Skrevet i : Personal

I dag våknet jeg så ekstremt trøtt, sliten, lei. Klarte nesten ikke å holde øynene oppe før jeg tok meg en lang og varm dusj, det hjelper som regel på morgenen for å kvikne til litt. Jeg trodde jeg hadde forelesning klokken 08:00 idag men når jeg ankom skolen sto det at det begynte kl 11:00. Så jeg bestemte meg for å sitte i biblioteket i 3 timer og lese krim novellen til Jo Nesbø. Det var i tillegg så hyggelig å bli møtt av to damer som delte ut gratis kaffe for oss trøtte studenter på morgenkvisten. Jeg trakk veldig på smilebåndet da, og alle disse små elementene igjennom morgendagen har gjort resten av ettermiddagen min så bra! Det koster så lite å glede andre, virkelig altså.
Det jeg vil snakke om i dag kan for mange være ubehagelig å åpne seg om, men realiteten er at de alle fleste har opp til flere ganger i livet følt motgang, alvorlige psykiske problemer og kanskje du gjør det akkurat nå, eller kanskje dette bare er en tøff periode du er igjennom. Psykisk helse har markeringsdag 10. Oktober  hvert år, for å øke fokus til nettopp dette. Det har vært alt fra tematikker som "ungdom og psykisk helse", "arbeid og psykisk helse", "mestring i livets overgangsfaser", "psykologisk førstehjelp", "noe å glede seg over" og "se på hverandre".

Okei... dette her er skikkelig skummelt å skulle dele på bloggen, tilgjengelig for alle å lese, og langt utenfor min komfortsone, men vett dere hva? FUCK IT! Dette er så mye viktigere enn hva jeg syntes er skummelt eller ubehagelig. Jeg søker ikke sympati når jeg skriver dette og jeg funderer over om jeg i det hele tatt skal dele. Men det er et alt for viktig tema til at jeg som av fri vilje har valgt å blogge ikke skal tørre og dele eller snakke om ubehagelige temaer.

Psykisk helse for meg er preget av en oppvekst med utestengelse, mobbing, verbal og fysisk misbruk og selv om ikke hele oppveksten min har vært slik har det vært med på og forme meg til en viss grad, den jeg føler meg som i dag. Det har også vært med på og minne meg på hvem jeg ikke vil være lengre og hva som ikke er greit å oppleve for barn og unge.
Psykisk helse finnes i alle aldre, former og livssituasjoner. Jeg føler jo selv at jeg kan oppfattes som ei jente som stort sett er glad, sprudlende, har et sosialt liv og har et fast grep på hva jeg ønsker i livet, svaret er nei. Livet er ikke så sukkersøtt som vi gjerne vil fremvise på Instagram og sosiale medier. Den delen av vår hverdag kan være så utrolig overfladisk og ikke ekte i det hele tatt, det er først og fremst ikke det som spiller størst rolle i livet, det er jo åpenbart de menneskene som får deg til å smile og føle deg elsket og de dagene som gjør deg lykkelig som betyr noe. Jeg har både gode og dårlige dager, og de gode dagene verdsetter jeg høyt for alt de gir meg. Det er de gode dagene som får meg igjennom de dårlige, bare tanken av hvordan noen dagen kan bli er en motivasjon i de dårlige dagene.

Det som kan gjøre den store forskjellen når det er snakk om psykisk helse er åpenhet, å ha noen å snakke med kan være den faktoren som får snudd om alt. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde motet til å snakke med noen når jeg ikke hadde det greit. Det å holde følelser og problemer inni seg over så lang tid tærer på deg som person, og det kommer ingenting godt ut av det, det kan jeg skrive under på. For meg har årsaken for å ikke å dele vært at jeg vil ikke at de jeg snakket med skal ta det innover seg som sin byrde og bære, når det er mitt problem og mine følelser. Herregud så idiotisk av meg å tenke slik. Mennesker med empati er jo bygd på en slik måte at man av naturlige årsaker har medfølelser for andre og bryr seg. Så det er ingenting å være redd for.

Jeg tok for noen uker siden det tøffeste steget så langt i livet, jeg åpnet meg for en person jeg kan stole på og delte alt grumset jeg har bært på de siste 15 årene. Selvom det gjorde forferdelig vondt å rippe opp i gamle sår var det som om jeg mistet vekter fra skuldrene og endelig kunne puste ordentlig ut. Følelsen jeg hadde der og da er ubeskrivelig. Og nå har jeg endelig tatt meg motet til å snakke sammen med noen som er utdannet til dette fagfeltet og har lyttet til tusenvis av mennesker i lignende situasjoner. Min første time hos psykolog er faktisk denne uken og jeg både gruer meg, blir kvalm av tanken og litt glad på samme tid. Om du ikke har turt å gjøre som meg å ta tak i problemene selv ber jeg deg i det minste åpne øynene for andre og snakke med den personen du tror sitter i den situasjonen eller han/hun som sitter alene i lunsjen. Man kan oppleve dette på arbeidsplassen, på skolen, hjemme, på fritidsklubben, i vennegjengen og på nettet for å nevne noen. Vår psykiske helse smitter over på hva vi gjør i hverdagen og hvordan vi oppfører oss mot andre medmennesker. Det er så lite som skal til, men det kan bety så mye!
Det jeg har gjort ekstra mye av idag er å smile til alle jeg møter, si hei til gutten bak kassen, være behjelpelig mot en stakkars jente som skled i en sølepytt, og det at jeg sitter her nå og deler dette med alle dere håper jeg kan gjøre en bitteliten forskjell.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments