Skrevet i : Everyday life

Uansett hvor lange dagene blir og hvor hektisk alt kan virke, så tar jeg meg alltid tid til gode venninner. Også dager da jeg har stått på 8 timer og helst ønsker og ligge på sofaen. Vell, det finnes nok av dager i livet hvor sofaen er min beste venn, da foretrekker jeg å tilbringe resterende av tiden med kjære og nære.
Vi dro ut og spiste på Olivia i Hegdehaugsveien og koste oss, basically fordi min kjære Synne skal utveksle til Singapore snart og ville ha en koselig kveld sammen før avreise. Liker ikke tanken på at hun skal være på andre siden av jorden mens jeg er i Oslo og savner henne...

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : Personal

Da satt jeg her da, nok en gang, men tårene trillende, nok en gang.
Er så sykt vemodig å se den siste episoden av Skam for herregud så mye de 4 sesongene har gitt meg og så utrolig mange andre.

Skam har lært oss hvordan det er og bli holdt utenfor og stå uten noen nære venner når dagene blir turbulente.
Skam har lært oss hvordan det er og ha kjærlighetssorg, spiseforstyrrelse, være psykisk syke eller deprimert eller kjenne noen som er det.
Skam har lært oss hvordan det er for den enkelte og bli utsatt for seksuelt overgrep, og viktigheten rundt dette.
Skam har lært oss at det er greit og forelske seg i hvem man vil, og at kjærlighet ikke kjenner noen etnisk bakgrunn, hudfarge eller kjønn.
Og sist men ikke minst, så har Skam lært oss at fremmedfrykt kun ligger inni oss selv, og det er ingenting galt i å stille spørsmål og være nysgjerrige. For vi er alle bare mennesker, uavhengig av hva vi tror på eller ikke, hvem som hører bønnene våre. Vi er alle like mye verdt.

Innerst inne skulle jeg ønske det kom flere sesonger. Det er fremdeles så mange interessante mennesker som har sine viktige historier og formidle. Jeg krysser mine fingre for det.

Det er nok elendigheten hver eneste dag i verden, og jeg føler meg svært hjelpesløs hver gang det inntreffer en ny terrorhandling eller tragedie.
Hva kan jeg gjøre for å hjelpe når jeg bor hundre tusen min ifra? Man blir sittende på andre siden av verden og lese om nyhetene og kjenne på sinnet, men hvordan kan jeg gjøre ord til handlinger?
Det jeg har konkludert i er at jeg skal aldri slutte og vise mine medfølelser til mine medmennesker.
Jeg skal være snill og spre kjærlighet, uansett hvem du er, hvor du kommer ifra eller hvem du elsker- så er jeg ditt medmenneske.

Som overskriften sier "verden er ikke bra nok- du er perfekt" , fra min seneste favorittlåt taler for seg selv.

Med all denne elendigheten og onde handlinger er det tydelig at verden er problemet, samfunnet med ekstreme meninger som fører til ekstreme handlinger. Vi enkeltmennesker er mere nok bra som vi er, vi er perfekte som vi ble skapt og vår rett er og leve livet vårt så komplett og fult som overhode mulig.

Alt er love.

Likes

Comments

Skrevet i : Everyday life


Jeg har verken blogget lenge eller nok til å allerede miste motivasjonen og føle at det ikke er noe å skrive om. Men økt lyst og motivasjon kan man aldri få nok av! Jeg har jobbet ekstremt hardt dette semesteret både på skolen og ikke minst på jobb, så jeg unnet meg et kamera som lenge har vært på ønskelisten.

Det tok kun 3 dager fra jeg bestilte det på komplett.no til det ankom i dag.
Tror aldri jeg har tatt i noe nytt så forsiktig som i dette kameraet, skal vokte det som en hauk og behandle det med kjærleik.

Om du er inne i blogg-miljøet eller bare en foto-entusiast vett du nok mest sannsynlig hva slags kamera dette er, og de mange fordelene som kommer med det.
Det passer meg perfekt da jeg ofte skriver mine blogginnlegg fra mobilen og på farten, da kan jeg enkelt overføre bildene fra kameraet til mobilen og poste det på Instagram eller legge det inn i blogginnleggene.
Det er Wifi, full HD video og en vinklingsbar LCD-skjerm (perfekt for selfies)

Elsker også utseendet da det ser retro ut og har skinn-effekter i hvitt og beige. Jeg bare elsker mitt nye Olympus Pen E-PL8! Du skal bli med meg på absolutt alt fremover.

Kan love dere gode bilder på bloggen fremover så blir det slitt på iPhone 6s bildene og dårlig kvalitet.

#olympuspen

Likes

Comments

Skrevet i : Personal

Jeg vett ikke riktig hvor jeg skal begynne, føler meg frustrert og lei nå!

Dere som jobber for Staten, er dere klar over hvordan det er å vokse opp som ung i dette århundre? Hvordan det er og pakke sammen sine eiendeler og flytte ut av sin trygge boble for å studere i en fremmed by? Nei?
Så la meg forklare dere, en gang for alle!

Dette varierer selvsagt på hvor i landet man bor og studerer, men som student og bosatt i Oslo er det til tider ekstremt hardt...

Man skal jobbe hardt, møte til forelesing, pugge mye, lese tusenvis av sider med pensum-OG huske det! , holde fokus, spise sunt, drikke nok, huske og trene og være aktiv, ha et sosialt liv, unne seg noe fint, reise bort på ferie.

Det jeg vil ta opp med dere, kjære Stat, er studiepengene vi som studenter får utbetalt av Lånekassen. Det er ingen hemmelighet at de usle 7600,- er for noen akkurat nok og for andre alt for lite og skulle leve av i mnd som student.
Jeg kommer fra en normal familie og bestemte meg for å ikke bli avhengig av å spørre om hjelp med det økonomiske når jeg flyttet til Oslo. Jeg ville vise at jeg kunne klare meg selv og ikke trenge hjelp av foreldre til å betale regninger.

Igjen, dette varierer fra hvor i landet man bor, men i Oslo er boligprisene helt fucked up- for å være helt ærlig! Både om man eier eller leier. Og for studenter i Kristiansand for eksempel, så er nok studiepengene nok for mange av dem. Men i Oslo dekker det i mange tilfeller ikke husleien en gang! Og det er så langt bak mål som du får det. Jeg leier for øyeblikket og disse studiepengene holder på nippet til husleien og regningene. Så når dette er betalt hver mnd, tenker dere at jeg skal spise pensumbøkene mine eller hva er greia egentlig ? Jeg vil som mange andre ha muligheten til å gjøre alt det som ble nevnt over!

Studietiden skal være fantastisk og minnerik, og da hjelper det med noen ekstra penger etter husleie og regninger. Er det så mye å be om at skole og student budsjettet økes?

Har fått med meg at dere har økt studiestøtte fra 10 til 11 mnd, men dette med gradvis opptrapping. Her må jeg også klø meg i hodet. Har dere ikke innsett at norske studenter lever som kirkerotter på slutten av mnd, og at det åpenbart ikke er nok til å leve et verdig liv på? Det er tydelig og klart at vi behøver 11 mnd studiestøtte og det trengs ingen "prøveperiode" for dette.

Jeg har heldigvis en jobb ved siden av studiet som hjelper en god del for min del, så jeg kan føle at jeg lever godt og kan ha en god hverdag. Men jobber vokser ikke på trær, så er en god håndfull studenter som kun lever på studiestøtten fra Lånekassen.

Vi trenger 11 mnd studiestøtte- og er verdige dette!


// Amalie

Likes

Comments

Skrevet i : Travel & Explore

Det er ikke stort mye jeg forlanger ut av hverdagen min. Om det så har vært hektisk og dagene har gått i ett, eller jeg ikke har hatt noe på agendaen i løpet av dagen, så er alt jeg ønsker og komme meg ut i naturen. Det har blitt mitt naturlige sted å rømme til når det blir for mye hjemme, på jobb eller bare i tankene mine. Har i tillegg verdens beste tur kamerat som har blitt min faste følgesvenn igjennom tykt og tynt og sol og regn.
I helgen var det nydelig temperatur så jeg tok med med Gizmo opp til Sognsvann og tok oss turen rundt vannet men 10 000 stopp for å lukte på blomstene og bade underveis. Elsker og ha med meg han på tur, han er verken sjenert eller redd for mennesker og andre dyr. Og sjarmerer alle han treffer på sin vei.

Gleder meg forresten til neste uke, da skal jeg nemlig reise et sted som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg!

Likes

Comments

Skrevet i : Everyday life


Etter to lange dager på pårørendekurs sammen med pappa og mamma, dro jeg og Marcus ut sammen med mine foreldre for å nyte god mat og drikke på Olivia Hegdehaugsveien. God middag og noe godt i glasset. Det var absolutt på sin plass med dette etter de to tøffe dagene vi hadde. Og det er lite her i verden jeg elsker mere enn å tilbringe tid sammen med familien min. Det var et perfekt avbrekk fra fokus på tunge temaer, for det blir nettopp litt tungt for hodet og fordøye alt man har fått innover seg. For min del hoper det seg fort opp og da trenger jeg en pause.

Gleder meg alt til neste uke, for da kommer mine foreldre tilbake til Oslo etter Coldplay konsert i Göteborg. Bittelitt misunnelig på dem altså, men er det noen som fortjener en fantastisk opplevelse så er det de to!

I helgen skal jeg virkelig nyte været, grillmat med bakt potet og dra på skogstur med min kompanjon, Gizmo. Hihi

Likes

Comments

Skrevet i : Personal

Jeg skriver dette innlegget med tillatelse fra den gjeldende, min pappa.


Onsdag formiddag kom mamma og pappa til Oslo for å delta på et pårørendekurs på Rikshospitalet.
Jeg hadde ryddet og vasket hele leiligheten dagen før de kom til Oslo, og avsluttet kvelden med å bake noen nydelige kanelsnurrer. Onsdagen slappet vi bare av hjemme hos meg og hadde en filmkveld med taco og John Wick- Actionfilm.


Året 2016 var et ekstremt traumatisk år for min familie og jeg husker hvor fysisk sliten jeg var og psykisk nedbrutt... lyset i hverdagen var veldig vanskelig og finne og det var tyngre og komme seg ut av sengen og gjennom dagene enn før.
Derfor var det deilig og få delta på dette pårørendekurset og møte andre familier, venner og kjære til pasientene som har gjennomgått mye av det samme som min familie. Alle med utrolige historier, opplevelser og ønsket om å lære hvordan man best mulig kan hjelpe og være der for den det gjelder.

Det var sykepleiere, dyktige leger, ernæringsfysiolog og hudspesialist. Alle med tonnevis av informasjon for oss og fordøye. Dette var et to-dagers-kurs, så bare tenkt dere hvor mye informasjon det må være for pasientene som har fått flere måneder med dobbelt så mye informasjon og ta innover seg.
Ventelistene på disse kursene er lange og vi fikk ikke plass på det første kurset etter operasjonen til pappa, men nå var det endelig vår tur, og det var så godt.

Det er noe utenom det vanlige og ha familiemedlemmer som har gått igjennom noe så traumatisk som en transplantasjon. Dag inn og dag ut med smerter. Smerter som vi utenfor ikke riktig begriper og kjenner oss igjen i, vi kan ikke klappe han på ryggen og fortelle han at vi forstår hva han føler og tenker, for det er det ingen andre enn han selv som kan.
Og i og med at jeg bor i Oslo og mine foreldre i Mandal kan jeg dessverre ikke være der for pappa til en hver tid. Jeg tror derfor dette kurset har gjort meg veldig godt, og jeg ønsker og lære så mye som mulig for å forstå hva pappa må leve med. Og igjen kunne støtte og stille opp for han når han trenger det.

Det jeg nå sitter igjen med etter to dager på kurs, er en mye bredere forståelse for hva disse menneskene må leve med, og alternativet hadde selvsagt verdt mye verre. Jeg fikk mye igjen av å dele min opplevelse med situasjonen og fortelle hvordan jeg følte det. Og svaret er en dyp sort, depresjon som jeg ikke klarte og rømme fra.
Jeg var hos pappa fra hans første dag på Ullevål sykehus, jeg dro dit hver dag etter forelesning og ble til sent på kvelden, så var det om igjen dagen etter. Det og se noen du bryr deg så mye om bli så syk går inn på deg, uansett om du vil det eller ei. Og jeg ble sint, fort irritert og hadde ingen lunte lengre. Mamma ble min "boksesekk", god som hun er forsto hun og lot meg slippe min frustrasjon og sinne ut på henne. Formen til pappa gikk fra stabil til forverret til kritisk. Og dagene var lange, vi visste at det eneste som kunne hjelpe nå var et nytt organ. Legene forsøkte og dra ut tiden så mye som mulig og tilpasse det slik at pappa kunne leve med leveren sin så lenge som mulig.

Det tok kun 7 måneder.
Fra tilstanden hans ble oppdaget og innsett å være så alvorlig som det var - til han våknet med et nytt og friskt organ.
Og jeg husker det som det skulle vært i går, og våkne til den beskjeden at operasjonen og transplantasjonen var gjennomført var den absolutt beste oppturen jeg hadde hatt i 2016. Vi skulle få tilbake en frisk pappa, ektemann, sønn og bror.

Vår historie og situasjon er like ulik og unik som resten av familiene og pasientene som gikk gjennom transplantasjon. Jeg er på grensen av over-emosjonell og røres av alles historie, det er umulig og holde følelsene og tårene tilbake når jeg lytter eller forteller om opplevelsene. Men herregud så godt å få lettet på trykket...

Angrer ikke på deltagelse på kurset, vil gjerne være med på flere lignende kurs! Og ingenting av dette hadde vært mulig foruten organdonorer, noe man trenger flere av. Jeg er organdonor og håper min kropp kan bidra til å redde mange liv etter min bortgang. Det er så enkelt og bli organdonor, man trenger bare og "Si det for å bli det", fortelle noen av dine nærmeste at du ønsker og være organdonor og fylle ut et donorkort du har i lommeboken din eller et klistremerke på lommebok/telefon. Noe du bærer med deg de aller fleste steder.
Her kan du fylle ut donorkort

Var en ganske vemodig meg selv som tok farvel med pappa og mamma på togstasjonen idag ettermiddag. Heldigvis er det ikke mere enn en uke til jeg ser dem igjen. Mine største støttespillere.


Likes

Comments

Skrevet i : Social Events

God kveld kjære lesere !

I går var jeg på et utrolig hyggelig event med Stylista og det er ikke slik at jeg har vært på så mange events før, så forhåpningene var verken store eller små. Men guuuri som jeg koste meg! Kunne ta med meg en plus-one, og det ble min nydelige venninne, Synne.
Vi fikk velkomstdrink, men helt ærlig så antok vi at dette var åpen bar, for det ble nemlig et par turer bort til baren.
Det var en rekke ulike stands med gode konkurranser fra blant annet Santa Maria og Ellos. Lakkbarer og mulighet for å få nydelige fletter av stylistister fra Batiste. Vi ville begge to få håret flettet, men køen var never-ending... og det er forståelig da det var noen freshe fletter å få!

Selve kåringen av Årets stylista 2017 ble holdt av bloggeren, Anette Haga og seieren gikk til blogger og Youtuber, Silje Økland. Så fortjent seier da hun har en inspirerende og flott instagram og blogg, som et friskt pust!

Så for å oppsummere kvelden, mye bobler, snacks, skjønne influencers og titalls amatørbilder!

#åretsstylista2017

Likes

Comments

Skrevet i : Travel & Explore

Hei skjønne lesere!

Jeg har nesten jobbet hver eneste dag siden jeg fikk sommerferie, og to fridager var utrolig godt. Trengte et avbrekk og kun slappe av litt, derfor lurte jeg med meg Marcus på en dagstur til Hovedøya. Det er kun 5 minutter med båt fra Aker brygge (B1, B2 eller B3)
Vi dro rundt hele øya og tok en pause ved en strand hvor gizmo gikk helt amok i vannet, trodde den hundene var redd vann men har ingen problem med å jakte på bølgene.
På de varmeste dagene i Oslo føler jeg det kan bli alt for trykkende hete i byen, det er ingen vindpust da det er høye bygg på hvert hjørne... Skal absolutt dra på de andre øyene i Oslofjorden denne sommeren og vil anbefale dere det samme.
En hel dag på en øy, medbragt teppe, engangsgrill, pølser/brød og bare nyte stillheten!

Ha en fin uke alle sammen:)

Jeg har forresten flere morsomme ting på gang denne uken og håper dere vil følge med videre

Likes

Comments