• Snapchat
  • Youtube
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw

Backpacking 2017

Dette blir et langt innlegg med mye tekst og mange bilder.
Noen ganger mister jeg litt troen på menneskeheten. Idag var en sånn dag. At mennesker kan gjennomføre så mye groteskt er skremmende. Enda mer skremmende er det at vi ikke lærer av feilene våre. Alt handler om makt, som det har gjort i århundrer. Koste hva det koste vil. Jeg skal vise dere hva det kostet to millioner sivile vietnamesiske folk. Hva det kostet millioner av i utgangspunktet uskyldige soldater, som ble tvunget ut i jungelen for å drepe. Mange fortsatt å regne som barn. Vietnamkrigen er et mørkt kapittel i verdenshistorien.

Dagen idag har blitt brukt til å utforske Cu Chi tunnels og war remnants museum. Cu Chi tunnelene var et stort kompleks av tunneler som strakk seg over 200 kilometer. Vi var heldige og hadde med oss en av få gjenlevende krigsveteraner som guide. Flottere mann skal du lete lenge etter. Han spøkte og smilte, og var rett og slett helt herlig. Åtte år kjempet han i krigen.

Guide: why am I still alive? I don't know myself. Do you know what I think? The bullets didn't like me.
Etterfulgt av tidenes latter.

Siden han var fra sørvietnam kjempet han side om side med amerikanerne mot kommunistiske nord. Man kan si mye om amerikaneres deltagelse i Vietnamkrigen, men det er viktig å ikke klandre soldatene. Flesteparten av dem ville ikke være der, men de ble tvunget. Begge parter gjennomførte grusomme handlinger, men amerikanere blir ofte sett på som syndebukken. Tolk meg rett, jeg forsvarer ikke USA på noen måte, men jeg synes det er viktig å ha forståelse for at soldatene på marken ikke hadde stort annet valg enn å adlyde ordre.

Utfordringene for amerikanere når de ankom Vietnam var mange. Vanligvis er det ingen fordel at krig utspilles på hjemmebane, men kommunistiske nord brukte terrenget til sin fordel. I tillegg var det problematisk med språk, kultur, klima og krigsmoral. Soldatene ville som tidligere sagt ikke være der, de skjønte ikke, i likhet med så mange andre, hvorfor de var der. For hvorfor var egentlig amerikanere i Vietnam? Greit nok at de fryktet kommunismen, men det må da være opp til det enkelte land å bestemme hvordan man vil ha det? Tenk om noen fant ut at de ikke likte styresettet i Norge og bestemte seg for å bombe landet vårt sønder og sammen. Ganske sykt, eller hva?

Et annet problem var at amerikanere ikke kunne skille på fienden og allierte. Selv ikke vietnamesere kunne det, og da blir det rimelig vanskelig å krigføre. Det var lett å spotte amerikanere i sine uniformer, men geriljakrigerne hadde ingen uniform, noe som førte til at begge sider kunne finne på å drepe likesinnede. Spesielt gikk dette utover bøndene, som hadde for vane å ta parti med kommunistene. Bøndene var som regel fattige og hadde ikke noe å tape ved å ta parti med kommunistene. De så på det som en mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. Antagelsene kunne medføre at uskyldige bønder ble torturert for å utlevere informasjon de ikke hadde. Bøndenes ønske om å komme seg ut av fattigdom kunne vise seg å bli skjebnesvangert og straffes med døden. Verden er nådeløs.

I tillegg var det jo dette med terrenget som jeg såvidt nevnte. Det var jungel overalt og tungt føre for amerikanere som bar med seg våpen og supplementer. Dette utnyttet fienden til det fulleste. I jungelen plasserte de miner og feller, og hadde et komplekst tunnellsystem som tok amerikanere år å finne ut av. På den måten hadde amerikanere ingen oversikt over hvor fienden befant seg. Når de trodde de hadde rykket fremover, befant skuddlinjen seg plutselig bak dem igjen. Med formål om å gjøre det lettere å bevege seg i det utfordrende terrenget, gasset amerikanere jungelen som førte til at trærne døde. Dette var en stor tabbe da det gjorde det enklere å skjule inngangene til tunnelene, fellene og gjemmestedene.

Men det verste med krigen for min del var amerikaners bruk av kjemikalier. Dette fikk fatale følger og mange barn fikk mutasjoner som følge av dette. Uskyldige mennesker fikk livene sine ødelagt, dere kan se bilder lenger ned i innlegget. Og ikke minst brutaliteten mot barn. Barn og barnebarn av kommunister ble drept, hva hadde vel de gjort? En ting er å gjøre jobben sin, som i dette tilfelle innebar å drepe, men det forsvarer på ingen måte metodene de brukte og angrepene på barn. En metode kunne være å feste lenker på beina til fienden og slepe dem etter bilen til de døde. Advarer om sterke bilder.

Dette var ventilasjon for tunnelene og var dekket til med løv og blader. Når amerikanere kom traskende kunne de dermed høre alt hva de sa.

Her får vi demonstrert hvor vanskelig det var å operere for amerikanere i jungelen. Fienden kunne avfyre skudd og på sekunder var det ingen tegn til dem.

Veldig trangt nede i hullene. Soldatene var vanligvis små og veide kanskje 50kg.

Flotte guiden vår som etter turen tok oss med for lunsj. De første tre årene jobbet han som tolk for amerikanere etter å ha meldt seg frivillig, fordi han hadde studert engelsk i skolen. De siste årene jobbet han i Mekong delta og hadde de siste årene ansvar for rundt 100 soldater.

Her fikk vi prøve å gå ned i tunnelene. Dette er bare inngangen til tunnelene og det var mange ganger trangere. Tunnelene er utvidet for turister, men de var fortsatt så utrolig små og veldig klaustrofobisk. Selv når jeg gjorde meg så liten som jeg kunne kjente jeg veggene presse mot kroppen min. Det var utgang hver tjuende meter og jeg gikk opp på første stopp, rett og slett fordi jeg synes det var så ubehagelig. Adrian fullførte hele strekningen på 100 meter og kunne fortelle at det ble så trangt at man måtte krabbe.

​Noen av få feller som var kamuflert i skogen.

Disse helikoptrene var så latterlige store. Se så liten jeg blir sammenlignet med helikopteret nedenfor.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Backpacking 2017

Før vi dro med buss videre til Ho Chi Mihn City var vi på Floating market, altså, som navnet indikerer, et flytende marked. Markedet er åpent hver dag og alle båtene er fylt med forskjellige ting. Jeg ble sjokkert over hvor mye varer de kunne fylle båtene med, det var store mengder. Deretter dro vi til Ho Chi Mihn City, og for en storby vi befinner oss i! Her yrer det av liv og byen fremstår veldig sivilisert. Noe som er påfallende er hvor utrolig mange scootere det er her. For inntil noen år siden var det ikke lov med biler for vanlig folk, kun tjenestebiler, taxier osv. var tillatt. Dette har gjort at det er en overflod av scootere i forhold til biler, det må nesten sees med egne øyne. Å krysse gatene er rimelig skummelt for å si det sånn. For mens vi i Norge har for vane å vise at vi ser fotgjengere, må du her bare kaste deg ut i mengden av scootere.

Her har vi bodd i natt. Veldig fint og stor kontrast til forrige natt. Veldig gode senger, det ble satt pris på.

Likes

Comments

Etter i underkant av tolv timer med buss ankom vi endelig stedet vi skal bo for i natt. Vi bor på et lokalt "homestay", og overgangen fra helt greie hotell til dette er stor. Men det er en ny opplevelse og definitivt noe jeg kommer til å huske. Vi har pakket oss inn i lakenposene våre og hengt myggnetting rundt oss. Homestayet ligger i en liten landsby bestående av rundt 50 hus. Vi ble tatt med rundt på en liten runde straks etter ankomst og menneskene her er så hyggelige. Selv om de ikke kan engelsk vinker de og smiler, det samme gjør barna deres. En av barna kom løpende ut for å gi alle high five. Her går høner og haner løst, det er ingen aircondition og enkle levekår. Vi ble servert lokal, tradisjonell mat og senere satt vi bare og spilte kort. Menneskene i Vietnam legger seg veldig tidlig, fordi de må tidlig opp. De starter gjerne dagen fem på morgenen og legger seg rundt ni. Vi blir her bare en natt, imorgen skal vi nemlig videre til Ho Chi Mihn city. Frokosten blir servert 0630, så det er tidlige dager for oss. Noe utfordrende blir valutaregningen her. Idag tok jeg og Adrian ut 6 000 000 dong, og vi regner med å måtte ta ut samme beløp en gang til iløpet av reisen. En krone tilsvarer nemlig i underkant av 3000 dong.

Sånn ser mange av de lokale menneskene sine kjøkken ut.

Her står damene i heimen og lager mat til oss.

Godt pakket inn i lakenpose.

Likes

Comments

Backpacking 2017

Lokal tid: 2203
Når man tenker på Kambodsja tenker man først og fremst på fattigdom og elendighet, hvertfall var det tilfelle for meg. Men Kambodsja har også kystlinje og kan by på fantastiske strender og blått hav. Idag tok vi en båttur for 15$, hvor frokost, lunsj og drikke var inkludert. Vi dro til tre øyer totalt, to stykker hvor vi snorklet og et tredje sted hvor vi spiste lunsj og solet oss. Det er jo først nå vi har fått mulighet til å sole oss, så både jeg og Adrian har fått rikelig med farge idag. Dere skulle bare sett skillet mitt. Det ser seriøst ut som jeg fortsatt har på meg bikini, så markert er skillet. At jeg var så hvit frem til idag er vanskelig å tro. Dagen var virkelig fantastisk, jeg tenker å la bildene snakke for seg selv.

Som dere ser på bildene var det få turister, det føltes nesten som man hadde stranden helt for seg selv. Temperaturen i vannet er så fantastisk deilig, så mye av dagen har gått til bading. Vi har virkelig storkost oss, jeg tror jeg kan si at dette har vært den beste dagen så langt. De andre dagene har vært vel så interessante, men det er noe med det å endelig komme seg ut fra byen og kunne bade i sjøen, kjenne vinden i håret og bare nyte. For det er ikke til å legge skjul på at varmen til tider har slått oss ut og gjort at det var veldig varmt å være i byen. Imorgen krysser vi grensen til Vietnam. Det er estimert at vi kommer til å bruke elleve timer, så det blir en lang dag. Nå på kvelden begynte det å regne og lyne noe fryktelig i det vi var på vei hjem fra middag. På bare noen sekunder hadde vi rukket å bli gjennomvåte. Heldigvis for oss kom regnet når vi likevel skal sove.

Likes

Comments

Fra gårsdagen

Hvor skal man starte? Idag har vært en veldig læringsrik og interessant dag. Ikke minst en dag fylt med inntrykk. Etter tretten år med skolegang er jeg forbauset over hvor lite vi lærer om verdenshistorien, annet enn hva som har angått Europa. Jeg kommer til å videreføre hva jeg har lært og vil informere om at det ikke vil bli hyggelig lesning. Jeg synes likevel det er viktig å viderefortelle historien for å kunne lære av fortiden. Jeg skal prøve å være kort, men anbefaler alle å sette seg bedre inn i hva som faktisk skjedde.

For bare førti år siden tok Røde Khmer makten i Kambodsja og på fire år var befolkningen halvert av direkte eller indirekte årsaker som følge av deres regime. De ønsket å skape et jordbrukssamfunn uten påvirkning fra vestlig kultur og dette innebar at alle intellektuelle, religiøse, eller folk som hadde jobbet for det gamle regime måtte bort. Du kunne bli henrettet for så lite som å kunne lese eller bruke briller. For å spare ammunisjonen ble folket drept med umenneskelig metoder. Vi snakker øks, trestokker eller rett og slett med hendene. De hadde mange ulike metoder, felles for dem er at de alle var meget smertefulle. Du kunne få avskåret magen eller kuttet av halsen med kniv.

S-21 er et fengsel hvor mellom 15 000-20 000 mennesker døde mens de fortsatt satt inne. Resten ble fraktet til såkalte "killing fields" hvor de ble drept på umenneskelig måter som forklart ovenfor. Vi besøkte fengselet og fikk se forholdene der. S-21 var i utgangspunktet en skole, men Røde Khmer ville skjule aktiviteten sin og tenkte at en skole ikke ville vekke oppsikt. Der foregikk de mest forferdelige ting. Fangene ble daglig torturert og fikk maks tre skjeer med ris hver dag. Dette resulterte i at mange døde av sult. Mens de ble torturert fikk de ikke gråte, noe som sto tydelig formulert i "fenselslovene".

Det fantes VIP-fanger og vanlig fanger. VIP-fangene var gjerne intellektuelle og de hadde egne rom. Grunnen til at de hadde egne rom var for at de andre fangene ikke skulle høre mens de ble torturert.

Rommet til VIP-fangene. Bøttene på senga fungerte som do og ble tømt to ganger i uka. Dette vitner om svært dårlige sanitære forhold.

En vanlig celle. Ikke særlig stor..

Fangene hadde små celler og var lenket til sengen. På den måten kunne de ikke se de andre fangene og man ble dermed kvitt sosial aktivitet.

I fengselsgården var det en ramme med tau, som elevene brukte når de hadde gym. Denne ble brukt som et verktøy for tortur. Røde Khmer knøt fast hendene til fangene bak ryggen deres og heiset dem oppned. Fangene mistet etterhvert bevisstheten og ble dynket i en veske som gjorde at de fort våknet igjen, sånn at torturen kunne fortsette.

Vi var veldige heldige og fikk møte en av kun fem mennesker som har overlevd fengselet. For ham betydde det mye at vi kom til fengselet for å lære om fortiden. Til tross for alt han har opplevd, smilte han og det sitter ting litt i perspektiv. Man skjønner fort hva for et lotteri vi har vunnet ved å bli født i Norge.

Menneskene som ikke døde i fengselet ble fraktet til åkrer, gjerne referert til som "killing fields". Vi dro til den største av dem hvor titalls tusen mennesker ble drept. Nedgravd i bakken kunne man se benrester og rundt omkring på åkrene lå filler av fangens klær. Et av trærne bli kalt "killing tree". Her ble barn drept, gjerne mens foreldrene ble tvunget til å se på. Måten det foregikk på var rett og slett ved å knuse barnets hode mot trestammen. Det mørket området på treet er med andre ord blod. Røde Khmer drepte veldig mange barn, fordi de var redde for at de skulle vokse opp og være hevngjerrige.

I et annet tre hang de opp høyttalere for at nærboende ikke skulle høre hva som foregikk like ved. De hadde fått streng beskjed om å ikke nærme seg området, noe som for deres del ville endt med døden. I et tredje tre vokste det frukt. Frukten ga store magesmerter og ble gitt til fangene. Dette gjorde at de ofte kastet opp eller hadde smertefulle magekramper.

Åkrene er også stedet hvor menneskene er begravet. Mange av kroppene ble funnet uten klær og uten hode. Lederne ble paranoide for at ofrene ikke var døde og kuttet dermed av dem hodene. Hverdagen til fangene var mildt sagt brutal.

Med det sagt kan jeg informere om at vi har forflyttet oss fra hovedstaden Phenon Phen til Sihanoukville. Her får vi endelig gleden av litt strandliv. Mens jeg satt på stranden og så solnedgangen følte jeg meg så tilfreds og lykkelig. Med en lett bris og nærhet til vannet er det første gangen på turen at vi virkelig har kunnet nyte av temperaturen.

Likes

Comments

Backpacking 2017

Fra gårsdagen
Nok en dag er gått og vi er begge veldig slitne i øyeblikket. Det krever mye å tusle rundt i over 30 grader og høy luftfuktighet, spesielt idag ettersom vi måtte gå i klær som dekket skuldre og knær. Som jeg skrev igår skulle vi tidlig opp for å se soloppgangen på Angkor Wat. 0415 måtte vi opp for å være nøyaktig. Det var riktignok veldig fint, bildet nedenfor får ikke fram hvor stor solen faktisk var.

Deretter bar turen tilbake til hotellet, før vi nok en gang skulle tilbake for en guidet tur på Angkor Wat. Det var også idag utrolig varmt, noe som ødela opplevelsen litt. Det hadde vært greit om vi bare skulle se Angkor Wat, men etter det skulle vi videre til to andre templer også. Angkor Wat er likevel noe man må se når man først er i Siem Reap, det er nok det folket her er mest stolte av. Men kunne spart meg for å traske rundt i solsteiken i seks timer.

Det sykeste var at Adrian møtte en av bestekompisene sine helt tilfeldig. Hva er tilfeldighetene for at man er i akkurat samme land på andre siden av jorda, i akkurat samme by, til akkurat samme tid og på akkurat samme sted i samme by? Gruppelederen hadde lagt merke til hvordan de hilste og synes det var kult hvordan de håndhilste først og så ga klem, for noe sånt hadde hun aldri sett før.

Men gårsdagens høydepunkt skulle vise seg å bli noe helt annet. Når vi kom tilbake var vi nemlig en god gjeng som dro ut for å kjøre firhjuling. No worries pappa, vi kjørte for det meste på landeveier uten trafikk, i trygge omgivelser. Vi hadde med tre guider på motorsykler som dirigerte trafikken når vi kom i trafikkerte områder og det hele var bare veldig gøy. Før vi kjørte var vi ute å "øvelseskjørte" med en guide og det var mye vanskeligere enn jeg trodde. Noen ganger fikk man liksom ikke svingt, men man lærte fort at dersom man bare slapp gassen ble det lettere. På veien møtte vi så mange søte barn som vinket til oss langs veikanten. Det er fint å se hvordan barn som har så lite likevel smiler. Selvom de lever i fattigdom er de som barna i Norge. De leker gjemsel, tuller, spiller fotball og leker harn. Vi fikk se hvordan bøndene her i Kambodsja bor og det er noe ganske annet enn i Norge. Vi måtte kjøre med munnbind for å ikke puste inn så mye støv. Vi kjørte tross alt for det meste på veier som ikke var asfalterte og firehjulingene drar opp mye støv.

Så det var altså dagen igår. Beklager at innlegget ikke kom ut igår, men jeg var så utrolig sliten og sovnet nærmest på flekken i det jeg kom inn på rommet vårt.

Likes

Comments

Backpacking 2017

Lokal tid: 23.47
Heisann!

Idag har vært en veldig innholdsrik dag. Først og fremst har vi forflyttet oss fra Thailand til Kambodsja. Før klokken hadde rukket å slå sju var vi allerede på vei. Vi ble fordelt i to minibusser og startet reisen mot Kambodsja.

Etter en stund stoppet vi og og gjorde klart papirene vi trengte for å visum til Kambodsja. På dette tidspunktet gikk bussjåføren og samlet inn pass og papirer, men han glemte tydeligvis oss. Når vi kom til stasjonen hvor man fikk visum var vi heldigvis oppmerksomme og la merke til at alle hadde gått ut av bussen uten pass, men plutselig hadde alle det. Vi fikk heldigvis ordnet opp i situasjonen, hvis ikke hadde vi nok møtt på store utfordringer i de to andre kommende kontrollene.

Vi måtte krysse grensen til fots og gjennomgå to kontroller før vi var inne i Kambodsja. Der ventet en buss, som skulle frakte oss til en annen buss, som igjen skulle ta oss frem til Siem Reap. Bussen var utrolig varm, men det er vel litt av sjarmen med sånne typer reiser. Det gikk hvertfall ned mye vann iløpet av turen. Det er rart å se hvor store forskjeller det er fra den ene siden av grensen til den andre. Man skulle tro landene var ganske like, på samme måte som Sverige og Norge, men fattigdommen som møtte oss var slående. Mennesker bodde bokstavelig talt i skur. Kyrne var så magre, så magre, man kunne tydelig se ribbeina og "halebeina" deres stikke ut. Dette gjelder forsåvidt de andre dyrene vi så også.

Etter noen flere timers kjøring stoppet vi for lunsj. Maten her er utrolig billig. Vi fikk 3-4 retter for 40kr, noe jeg har funnet ut at egentlig er ganske dyrt for mat her. Vi spiste lokal, tradisjonell mat, og det var så mye gode smaker.

Klokken fem var vi fremme på hotellet. Da hadde vi 1,5 timer på oss til å slappe av før vi skulle ut å spise middag. Vi fikk dusjet av oss all svetten, det trengtes for å si det sånn. Å sitte i en buss i 36 varmegrader uten aircondition var ikke akkurat en fornøyelig opplevelse. Ferdig fikset møtte vi de andre og ble fraktet i fem tuktuker langt ute i ødemarka. Veiene vi kjørte på var så humpete at jeg var redd vi skulle velte flere ganger. Langt bort fra liv og røre, ble vi fraktet på veier helt uten lys. Men reisen var virkelig vel verdt det. Vi kom fram til en liten bungalow hvor man satt på bakken og spiste. Vi fikk servert så mye god mat og rundt oss lekte masse barn. Det var nemlig en samleplass for barn, og hun som drev stedet underviste barna og hadde en drøm om å en dag ha nok penger til å kunne ta med de eldste barna til Bangkok. Begge gangene vi har spist så langt i Kambodsja har det blitt en overflod av mat til overs. Man får likevel dårlig samvittighet når man ser barna gå å spise våre rester når vi var i ferd med å gå. Men barna virket veldig lykkelige, og det var gledelig å se. De lekte, lo og hygget seg, akkurat som barn skal.

Men kvelden var ikke ferdig der. Vi dro videre til en bar hele gjengen. Ganske morsomt å høre skandinavisk musikk på andre siden av jorda. Like ved lå hovedgata her i Siem Reap med det kjente nattmarkedet. Vi ble fortalt at prisene for klær i Kambodjsa var noe dyrere enn i Thailand, fordi de importerer klær fra Thailand. Etter dagens erfaringer kan jeg ikke si meg enig. Jeg kom hjem med tre nye t-skjorter, en kjole og et par solbriller og betalte kun 145kr for alt sammen. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg kun betaler 16kr for en t-skjorte. Noe som kan være verdt å nevne er at en krone tilsvarer 500 riel, som er valutaen i Kambodjsa. Man kan riktignok betale med amerikanske dollar overalt, noe som gjør alt mye lettere. Imorgen skal vi opp grytidlig, nærmest umenneskelig. Vi blir vekket 0415 og drar fra hotellet 0445 for å se soloppgangen ved det kjente landemerket Ankhor Wat. Tror derfor det er lurt å komme seg til sengs. Tross alt bare 4,5 timer til vi må stå opp igjen.

Likes

Comments

Backpacking 2017

Idag har vi hatt vår siste dag i Bangkok og vi har egentlig ikke gjort noe særlig. Vi er begge slitne etter mange dager i ekstrem varme, hvor vi har gått mye. Vi har forflyttet oss til et nytt hotell, for de neste ukene skal vi ta del i en gruppereise med 16 andre. Vi møtte de andre på hotellet idag og det virker som en veldig fin gjeng. Flere som er jevnaldrende med oss. Veldig mange er fra ulike deler av Storbritannia, så engelsken skal virkelig få kjørt seg. Vi spiste middag sammen og fikk servert bursdagskake, ettersom det faktisk var to stykker som hadde bursdag idag. Jeg har kun tatt to bilder i løpet av hele dagen, et av hotellbassenget og et annet med informasjon om morgendagen. Dette innlegget blir derfor kort og konsist. Imorgen må vi opp 05.30, før det er frokost 06 og avreise 0640. Tror reisen tar syv timer. Jeg vet ikke hvordan internettdekningen kommer til å være fremover, siden vi nå beveger oss ut av storbyen Bangkok. Blir det stille på bloggen, så vet dere i hvert fall hvorfor.

  • Backpacking 2017

Likes

Comments

Backpacking 2017

Lokal tid: 23:45

Det er mange måter å oppleve Bangkok på. Vi har brukt mye av tiden vår på å vandre gatelangs i timesvis. Gjennom de dagene vi har vært her, har vi fått oppleve mye av det Bangkok har å tilby. Gatelivet, markedene, kulturen og forhandlinger. Det er mye kunnskap å ta fra disse opplevelsene.

Dagen startet klokka åtte på morningen. I Thailand sparer du ikke mange kronene ved å spise hjemme, noe som gjør at det blir mange restaurantbesøk. Frokosten kostet rundt 30kr per person. Etter frokosten hadde begge veldig lyst til å ta en såkalt longtailboat, som skulle frakte oss gjennom den mindre turistifiserte delen av Bangkok.

Vel fremme fikk vi prutet ned prisen noe fra 2000bath til 1600bath. Selv om det ikke er mye i norske kroner, så sparer man litt her og litt der, som kan utgjøre en større forskjell i det store bildet. Båtturen varte i 1 time, og ga utrolig mange inntrykk og tanker. Bangkok består av mange kanalar som nesten fungerer som bilveier. Plutselig kommer du til "kryss" og man må samhandle med andre møtende båter. Det er vel litt klisjé å si at vi i Norge har det bra, men det blir mye mer virkelighetsnært når man får se alle husene og menneskene som lever her. Veldig mange mennesker i Bangkok prøver bare å komme gjennom dagen, tjene mest mulig til mat og bo, og har kanskje ikke stort mer igjen til annet. Kontrastene var store, her lå rønner ved siden av flotte og sjarmerende hus. Må ærlig si jeg blir imponert over hvor hyggelige menneskene er mot oss, selv om mange vil tjene penger på turister, så er thailendere et veldig hyggelig folkeslag. Idag fikk vi hjelp av en thailender helt uten intensjoner. Han var så glad og hyggelig, at man ikke kunne annet enn å bli glad selv.

Etter båtturen gjennom kanalene i Bangkok tok vi beina fatt videre til Chinatown. Dette skulle være en avgrenset seksjon i Bangkok, hvor marked og mat sto sentralt. Uten å vite helt hvor vi skulle, begynte vi å gå. I nesten 40 varmegrader må jeg si at tålmodigheten, og humøret ble testet til det ytterste. Etter en liten stund fant vi heldig nok et informasjonssenter for turister. Her plukket vi med oss et kart som skulle vise seg å bli veldig nyttig. Vi hoppet på en båt for 15bath (4kr) ned langs elven til Chinatown. Vel fremme fant vi fort ut at dette ikke var noe særlig spennende. Ble ikke særlig imponert, ettersom store deler av Bangkoks gater er dekket med marked, og standarden er høyere andre steder.

Turen gikk derfor videre til et gedigent kjøpesenter ved navn MBK. Dette fikk Oslo City til å se latterlig lite ut i forhold. Et kjøpesenter bestående av åtte etasjer, hvor hver av dem er så store at du ikke rekker å se i nærheten av alt. Mange av butikkene som var der var veldig like, og hadde mye av det samme. Tror jeg talte 14 mobilbutikker, som alle inneholdt mye av det samme. Og ja, alle lå ved siden av hverandre. Ettersom vi ikke hadde planer om å kjøpe noe, men var der for opplevelsen skyld, ble endel av tiden brukt på å lete etter mat, og eventuelt noe frokost til dagen derpå. Vi fant en butikk som solgte bakevarer, så i morgen blir det brød, smør og skinke til frokost. Er ikke hver dag man kommer over gjærbakst i Asia, så vi tenkte at vi måtte utnytte muligheten mens vi ennå hadde den.

Høydepunkter for dagen var når vi skulle opp til Banyan Tree skybar. Vi bestemte oss for å gå fra kjøpesenteret til hotellet. Med over en mil i utrolig varme var det nå bare viljen som bar oss fremover. Vi måtte tilslutt se at tiden ikke strakk til, og bestemte oss for å ta en tuk tuk den siste strekningen. Vel fremme skiftet vi til litt mer anstendig tøy, og tok heisen opp til 61.etasje. Utsikten var utrolig, og vanskelig å beskrive. Du fikk 360grader utsikt over den enorme byen, bygninger og hus så langt øye kunne se. Det var også veldig spesielt å kunne se forurensningen ligge som et lokk over byen. Skjønner godt at mye av befolkningen bruker beskyttelse for luftveiene sine.

Vi tok oss en drink og nøt solnedgangen i fantastiske omgivelser. Kan helt ærlig si at dette er noe jeg aldri vil glemme, nettopp fordi utsikten var så utrolig! Etter noen timer med kos falt mørket over byen, og ettersom begge var veldig slitne bestemte vi oss for å ta tuk-tuk tilbake til hotellet. Snart beveger vi oss videre mot Kambodsja, men vi har en siste dag i Bangkok igjen. Føler at vi har fått opplevd det meste av hva byen kan tilby, og føler at Thailand/Bangkok er noe som må oppleves.

​Et gjesteinnlegg av Adrian

Likes

Comments

Backpacking 2017

​Lokal tid: 01.44

Hvis noen lurer på prisene i Thailand, så kan jeg si at det billig. Veldig billig. Så billig at vi som backpackerne kan bo på fine hotell, ikke hostel eller guest houses. Så billig at vi til tross for at vi bor på fine hotell, kun har brukt 350kr i hele dag, og det er inkludert shopping. Og dette er i Bangkok, som nok er dyrere enn andre steder i Thailand. Etter en lang dag orket vi ikke annet enn å spise på McDonalds som ligger rett over gata, en meny med fries, brus og burger kostet 25kr. Så idag, hvor vi har hatt to lange transportetapper med tuktuk, handlet litt på marked og måttet kjøpe endel drikkevarer på 7/11 som er langt dyrere enn mange andre steder, bor på fint hotell og storkoser oss, så har vi ikke brukt mer enn rundt 350 kroner.

Dagen startet 0545, vi hadde planer om å se soloppgangen på grand palace, som er et gigantisk kongelig tempel. Kongen har jo nylig dødd, så det er sørgeperiode i et år. Vi var der jo tidlig, men det er nok noe vi ikke har fått med oss. Vi var nok de eneste turistene blant hundretusenvis av sortkledde thaifolk. Så spesielt var synet at da vi gikk til en bod for gratis vann, ville de ta bilder av oss hvor vi "reklamerte" for vannet. Det var seriøse greier, vi måtte både gjennom sikkerhetskontroll og vise legitimasjon. Adrian hadde med seg bankkort med bilde, men jeg hadde ikke med meg noen ting. Men med litt godsnakking med vakten så ble vi sluppet inn. Tror det hjelper at vi er fra Norge, for vi ble flere ganger spurt om hvor vi var fra og da var alt greit. Tempelet var tydeligvis holdt av for sørgende thaifolk de første timene, så der satt vi i varmen i tildekkende klær i to timers tid. Er vanskelig å beskrive hvor spesielt opplevelsen var, det var så utrolig mange sørgende og jeg har vansker med å forstå hvordan alle fikk plass da det var evig tilstrømning av mennesker. Det skal sies at tempelområdet er enormt, men likevel. Mens vi ventet stoppet plutselig alle opp, noe jeg og Adrian først ikke fikk med oss. Plutselig var det som om tiden sto stille, og som to blandt få turister sto vi der som to spørsmålstegn, mens vi lurte på hva som skjedde. Det var gledelig å etterhvert se flere turister, da følte vi oss ikke så alene lenger. Vi kom oss til slutt inn da og fikk tittet litt, men vi gadd ikke bruke 500bath på å få tilgang hele veien inn. For å være ærlig så er det mer levesettet, menneskene og kulturen som fascinerer meg, fremfor byggverk, selvom de er utrolige flotte og ulik alt annet jeg har sett. Derfor skal vi imorgen ta turen til Chinatown og begi oss ut med Longtail båt i de mange kanalene her, det gleder jeg meg til.

Ettersom vi var så tidlig oppe, var dagen fortsatt ung da vi var ferdige med tempelet. Som skrevet i forrige innlegg så benyttet vi muligheten til å slappe av litt ved bassenget, før utsjekk. Deretter var det bare å spenne fast sekkene og ta beina fatt. Det som er utfordrende er at man ikke kan gå rundt og flashe store pengeverdier. Det er derfor ikke lurt å gå rundt med telefonen, og vi har derfor utelukket bruk av Google Maps. Så der tuslet vi rundt med et dårlig utprintet kart og prøvde å navigere oss. Jeg tror faktisk jeg hadde ca. oversikt over hvor vi skulle, men på veien kom det to andre backpackerne fram til oss og lurte på hvor vi skulle. Utifra brunfargen deres å tolke så hadde nok de vært ute på tur langt lenger enn oss. De hjalp oss med å finne veien, og akkurat det er så koselig. Det er som et slags fellesskap blant alle backpackere, hvor terskelen for å snakke med andre backpackere nesten ikke eksisterer. Det er også veldig lett å kjenne igjen andre backpackere. Det er som om det er en egen kleskode.

Vel framme på det nye hotellet var det bare å legge fra oss tingene, ta ut mer kontanter og kaste oss i en tuktuk. Vi fikk halvert prisen med litt pruting og ba om å bli kjørt til Chatuchak weekend market, som er et stort marked med absolutt alt du kan forestille deg. Jeg hadde lest at det var stort, men jeg ble overveldet av størrelsen på markedet. Jeg tuller ikke når jeg sier at det var neverending. Det var så stort og så mye å velge blandt at jeg endte opp med å nesten ikke kjøpe noen ting. Jeg er i hvert fall sånn at når det blir så stort, så ender jeg opp med å ikke kjøpe noe særlig. Så da gikk vi heller rundt og studerte de ulike bodene, og lot fascinasjonen være drivkraft for å holde ut i varmen. Og til tross for at vi var der i mange timer, så fikk vi bare med oss en brøkdel. Markedet var delvis inne, delvis ute, med en hovedgate som omkranset labyrinten av boder. Jeg kjøpte med meg en lommebok og solbriller, som jeg på forhånd hadde bestemt meg for å kjøpe. Fant ikke solbriller hjemme, og trengte en liten, handy lommebok, så det var smarte kjøp. Kostet vel 40kr totalt. Markedets høydepunkt var vel maten. Hvitløksbrød på pinne for fem kroner, chicken nuggets for ti.

Vel hjemme på hotellet igjen så sluknet begge to. Det som skulle være en kort powernap, ble plutselig til fire timer. Kanskje ikke så rart når vi har tuslet rundt i 35 grader hele dagen. Skrittelleren endte til slutt opp på 22 000 skritt, det synes jeg ikke er så aller verst. Nå ser jeg at innlegget er blitt utrolig langt. Utrolig hyggelig med så mange lesere, for dere som har orket å lese så langt.

Likes

Comments