Dette er andre året på rad jeg feirer jul borte fra Norge, forrige jul i Equatorial Guinea og denne julen i Australia. I fjor fikk jeg i det minste med meg førjulsstemningen i desember før vi dro avgårde, men i år har jeg jo ikke vært hjemme siden januar. Det kan nesten ikke beskrives hvor merkelig det føles å gå mot jul og sommer på samme tid. Den omvendte sesongen downunder har gitt meg ordentlig sommerstemning, jul føles som et fremmed konsept.


Siden sist har jeg kommet meg litt ovenpå de dårlige følelsene jeg slet med etter innlevering. Jeg har deltatt på førstehjelpskurs og er nå sertifisert førstehjelper med spesialisering i remote first aid, dvs når vi er ute i felten og hjelp ikke kan komme på muligens flere dager har jeg nå ansvar for å hjelpe. Ellers har jeg vært i Sydney flere ganger, badet på stranden, blitt solbrent, klatret i fjell og begynt å trene på nytt. Det begynner å bli litt for varmt for min smak, men så lenge det ikke er 30 grader om natten klarer jeg fremdeles å sove. Vi har hatt tacokveld med andre hyggelige nordmenn i området, og vært på jazzkonsert med Lloyd. Feriefølelsen er endelig på plass.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Å ta livet helt med ro føles veldig uvant. Det føles veldig ufortjent å ha slike lange dager uten mål eller mening. Jeg må nok snart kjøpte nye joggesko for jeg går hull i alle parene jeg har for øyeblikket. Canberra er vakker nå i disse vårdagene, og det er fantastisk at det for en gangs skyld ikke er for varmt. Det blir lite julestemning her med våren i full blomst, til tross for alle juledekorasjoner som er hengt rundt overalt.


Gårsdagen var i grunn ganske fin. Jeg spaserte en times tid rundt uten mål eller mening før jeg tok bussen ut til Karen og plaget henne på jobb. Deretter satte jeg meg i sola med en ny bok, ble solbrent og drakk store glass med kald iste. Da klokka nærmet seg 6 tok jeg bussen tilbake til sentrum, tok inn på stampuben, og ventet på resten av jentene. Litt mer fritid betyr at vi kan gjenoppta trivia tradisjonen vår! Mens jeg ventet på jentene benyttet jeg sjansen til å brainstorme litt på den nyeste boken/novellen? jeg skriver. Hadde planlagt å skrive på norsk for å ikke miste morsmålet helt, men før jeg viste ord av det var et kapittel skrevet, og alt var selvfølgelig på engelsk. Så langt handler det om en liten kuriositetshandel som drives av Elinor (en junior necromancer). Akkurat min type sludder med andre ord. Et prosjekt som holder meg opptatt er nok akkurat det jeg trenger for å bli meg selv igjen. Med andre ord er det fantastisk deilig å skrive igjen, og utrolig avslappende å drive med fiksjon, ikke akademia. Tips til hva som kan befinne seg i kuriositetshandelen taes i mot med største takknemlighet! Så langt har jeg en gammel gaupe (ikke egentlig for salg, han liker best å skremme kunder), en haug med bøker i veldig forskjellige sjangre, potions og spells, våpen fra hele verden og annet krims krams.


  • 12 lesere

Likes

Comments

Masteroppgaven er levert og livet føles plutselig veldig tomt. Trodde i grunn at når oppgaven endelig var levert ville føles mye bedre enn hva det gjør. Vet ikke helt om det er utmattelse eller den plutselige uvissheten om hva jeg nå skal ta meg til, som gjør at jeg føler meg så langt nede, men jeg håper inderlig det går over snart.

Lite søvn over lang tid, all fokus rettet mot en ting og stress rundt romkamerat-situasjonen har nok alt bidratt til melankolien som nå preger hverdagen min. Takk gud for gode venner som er villig til å lytte, gi varme klemmer og er tilstedet når man trenger det mest. På torsdag reiste jeg opp til Sydney igjen og tilbrakte hele helgen med Jacinda, noe som også hjalp godt. Vi tok livet med ro i lag, gikk lange turer, feiret Halloween med noen venner og tok vare på den korte tiden vi har sammen. Selv om Sydney ikke er så langt borte, tar det på forholdet å bare kunne se hverandre i helgene. Heldigvis er det November nå, og det betyr mer fritid for oss begge. Kommende helg drar jeg på nytt opp på besøk, for Jac er verdens fineste og har kjøpt musikal billetter til oss! Vi skal nemlig på Aladdin the Musical!

Det kjennes viktig å ta vare på gode øyeblikk akkurat nå. Alarmklokken er skrudd av så jeg sover til jeg våkner av meg selv. Nye bøker er kjøpt inn, og ikke en eneste en av dem er en tekstbok. Te drikkes i uanstendige mengder og jeg går tur langs innsjøen om morgenen (ypperlig for både pokémons og fine naturopplevelser). Melankolien går forhåpentligvis over snart og jeg blir meg selv igjen. Om du har noen tips for post-oppgave-tristhet så taes de imot med største glede.
  • 27 lesere

Likes

Comments

Om noen hadde fortalt meg at jeg kom til å bli en slik person som går på sportslige begivenheter for kjæresten hadde jeg trolig pælma dem i trynet. Med unntak av håndball og til tider synkronisert stuping er jeg ikke en fan av å gå på kamp.

Nå derimot drar jeg på kamp uten engang å bli bedt om det #wifeymaterial

Til tross for at jeg bare kan halvparten av reglene er rugby ganske interessant å følge. Mest pga maskoten til Cronulla Sharks er en hammerhai (MC Hammer) og en hvithai (Bruce). The Grand Final var i går og Haiene vant for første gang i historien! Lufta var full av testosteron, øldunst og bbq, men stemningen var til å ta og føle på. Keith Urban hadde konsert før kampen, så fikk krysset nok en kjendis av lista. Theme sangen er nok permanent festet på hjernen og stemmen er borte etter all ropingen. UP UP CRONULLA

  • 37 lesere

Likes

Comments

Jeg er sånn ca frisk, det er 23 dager til masteren skal inn og sola skinner. Roomien min har en ekstra billett til NRL GrandFinale med Sharks (Sydney) vs Storm (Melbourne) som spilles i Sydney så da tar jeg like godt turen dit. Det blir spontantur og overraskelsesbesøk og sannsynligvis siste gang jeg får være med Jacinda før masteren blir levert inn.

Kan ca 2 regler, men jeg heier selvsagt på Haiene, de har tross alt en hammerhai til maskot. Slikt kan en ikke ignorere.


Vi prates!

  • 44 lesere

Likes

Comments

Jada jeg er fremdeles syk og nå har mamma, Jacinda og Karen kjeftet på meg for å unngå doktoren. Trodde virkelig at det skulle gå over av seg selv med te, søvn og instant nudler, men den gang ei. Så nå skal jeg til doktoren i morgen og finne ut hva som egentlig feiler meg.

Så i mellomtiden kan dere få dette koselige bildet av meg og Jac. Polaroid bilder har en helt egen sjarm!

  • 74 lesere

Likes

Comments

Mandlene hopper snart ut av halsen, feberen er fremdeles her og jeg kaldsvetter mer enn en skyldig mann under kryss-eksaminering. Om jeg ikke er bedre til fredag blir det doktortur, så du kan slappe helt av mamma. Den tid den sorg.

På den lyse siden har jeg endelig fått resultatene mine på tennene mine. (Mine griser selvfølgelig) Takk Major Mass Spectrometre for det for nå er det kun en månde igjen før masteroppgaven skal inn. Tiden flyr alt for fort! Jeg trenger stressmestringstips

​Så ja, hvordan går deres uke? 

  • 77 lesere

Likes

Comments

Det har vært mye farting frem og tilbake i det siste, og det har så klart resultert at jeg er blitt syk som en pære. Mandlene har hovnet opp til dobbel størrelse, jeg sliter med å spise og har en feber som ikke vil slippe tak. Det begynner å haste med å få ferdig master oppgaven og jeg prøver å være så sosial som mulig for tiden. I tillegg kommer alle doktorgrad forberedelsene på topp og det har nok tatt knekken på meg. Så nå ligger jeg midt i senga enda klokken bare er 5 på ettermiddagen, med koseisbjørnen tett inntil meg og ser på Brooklyn 99. Om en stund skal jeg ta en dusj og se om jeg ikke klarer å lese en artikkel til før det blir en tidlig kveld på meg. Så krysser vi fingrene at jeg våkner opp frisk i morgen.

Jac kom på besøk denne helgen og tok fint vare på meg. Hun passer godt på at jeg har nok og drikke og ser til at jeg også får i meg noe å spise. Siden formen var litt bedre på lørdagskveld dro vi ut på Quentin Tarantino party hos noen venner. Selv uten briller og manglende dybdesyn tok Michael og jeg en seier i beer-pong! Har utrolig nok aldri spilt det før, men takket være et sunt konkurranseinstinkt vant vi til slutt. Jeg var utkledd som Donnie Donowitz fra Inglorious Basterds, mens Jac gikk som Mr. Pink fra Reservoir Dogs. Jeg og Mark her tok den helt ut etter whiskyen kom frem og forsvant ut i bakhagen for å slå i stykker en vannmelon med baseball batongen. Melondestruksjon kan forøvrig på det varmeste anbefales som stressutløp for alle studenter som jobber mot en deadline.

​Nå håper jeg bare at jeg våkner opp frisk snart slik jeg kan jobbe med oppgaven min i fred og ro. Selv hvor mye stress den gir meg, elsker jeg hele prosessen. Så det så. 


Vi prates!

  • 92 lesere

Likes

Comments

Livet går sin vante gang og masteroppgaven er fortsatt bare en rekke utkast. Ettersom både Karen og jeg var uten våre respektive partnere denne helgen bestemte vi oss for å slå to fluer i en boks. Hadde tidenes shopping kalas i snacks hyllene på Coles og hadde nok hummus, chips og sjokolade til å fø en liten armé. For å toppe det hele handlet vi hver vår pizza og flaske med vin før vi forankret oss hos Karen for å jobbe med masteroppgavene våre sammen. Det gikk akkurat så bra som dere kan tenke dere, og etter en time var oppgaven glemt og Jurassic Park var på tven...

Dagen etter fortsatte vi den gode tradisjonen vår og dro heller til IKEA med LLoyd. Jeg oversatte navn, Lloyd lagde noen elendige puns og Karen kastet puter på oss. Som yngstemann var det på sin plass at jeg kjøpte en ny bamse, så mr Isbjørn fikk være med meg hjem. Forslag til navn taes i mot med takk!

Sammen skal vi danne et parti for "de som ikke tar det så alvorlig om en skapdør er åpen eller ei, men innerst inne synes en åpen skapdør gir letter tilgang til glass og annet krimskrams og dermed aldri lukker dørene".


Vi prates!

  • 116 lesere

Likes

Comments