Header

Hverdag

Vi har snart bodd en måned i leiligheten her i Oslo. Vi kom fort på plass takket være god hjelp fra familien. Vi flyttet inn torsdag 21. januar og det meste av møbler og ting var pakket ut og plasser iløpet av et par timer, men den ene tingen vi ikke har hatt er en sofa.

Vi får nemlig mammas sofa, siden hun har kjøpt seg ny. Vi har snart levd en måned uten sofa og har hatt dette som sofakrok. Dette bildet ble tatt første kvelden vi bodde her, og vi har kjøpt flere puter for å gjøre det litt hyggeligere i vår provisoriske sofakrok.

Jeg må si at jeg syns jeg var ganske løsningsorientert da jeg satte i stand det her, haha. Jeg hadde et stort tykt teppe som jeg la en dyne mellom. Ikke så veldig mykt, så om man ble liggende for lenge kjente man det godt i rompa. Meen, nå har vi endelig fått sofaen!

​Takker igjen pappa og søsteren min for hjep! Nå kan vi endelig slenge oss ned på sofaen og vi har også fått et sted til å sitte. 

Neste gjøremål blir å skaffe lengre ledninger til tv og internettsignalene... Uttaket er jo selvfølgelig innerst i hjørnet bak sofaen, haha

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Hverdag

Dagen i dag startet rolig, og ikke hadde vi forelesning heller, men veiledning ifht underveiseksamen.
Da fikk jeg endelig tid til å bake knekkebrød. Har ikke hatt knekkebrød på en ukes tid, og siden jeg spiser så mye av de, har jeg savnet dem. Hjemmebakte knekkebrød er noe av det beste jeg vet, og de metter lenge :)

Det finnes utallige forskjellige oppskrifter, men de inneholder mer eller mindre det samme, så jeg har min "grunn"-oppskrift og bruker oppskriftene på godt.no for å sjekke steketid ol.

Nå er det mer jobbing med en annen underveiseksamen som står for tur, før jobb.

Likes

Comments

Tanker om omverdnen

Det er så sårt å se mennesker ha det vondt. Jeg begynner med en gang å tenke; Hvordan føler du deg? Hva kan jeg gjøre for deg? Vil du snakke om det? Få en klem? Ofte vil jeg bare vise at jeg er der, selv til mennesker jeg ikke kjenner. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke disse tankene, men terskelen for å faktisk hjelpe, eller spørre; den er for høy!

Det er faktisk sant at Norge er et "kaldt" samfunn. Joda, det er noen som bryr seg og ønsker å hjelpe, men det er langt i fra alle, eller kanskje mange? Jeg skulle ønske det var anderledes, og at flere viste medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Jeg husker jeg satt på toget for noen uker tilbake, og en kvinne i 20/30års-alderen snakket i telefon om hvor frustrert hun var, hvilke problemer hun hadde, venner hun hadde mistet osv. Jeg aner ikke hvem hun er, eller historien hennes, men jeg hørte nok til at jeg ville vise at jeg brydde meg. Toget var fullt av mennesker i og med at det var rushtid, så jeg følte meg litt ubekvem og følte ikke at jeg kunne sette meg på setet ved siden av og slå av en prat akkurat... Etter en liten stund fikk vi øyenkontakt, jeg spurte henne; Går det bra med deg? og smilte. Hun sa at, joda, det gjorde det. Hun så litt overrasket ut over at jeg hadde spurt.

Litt senere snudde hun seg mot meg igjen og sa; Tusen takk for at du spurte!

Selvfølgelig spurte jeg! Et hvert menneske med øyne så jo at hun hadde det vondt. Jeg skulle ønske noen spurte før meg, fordi det tok litt tid før jeg turte. Jeg var redd for å trenge meg på og bry meg i noe jeg ikke hadde noe med.

Meningen med at jeg skriver dette er ikke at jeg skal vise frem en "god gjerning", meningen er at vi burde senke terskelen for å hjelpe andre, eller vise at man bryr seg! Denne terskelen burde vært så mye lavere enn det den er i dag!

De som blir spurt om det går bra vil føle at noen bryr seg, eller at noen forstår... kanskje er det nok til å snu opp ned på dagen? Kanskje er det du som trenger et smil, eller et enkelt; Har du det bra? nestegang. Hadde det ikke da vært hyggelig om noen tok seg tid til å spørre?


s

Likes

Comments

Tanker om omverdnen

Hva skjer egentlig når den skolen du studerer ved skifter navn? Alt blir nullstilt. Navnet som så vidt begynte å bli kjent blandt folkemassene, og næringslivet er nå borte.

For min del så føler jeg at Markedshøyskolen ga mer tyngde i forhold til at navnet satte fokus på hva skolen var god på og hva jeg studerte. Det nye navnet sier egentlig svært lite om hva jeg studerer. For min del kunne jeg (nesten) studert på hvilken som helst annen høyskole etter navnebyttet.

Samtidig så håper jeg skolen er ferdig med å skifte ut navn og profil nå, spesielt for studentenes del! De siste navnene har vart i noen år og så bytter de igjen. Jeg føler næringslivet ikke vil ta utdannelsen min seriøst. Jeg føler ingen egentlig vet hvilken skole jeg går på, og skolen får ikke muligheten til å bli anerkjent om man skifter navn hvert tredje år.

Jeg håper skolen jobber hardt og nøye med å gjøre det nye navnet kjent og akseptert i næringslivet. Jeg håper navnet Høyskolen kristiania blir stående nå. Jeg håper dere har funnet den profilen dere ønsker å ha, og bruker tiden som kommer til å bygge en sterk, fortrolig og seriøs merkevare. Hvis ikke...

så leker dere med fremtiden min!

Jeg studerer ikke for moroskyld, men for å skape en fremtid for meg selv, og da vil jeg gjerne ha en god skole med et sterk profil i ryggen, slik at mine fremtidige arbeidsgivere tror på den kompetansen jeg sitter inne med etter endt studie. DET er viktig for meg.

Likes

Comments

«Åja, så du går på Markedshøyskolen du ja… Har ikke du gode nok karakterer til å komme inn der du vil da?»

Det skjer litt for ofte at jeg får høre en komentar mer eller mindre lik denne. Ofte føles det som at jeg ikke kan være like stolt over studievalget mitt som en som går på offentlig skole. Hvorfor er det sånn?

Da jeg skulle velge hvor jeg ville studere tittet jeg på utallige muligheter. Høyskoler og universiteter, både privat og offentlig. For min del var det ikke det faktum om skolen var privat eller offentlig som avgjode valget mitt, men kombinasjonen av fag og i hvilken grad hele studiet og emnene innenfor studiet interesserte meg. Flere studier og skoler virket interessante, men det studiet som snakket mest til meg, hvor jeg faktisk syntes alle fagene virker spennende og givende var bacheloren Ledelse og servicestrategi på Markedshøyskolen. Tro meg, jeg sjekket mange muligheter, og uten at noen tenker for mye over janteloven nå; jeg hadde nok kommet inn på det studiet jeg ville gå, likegyldig om det er privat eller offentlig.

Valget mitt falt altså på Markedshøyskolen, en skole der du kun trenger generell studiekompetanse for å komme inn. Det har jeg jo, med god glans etter hardt arbeid på videregående. På videregående hadde jeg til og med flere av de fagene studiet er sammensatt av. For som jeg har skrevet tidligere fant jeg ganske tidlig ut av hvilken retning jeg ønsket å gå.

Hvorfor er det negativitet rundt det å gå på en privat høyskole? Ja, du betaler for selve studieplassen, men som mange slenger rundt seg så betaler du faktisk ikke for de karakterene du oppnår. Det krever innsats å oppnå gode resultater. Igjen, likegyldig av privat eller offentlig skole.

Jeg leser like mye som en hver annen student, møter opp på forelesninger, leverer oppgaver og eksamner, og skaper en fremtid for meg selv. Den A’en jeg får er da like mye verdt som en A på en offentlig skole!

Så ikke kom her og fortell meg at min utdannelse er mindre verdt enn en utdannelse på en offentlig skole.

 

 

 

  • 95 lesere

Likes

Comments

Nå har det seg sånn at jeg snart flytter ut hjemmefra, og inn i egen leilighet i Oslo! Jeg gleder meg masse. Men, når man flytter trenger man det meste.

Jeg er så «heldig» at de fleste møblene på rommet mitt har jeg kjøpt selv, så de tar jeg selvfølgelig med meg, og de fyller opp en god del. Det er et par kommode/hyller/benker, to klesstativ ++ Jeg er også så heldig at mamma vil ha ny sofa, så vi får hennes «gamle». Den passer perfekt, i og med at det er en hjørnesofa med soveseng. Så har vi mulighet til å ha både søsken og venner på besøk. I tillegg har jeg en del servise arvet etter mormor og familien har gitt meg mye av det de har ekstra. Da kommer man ganske langt skal jeg si dere!

Vi har nå mer eller mindre alt vi trenger til kjøkkenet, vi har sofa, spisestuestoler og en del møbler. Siden vi skal leie så har vi tørketrommel, vaskemaskin og opvaskmaskin, så det er fint å slippe å tenke på å måtte kjøpe det.

MEN, over til min guilty plesure! Man kan innrede et helt hus GRATIS. Haha, jeg titter stadig vekk innom finn.no og ser på møbler og diverse som gis bort. Jeg har faktisk funnet et spisebord og to barkrakker som passer perfekt på kjøkkenet. Dette dro vi bare å hentet og så var det vårt.

IMG_5440

Helt utrolig hva litt ekstra tid, en snill pappa med bil og henger kan gjøre! Det er så deilig å slippe å bruke mer penger enn nødvendig. Vi begge er «fattige» studenter, så dette passer oss perfekt.

IMG_5439IMG_5444

Spisebordet er litt slitt, så vi skal lakke det i en litt mørkere farge, men når det er gjort er det så godt som nytt! Nå er ikke bildet til høyre det beste. Det er tatt i gangen hos farmor og farfar. Stolen som står der er vi så heldige å ha åtte stk av. Selvfølgelig fått de også, av onkel og tante som hadde ekstra.

Vel, nå skal jeg inn på finn.no igjen! Vi trenger nemlig et stuebord ;)

 

  • 78 lesere

Likes

Comments

Har du noen gang Googlet deg selv? Jeg gjør det stadig vekk. Både meg selv for å se hva som kobles opp mot navnet mitt, men også andre. Enten om det er leietaker, en ny kollega eller en som vil kjøpe bilen min. Alle googler jeg for å finne ut av hvem de er og hvordan de ter seg i offentligheten. Hva som dukker opp kan være skremmende mye, både personlig og informasjon du kanskje aldri har tenkt over at du har skrevet ned noe sted.

Googler jeg meg selv kommer blant annet dette opp:

Bilde uten tittel

De to siste bildene over er fra twitter, mens de andre bildene er fra 2007 da familien var på jordomseiling.

Bilde uten

En eksamensoppgave jeg skrev før jul i faget Marked og samfunn klarte virkelig å fange interessen min. Jeg trodde det kom til å være vanskelig å sette meg inn i stoffet, men da jeg begynte å se på oppgaven ble jeg bare mer og mer fasinert. Et av temaene jeg skrev om i oppgaven omhandler «big business» og «big data». Rett og slett hvordan utviklingen av storbedriften påvirker både forbrukere og ansatte. Big Data handler om bruk av teknologi og hvordan en aktør i enorme kvanta kan samle inn, oppdage og analysere de «anonyme» brukerdataene du godtar at feks apper samler inn om deg.

Har du tenkt over hva mobilen din,netleseren din eller en tilfeldig appdu har på mobilen faktisk vet om deg? Det har med dagens utvikling kommet frem noen «selvsagte» konsekvenser av big data som tilpasset reklame på sosiale medier og lignende. Som forbruker blir en ikke i dag eksponert for irrelevant markedsføring, men om jeg søker på treningstøy på google, dukker det opp annonser om treningstøy på facebook. Samme om du søker på hoteller eller en by du skal reise til.

Multinasjonale selskaper kan faktisk finne ut alt om deg, hvor du spiser frokost, hvilken kafe du besøker mest og hvor lang tid du er der til om du har syklet, gått eller kjørt bil dit. Jo mer man tenker over det jo skumlere blir det, syns ihvertfall jeg. Big Data er kommet for å bli, og stadig flere plattformer kobles sammen og knytter informasjonen opp mot hverandre. Det er nærmest umulig å unngå å bli eksponert for Big Data. Det ligger i den lille teksten du aldri gidder å ese hver gang du laster ned en app, melder deg inn på et nettsted el.

Datatilsynet skriver blandt annet, En av utfordringene ved Big Data-analyse er at innsamlede opplysninger som hver for seg ikke er sensitive, gjennom sammenstilling kan gi et sensitivt resultat. Mangel på åpenhet og informasjon om hvordan data benyttes og sammenstilles kan dessuten føre til at vi blir offer for beslutninger vi ikke forstår og ikke har kontroll over.

Som jeg skriver er det altså sammensetningen av dataene som er innsamlet og måten de brukes på som er skummelt og gjør at selskaper kan sitte med sensitive data. Det burde snart stilles spørsmål rundt etikken og bruken av Big Data. Ingen ting er personlig lenger, og du kan sette det litt på spissen og si at man ikke lenger har noe privatliv. Konseptet er relativt nytt og med tanke på de enorme datamengdene bedrifter sitter på om deg og meg vil Big Data ikke forsvinne med det første. Spørsmålet er bare hvordan bruken av Big Data vil utvikle seg.

  • 75 lesere

Likes

Comments

Hvem er jeg? nei, du det er et godt spørsmål. Jeg har forandret meg mye opp igjennom årene, men hvem har vel ikke det.

Jeg har alltid hørt at jeg er ansvarsbevisst og veldig moden for alderen, i positiv og negativ forstand. Jeg fant tidlig ut på VGS hvilke fag jeg likte, og hva jeg ønsket å studere videre, og ja, rett etter videregående begynte jeg på Markedshøyskolen. Jeg studerer ledelse og servicestrategi og synes det er utrolig spennende. Det skal sies, jeg har kun gått ett semester, men jeg gleder meg til fortsettelsen.

2015 for meg har både vært fortsettelsen på et ganske tungt 2014 og et år fylt med nye begynnelser og mange flotte hendelser. Russetiden var en god miks av følelser, og jeg vet ikke om jeg ser tilbake på den tiden med et smil eller likegyldghet. Jeg gledet meg egentlig mest til høstens studier og nye omgivelser. Sommeren bestod for det meste av jobbing, men jeg var en uke i Croatia og en uke på seilbåten.

Da sommeren endelig var over og studiene begynte tror jeg ikke jeg kunne vært mer klar for å begynne. Det er kanskje en av mine negative sider. Jeg er ikke så flink til å nyte nuet, men ser hele tiden fremover og jager fremtiden.

  • 73 lesere

Likes

Comments