Kjærlighet gjør en blind sier de. Jeg har egentlig aldri forstått ordtaket. Jeg har forstått hva det betyr, men jeg har aldri skjønt hva folk legger i det. Hvordan kan en person bli blindet av kjærlighet? Jeg skjønte det ikke før jeg ble sammen med eksen. Nå skjønner jeg hva folk mener, nå skjønner jeg hvordan en person kan bli så blind av kjærlighet.

Jeg og eksen var sammen i litt over to år. Om jeg skal være helt ærlig var det to gode, men også to ekstremt dårlige år. Det første året var så bra. Vi var nyforelsket, vi hadde planer, vi tullet og vi lo. Jeg var hans første kjæreste så det var selvsagt mange ting jeg følte han kunne gjort annerledes, men jeg lot det gå. Han måtte bare tilpasse seg kjærestelivet, tenkte jeg. Allerede der var jeg dum. Jeg skulle aldri latt det gå. Etter ett år flyttet vi sammen og derfra gikk forholdet sakte, men sikkert over til å bli giftig. Ikke bare for meg, men for han også. Vi dro hverandre ned. Vi kranglet, vi skrekk, vi var nedlatende og noen ganger snakket vi ikke sammen på flere dager. Begge var sinte. Vi sluttet å være oss selv. Jeg følte meg som en zombie. Jeg følte jeg var i en dvale. Vi kranglet ofte fordi jeg følte han gav faen i meg. I oss. Jeg ble bortprioritert. Jeg ble sjeldent inkludert. Det var det han viste meg gang på gang. Jeg gikk konstant rundt å følte jeg ikke var bra nok lengre. Jeg gråt mye. Jeg var ulykkelig, og det var da jeg mistet synet. Jeg ble blind på alt han gjorde. Jeg ble blind på oppførelsen hans fordi han alltid lovet at han skulle skjerpe seg. Han skulle bli bedre, flinkere og bry seg mer. Det varte i noen dager før det var tilbake til det samme gamle, men jeg trodde på han hver eneste gang. Hvorfor? Fordi jeg virkelig brydde meg? Fordi jeg var dum? Men mest av alt fordi jeg ble så sinnsykt blind av det giftige forholdet vi var i. Vi hadde våre gode stunder så don´t get me wrong. Greia er bare at det var mer dårlig enn bra. Det var så giftig at jeg ikke klarte å se det selv. For hver dag som gikk mistet jeg en større del av meg selv. Vi er venner den dag i dag. Vi har det så utrolig mye bedre hver for oss, og for første gang på lenge har jeg det bra. Jeg har det bra med meg selv, men mest av alt jeg er meg selv igjen.

Jeg har til og med begynt å date noen, og jeg er redd. Han fyren her er kjempe flott, men jeg er redd for at jeg skal bli blind igjen. Jeg er redd for at jeg skal bli så blind at jeg ender i dvale igjen. Jeg er redd for å bli tråkket på, og jeg er redd for å rettferdiggjøre en oppførsel som ikke burde rettferdiggjøres. Frykten gjør at jeg blir streng. Jeg setter ned foten fort. Hvorfor gjør jeg det? Kanskje det er fordi jeg ikke vil kaste bort mer av tiden min på noe som kommer til å spise meg opp? Noe som kommer til å ta all energien jeg eier og har? Jeg vil ikke krangle om alt, jeg vil ikke bli usikker igjen fordi det er ikke den jeg er. Men jeg var så blind sist at jeg blir redd. Jeg er redd for at det skal skje igjen. Selv om jeg ikke tror det kommer til å skje, klarer jeg ikke slutte å tenke tanken. Hva om det allerede har skjedd? Den frykten gjør at jeg kan bli sett på som hissig. En nulltoleranse for bullshit, som jeg kaller det. Jeg har bare lært meg å stå opp for meg selv dersom jeg føler meg urettferdig behandlet. Jeg har lært meg å ta opp kampen fordi jeg fortjener å bli sett og jeg fortjener å bli satt pris på. Det er kun en ting jeg kan gjøre når frykten sniker seg innpå, og det er å håpe på det beste. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å stole på han. Håpe han her er annerledes.

Kyss,

Lex

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

De siste dagene har humøret mitt vært så sykt bra og sykt dårlig. Jeg har vært så irritabel. Det skjer. Jeg blir rett og slett Lexzilla. Jeg blir Lexzilla når jeg er kjempe sliten. Når jeg er kjempe sliten skal det lite til før jeg blir irritert på folk. Greia er at jeg blir kjempe irritert over ting som jeg syns er små tett til vanlig. Det skjedde i går. I går kom Lexzilla frem. Hvorfor spør du? Jo, nå skal du høre.

I går dro jeg til Moss for å hjelpe mamma med noen greier. Siden jeg skulle til Moss uansett avtalte jeg og en kompis å finne på noe senere på kvelden. Den siste tiden har kompisen min vært en mester på å ditche avtaler, og det er så sinnsykt irriterende. Don´t get me wrong, det at han ditcher er ikke det som plager meg. Det som plager meg er at han alltid ditcher i siste sekund. Hvorfor ikke bare si i fra før? Som alle andre fornuftige mennesker forstår jeg at ting kommer i veien, men i denne situasjonen hadde han faktisk muligheten til å si i fra før. Åhhh, jeg merker jeg blir mer irritert av å snakke om det nå, haha. 


Bilde er tatt på togstasjonen i Moss til alle dere som ikke lurer.

Anyways, han ringte meg sånn i 19 tiden, og da spurte jeg flere ganger om hva det ble til. Skulle vi finne på noe eller ikke? Han sa han var keen, men at han bare skulle ta seg en kjapp joggetur først, så han skulle ringe meg tilbake om 30 min. Da vi la på var klokken typ 20:00. 1 time og 15 min senere fikk jeg en sms der det stod at han nettopp kom hjem. Jeg svarte bare "okei" fordi jeg helt ærlig tenkte, hva mer skal jeg si til det? Jeg skjønte jo at han mest sannsynlig kom til å sende en melding for å si at det ikke ble noe av. Gjett hva han gjorde 30 min senere? Jo, sendte en melding der han sa at han skjønte selv at nå var han teit, men det hadde blitt så sent og han skulle opp tidlig i morgen så han ble nødt til å ditche. Da jeg leste den meldingen merket jeg at blodet kokte så sinnsykt. Han visste jo dette tidligere på kvelden. Han kunne jo sagt at det ikke ble noe av før, og det er det som gjør at jeg hisser meg opp. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare kunne sagt i fra før? Hvor vanskelig kan det egentlig være? Ahhh, det var så utrolig deilig å bare få det ut. Jeg føler meg mye bedre allerede, haha. 

Jeg håper du har vært mindre irritabel enn meg denne uken. 

Kyss,
Lex

Likes

Comments

I dag er en av de dagene. Der alt er et forbanna ork. Kroppen føles tung, og selv det å slappe av er slitsomt. Jeg lå våken til klokken fire i natt. Jeg lå våken å tenkte. Tenkte på livet. Alt mellom himmel og jord. Etter Utøya gjør jeg det ofte, om jeg skal være ærlig. Ligger våken å kaster bort tankene mine på frykt og hvordan ting kunne vært. Jeg ligger våken å kaster bort tankene mine på unødvendigheter som gjør meg så forbanna utmatta. Hvorfor gjør jeg det? Hvorfor klarer jeg ikke å slutte?


Jeg var ikke i humør til å ta bilder i dag sååå dere får nøye dere med ett bilde fra Hawaii.

Jeg er så sliten i dag. Uansett hvor mye jeg forteller meg selv at jeg tenker mye mer enn jeg burde, klarer jeg aldri å la vær. Det er en evig kamp med meg selv og tankene mine. Skjønner du hva jeg mener? Det ble lite søvn på meg i natt, og derfor har jeg ikke orket å gjøre en dritt i dag. Jeg har bare gjemt meg i leiligheten. Jeg har prøvd å gjemme meg fra resten av verden. Mange mennesker er ett ork. Pleier du noen gang å ha sånne dager? Der alt og alle bare er ett endeløst ork?

Man vil bare gjemme seg. Ligge i senga hele dagen. 

// Lexi

Likes

Comments

Det er ett år siden sist. Ett helt år. Jeg trodde aldri pausen skulle bli så sykt lang, men jeg er så vandrende når det gjelder denne bloggen. I løpet av det siste året har jeg seriøst vurdert å blogge hver eneste dag, men det ble aldri sånn. Jeg blir så oppgitt over meg selv. Jeg tror hovedgrunnen til at det alltid blir sånn her, er at jeg ønsker å skrive en usensurert blogg om livet, om meg og om all my crazy. Det er alltid planen. Hver eneste gang. Men det blir aldri sånn. Jeg ender alltid opp med en blogg som viser de overdrevent fine sidene av livet, men livet er jo ikke alltid overdrevent fint. Kanskje det blir annerledes denne gangen? Kanskje dette endelig blir en usensurert blogg? 

 


Ja, dette er ett bilde jeg har brukt tidligere. Jeg skal prøve å ta noen NYE freshe bilder.

Nå tenker dere nok, hva har du drevet med det siste året? Det har faktisk skjedd en del, dere aner ikke. Livet har hatt noen oppturer og noen nedturer, men sånn er det jo alltid. "Girl, hva har skjedd?" Vel, jeg skal gi dere en liten oppsummering av det viktigste:

1. Den største oppturen er at jeg endelig er ferdig utdannet. Etter tre harde, men flotte år kan ENDELIG si at jeg har en Bachelor i internasjonal kommunikasjon. 

2. En nedtur er at jeg og A ikke er sammen lenger. Det er best sånn. Jeg skal gå dypere inn i bruddet og hva som skjedde i ett eget innlegg, men en ting jeg kan fortelle dere her og nå er at vi fortsatt er venner. 

3. Jeg har flyttet. Nå bor jeg i ett kollektiv her i Oslo med fem andre jenter, og hittil digger jeg det.

Så da er vi i gang, folkens. Mitt første innlegg på ett år. Jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive til dere hver eneste dag, men dere kjenner meg. 

Kode for å importere bloggen min til Nouw: 2301701746

 

Likes

Comments

Jeg hatt et oppdrag de to siste dagene, og det har vært så sykt hektisk. Jeg har ikke hatt tid til å blogge, og jeg er så sliten at jeg måtte tvinge meg selv til å blogge idag, haha. En ting som er litt kjipt er at jeg skulle prøve å ta noen bilder, men vi hadde ikke lov til å ta bilder på settet. Oppdraget var kjempe gøy, og jeg gleder meg veldig til å se det endelige produktet. Jeg skal si i fra til dere med en gang jeg får tilgang på det endelige produktet så stayed tuned.


Første dagen etter innspilling.

Hva har du gjort de siste dagene? Jeg tenkte å starte en konkurranse imorgen eller på lørdag så dere må følge med hvis dere vil ha muligheten til å vinne noen kule ting.

Likes

Comments

Åh, jeg må begynne med å si unnskyld for dårlig med blogging igår. Da jeg kom hjem hadde det blitt så sent at jeg var nødt til å gå å legge meg. Jeg skal prøve å se om jeg får blogget litt mer senere idag. Du lurere nok på hvorfor jeg er våken så tidlig? Jeg har ett oppdrag, og jeg har oppmøte klokken 08:00. Jeg skal prøve å ta noen fine bilder idag slik at jeg faktisk har noe morsomt å blogge om, hahahah.

Hold du oppdaterte på fremtidige innlegg for å finne ut hvem oppdraget er for. Ikke nok med det, men i løpet av denne uken vil jeg starte en konkurranse på bloggen så nå er det viktig å stay tuned. 

Likes

Comments

Istad brukte jeg og Maren litt tid på å komme oss opp av senga, haha. Senga til Maren er så myk og god (noe jeg elsker) Anyways, I dag skal vi til Fredrikstad for å henge med en venninne vi ikke har sett på en stund. Jeg gleder meg veldig og tror det kommer til å bli en kjempe hyggelig dag. Nå er jeg nødt til å fikse meg, men jeg skal prøve å få blogget litt mer når jeg kommer hjem i kveld. 



Har du noen spesielle planer idag?

Likes

Comments

Har du noen gang scrollet nedover facebook feeden din å sett " dra hjem, din jævela utlending", "kom dere ut av landet mitt", "utlending svin" etc etc? Jeg pleier ofte å tenke for meg selv, Hvorfor skal du, ett voksent menneske skrive sånne ting? Hvorfor skal du, ett voksent menneske ødelegge en fin artikkel med alle de ekle kommentarene dine? Hvorfor? Hvorfor skal du skrive sånt? Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan det hjelper noen. Jeg merker jeg blir ufattelig forbanna og oppgitt over hvordan folk oppfører seg. Jeg blir forbanna og oppgitt over hva folk får seg til å skrive. Selv om kommentarene ikke er rettet direkte mot meg merker jeg at jeg blir kvalm, trist og ikke minst målløs av å lese sånne kommentarer, statusoppdateringer, delinger etc. Jeg tenker ofte, hva faen er galt med folk? Hvordan kan du med god samvittighet skrive sånne ting om andre mennesker? Jeg tenker i 2 sekunder før jeg innser, personen er jo på nett og på nett kan man skrive hva man vil. På nett kan man si hva faen man vil for man tror det ikke har de samme konsekvensene som å si det i virkeligheten. Det er like straffbart, men man ser ikke skadene de spydige kommentarene gjør og derfor er det ikke så ille. 


Foto: Maren

Noe av det verste jeg vet er når mine facebook venner ytrer seg på den måten, og når jeg poengtere at jeg er en utlending jeg også er responsen ofte "Jeg ser ikke på deg som en utlending", "det var ikke sånn jeg mente det" eller "du er ikke sånn". Altså unnskyld meg, hva mener du? Jeg er ikke sånn? Hvordan er jeg da? Hvordan mente du det da? Hvis du ikke mente det sånn, hvorfor i all verden skrev du det sånn? Hvorfor i alle dager brukte du tid på å skrive en lang kommentar om det? Ikke prøv å rettferdiggjøre det med å si "men du er ikke sånn." Det blir for dumt. Det blir rett og slett teit. Det jeg skal frem til er,  jeg klarer ikke helt å forstå hvordan mennesker kan bruke så mye tid og energi på å hate. På å slenge stygge ord etter hverandre. Altså hvor skal "vi" gå? Fordi dette her er mitt hjem, Norge er mitt land, JEG ER NORSK. 

Likes

Comments

Jeg har gått usminket så å si hele uka, og det har vært så sykt digg. MEN når jeg har gått for lenge uten sminke begynner jeg å føle meg så sykt ekkel, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var på tide å ta på fjeset mitt selv om jeg ikke hadde noen spesielle planer idag, haha. Har du noen gang hatt de dagene der du føler deg ustoppelig etter at du har fått på sminken? Det var den følelsen jeg hadde da jeg gikk til butikken i stad. Jeg følte meg så sykt kul. Anyways, dette er dagens sminke look;



Hva syns du?

Likes

Comments

For en stund siden fikk jeg en mail der en av dere kjære lesere lurte på om jeg kunne lage ett innlegg om hvilke produkter jeg bruker i håret mitt. Jeg bruker egentlig litt forskjellig så derfor kommer jeg til å lage ett innlegg om de produktene jeg bruker mest nå. Siden jeg egentlig har afro(stålull typen) er håret mitt veldig tørt av natur, og dette betyr at jeg må bruke produkter som gir mye fuktighet.

Shampoo og Balsam: 

Jeg bruker en shampoo og balsam fra Eleni & Chris. Shampooen er fra serien som heter sensimin, og den passer perfekt for tørr hodebunn. Mens balsamen er fra serien som heter chromin, og den beskytter farget hår og tilfører fuktighet. Disse produktene er helt utrolig, og jeg føler seriøst at jeg ikke kan leve uten dem. Produktene inneholder vitaminer, og de gir håret mitt den kjærligheten det trenger. Denne serien kan kjøpes på blant annet Nikita, og om du vurderer den burde du hører med frisøren om hvilken produkter som passer ditt hår best. 

Hårkur: 

Jeg har prøvd en del hårkurer, og jeg har aldri funnet den perfekte. For øyeblikket bruker jeg en hårkur fra Redken som heter Frizz Dismiss, og denne hårkuren passer perfekt for oss med bustete hår. For meg med ett ekstremt bustete hår er denne midt i blinken, og hittil er jeg veldig fornøyd med den. Denne hårkuren kan kjøpes så å si overalt, og jeg vet at du finner den på blant annet Nikita og coverbrands.no. 

Hårolje:

Mens jeg utvekslet i USA fant jeg en hårolje jeg har blitt helt forelsket i. Den er fra Oribe, og den passer perfekt for tørt, skadet og fargebehandlet hår. Jeg ble så forelsket i den at jeg hamstret med meg en del i frykt om at jeg ikke kom til å finne den her i Norge. Jeg føler håret blir ufattelig mykt og glansfullt av å bruke den, og jeg bruker min i både vått og tørt hår. Du finner denne på parfymeri.no. 

Hvilke hår produkter liker du best, og hvorfor?

Likes

Comments