• Snapchat
  • Youtube
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw

Backpacking 2017

Neste dag sov vi så lenge som til 10, noe som usedvanlig lenge for oss. Hjemme ville det vært tidlig for oss begge om det var snakk om ferie/helg, men nå mens vi er på tur ønsker vi å få mest mulig ut av dagene. Vi tok en rolig morgen og tuslet rundt. Vi fant masse koselige spisesteder, lykken var stor da jeg fant yoghurt med granola, frukt og honning på menyen. Været var litt ustabilt den dagen, plutselig kom det et regnskyll før det ble strålende klar sol igjen. Ekstra tydelig ble det da vi senere dro på las Cabanas, en strand som er en kort kjøretur unna, hvor vi kunne sole oss, men med mørke skyer truende like ved. Måten vi kom oss til stranda på var riktignok noe litt utenom det vanlige - vi tok like gjerne å ziplinet ned.

Disse bildene er tatt med minutters mellomrom.

Skulle bare ta bilde av stedet vi spiste, synes det var så kult at man kunne sitte på husker. Servitørene var hvertfall ikke kamerasky.

Fikk meg en liten kompis som kom og la seg under hengekøya min.

Når det gikk mot kveld fant vi en strandbar med chill atmosfære. Her bestilte vi oss burger og nøt solnedgangen.

Deretter dro vi til byen for å spise middag. Siden vi delte på burgeren var begge fortsatt litt sultne, så da ble det gyros på en gresk restaurant til middag. Planen var egentlig at vi neste dag skulle dra til Coron, en øy noen timer fra El Nido. Vanligvis har vi bare kjøpt billetter på båten, men her måtte man tydeligvis forhåndsbestille. Både hurtigbåten og den tregere, dårligere båten var fullbooket til neste dag. Også dagen etter det var hurtigbåten fullbooket, men vi fikk bestilt billetter til den andre. Heldigvis var det mulig å forlenge oppholdet på hotellet.

Neste dag dro vi derfor tilbake til Las Cabanas og møtte en av Adrian sine kompiser som tilfeldigvis også befant seg i El Nido. På morningen møtte vi på en nydelig hund som vi lekte med i vannet. I starten sto hunden og lekte med seg selv. Den trasket rundt med blikket ned i vannet, før den plutselig "angrep" vannet. Slik holdt den på lenge for seg selv, sannsynligvis lekte den med småfisker.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Backpacking 2017

På dag tre hadde vi egentlig ingen plan, annet enn at vi hadde vurdert å leie kajakk. Første sted vi kom over ble vi overrasket over hvor dyrt det var, vi valgte derfor å droppe det og tuslet bortover bystranden. Der fikk vi tilbud om kajakk til over halvparten av prisen fra det andre stedet, og det ble det jammen kajakktur likevel. Vi kjøpte med oss noe drikke og en panini og padlet avgårde. Vi hadde motvind begge veier, så det var ganske tungt, men etterhvert ble vi ordentlig flinke og fremover kom vi. På båtturene er det jo alltid masse andre folk, men nå fikk vi muligheten til å kapre vår helt egen strand. Her koste vi oss i mange timer, kun en gang i blant kom det noen kajakker forbi.

Etter mange timer i sola dro vi tilbake til Republica bar. Jeg liker ikke øl, men prøvde meg likevel på en San Miguel med eplesmak og den var jammen god! Vet ikke om det kan kalles øl engang, men det var rett og slett knallgodt!

Likes

Comments

Backpacking 2017

Heisann!
Hvor skal jeg egentlig starte? Jeg har så mye å fortelle, så mange bilder å dele at jeg tror jeg nesten må ta det i flere omganger. For øyeblikket befinner vi oss i Singapore, stedet hvor alle sa vi kunne få fikset telefonene våres. Det viste seg å være feil. For å få fikset telefonen til Adrian, som bare trenger en ny skjerm, tok det 5-7dager. Min telefon som bare trengte et batteri ville de ikke røre. Da jeg prøvde å fikse telefonen i Cebu tok de ut batteriet og satte i et annet. Det var tydeligvis grunnlag nok for at de ikke kunne sette i et nytt. Dermed ble siste utvei etter tre uker uten telefon å kjøpe en ny. Jeg er dermed en stolt eier av iPhone7, til tross for at jeg var vel så fornøyd med den gamle og ikke hadde planer om å oppgradere. Er vel like greit med tanke på at vi måtte betale 1500kr i mobilregning på hotellet for å ha snakket i maks 15minutter totalt... Jeg og Adrian må dermed dele på mobilen inntil videre, vi måtte ha en telefon da vi ikke har med PC, iPad eller noe annet. Og hvordan finner man fram til internettcaféene når man ikke har noe å søke med? Hvertfall, mer om Singapore kommer i et senere innlegg.

Siden sist har vi hatt hele 10 dager i paradiset Palawan. Palawan er regnet for å være en av Filippinenes vakreste øyer. Vi landet i Puerto Princessa. Ettersom begge telefonene våres var blitt ødelagt hadde vi rett før vi skulle til flyplassen fått fikset en liten telefon til å ringe med, etter å ha kranglet tilbake pengene etter "reparasjonen" av mobilen min. Da jeg spurte om å få komme i kontakt med sjefen ble det kort prossess. De hjemme visste riktignok ikke noe om dette, ettersom vi ikke hadde hatt noen telefon å kontakte de med. Mamma ble derfor livredd da hun så et tapt anrop fra et filippinsk nummer og ikke fikk svar når hun prøvde å ringe opp igjen. Hun fryktet det verste, at vi hadde vært utsatt for en ulykke og havnet på sykehus, men heldigvis var ikke det tilfelle. Vi kom etterhvert i kontakt og fikk oppklart situasjonen.

De fleste som lander i Puerto Princessa skal videre, mest sannsynlig til El Nido. Det var også tilfelle for oss, men det er en ganske lang kjøretur - hele 8 timer med buss. For å spare oss for tid, i tillegg til at det var langt ut på ettermiddagen, valgte vi å ta en van som kjørte oss dit på 5-6 timer. Det var riktignok en veldig ubehagelig kjøretur. Vi satt veldig trangt, og sjåføren kjørte som et svin. Altfor fort, farlige forbikjøringer og ofte i feil kjørebane. Vi hadde egentlig tenkt å kjøpe med oss mat, men ble fortalt at vi skulle stoppe et sted på veien. Skuffelsen ble stor når vi da stoppet og så hvor det var planlagt at vi skulle spise. Maten var svært lite appetittvekkende og vi dro sultne derifra. Vel fremme i El Nido var klokken allerede blitt elleve på kvelden og de fleste steder var stengt. Vi hadde ikke booket noe hotell, men tricyclesjåføren hjalp oss med å finne et sted å bo, hvor de hadde ledig rom for to netter. Gjennom samme mann kunne vi booke båttur til neste dag for en rabattert pris, du kan velge mellom tur A, B, C eller D. Vi valgte tur A. Neste dag var det derfor tidlig opp og vi var klare for en lang dag på sjøen. Kan informere om at alle bildene er helt uredigerte.

Dette var synet vi møtte hver gang vi kom inn på hotellet.

Like ved hotellet fant vi et lite, sjarmerende sted å spise frokost.

Sovner alltid i ettermiddagssolen.

Kan informere om at jeg og Adrian ble bitt av fisk flere ganger på denne turen. Ble etterhvert redd for å ha beina i ro. Vi var innom mange laguner, hvor vi på det ene stedet fikk valget om å leie kano eller svømme. Vi tok kroppen fatt og valgte å svømme. Det var en ganske stor lagune, og vi ble ganske slitne etterhvert, men da sparte vi hvertfall de pengene. På kvelden møtte vi to norske jenter, som oss også var på leten etter et nytt sted å bo. Stedet vi bodde hadde som sagt bare ledig i to netter. De viste oss hvor de bodde, men i skranken kunne de ikke si noe om de hadde ledig før neste dagen. Vi nøyde oss med det og avtalte samtidig å møte de norske jentene neste dag for å se solnedgangen. Senere samme kveld kom vi i snakk med et australsk par i femtiårene som kjente oss igjen fra ferjen i Damaguete. Utrolig hyggelig mennesker, nesten så man glemmer aldersforskjellen. Mannen hadde selv vært i Norge, så langt som i Hammerfest. Det er ikke verst når man reiser hele veien fra Australia!

Neste morgen ble litt stressende da vi ikke hadde noe sted å bo. Vi endte opp på stedet vi hadde vært dagen i forveien, men da var klokken allerede rukket å bli en del og vi hadde ikke noen plan for dagen. I all hast fikk vi kastet rundt på oss og rakk akkurat å henge oss på båttur C. Mens Adrian ordnet med booking, løp jeg rundt og prøvde å finne frokost til oss. Jeg fant til slutt et sted hvor de solgte panini til en ålreit pris og det skulle vise seg å bli en favoritt. Forrige dagen hadde vi lagt merke til en guide på en av de andre båtene som sang heeele tiden - gjett hvem vi fikk som guide denne dagen. Hvert eneste ledige minutt sang han, her gikk det i listepop, mye Justin Bieber.

På kvelden dro vi til en bar for å se solnedgangen, og wow, så vakkert det var. Helt fantastisk utsikt fra baren, Republica het den og anbefales på det sterkeste. Vi møtte de norske jentene og tok deretter følge tilbake til byen. Der spiste vi crêpe, før vi gikk og tok kvelden.

Likes

Comments

Heisann! Tenkte bare aa gi en kort lyd fra meg og informere om at det ikke blir blogging paa en stund. I skrivende stund sitter jeg paa en internettcafe, er derfor jeg mangler noen bokstaver, men dere forstaar vel selvom. Dagen for vi skulle dra videre til El Nido ble nemlig Adrian sin telefon ogsaa odelagt, saa naa har vi ingen telefoner. Det betyr null blogging, Instagram, snapchat osv. Verst av alt er at vi ikke faar booket hoteller eller sett paa billettene vaare. Paa flyplassene maa man vise frem billettene for aa faa komme inn, men det loser vi nok. Til tross for det har vi det helt fantastisk. Blir et langt blogginnlegg naar vi kommer oss til Singapore og faar fikset telefonene vaares der. Fortsatt en god stund til vi er der, over en uke. Da har jeg klart meg uten min telefon i tre uker, og uten noen telefoner i to uker. Vi har kjopt en liten mursteinstelefon da, typ en saann med snake ogsaant bare for aa kunne ha litt kontakt med de hjemme. Naa skal vi stikke paa en bar og se solnedgangen. Vi satt der igaar ogsaa, og det var helt magisk. Saa blir det mer blogging naar vi har kommet oss til Singapore, snakkes!

Likes

Comments

Backpacking 2017

Endelig litt ordentlig nett igjen. Har dessverre ikke hatt tilgang til ordentlig nett de siste dagene, derfor blir dette et langt innlegg med hva som har skjedd siden sist. Som sagt har vi kommet oss frem til cebu og alt har ikke vært fryd og gammen.

- bestilte flybilletter, fikk beskjed om at vi ville få tilsendt bekreftelse. Fikk ingen bekreftelse, men en mail som sa det tok litt tid. Våknet neste dag til at vi ikke kunne ta det flyet likevel, men måtte ombooke billettene. Ombookingslinken funket ikke, måtte bruke masse penger (dyrt med samtale) på å ordne opp med bookingselskapet
- telefonen min ble over natten ødelagt, helt uten forvarsel
- måtte betale masse for overvekt på bagasjen, selvom vi hadde kvittering på at vi hadde betalt for 15kg.
- måtte bruke masse penger på å ringe bookingselskapet, uten at de kunne hjelpe oss.
- fikk fikset telefonen, noen timere senere når vi hadde dratt fra byen var det samme problemet tilbake, og jeg kunne nok en gang ikke bruke telefonen.
- prøvde å ringe forsikringsselskapet, damen som jobbet der var dansk og jeg skjønte ingenting.
- bestilte et hotell som skulle være nærme Kawasan falls. Når vi kom fram til hotellet var det ingen der, kun en vakt som slapp oss inn. Neste dag viser det seg at det er en to-timers taxitur til fossen...

Men foruten om det kan jeg informere om at alt er bra. Hadde en liten breakdown da vi kom fram til hotellet i Alcoy den første natten. Var utrolig sliten etter en natt med kun noen timers søvn og det var litt mange dårlige beskjeder på en gang. Synes det var helt tullete at vi måtte betale overvekt når vi hadde kvittering, i tillegg når det viste seg at vi var de eneste passasjerene på flyet til cebu! Utrolig sprøtt å ha et helt fly for seg selv - kan love at vi hvertfall fikk god service.

Siden vi fort måtte omstille oss, fortsatte vi neste dag ferden til Oslob, eller en liten landsby rett utenfor. Mamma hadde ordnet hotell til oss med nydelig basseng og utsikt. Bussruta på øya går langs kysten og du hadde hele tiden noe fint å hvile øyet på.

Bilder tatt fra bussen.

Etter å ha sjekket inn og slappet av litt på hotellet dro vi ut for å utforske noen fosser. Vi fant en kar som ville kjøre oss rundt utrolig billig, og takket fint ja. Siden vi bodde i en liten landsby var det ikke særlig med turister der, og han var sikkert glad for å sikre seg penger for en dag. Vinn-vinn. Det var ikke snakk om helt korte strekninger heller. Første stopp var tumalog falls. Etter å ha kjørt en halvtime måtte vi ta såkalte habal-habal, kraftigere motorsykler til å ta oss opp til fjellet. Veldig flott tur i vakre omgivelser. På toppen av fjellet gikk vi ned tidenes bratteste bakke for å komme oss til fossen. Utrolig nok var det veldig få turister der. Fossen rant ned fra en svæææær fjellvegg. På bunnen var det et "dropp", noe som gjorde at vannet fra fosset nærmest ble som lett regn.

Etter å ha gått opp den bratte bakken igjen, tok vi habal-habal ned igjen og dro til agunid falls. I motsetning til Tumalog falls er dette en gruppe med fosser i ulike nivåer. Her måtte vi ha guider for vår egen sikkerhet, ettersom vi skulle klatre opp mange av fossene. Det var utrolig gøy, og vi hadde også veldig flinke guider. Man kunne velge om man ville gjøre 5 nivåer, eller om man ville fortsette med litt mer utfordrende fosser og gjøre 8 nivåer. Vi gjorde selvfølgelig åtte nivåer, for en opplevelse!

Denne fossen klatret vi opp, ganske utrolig?

Guidene våre!

Oslob er for det meste kjent for en ting, og det er hvalhaier og muligheten til å svømme med dem. Det er verdens største hai, derav navnet hvalhai. Jeg hadde gruet meg og var veldig nervøs, men frykten forsvant fort i det vi kom i vannet. Vi sto opp fem for å være der når det åpnet, og håpet å slippe en del turister, men ettersom det er påske var det mange der allerede. Det var likevel en opplevelse for livet.

Vi forflytter oss hver dag her, ettersom vi må være tilbake i cebu etter en uke for å få tilbake på garantien der vi fikset telefonen min. Etter litt research bestemte vi oss for å ta ferjen til damaguete. Når vi kom fram tok vi en jeepney med lokale folk og betalte to kroner hver for å bli kjørt til byen. Vi hadde bestilt et rom på et sted til en billig penge og syntes vi hadde gjort et aldri så lite kupp utifra bildene. Når vi kom frem viste det seg at vi hadde bestilt et telt. Du leste riktig, telt. Jeg fikk ikke puste der inne og kan sverge på at jeg kun sov en time den natta. Vi skulle, heldigvis for meg, opp 04 for å dra til en sandbar midt i vannet og se på delfiner. Ettersom det blir billigere desto fler man drar, fikk vi med oss noen taiwanerne som var på en tre-dagers tur til fillipinene. Etter en time med buss og ti minutter med tricycle kom vi fram til brygga. Vi fikk et lite glimt med delfiner som hoppet over vannet og jeg var i ekstase. Dessverre blåste det en del, vanligvis kan man se mange fler. Deretter dro vi ut til sandbaren, som pågrunn av vind lå under vann. Fortsatt utrolig vakkert med det knallblå vannet og deilig badetemperatur. Hadde egentlig mange fler bilder fra dette, men mesteparten av bildene har plutselig forsvunnet fra groproen :/ I damaguete kom vi også over verdens søteste valper, ble ordentlig lykkelig når vi fikk holde dem.

Damaguete

Vel tilbake etter mange timer på båt gikk vi for å ta lunsj og finne ut hvor turen bar videre. Vi bestilte et rom på et gjestehus i Alegria, dro for å hente sekkene våre og kastet oss i en tricycle til havna for å ta ferje tilbake til cebu. Derifra delte vi nok en tricycle med et spansk par til busstasjonen. Vi hadde ikke sjekket busstidene og regnet bare med at det gikk busser siden de passerer hele tiden. Vi hadde jo glemt at det var helligdag, men rakk heldigvis siste buss. Når vi kom fram var det ingen restauranter i nærheten og vi måtte legge oss sultne. Vi hadde på vekkerklokke til klokken 07, noe som føles sent siden vi har stått opp så tidlig de andre dagene. Bussystemet her er veldig annerledes enn i Norge. Du bare stikker ut armen og bussen stopper for deg, deretter forteller du bare hvor du skal av, du kan med andre ord bli sluppet av hvor enn du vil. Vi ba om å bli sluppet av ved Kawasan falls. Fra der bussen stopper er det 1,5km til første foss. Vi trasket oppover med sekkene våre på rygg og mage, før vi etterhvert kom til et turistsenter hvor vi kunne legge fra oss tingene våre. Det var ikke særlig med spisesteder der heller, så ikke ble det frokost heller. Fossene var utrolig vakre, og vannet så blått!! Skjønner ikke hvordan det kan få den fargen, når det ikke er hvit sandbunn og det heller ikke var sterk sol!

Adrian hoppet fra klippene, men det ble litt for høyt for min del. Han tok både backflip og stupte, til applaus fra de andre.

Etter Kawasan falls tok vi bussen til Moalboal uten plan eller sted å bo - alt på Internett var nemlig utsolgt. Vel fremme gikk vi til første og beste sted og spurte om de hadde ledig rom. Mange av stedene her er nemlig ikke registrert på Internett, så heldige som vi var hadde de ledig rom. Rett borti gata fant vi også en svensk bistro, hvor de serverte svensk mat. Dermed ble det pytti panne på meg, og kjøttboller med potetmos og syltetøy på Adrian etter nesten et døgn uten mat. Vi kom i snakk med datteren til eieren som hadde bodd og jobbet i Oslo, deilig å kunne snakke norsk igjen. Hun hjalp oss med det som var planen for morgendagen, nemlig å se sardinrushet og sjøskilpadder.

Så idag er det det vi har gjort. Vi ble plukket opp av to karer på scooter, som kjørte oss til sjøen. Der fikk vi en hel båt for oss selv og ble tatt med til tre forskjellige spotter. Første sted var forbeholdt fisk og korallrev, andre stedet sardiner og tredje stedet sjøskillpadder. Å se sardiner høres kanskje lite spektakulært ut, men det var så mange av dem og de formet mønstre. Det var faktisk utrolig kult. I tillegg fikk vi se sjøskilpadder. Vi hadde forventet å se "normale" skilpadder, men disse var jo helt gigantiske. Man ser ikke på bildet hvor store de egentlig var, men de var virkelig superstore!

Nå har vi nettopp spist lunsj og skal snart sette oss på en buss mot Cebu City. Vi forflytter oss som sagt mye, som regel drar vi på ettermiddagen eller kvelden, etter å ha hatt en dag på stedet. Så kommer vi frem til neste sted på kvelden, våkner tidlig og har hele dagen til å utforske, før vi forflytter oss videre igjen. Bagasjen lar vi stå igjen på hotell, selvom det er etter utsjekkingstid - som regel er de snille på det!

Likes

Comments

Backpacking 2017

For et paradis sier jeg bare! Fredag kveld kom vi fram til Boracay. Dette innlegget kommer til å bestå av masse bilder, så jeg skal prøve å korte litt ned på teksten. Det er uansett ikke så mye si, annet enn at vi virkelig har kost oss her. Vi har bodd to minutter unna stranden, jeg skjønner hvorfor Boracay havner høyt på lister over ferieparadiser. Her finnes det noe for alle, enten du vil ha liv og moro, mer rolige omgivelser, strandaktiviteter, shopping, masse forskjellig mat for en enhver smak eller bare tidens ferie. Første dagen var vi på kjente White beach.

Andre dagen dro vi på Puka beach, en litt roligere strand. I starten av stranden er det mer restauranter og folk, men hvis du tar deg tiden til å gå helt til andre siden, får du stranden nærmest for deg selv. Er det ikke bra nok med bare nesten, kan du vasse rundt odden hvor du finner to strender til. Helt fantastisk å kunne ha en strand helt for seg selv! Fantastisk fine er de også!

Hoppebildene blir ikke alltid like vellykkede!

Denne pannekaken var utrolig stor og mer enn nok for to personer. Utrolig nok var dette halv porsjon...

Igår var vi på båttur. Vi betalte under 150kr per person for å være seks timer ombord på en banka, med lunch og drikke inkludert. Vi stoppet på forskjellige strender, og et sted hoppet vi ut for å snorkle. Det er korallrev overalt her, og på strendene kan du finne masse finne koraller som du kan plukke med deg!

Må også få vise noen bilder av den fantastiske solnedgangen vi hadde første kvelden vår her. Har aldri sett maken til solnedgang noen gang før. Det var så spektakulært og utrolig vakkert. Solen gikk ned i vannet og skapte de utroligste farger!

Idag, og gårsdagen også egentlig, har vært veldig stressende. Reising består ikke bare av gode opplevelser. Forteller mer imorgen hvis jeg har greit nettverk. Vi har kommet oss til Cebu hvert fall, og hadde flyet nesten helt for oss selv - utrolig sprøtt. Nå er vi utrolig slitne etter å ha vært oppe siden klokka 05 (klokken er kvart over elleve på kvelden her), med kun 3-4 timers søvn på øyet.

Likes

Comments

Tiden går så utrolig fort, idag har vi allerede vært på reisefot i en måned. Jeg tuller ikke når jeg sier at det føles som vi dro nå nettopp. Det er nesten litt skremmende, vipps så er turen over. Vi har hatt tre dager nå i Hong Kong, noe vi har merket på lommeboken. Vi brukte mer penger på bare mat iløpet av en dag i Hong Kong, enn det vi brukte på en hel dag i de andre landene. Vi har vel ligget på ca dobbelt så mye forbruksmessig som det vi har gjort inntil nå, og da har vi ikke shoppet noenting, ei heller tatt taxi. Med det sagt var Hong Kong en veldig kul by. Veldig enkelt å navigere seg rundt, vi trengte ikke spørre om hjelp en eneste gang. Kollektivsystemet er veldig utbredt, enkelt og ikke minst billig. For ferje til Hong Kong Island betalte vi 2kr hver. Det er merket opp overalt i byen hvor de forskjellige attraksjonene er, så å finne fram var aldri noe problem.

Første dagen dro vi til Victoria Peak for å se på den fantastiske utsikten over skyskraperne og Victoria Harbour. Vi ble der til solnedgang, men fikk merkelig nok ikke sitte mens vi ventet på at solen skulle gå ned. Ikke fikk vi gå inn heller, selvom det blåste en del på toppen og vi gikk veldig lettkledd. Var en gretten, gammel gubbe som jagde opp alle som satt på bakken. Men utsikten var hvertfall magisk, absolutt et must hvis man er i Hong Kong.

Alle trikkene og bussene her er dobbeltdekkere, første gang jeg har sett toetasjers trikker. Vi tuslet rundt i gatene blant alle de høye bygningene. Det er seriøst kjøpesentre overalt her, flesteparten består av veldig dyre merker. Butikkene kan ikke sammenlignes med de i Norge, her er de mange ganger større. Det ene kjøpesentre er på over svimlende 2 000 000 square feets. Det er også mange parker her. Fint med noen grønne flekker midt mellom alle skyskraperne.

Neste dag startet med en nydelig frokost. Utrolig deilig med noe annet enn loffskiver og stekt egg, som er det som stort sett har vært frokosten frem til nå. Til frokost ble det grillet brød med avokado og tomat. Kaféen vi spiste på var veldig intim og hyggelig. Fant den etter å ha søkt etter gode frokoststeder på tripadvisor. N1 coffee het den, du finner den i Moody Road.

Etter frokosten dro vi videre til Lamma Island, en kort tur med båt fra Sentrum. Her er det langt færre turister, fine turområder og ikke minst veldig god sjømat. Vi gikk den oransje ruta, som tok oss fra hovedbyen til fiskebyen. På veien var vi innom to strender og flere utsiktspunkter. Da vi kom hjem hadde vi gått over 20 000 skritt, 50 etasjer og nærmere 15kilometer. Anbefales på varmeste hvis man trenger litt avbrekk fra bylivet. Flott natur og fine strender, nærmest robbet for turister. På den ene stranden var det kun en annen person, likevel hadde stranden livvakt. Da har du ikke mye gjøre...

Vi avsluttet dagen med sjømat på rainbow restaurant. Bedre råvarer enn det du får her, tviler jeg på at er mulig å få tak i. Her lever nemlig sjømaten fortsatt når du ankommer restauranten. Du kan velge fra akvariene hvilke fisk du vil ha og hvordan de skal tilberedes, eller du kan gjøre som oss å bestille en set-meny. Det var rart å tenke på at maten vi fikk servert levde for kun noen minutter siden. Jeg smakte skjell for første gang og skjønner ikke hvorfor jeg har vært så skeptisk! Det var utrolig velsmakende, og ikke minst gøy med noe nytt. Det skal sies at det ikke var spesielt billig. Eller, man fikk jo veldig mye for pengene, men det var mye i forhold til hva vi har betalt frem til nå. Tror vi betalte 500kr for 6 retter, og det ble masse mat til overs.

Det går gratis ferje til og fra øya dersom man spiser på restauranten. På kvelden dro vi også på ladies market, et marked som overraskende nok har ting til både gutter og jenter. Her er bodene bygget oppover og du får kjøpt alle mulige slags greier. Ble så glad når jeg fant masse parykker, men det var ikke lov å prøve de på. Hvem kjøper parykker uten å ha prøvd dem først?

På den tredje dagen dro vi til Times Square hvor vi fant bringebærsorbet (!!!). Jeg elsker virkelig bringebærsorbet, men det gjør tydeligvis ikke menneskene i Asia. Gleden var stor, men prisen dyr. Det smakte hvertfall like fantastisk som det alltid gjør, spesielt siden jeg de siste dagene har hatt vondt i halsen. Heldigvis er allmennformen bra, håper jeg slipper å bli syk. Kanskje er det bare at vi har hatt på aircondition litt for kjølig. Vi tok også å vandret rundt i Soho og bevegde oss oppover åssiden med verdens lengste rulletrappsystem på nesten en kilometer. Her kan du hoppe av når det selv passer deg.
På kvelden så vi lysshowet og som avholdes hver kveld klokka 20. Det spilles musikk og skyskraperne lyser rundt med lasere. Skyene lå ganske lavt den kvelden, så det var kult å se hvordan laserne lyste opp skyene.

Nå sitter vi på flyplassen i Manila og venter på neste fly. I ukene fremover blir det sol, bading og øyhopping!

Likes

Comments

Backpacking 2017

Siden sist har vi

Spist god mat med utsikt over innsjøen i Hanoi

Hatt en dagsutflukt til Halong bay. Vi startet dagen klokken seks og var ikke hjemme før tolv på kvelden. Vi var skrubbsultne etter en dag nesten uten mat. Nesten alle restauranter var stengt, men vi fikk i oss noe hvertfall. Vi tok en lokal buss til Halong bay. Turen skulle egentlig ta 3,5-4 timer, men brukte over fem. Ingen snakket engelsk og vi var vel de eneste turistene. Morsomste med turen var at noen hadde sneket inn en høne. Det ble ikke godt tatt imot når det ble oppdaget og høna ble kastet ut. Lurer på hvor de gjorde av den. Vi betalte 5 dollar for bussturen, men fikk faktisk en mye finere og raskere buss på vei hjem - til en billigere penge. Rart. Vel framme var det en tjueminutters til målet for turen. Vi skulle klatre et fjell som visstnok skulle ha fantastisk utsikt. Her var det omtrent ingen turister og for å komme til starten av fjellet måtte du gå gjennom huset til en av de lokale menneskene. Det var bratt og tungt, ren melkesyrefest. Men utsikten på vei opp, og ikke minst på toppen var magisk. Bildene taler for seg selv.

Fått meg en ny liten kompis. Makan til hjerteknuser.

Og ikke minst har vi forflyttet oss til Hong Kong. Kommer flere bilder etterhvert, men nå er vi så slitne etter en natt med kun tre timers søvn at vi snart må tenke på å få oss liten søvn. Klokken nærmer seg tross alt snart ett på natta for oss.

Likes

Comments

Backpacking 2017

Siden sist har vi vært på båtcruise i fantastiske Halong bay. Vi var dessverre ikke så heldige med været, men det er meldt knallsol imorgen, så vi vurderer å ta turen ut i fjorden igjen. Det innebærer en 3-4 timer med buss, ettersom vi nå befinner oss i hovedstaden Hanoi. Men vi er her bare en gang, så det er planen foreløpig. Det eneste som kan stoppe oss er at Adrian har blitt syk. Vi vet ikke om det er matforgiftning eller omgangssyke, men han har hvert fall vært flere ganger innom do i løpet av natten og det har kommet ut både den ene og den andre veien, stakkar. Sorry for too much information. Så det er sånn situasjonen er nå. Siden Adrian som sagt ikke er helt i slaget har vi dratt til et hotell for å slappe av ved et basseng. Vi var innom to andre hotell før vi endte opp her. Det første hotellet ville ikke slippe oss inn, til tross for at vi hadde fått det anbefalt av guiden vår. På det andre hotellet ville de ha 250kr per person for å bare bruke bassenget, noe som var uaktuelt og ville sprengt budsjettet vårt. Til slutt endte vi opp på et hotell med flott basseng, men ikke særlig til solsenger. Er vel mer som campingstoler.

  • Backpacking 2017

Likes

Comments

Backpacking 2017

Igår forflyttet vi oss fra Hoi An til Hue. Det som skulle bli en busstur preget av vakker natur, ble for meg heller et møte med en grusom bransje. Vi ble nemlig vitne til en lastebil fullt opp med hunder på vei til nordlige deler av Vietnam. Det er ikke bare i Kina de spiser hunder nemlig. Måten de var presset sammen i små bur fikk det til å knyte seg i magen. Poter som hadde glidd gjennom hullene i burene og gjorde det umulig å bevege seg. Hunder som lå så trangt at de hodene deres ble presset mot gitteret. Å se forholdene til hundene gjorde direkte vondt. Det verste er tanken på at flesteparten av disse hundene er folk sin kjæledyr. Hundene går jo løst og de er dermed blitt stjålet på gata. Mange av dem har fortsatt halsbåndlemen sine på. Jeg tenker på min egen hund hjemme, og hvor frustrert, sint, lei meg og desperat jeg ville blitt om det var min hund som var blitt borte. Disse hundene går ingen lys skjebne i møte. Jeg vet det sikkert er feil av meg å sette hunder over kuer og griser, ettersom jeg spiser kjøtt. Forskjellen for meg ligger i at hunder er kjæledyr, mens griser og kuer er husdyr. Med hunder er det ikke enveiskommunikasjon, kommunikasjon, og ikke minst kjærligheten, går begge veier.

Dette er meg kort tid etterpå. Tydelig preget av hva jeg nettopp har sett.

Siden vi beveger oss lenger og lenger nordover, blir det kjøligere. Det er fortsatt behagelig temperatur, nesten som om sommeren i Norge. Naturen, vinden og temperaturen gjorde at det nesten føltes som man var hjemme i Norge igjen.

Idag har vi vært på motorsykkeltur. Vi kjørte ikke selv, men hadde hver vår sjåfør. Sjåføren min hjalp meg alltid av og på med hjelmen og leverte meg helskinnet hjem igjen. Det var en ny opplevelse å være midt i trafikkbildet. De kjører jo som gærninger og man satt jo litt på vakt hele tiden. Vi kjørte i skog, gjørme, på landevei og trafikkerte veier. Vi stoppet på et lokalt marked i en liten landsby, var på rismuseum hvor vi fikk demonstrert alt arbeid som ligger bak risen vi spiser, var på gravplassen til en konge, som med sagt ikke er stedet han faktisk er begravet. I frykt for at folk skal grave opp avdøde konger er det ingen som vet hvor kongene er begravet. Den som begraver kongen må etterpå ta livet av seg selv, bare på den måten er hemmeligheten trygg. De synes likevel ikke synd på seg selv, tvert imot ser de muligheten til å skaffe familien et godt liv. Familien til avdøde blir nemlig godt tatt vare på og får dekket alt de trenger av kongefamilien for resten av livet.
Vi så også en milelang gravplass, den endte aldri. Helt avslutningsvis var vi på en arena hvor elefant mot tiger kamper ble avholdt.

Likes

Comments