kom til å savne det å sykle eller at jeg kom til å slutte å følge med på hva som rører seg i sykkelmiljøet. Der tok jeg jævlig feil. Jeg har siden jeg flyttet fulgt med på alt som har skjedd hjemme i Norge, i utlandet og generelt det meste som har skjedd. Jeg har siden jeg flyttet til Malta fått enda flere kompiser hjemme i Norge som sykler på høyt nivå. Det å dra på seg det sjuke settet fra Abracadabra ! Det å stramme sykkelskoa rundt føttene igjen. Kjenne at teknikken fortsatt sitter. Jeg kunne tråkket på den sykkelen i sikkert 5 timer og fortsatt elsket det. Jeg syntes 60 minutter egentlig var for kort. Det føltes helt fantastisk og endelig være tilbake. Og det kan virkelig ikke sammenlignes med følelsen av å svømme eller løpe. Av mentale årsaker så skal jeg ikke si hva jeg egentlig synes om å svømme eller løpe, men jeg tror dere forstår. Jeg ser virkelig frem til neste sykkeløkt. Sykkel er min greie og det er det nok ingen som kan ta i fra meg.

I dag stod det 1 time 15 min / 12 km løping på programmet. Jeg valgte å ikke ha pulsen på displayet på klokka da jeg ville løpe på følelse. Tid per kilometer ville jeg ha oppe da jeg nesten vet hva pulsen er utifra det, men sånn var det visst ikke i dag. 3 uker med sykdom setter sine spor. Det som vanligvis havner på rundt 165 i snittpuls havnet i dag på 178(!!). Det som skulle være Z1/Z2 utviklet seg til å bli 36 minutter i Z3, 15 minutter i Z4 og 7 minutter i Z5. 18 minutter i Z1/Z2. Så, det er en grunn til at jeg ligger med beina høyt. Det var helt utrolig merkelig, for gjennomsnittstiden pr kilometer havnet på det jeg hadde forventet, rundt 6:45, og endte på 6:49..

I morgen venter svømmeintervaller, de første noensinne, og du kan tro jeg gleder meg!

Husk at du kan se alle øktene mine på Strava

Følg meg gjerne på snapchat også - Afjaera
Og Instagram - AndreFjBratli



/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Hi guys!

At this time I think actually nothing could have been more comfortable. Straight out in the bed, legs high and soft music after a tough day mentally and physically!

I started this training week because of sinusitis. On Thursday I had a easy jog for 45 minutes. The plan was 6.45-tempo, but I felt totally destroyed by the disease then I choose to listen to the body and ended up at 6.58 average. 6.65 km. Session two on this day was 30 minutes core.

Friday morning I could barely get out of bed. Incredibly long time since I've been so crazily stiff in the legs after a leisurely jog. But, I got up and manage to finish my swimming before breakfast and work. On the plan stood 10 minutes warm up followed by 5x100 meters progressively up to i3 at the end of these 100 meters. I did 8x40 meters with fins to work on rotation and high elbow. After work, I was ready for session number two: 60 minutes cycling with 5x3 minutes i2 with one minute break.

And before I go any further for the session today I thought I could tell a bit how the feeling was, to ride a bike, 12 months after I did it last time. After I moved to Malta, I thought that I not was going to miss cycling or that I was not going to follow the cycling environment in Norway. There I damn fault. Since I moved to Malta got even more friends in Norway who cycle at a high level. To gear up with a fucking nice kit from Abracadabra! Tightening cycle shoes around your feet again. Knowing that the technique still there. I could most likely be sitting there for another 5 hours and still loved it. I thought 60 minutes was actually too short. It felt absolutely fantastic to finally be back. And it really cannot be compared with the feeling of swimming or running. For mental reasons I will not say what I really think about swimming or running, but I think you understand. I'm really looking forward to next cycling session. Biking is my thing and that it's probably not no one can take away from me.

Today was 1hr 15 min / 12 km running the plan. I chose not to have the bpm on the display at the clock when I today would like to run by feeling. Time per kilometer I almost know what the pulse is based on it, but that was it not today. 3 weeks with illness leaves its mark. What usually ends up at around 165 average bpm fell today on 178 (!!). What was supposed to be Z1 / Z2 evolved to be 36 minutes in the Z3, 15 minutes in the Z4 and 7 minutes in Z5. 18 minutes in Z1 / Z2. So, that's one reason why I'm lying with legs high due recovery reasons. It was absolutely incredible strange, for average time per kilometer landed on what I had expected, around 6:45 and ended at 6:49 ..

Tomorrow: swim intervals, the first ever, and you can believe I cannot wait! ;)


Remember that you can see all sessions @ Strava

Follow me on snapchat too - Afjaera

And Instagram - AndreFjBratli




Likes

Comments