Har dere vært borti denne geniale babycallen før? Den er vel noe av det mest geniale jeg har vært borti tror jeg. Vi har fått vært så heldige og teste ut denne! Og, vi kan ikke si noe annet enn at vi er strålende fornøyde!


Babycallen er såpass liten og nett, at den kan tas med overalt. Du trenger kun og bruke Bluetooth via telefonen din, for og styre den! Èn time med lading, og den har 70 timers levetid! Oversikt over hvor mye batteri du har, får du se via appen på telefonen din! Og Nabby gir beskjed når det nærmer seg dårligere batteri! Den kan kobles opp til iPhone, Android eller andre nettbrett! Babycallen er utviklet, designet og produsert i Danmark, men er kommet til Norge!

Alt styres via telefonen! Hvis babyen skriker, kommer det med engang opp på skjermen! Vi har en annen Babycall fra før, som omtrent må stå dagen lang for og lades, også går den tom etter maks 1 time. Men ikke Nabby, den er liten, lett og kan tas med overalt så lenge man bruker Bluetooth, og man kan være opptil 340 meter i rekkevidde. Den bruker bare 1 times tid på og lade seg opp, og da har man den i 70 timer! Den er bare rett og slett helt genial! Vi bruker kun denne nå! Aldri mer noen annen babycall enn Nabby, for og si det slik! Og ikke er den bare genial, men den ser i tillegg smashing ut! Den har god lyd så man hører godt når de gråter. 

Vil du vite mer om denne geniale saken? og kanskje skaffe en selv? Sjekk ut www.nabby.no

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 40 lesere

Likes

Comments

For et par uker siden mottok jeg noen flotte produkter fra Godt Forberedt.

Det var en stilig blå smekke, en liten snacks boks som er genial og ta med på tur blant annet, en smokk som måler temperaturen hvis man har feber og lignende, og tilslutt bærekrok for handleposer! Dette er mange av flotte produkter du kan få kjøpt på denne linken http://www.gfbaby.no/.


Denne flotte smokken med temperaturmåler måler tempen til de små. Den er genial fordi det er en smokk, så babyen kan ha den i munnen uten problem, og den måler temperaturen med en gang.

Dette er en bærekrok for handleposer. Den er genial, enten å henge på vognen med en pose på eller bære kroken generelt selv med poser på. Den er kraftig og tåler ganske mye. Den kalles for Baby Mommy Hook og den kan finnes i nettbutikken. Denne er allerede godt brukt! Tror dette er det mest geniale vi har hatt på lenge! Anbefales sterkt!

Dette er en liten boks som kalles for Snacksy. Den kan man ha små fruktbiter oppi, eller rosiner og lignende. Den kan brukes fra babyen er 9 mnd ca, og den gjør det lett for babyen og ta selv. Den er også genial siden den har lokk, da kan man ta den med på tur blant annet. Linus syns det var gøy med denne boksen, når vi hadde litt rosiner oppi, han lurte fælt på hva som var oppi. Snacksy har et mykt indre lokk, som gjør at barnet selv kan plukke opp det som er oppi, og hvis den blir snudd på hodet så detter det ikke noe ut.

Stilig smekke som lett kan vaskes, og lett kan tas på og av. Disse smekkene kalles for Monster smekker, og denne søte krabaten her kalles for "Tause Tom". Linus har brukt denne flittig, og vi er strålende fornøyd!

​Alt i alt; disse produktene er bare noen av mange produkter inne på denne siden. Produkter som er enkle, men smarte i hverdagen. De fleste produktene er ment for enten mamma, den gravide eller den lille. Vi er strålende fornøyde med alle produktene vi har fått, og jeg vil anbefale dem alle til dere hvis dere har små barn, eller venter barn. For mer informasjon om produktene, eller bestilling gå inn på denne linken; http://www.gfbaby.no/ 


Alle produktene fra Godt Forberedt er sponset.

  • 88 lesere

Likes

Comments

Det er nå snart 10 måneder siden fødselen. En fødsel som gikk raskt, raskere enn både jeg, mannen min og ikke minst Jordmor var forberedt på. Jeg ble innlagt på sykehuset den 12.mars fordi jeg hadde Svangerskapsdiabetes, hvor jeg skulle få 4 modningstabletter hele dagen. Først sjekket de åpning, og den var ikke mer enn 2 cm. Dagen ble for det meste brukt i sykesengen, i og med at jeg skulle ta CTG-registrering hver gang etter tabletten var gitt, for og følge med på babyens hjerterytme og ikke minst om de så noe tegn til rier. Men timene gikk sakte, og det ble mange timer hvor vi stirret i veggen. Vi bestemte oss for å tusle litt rundt på sykehuset, spise noe mat og kanskje se om vi kunne få igang fødselen! Mannen min fikk være med meg under hele tiden på sykehuset, noe som var veldig betryggende. På slutten av dagen fikk jeg den siste modningstabletten og fikk høre at imorgen tidlig var det på´n igjen med flere tabletter. Jeg kunne totalt få 8 modningstabletter fordelt utover 2 dager, hvis ikke dette ga fortgang, måtte de ty til andre midler. Vi la oss for kvelden, og var spente på om noe ville skje iløpet av natten. Kl 03:00 på natta, våknet jeg av vondt i magen, men det gikk fort over så jeg tenkte ikke noe mer på det, og fortsatte å sove.

Det var Fredag morgen, 13.mars, og klokken hadde nøyaktig slått 08:00. Jeg våknet brått av at jeg følte jeg måtte skikkelig på do og tisse, men idet jeg reiser meg opp fra sykesengen hører jeg bare et direkte Splæsj. Der og da ble jeg egentlig veldig satt ut. Sa forsiktig til mannen som lå ved siden av meg i en annen seng, "Duuu, jeg tror kanskje vannet gikk" med en litt lattermild stemme. Han ringte øyeblikkelig på Jordmor. Da Jordmor kom inn sjekket hun fostervannet mitt for å utelukke at det var noe farlig. Fostervannet var perfekt, som hun selv sa. Hun sjekket dermed åpning, og kunne glede meg med at det var 3 cm. Siden fostervannet nylig hadde gått, ønsket de og vente med å gi flere modningstabletter for og ikke gi en kick-start på riene som eventuelt ville komme. Det gikk ikke lange tiden før jeg kjente svake mens murringer, jeg tenkte som så at det kunne ikke bli værre enn dette. Riene ble mer og mer intense, først da gikk det opp for meg at nå er det faktisk igang. Jeg husker jeg ble i min egne lille boble, hvor jeg kun fokuserte på å puste meg gjennom hver eneste ri. Men det var neimen ikke lett, for de kom både tett og intenst. Det var ikke mye pause mellom riene. Mike ringte på jordmor rimelig raskt. Ble møtt av ei utrolig herlig Jordmor. Hun sjekket åpning, og kunne glede meg ved å si at jeg nå hadde 5 cm! Fikk beskjed om å legge meg på sykehus senga slik at de kunne kjøre meg fra Observasjonsposten til Fødeavdelingen, som forøvrig var noen meter over gangen. Tette og intense rier kom, på den korte veien inn til Fødeavdelingen. Jeg husker jeg skrek ut at jeg måtte presse, men de hadde jo nettopp sjekket åpning og det var ikke kommet til det punktet enda hvor jeg kunne presse, men jeg fikk likevel beskjed om å ikke holde igjen. Jordmor sjekket meg, og jeg hadde plutselig 8 cm! Alt dette på ikke mer enn et kvarters tid. Husker jeg fikk tildelt Lystgassen, som forøvrig var himmelsk og få. Nå var riene på det høyeste og mest intense noengang! Jeg husker jeg spurte om og få Epidural, det var det ikke tid til. Venefloner ble satt i begge hendene mine, glukose i den ene, og insulin i den andre. Jeg husker veldig lite av akkurat det, men tydeligvis ble det stukket nåler både her og der uten at jeg enset det. Nå var jeg endelig 10 cm, og kunne få presse. Pressriene var gode, for nå kunne jeg endelig få jobbe med kroppen min, og ikke holde igjen. Jeg hadde ikke lenger Lystgassen, og måtte puste og jobbe på egenhånd. Jeg følte jeg jobbet bra med kroppen, for jeg fikk ikke panikk som jeg trodde jeg ville få. Følte jeg jobbet bra med kroppen, og fokuserte på det jeg skulle. Det var lite pauser mellom riene, så jeg fikk lite pustepauser. Plutselig fikk jeg høre av Jordmødrene at hodet var på vei ut, og hvis jeg ønsket å ta på hodet hans kunne jeg det. Jeg var i min egen boble, og fikk omtrent ikke med meg hva de sa under pressingen, men akkurat det fikk jeg med meg, og det var ingen tvil. Det føltes veldig rart og ta på hodet hans midt oppi en fødsel, men samtidig en fantastisk følelse. Nå var det ikke lenge igjen, og de roste meg for at jeg var så rolig. Etter nesten 30 minutter med pressing, fikk jeg endelig vite at det var snakk om bare et par press så var han ute. De sa også at hvis ikke han kom ut nå, måtte de ty til hjelpemidler. Da var det akkurat som om jeg fikk et super-kick inni meg som insisterte på at dette skulle jeg klare samme hva! Så jeg presset alt jeg hadde, og plutselig hørte jeg et skrik! Et fantastisk skrik etter en intens fødsel.

En perfekt og fin gutt fikk jeg på brystet mitt! De tok han med for og veie han, sammen med pappan. Han veide hele 4370gr, og var 54cm lang! Jeg måtte spørre Jordmor om hu var sikker på fødselsvekta hans et øyeblikk, for jeg kunne egentlig ikke tro at jeg faktisk hadde født en baby på over 4 kg! Jeg var så stolt og i lykkerus! Barnelegen, og Mike tok med seg Linus over på nyfødtintensiven for å sjekke blodsukkeret hans, og få på noen klær. Jeg ble liggende en stund til, de måtte sy et par sting blant annet. Husker jeg var både lykkelig, spent og alt på en gang der jeg lå! Så lykkelig at jeg skalv i hele kroppen. Etter jeg var ferdig prøvde jeg å reise meg opp fra sengen, og var rimelig slapp og ikke minst litt svimmel. Det føltes ut som jeg ikke hadde brukt kroppen på flere dager. Ble tildelt en seng i rommet ved siden av, hvor jeg fikk slappe av og sove litt om jeg ønsket det. Men jeg klarte selfølgelig ikke sove, jeg ble bare liggende å stirre i veggen å tenke på hvor fantastisk heldig jeg var. Etter en liten stund fikk jeg skikkelig god lunsj på senga, det var godt og få i seg noe mat etter en fødsel. Tror aldri jeg har vært så takknemlig for mat noengang, som jeg var da! Etter over 1 times tid, kom Mike inn med Linus. Var så deilig og endelig få holde mer rundt han, kysse på han og ikke minst stirre på han i evigheter. Vi koste oss masse, og fikk gitt beskjeden om at Linus var kommet til både familie og venner før vi måtte tilbake på nyfødtintensiven for overvåking.

Vi ble med inn på nyfødtintensiven for og sitte der med han, så fikk jeg også prøvd meg på ammingen. Etter en god stund fikk vi også tildelt rom på Barselavdelingen hvor vi kunne slappe av litt mens Linus lå på nyfødtintensiven. Det ble mange besøk over til nyfødtintensiven den dagen, og ikke minst dagen etter. Da ble det også en haug med besøk for å møte det lille nurket vårt! Veldig koselig. Vi dro hjem fra sykehuset 2 dager etter fødsel. Starten på et nytt eventyr ventet oss!


Det er nå gått 10 måneder siden fødsel, og jeg er fortsatt like stolt av fødselen jeg gikk gjennom. Jordmødrene kalte det en styrtfødsel, for han var ute på under 3 timer. Og ingen hadde regnet med at det skulle gått så fort som det gjorde heller. Det finnes ingenting annet i verden jeg kunne vært mer stolt over! Jeg har tross alt fått oppleve det største i livet - for det finnes ingen større lykke enn å bli mamma. Jeg fikk en fantastisk fødselsopplevelse også, med en fantastisk Jordmor som jeg er evig takknemlig for at jeg fikk. Med så god fødselsopplevelse som jeg har hatt, gleder jeg meg bare til neste gang jeg får oppleve dette igjen. Et stolt øyeblikk, og et øyeblikk jeg aldri vil glemme! Et øyeblikk som for alltid vil bevares i hjertet.

  • 454 lesere

Likes

Comments

Tenk at Linus snart er 1år alt! Føles som det var igår han kom til verden. Lille babyen min har blitt stor! Nå planlegges det for fullt med 1 års feiring her i heimen. Vi er en stor familie på begge sider, så det blir faktisk 3 bursdager totalt for lille gullklumpen vår. Så nå er de to første helgene i mars fullbooket med bursdag! Det blir veldig koselig med 1års bursdag, men samtidig litt vemodig. Kan ikke helt tro at han har vokst så fort. Nå er han full fart dagen lang. Det skal klatres, krabbes, stå og gå. Han går fra bord til bord, gjenstand til gjenstand nå, og har absolutt ikke tid til å sitte på fanget til mammaen sin.

​Har ikke helt gått opp for meg hvor stor han har blitt, og at han faktisk snart er 1år. Men vi gleder oss veldig til å feire dagen hans med familien vår rundt oss. Så mini skal få spise kake selv, det kan bli morsomme bilder og ta vare på. 

  • 538 lesere

Likes

Comments

Har lenge ønsket å lage en blogg, men aldri kommet så langt. 
Jeg er en jente på 24 år, gift med min mann som jeg har vært sammens med i snart 10 år. Sammen har vi en sønn som heter Linus, han er snart 10 måneder. Vi har også to hunder, Lykke og Athena. Bloggen min kommer først og fremst til og handle om mammalivet generelt, men også andre ting som måtte falle meg inn.



  • 559 lesere

Likes

Comments